– Men når dette snur tror jeg ting kan skje veldig fort, sier investeringsdirektør i Holbergfondene, Gunnar Torgersen, i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve.
Men nå snakker mange om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for offshorerederiene? Er det noe som tyder på at de er på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden her:
Du finner flere episoder, og kan abonnere på Det vi lever av på itunes, eller i din vanlige podkast-app.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått ett år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signert i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Solstad Farstads datterselskap Solship Invest 3 AS har siden april vært i forhandlinger med sine kreditorer som følge av likviditetsproblemer. Nå har rederiet endelig kommet til enighet med sine långivere.
Det kommer frem av en børsmelding fredag ettermiddag.
Solship Invest 3 AS eier Deep Sea Supply-rederiet, det ene av de fire rederiene som slo seg sammen til å bli Solstad Farstad i 2017. Hvert av rederiene Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply ble holdt seperate som heleide datterselskaper under den store Solstad Farstad-paraplyen.
Les også: Solstad Farstad varsler at de kan bryte lånebetingelsene
Får utsatt lån
Avtalen innebærer at 48 milliarder dollar som Solship Invest 3 skal betale til kreditorene, får utsatt betalingsfrist til 31. desember 2019. Samtidig får Solship Invest 3 et lån på 27 millioner dollar.
De pengene skal bane vei i dagens marked.
27. mars i år fikk Solstad Farstad inngått en avtale med långiverne om å stanse betaling av renter og gjeld, som en midlertidig løsning.
Storrederiet har vært i hard sjø siden fusjonen i fjor. Blant annet trakk Sverre Farstad seg fra styret i rederiet i januar. Han var den eneste fra Farstad-delen som var representert i styret. Senere ble det bestemt at de på bakgrunn av uenigheten skulle kvitte seg med Farstad-delen av navnet, noe som blir gjennomført fra 1. oktober.
På den lyse siden har de ansatt nye for første gang på flere år, etter at over 1000 har mistet jobbene sine.
Les også: I 2016 ble over 7000 sagt opp fra norske rederier
Onsdag publiserte Fred. Olsen Energy resultatene sin for andre kvartal.
Omsetningen har falt helt fra 69,5 millioner dollar ned til 17,2 millioner.
Brutto driftsresultat har sunket fra pluss 31,8 i andre kvartal 2017 til et underskudd på 51,4 millioner dollar i år.
Resultat etter skatt ser ikke noe penere ut: 207,2 millioner dollar i underskudd i andre kvartal 2018 mot 42,6 millioner minus i samme periode i fjor.
Pengebingen er snart tom
Fred. Olsen Energy har en flåte på tre boreenheter og fire rigger, men per i dag er det kun dyptvannsenheten Blackford Dolphin som er i arbeid.
Den er på jobb for BP på britisk sokkel fra mai til oktober, med opsjon for forlengelse til desember. Dagraten er 98.000 pund.
Situasjonen for riggselskapet begynner å bli kritisk. Kontantbeholdningen i andre kvartal er 192,6 millioner dollar, og med underskudd av typen Fred. Olsen leverer nå om dagen er det bare et spørsmål før pengebingen er tom.
Sluttet å betale gjeld
Selskapet er i forhandlinger med kreditorene sine om restrukturering. I en melding forrige helg opplyste Fred. Olsen at de ikke fikk betalingsutsettelse, og at de nå tar konsekvensene av dette ved å stanse utbetalinger av renter og avdrag til sine finansielle kreditorer umiddelbart.
Selskapet vil likevel fortsette virksomheten sin som normalt, og har forsikret leverandører og handelskreditorer om at de vil få sin betaling som vanlig.
Det kommer ingen ny informasjon om forhandlingen med kreditorene i kvartalsrapporten 11. juli. I stedet gjentar selskapet sin forrige melding om at en langsiktig løsning på de finansielle problemene vil kreve ny egenkapital, justeringer i bank- og obligasjonslån, og nedskrivning av gjeld.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
Det var eitt av bodskapa til Jan Rune Hurlen, leiar for bedriftsmarknaden i Sparebank1 SMN i Ålesund i eit innlegg på advokatselskapet Sands sitt sommarseminar i Ålesund.
Les også: Nå faller bankenes tap i offshoreselskapene
Han fryktar runde to kan bli tøff. I første runde var det eigarane og obligasjonslångivarane som fekk svi. No må også bankane ta tap.
– Eg trur vi kan sjå fram mot ein prosess som blir krevande, og som blir langvarig, sa Hurlen.
På an igjen
Første runde med refinansiering i offshorebransjen har halde på i to år, og er så vidt ferdig.
– Den siste signaturen fekk vi for to-tre veker sidan, sa Hurlen.
Les også: Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier
Førebuingane til andre runde med refinansieringsforhandlingar kjem til å starte i løpet av hausten, og dei første forhandlingane kanskje neste år, trur han.
Kontraktsrisiko
Hurlen trekte fram to faktorar som han trur både bankar og bransjen har tatt lærdom av; bruken av obligasjonsmarknaden og vurderinga av kvaliteten på kontraktane.
Obligasjonsmarknaden blei brukt som ein form for eigenkapital, noko reiarlaga raskt fekk merket ikkje stemte etter at krisa slo inn.
Les også: – De norske rederiene vil slite selv om markedet kommer tilbake
Kvaliteten på kontraktar blei undervurdert. Både bankar og reiarlag tok for lett på kor sikre inntektene frå inngåtte kontraktar for skipa var.
47 prosent verdifall
Sparebank1 SMN har analysert verdiutviklinga for 102 offshorefartøy frå 2013 til 2017. For plattformforsyningsskip er verdifallet heile 47 prosent, for ankerhandteringsfartøy 43 prosent og for subsea-skip 31 prosent.
Trass i ein oljepris på rundt 75 dollar er det framleis tøft for offshoreiarlaga og Hurlen trur det tek tid før det blir ei vesentlig betring, blant anna fordi det framleis er for mange båtar i marknaden. Eldre båtar må skrapast, meiner Hurlen.
Han trur den første betringa som monnar først kjem i marknaden for subseaskip, og vil starte neste år.
Tre moderne båtar som går ut av lange kontraktar i år og neste år er grunnen til Remøy Group har arbeidd med ei ny avtale med kreditorane.
No er avtalen i boks, og den gir pusterom for Remøy Group fram til ut i 2022 seier administrerande direktør Karl Johan Bakken.
Ikkje meir eigenkaptial
Bakken vil ikkje kommentere detaljar i refinansiering av refinansieringsavtalen, men seier den ikkje omfattar ny eigenkapital til selskapet. Det betyr mellom anna at det ikkje blir noko endring på eigarsida.
Remøy Group er eigd av Line Remøy Strømsvik, Helene Remøy, Sissel Oterhals Remøy og Joakim Remøy.
Kreditorane har gått med på å utsette avdrag, “som gir oss pusterom til utgangen av 2022”, seier Bakken.
Tre skip
“Rem Eir” går ut av kontrakt i haust. Den har gått på ein langvarig kontrakt og er no inne i sin første opsjonperiode.
“Rem Mist” og “Rem Hrist” går ut av lange kontraktar neste år.
Alle tre skipa er plattformforsyningsskip gjennom refinanansiering vil Remøy Group sikre seg at selskapet kan leve med inntektsfall frå dei tre skipa når dagens kontraktar går ut.
I tillegg til dei tre plattformforsyningsskipa eig selskapet eitt seismikkservicefarty (som ligg i opplag), eitt kystvaktskip og eit forskingsfarty. I tillegg har selskapet management på seks skip for Nordic American Shipping.
DNB strammer inn på lån til olje- og skipsindustrien etter en tredobling av utlånstap, noe som har bidratt til at aksjen fikk seg en solid dose juling da resultatet for 2. kvartal 2016 ble presentert denne uken.
Innlegget DNB varsler kutt i låneporteføljen til offshoreindustrien dukket først opp på Petro.no.
