Servicefartøy er av typen Follawork 35 , og er designet av Marin Design.
– Vi er stolte av at Refsnes Laks velger oss som leverandør, og vi ser frem til et tett samarbeid med dem utover høsten. Det kommer til å bli noen tekniske endringer i forhold til de andre fartøyene vi har bygget av denne modellen, noe som gjør at vi ser enda mer frem til å se sluttproduktet. I tillegg er det gledelig at etterspørselen fortsatt er stor etter denne fartøystypen, sier Runar Brennvolleng, daglig leder i Folla Maritime Service i en melding.
Folla Maritime Service har i tillegg et tilsvarende fartøy under bygging.
Folla Maritime Service AS bygger fartøy i aluminium, og utfører service, reparasjoner, ombygging og oppgraderinger.
– Laksesykdommen PD har over lengre tid vært en utfordring for oppdrettere i Trøndelag og Nordland. Håndtering av sykdommen har medført betydelige kostnader for virksomhetene som er berørt. Nå ser vi at utslakting ikke nødvendigvis må være eneste metode for å begrense PD, og jeg har gitt Mattilsynet fullmakt til å ta i bruk nye tilnærminger mens vi jobber med et nytt nasjonalt regelverk, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Mattilsynet har foreslått at Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland danner et eget kontrollområde.
Lokaliteter der PD er påvist i Nord-Trøndelag og Nordland har blitt slaktet ut og tømt. Dette har ikke hindret nye tilfeller av PD. Videre viser erfaringer fra Sør-Trøndelag nord for Trondheimsfjorden at det kan være mulig å begrense PD uten bruk av utslakting som hovedvirkemiddel.
Basert på disse erfaringene mener Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte utslakting som et førstetiltak ved enhver ny påvisning i kontrollområdet.
– Det er fortsatt et langsiktig mål å unngå at PD-smitten spres nordover, men vi ser at det kan være flere måter å unngå dette på. Mattilsynet får nå muligheten til å velge den tilnærmingen de mener er best fram til vi får nye regler på plass, sier fiskeriminister Per Sandberg.
– Vi holder på å bygge, sier daglig leder Gustav Folkestad til iLaks.
Han trekker pusten kort, før han fortsetter:
– Du har en periode der du øker produksjonskostnadene – kostnadene øker i forkant av at vi kan ta i bruk det nye anlegget. Vi har tatt investeringer, som er en utgift, og inntektene øker ikke før vi øker produksjonen. Det er en naturlig del av at vi holder på å bygge ut – kostnader i forbindelse med det, forklarer han.
Planen er å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt. Byggeplanene ble lansert i 2014.
Forsinkelser
Omsetningen i Sævareid Fiskeanlegg har pendlet mellom 94 og 97 millioner kroner siden 2012, mens driftskostnadene har steget fra 73 til fjorårets 88 millioner kroner i perioden. Det største kostnadsspranget kom fra 2015 til 2016.
– Anlegget kom ikke i drift så tidlig som vi håpet. Det er alltid sånn med innkjøring. Det tar en viss tid å kjøre inn et nytt system. Forsinkelser medfører ekstra arbeid.
Ifølge kontanstrømanalysen i årsrapporten investerte selskapet 137,1 millioner kroner i nye driftsmidler i 2016. I årsberetningen fremgår det at «ny produksjonshall med resirkulering vil bli ferdigstilt første halvår 2017. Deler av hallen er allerede tatt i bruk.»
– Nå skal anlegget overleveres en gang i løpet av ettersommeren. Jeg skal ikke forskuttere, men det å ta i bruk nytt utstyr krever en del tilpassing. Anlegget vi har bygget er beregnet på siste delen av produksjonen, smoltproduksjonen.
Stor smolt
– Planen er at nullåringene skal bli større. Minst 200 gram, kanskje enda mer. Kundene ønsker større fisk. Tidligere har vi produsert cirka 1.000 tonn fisk, nå skal vi opp i 2.000 tonn etter dette byggetrinnet – mens antall fisk øker fra åtte til ti millioner cirka, utdyper Folkestad.
Sævareid Fiskeanlegg, som holder til i det som en gang var en papirfabrikk, hadde ved årsskiftet en bokført egenkapital på 130 millioner kroner. Selskapet er oppdrettereid og største aksjonærer er Holmefjord-familien og Bolaks via Sævareid Holding, som kontrollerer vel 58 prosent av aksjene.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
Den 55 år gamle oppdretteren på Onarheim i Tysnes kommune publiserte tirsdag kveld konsernets årsresultat for 2016 på Alsaker Fjordbruks hjemmeside.
Historisk resultat
Det viser den beste inntjeningen i oppdretterens historie, med et overskudd på hele 710 millioner kroner, skriver Bergens Tidende.
Alsaker har fått betalt opp mot 100 kroner pr. kilo for laksen som er produsert. Av en slik sum har han selv stått tilbake med 40 kroner – en driftsmargin på 40 prosent.
Overskuddet i 2016 er større enn noen gang, men konsernet har i en årrekke drevet med store overskudd. Bare de tre siste årene har det samlede resultatet før skatt vært rundt 1,1 milliarder kroner.
Blant de rikeste
Gerhard Meidell Alsaker startet Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren Leiv Alsaker. Den gang hadde de en konsesjon på Onarheim.
Nå er Gerhard Meidell Alsaker en av Norges rikeste oppdrettere, og har for lengst passert én milliard i personlig formue.
Konsernet driver slakteri, 22 matfiskkonsesjoner og fem smoltanlegg i Hordaland og Rogaland.
Produksjonen er fordelt på 13 kommuner: Bømlo, Etne, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Meland, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Rennesøy, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.
I 2016 produserte konsernet 32.500 tonn laks, mot 31.500 tonn året før.
Produksjonsmessig svakt
Til tross for rekordresultat, skriver Alsaker i pressemeldingen at 2016 «produksjonsmessig har vært et heller svakt år for konsernet. Produksjonen gikk opp, men slaktevolumet var stabilt.»
– Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker.
Tross stor fortjeneste har han også tidligere beklaget at produksjonen har vært hemmet av avlusing av fisken og fiskesykdom som PD (Pancreas Disease). Utbrudd av PD medfører at fisken slutter å ta til seg næring og å vokse.
Fikk mer for laksen
Men stor etterspørsel og høye priser på laks gjorde 2016 til et jubelår for de fleste oppdretterne.
– Det internasjonale markedet for laks har vært preget av sterk etterspørsel, kombinert med at det globale tilbudet av atlantisk laks er blitt redusert med fire prosent. Det igjen har resultert i at gjennomsnittlig pris på laks fra Norge økte med 36 prosent i 2016 sammenlignet med året før, skriver Alsaker i pressemeldingen.
Det har ikke lykkes å få kommentar fra Gerhard Meidell Alsaker. Konsernet har 232 ansatte.
– Marknaden spør etter miljøvenleg og berekraftig produksjon av fisk, seier Martin Ramsdal, ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst til Bergens Tidende.
Selskapet, med kontor i Florø, meiner dei har funne løysinga på fleire av dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg.
– Dette er framtidas havbruksnæring. Ved å halde fisken lenger i landbaserte anlegg, får fisken ei kortare driftstid i sjøen – under seks månadar, seier Ramsdal.
Gigantanlegg på land
Løysinga går ut på at laksesmolten skal vekse til heile 2,7 kilo i landanlegga, før dei blir sette ut i sjøen.
– Ved å ha laksen på land så lenge, unngår ein og lus og problem med laks som rømmer. Størrelsen på fisken gjer den òg meir robust for å tole offshoremerdane. Det planlagde landanlegget skal òg resirkulere vatn og lage biodiesel av avfallet frå fisken, forklarer Nekst-partnar Kjell Audun Aasen.
Landanlegget i Florø.
Gigantanlegget, som skal byggjast aust for baseområdet i Florø, har allereie fått tildelt konsesjon. Oppdrettsanlegget har ein planlagd produksjon på 20 millionar «storsmolt» som svarar til ein totalkapasitet på 20.000 tonn. Den estimerte investeringa er to milliardar kroner.
– Anlegget skal byggjast trinnvis etter som fisken veks. Den innkorta produksjonstida betyr mindre avlusing, mindre sjukdom, betre inntening og auka økologisk berekraft, seier Aasen.
Havliljer utan lus
Prosjektet står og fell på om fiskeridirektoratet godkjenner Nekst sine havmerdar. Nekst har søkt om heile 16 konsesjonar, eller løyve, som skal resultere i fleire undersjøiske havmerdar lokalisert utanfor Solund.
– Vi har kalla dei «Havliljer». Merdane har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under vatn, slik at verken storm eller bølgjer påverkar rømming. Dette er også under lusebeltet, der mørket gjer at lusa ikkje trivst, forklarar Ramsdal.
På denne måten meiner selskapet at dei kan unngå all bruk for kjemikaliar.
Tungvektarar med på laget
Fram til i vår har prosjektet vore eigenfinansiert med hjelp frå Innovasjon Norge. Men i april kom nyheita om at selskapet hadde sikra seg to europeiske tungvektarar som investorar.
Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata.
– Vi har underteikna ein intensjonsavtale med to europeiske selskap som ønskjer å vere med på både landanlegg og merdar. Det eine selskapet er ein matvareprodusent og den andre ei ledande europeisk konsumentkjede, seier Aasen.
Han vil ikkje røpe kven dei to investorane er, då eitt av dei to selskapa er børsnotert.
Etter det Bergens Tidende kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
Legg vekt på teknologi
Per i dag ligg det 41 ubehandla søknadar om utviklingskonsesjonar hos Fiskeridirektoratet. 15 har allereie fått avslag, tre har fått grønt lys.
– Dette er eit prøveprosjekt over to år. Søknadane vurderast etter laksetildelingsforskrifta. Målet er å kome opp med teknologiske løysingar som også kan gi vinst i relasjon til blant anna dagens lus- og arealproblem, seier seksjonssjef i Fiskeridirektoratet, Anne Osland.
Utviklingsløyva kan på sikt blir til vanlege laksekonsesjonar, til den nette sum av 10 millionar, dersom prosjekta når målkriteria.
Med en omsetning på 1,99 milliarder og et driftsresultat på 433,4 millioner kroner kan SinkabergHansen-toppene juble hele veien til banken, skriver iLaks.
– Vi er veldig godt fornøyde med det året her, det er ingen tvil om det, sier daglig leder i SinkabergHansen Finn Wilhelm Sinkaberg.
Han setter naturlig nok de gode tallene i sammenheng med prisene.
– Det er jo først og fremst de gode lakseprisene som drar. Samtidig har vi hatt ganske brukbar drift over flere år, som jo også hjelper på.
– Blir vanskeligere
Samtidig er rekordresultatet også et varsku om noe som vil komme – 2017 blir nok ikke like innbringende.
– Året i år blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom.
Sinkaberg medgir at PD-utfordringene på den måten nok også har bidratt til det gode 2016-året.
SinkabergHansen-sjefen har ikke tallene foran seg når iLaks ringer, men anslår at de har sløyd noen og 30 tusen tonn. Samtidig presiserer han at ikke alt dette er deres egen fisk.
Utbyttefest
Aksjonærene kan i hvert fall glede seg – det blir nok rekordutbytte etter knallåret.
– Jeg husker ikke det eksakte tallet, men det blir i hvert fall betydelig mer enn hva som ble tatt ut de foregående årene.
De tre foregående årene ble det i snitt tatt ut litt over 30 millioner kroner i utbytte.
Både Lerøy, Marine Harvest, Norway Royal Salmon og SalMar meldte om rekordresultater i ulike varianter for første kvartal.
Her kan du høre sjømatanalytikerne Alexander Aukner og Carl-Emil Kjølås Johannessen om resultatene til de børsnoterte oppdrettsselskapene:
Podcast link
Solberg-regjeringen satser hardt på gjenåpning av Kina-markedet. Etter to statsbesøk med fire statsråder på halvannen måned er det ikke tvil om at verdens mest folkerike land har topp næringspolitisk prioritet.
I forrige uke skisserte Norges Sjømatråd en målsetning om å nå et eksportvolum på 156.000 tonn norsk laks til Kina-markedet innen 2025. Dette speiler både ambisjoner og optimismen som nå råder.
Knusktørt
I det korte bildet er imidlertid det kinesiske markedet knusktørt.
I forrige uke ble det faktisk ikke eksportert ett eneste kilo laks til Kina. Det viser dagsfersk eksportstatistikk fra SSB og Norges Sjømatråd.
Uken før var noe bedre. I uke 20 ble det nemlig flydd inn 29 tonn fersk norsk laks til Kina. Det tilsvarer halvannen lastebillast, og sørget for at Kina passerte Malaysia og Latvia på eksportstatistikken.
Totalt sett har Kina importert 655 tonn laks fra Norge i år. Beskjedne volumer for et land av Kinas størrelse, og bak nasjoner som Saudi Arabia, Estland og Forenede Arabiske Emirater
Floker
For det er reelt sett er full stopp på Kina fortsatt.
Håpet er at nysignerte avtaler mellom politiske myndigheter, fagmyndigheter og forvaltning skal løse de byråkratiske flokene som fortsatt gjelder mellom Norge og Kina.
På den positive siden bør det nevnes at Hong Kong, som er egen tollregion, har importert 3.935 tonn fersk norsk laks i år. Det er imidlertid en nedgang på nær 15 prosent fra samme periode i fjor.
2016 har hittil bydd på en fenomenal start for laksenæringen. Eksportverdien har eksplodert, sier lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård.
Lakseprisen har steget jevnt og trutt det siste ti-året, godt hjulpet av en sushi- og sashimibølge som har skylt over den internasjonale matscenen.
Norsk laks sees på som en delikatesse verden over.
Les saken: Denne uken er fiskemiddagen dyrere enn et fat med olje
Eksportverdien kan øke med 10 milliarder kroner
Hvilke markeder er de viktigste for norsk laks?
– EU er det suverent største markedet med Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia som viktige handelspartnere. USA øker også stadig sin betydning, sier lakseanalytikeren til enerWE.
Han opplyser videre at eksportverdien for 2015 for Norge AS tikket inn på knappe 75 milliarder norske kroner. Ved en normal utvikling i laksemarkedene ut året kan det ventes en eksportverdi på hele 85 milliarder kroner.
Les saken: Nå er laksesesongen i gang
Prisfall forrige uke
Onsdag slapp imidlertid Statistisk sentralbyrå som viser at lakseprisen falt med 12,6 prosent i uke 21, ned til 57,4 kroner kiloen for fersk laks og 52,1 kroner kiloen for frossen laks.
Var det et overraskende stort fall?
– Nei, det var ventet. Lakseprisen falt tilbake fra et ekstremt høyt nivå, sier Nordea-analytikeren.
Det ble forrige uke solgt 16 324 tonn med fersk laks til utlandet, en vekst på 32,5 prosent sammenlignet med uke 20. 79 tonn med frossen laks ble eksportert.
Hva er en normal laksepris per kilo?
-For ti år siden var en kilopris på laksen 25 kroner det optimale i et velfungerende marked for både kjøper og selger. 30 kroner kiloen var en for høy pris. I dag er det ingen som bekymrer seg for en laksepris på over 40 kroner, avslutter Kolbjørn Giskeødegård til enerWE.
