Kategoriarkiv: Statoil

Statoil satte oljeindustrien på tidenes hestekur. Resultatene vekker oppsikt.

Statoil-sjefene er svært fornøyd med å ha overoppfylt kuttmålene de satte seg for ett og to år siden. Det kom fram på kapitalmarkedsdagen i London tidlig i februar, skriver Aftenbladet. Konsernsjef Eldar Sætre uttalte da at han nesten blir overrasket selv når han ser hva Statoil-organisasjonen har fått til. – Kuttene er større enn ventet Sætre får støtte fra oljeanalytikere. – Jeg er helt enig med Eldar Sætre. Investeringer og driftskostnader er kuttet mye mer enn forventet. Men det viser også hvor høyt kostnadsnivået hadde blitt. I tillegg har jo fallende rater og priser i viktige leverandørmarkeder bidratt mye, sier Trond Omdal i Pareto Securities. Eldar Sætre: – Skulle kuttet kostnader tidligere Årlige kostnader i Statoil er fram til nå redusert med cirka 27 milliarder norske kroner, sammenlignet med 2013. I år skal selskapet kutte ytterligere vel 8 milliarder norske kroner i 2017, slik at slik at besparelsene blir på rundt 35 milliarder kroner totalt. – Kostnadsnivået på norsk sokkel er nå er det lavest på 10 år. Men en har vridd på konseptene og en del utbyggingsløsninger, så alle innsparingene kommer ikke fra kostnadskutt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities. Trond Omdal ser tre hovedårsaker til at Statoil klarer å ta ned kostnadsnivået med over 30 milliarder kroner på få år. Billigere og mer standardiserte løsninger blir foretrukket framfor «spesialsøm» i utbyggingsprosjekter. Leverandørmarginene er lavere, underleverandørene sitter igjen med mindre eller lite overskudd. Statoil har effektivisert internt i egen organisasjon og det samme har leverandører og samarbeidspartnere gjort. Sikkerhet i feil retning Men blant oljeansatte og myndighetene øker bekymringen for at oljeansatte kan komme til å måtte bøte med livet som følge av voldsomme kostnadskutt. 50.000 oljejobber borte i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Statoil alene har kuttet 5000 ansatte på verdensbasis. Etter 2013 har Petroleumstilsynet sett en markant økning i jobbusikkerhet, omorganiseringer og nedbemanninger i oljeindustrien. Samtidig har det vært en økning i antall uønskede hendelser. Fra 2009 til 2014 gransket tilsynet mellom tre og fem hendelser i året. I 2015 ble det startet granskning i ni saker. I 2016 ble det igangsatt åtte Ptil-granskninger. Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016 Bare den siste uken har Statoil fått pålegg og varsel om pålegg, som er blant Petroleumstilsynets (Ptil) strengeste sanksjoner, etter to av hendelsene som skjedde med bare tre dagers mellomrom i oktober i fjor. Oppturen måtte ta slutt Sommeren 2013 var det få forvarsler om at norsk oljeindustri stod foran tidenes hestekur. Oljeprisen lå rundt 100 dollar fatet, riggratene var rekordhøye og leverandørene tok seg godt betalt. – Den gang var det lettere å argumentere for dyre løsninger og spesialsøm i prosjektene, forklarer Omdal. Men blant toppsjefene i Statoil ble det snakket om at noe måtte gjøres. De så at høye kostnader gjorde at enkelte prosjekter slet med lønnsomheten selv på 100 dollar fatet. Tror ikke nestenulykker og kostnadskutt henger sammen Tidenes spareplan ble planlagt og for alvor satt i gang i London i februar 2014, et halvår før oljeprisen kollapset. I dag blir det snakket om at leverandører tar på seg oppdrag nesten uten å tjene en krone. – Nå ser vi at billigere løsninger og standardløsninger lettere blir akseptert. Riggmarkedet har falt 30-50 prosent. I tillegg har effektivisering vært gjennomført både internt i Statoil og hos leverandørene, det er færre flaskehalser, sier Omdal. Eksemplet han nevner er Johan Castberg-utbyggingen, som Statoil sikter mot å godkjenne mot slutten av året. Opprinnelig var utbyggingen lønnsom med en oljepris på 80 dollar fatet. Nå presses balanseprise ned mot 30-tallet. Trond Omdal. Foto: Kyrre Lien/Scanpix.   – Det jeg føler vi kanskje gjør litt annerledes enn andre, er at vi jobber veldig tett med leverandørene. Vi tar dem med tidlig for å finne gode løsninger. Der synes jeg vi er kommet langt, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil. På kapitalmarkedsdagen i London viste Øvrum hvordan Statoil sparer enorme beløp på mer effektive boreoperasjoner og smartere prosjekter. Den gjennomsnittlige balanseprisen, det vil si oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet. – Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen Borekostnadene per brønn er redusert med 35 prosent. – Vi har gjort det enklere å bore. Tidligere kunne en velge i 26 forskjellige «produksjons-packere» nå kan de velge i to. Da blir du vant til bruke samme type utstyr og du får rett og slett færre feil, forklarer Øvrum. Milliarder er spart på forenkling og standardisering. Statoil jakter nå det de kaller «the perfekt well». – For eksempel når vi skal bore en brønn på Gullfaks-feltet så studerer vi alle brønnene som er boret der tidligere og ser hvilken som har vært best, sier Øvrum. – Hvorfor gjorde en ikke dette før? – Jeg vet ikke om vi var mette eller hva det var, sier Øvrum ærlig. Og det gjaldt ikke bare Statoil. – Vi hadde jo en mye høyere oljepris, men så at marginene begynte å bli lavere også før oljeprisfallet. Vi startet boreprogrammet vårt og noen av de andre effektiviseringsprogrammene allerede sommeren 2013, sier Øvrum. Margareth Øvrum. Foto: Pål Christensen. Statoil har makt – Statoil er nok blitt flinkere til å samarbeide med leverandørene, men jeg tror nok deler av industreien opplever at det handler om å overleve eller ikke, og da må de ta til takke med prosjekter med veldig lave marginer og betydelig mer risiko, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities. – Er kostnadskuttene gått for langt slik at de truer sikkerheten? – Det er vanskelig å si, men jeg håper og tror at Statoil har ting under kontroll, sier Yggeseth. Pareto-analytiker Trond Omdal ser ingen sammenheng mellom kutt og flere alvorlige hendelser. – Jeg har ikke data som viser at vedlikeholdsetterslepet er blitt større, men under tidligere perioder med kostnadskutt har vi sett at dette har økt, noe som har kommet tilbake som økte vedlikeholdskostnader senere, sier Omdal.

Helikopterselskap forbereder søksmål etter korrupsjonshenleggelse

Midt i desember kunne Stavanger Aftenblad  avsløre at en Statoil-ansatt og lederen av et helikopterselskap var siktet av politiet for grov korrupsjon. Begge ble arrestert, og begge nektet for at de hadde gjort noe straffbart. Fredag bekreftet politiet til Aftenbladet at saken er oversendt Statsadvokaten med forslag om henleggelse. For Norsk Helikopterservice fikk siktelsen den konsekvensen at Statoil sa opp en intensjonsavtale om et redningshelikopter (SAR – search and rescue) verdt 220 millioner kroner. Avtalen skulle trådt i kraft 10. januar i år. Etter at Statoil gikk bort fra intensjonsavtalen, ble 18 av de 19 ansatte i selskapet sagt opp. Norske Helikopterservice har forberedt et søksmål mot Statoil som følge av at avtalen ble kansellert. – Jeg kan bekrefte at det forberedes søksmål. Statoils kansellering av kontrakten hang i stor grad sammen med mistanken mot daglig leder i helikopterselskapet. Den har vi ment har vært ubegrunnet, og nå mener politiet det samme, sier advokat Dag Steinfeld, som representerer Norsk Helikopterservice, til Stavanger Aftenblad.  – Tar til vett Nå avventer Steinfeld og Norsk Helikopterservice hvordan Statsadvokaten vil vurdere saken og om det endelige utfallet blir henleggelse. – Vi håper Statsadvokaten raskt tar stilling og avklarer saken. Så får vi håpe at Statoil revurdere sin kansellering av avtalen. Det står om helikopterselskapets eksistens og 19 arbeidsplasser. Jeg håper og tror at Statoil tar til vett, sier Steinfeld. Vurderer flere krav Talsperson Morten Eek vil ikke kommentere om Statoil vil oppheve kanselleringen av intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice, eller hva som skjer med suspensjonen av den Statoil-ansatte. Advokat Inger Marie Sunde har representert den daglige lederen i Norsk Helikopterservice. – Vi har aldri vært bekymret for at det ville ende med en korrupsjonstiltale, men det har vært en belastning for ham å leve med anklagen hengende over seg. Nå håper vi at Statsadvokaten kan prioritere saken og snarlig henlegge den endelig,  sier Sunde til Aftenbladet. Hun vurderer å kreve erstatning fra Staten på vegne av sin klient, for uberettiget straffeforfølgelse. Les hele saken i Stavanger Aftenblad (abo)

Gass og vind danker ut kullkraft på britiske kjøkken

Norge leverer 40 prosent av gassen som brukes i Storbritannia, og i år åpner Statoil to nye vindkraftverk i landet. Men eksperter frykter Brexit kan utfordre norsk gasseksport.  – Det er supert at myndighetene satser på å bygge ut mer fornybar energi, men jeg må innrømme at jeg ikke har vurdert å bytte ut gassen, sier Simon Cruise til Aftenposten. Familien i Wimbledon sør i London har nylig pusset opp kjøkkenet og kjøpt seg ny gassovn. Også til oppvarming av hus og vann bruker familien, som 80 prosent av britene gjør, gass. I tillegg har de fått installert en gasspeis i stua. – Mange bytter til elektriske kokeplater, men jeg synes gassen er lettere å kontrollere. Og gass er mye billigere enn strøm, så det er rett og slett mest økonomisk, sier Simon. Norsk gass erstatter kull For første gang i historien fikk britene i fjor mer strøm fra vind enn fra kull. Det viser en fersk rapport fra tenketanken Carbonbrief.org. Mens vind sto for 11,5 prosent av strømproduksjonen i fjor, bidro kull med rekordlave 9,2 prosent. Britene har satt seg ambisiøse mål om å få ned klimagassutslippene fra den tradisjonelt kulltunge energisektoren. Høyere karbonskatter, kombinert med fall i prisene på både gass og fornybar energi, har ført til massiv nedstengning av kullkraftverk i landet de siste årene. Britiske kullkraftverk har ikke produsert mindre strøm enn de gjorde i fjor siden 1936. I mars produserte de ikke i det hele tatt, for første gang siden den offentlige energiforsyningen kom på plass i 1882, skriver Carbonbrief.org. Mesteparten av fallet i kullkraftproduksjonen ble erstattet av økt gasskraftproduksjon – og en økning i vindkraft. Øker eksporten Det passer Statoils strategi som hånd i hanske. Statoil har de tre siste årene økt eksporten av gass til England, ettersom landets egen gassproduksjon går ned, samtidig som forbruket går motsatt vei. I 2016 gikk en fjerdedel av all gassen Statoil produserte i rør over til Storbritannia. Mindre gass – til høyere pris? Selv om Storbritannia produserer stadig mer vind- og solkraft, er landet fortsatt svært avhengig av gassimport til varme- og kraftproduksjon. Eksperter frykter Theresa Mays beslutning om å gå for en «hard Brexit» vil påvirke både gassleveransene og strømprisene. Doktor Thierry Bros ved Oxford Institute for Energy Studies sier Storbritannias gassavtaler både med EU og Norge må forhandles på nytt. – Dette kan få mange utfall. Men min gjetning er at Storbritannia vil eksportere mindre gass til kontinentet, og at Norge dermed vil eksportere mindre gass til Storbritannia på en årlig basis, sier han. – Ikke gitt at importen øker – Storbritannia har økt bruken av gass de siste årene. Tror du økningen vil fortsette fremover? – Gassetterspørselen økte i fjor ved å skyve ut kull fra kraftproduksjonen. Men det er ingen garanti for fortsatt vekst for gass i Storbritannia fremover. Det avhenger blant annet av CO?-avgifter og hvor mye ny atomkraft som bygges, sier han. Statoil-sjef Eldar Sætre sier han tror det vil være et enda større behov for gass i Storbritannia ettersom utskiftningen av kull fortsetter. – Vi har gass å selge til Storbritannia. Hvis de ønsker å kjøpe mer gass fra Norge, har vi fleksibilitet til det, sier han til Aftenposten.

Statoil legger ned gasskraftverket på Mongstad

Statoil har besluttet å legge ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018, opplyser selskapet. Anlegget skal fases ut over en periode på to år, og legges ned som følge av at det ikke lenger er lønnsomt for Statoil å drifte varmekraftanlegget. Partene er enige om å si opp gassavtalen med Troll-lisensen med virkning fra 31.12.2018. – Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil. Nyheten blir møtt med stor glede i miljøstiftelsen ZERO, som ser på dette som en seier for fornybar energi. – Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klima. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier leder Marius Holm.

Statoil stenger ned gasskraftverk på Mongstad

– Bakgrunnen for beslutning er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil, i en pressemelding. Gasskraftverket kom i drift i 2010. Dagens gassavtale utløper 31.12.2018. Kraftverket vil drive som normalt fram til det. – Kraftvarmeverket vil gå som normalt frem til oppsigelse. I denne toårsperioden vil det bli jobbet med alternative varmekilder og løsninger for en sikker og stabil drift av raffineriet, sier Haaland. Ifølge Statoil vil stengingen føre til at CO2-utslippene på Mongstad reduseres med om lag 250-300.000 tonn per år. Karbonfangst fortsetter Den øvrige aktiviteten ved anlegget på Mongstad skal etter planen videreføres som i dag. Det gjelder også Teknologisenter Mongstad (TCM), som jobber med å utvikle teknologi for karbonfangst. – Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim i en melding. Statoil, Shell og den norske stat ved Gassnova er innstilte på å fortsette virksomheten på TCM når den eksisterende avtalen utgår høsten 2017. – TCM er unikt i verden i kraft av sin størrelse og fleksibilitet. Det kan spille en avgjørende rolle i å modne frem teknologier for fullskala CCS-anlegg, sier administrerende direktør i Gassnova Trude Sundset.

Barentshavet innfrir – milliardutbyggingene står i kø

- Barentshavet tegner til å bli den nye Nordsjøen. Innlegget Barentshavet innfrir – milliardutbyggingene står i kø dukket først opp på Petro.no.

– Jeg blir nesten overrasket når jeg ser hva vi har fått til

– Jeg er stolt. Ikke over det jeg har levert, men over det folkene i Statoil har levert. Det er organisasjonen som faktisk har klart å snu dette rundt og levere den type forbedringer som vi ser nå, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil til Aftenbladet. Han viser til at den gjennomsnittlige balanseprisen, oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet i dag. – Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil – Jeg blir nesten overrasket selv når jeg ser hva vi har fått til, sier Sætre. Mer enn ventet Da Helge Lund takket for seg som Statoil-sjef høsten 2014, lot Eldar Sætre seg overtale til å ta over toppjobben. Samtidig kollapset oljeprisen og Statoil annonserte enorme kostnadskutt, som følge av et skyhøyt pengeforbruk. Sætre: – Aldri kast bort en god krise Siden da har Sætre overoppfylt på hestekuren han har satt selskapet på. Målet var å nå 2,5 milliarder dollar (20,6 milliarder norske kroner etter dagens kurs) i årlig effekt fra 2016. Men på Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag, ble det kjent at Sætres Statoil har kuttet mer – med 700 millioner dollar eller vel 5,6 milliarder kroner. 8 nye milliarder Sætre fortalte internasjonal presse, investorer og analytikere at han mener det er mulig å spare ytterligere i 2017, slik at besparelsene blir på 4,2 milliarder dollar (35 milliarder kroner). – Hvordan skal dere klare å kutte nye 8 milliarder kroner, Sætre? – Vi får mer ut av det vi allerede har gjort. Det utgjør omtrent halvparten av besparelsen. I tillegg skal vi jobbe kontinuerlig forbedring, noe som er noe helt annet er å jobbe med store prosjekter og fundamentale omstillingsprosjekter. Dette er en arbeidsform for oss nå, sier Sætre. Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)

Statoil har skrevet ned verdier for 130 milliarder

Nedskrivningene skyldes at selskapet ikke lenger tror at oljeprisen skal stige til 100 dollar per fat på sikt, men heller til 80 dollar, skriver Dagens Næringsliv. De lavere oljeprisforventningene påvirker anslagene for fremtidige oljeinntekter. – Dette treffer hele porteføljen vår, sier Statoil-sjef Eldar Sætre til avisen. Omtrent 70 milliarder er knyttet til landvirksomhet i Nord-Amerika. Det utgjør over halvparten av nedskrivningene. Rundt 18 milliarder av nedskrivningene er knyttet til norsk sokkel. Tror på 80 dollar fatet Statoil forutsetter en snittpris på 55 dollar fatet i år, 75 dollar fatet i 2020 og 80 dollar fatet i 2030. Det justerte resultatet for fjerde kvartal endte på 1,64 milliarder dollar før skatt, noe som er under analytikernes forventning på 2,07 milliarder. Det er også enda svakere enn for ett år siden da resultatet endte på 1,78 milliarder dollar.

– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil

Podcast link Tirsdag la Statoil fram resultatene for 2016. Store nedskrivninger og høye kostnader ga tap på bunnlinjen, men Knudsen mener utlandet har større betydning enn regnskapet gir uttrykk for. – Hvis de ikke hatt de utenlandske prosjektene, ville porteføljen vært mye slankere. Det kunne også gått ut over den norske organisasjonen og ført til mer nedbemanning hjemme, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. I denne Oilcast-episoden snakker Knudsen om Statoil-resultatet og temaer som utbytte, gjeld og kostnadskutt. Hør hele episoden ved å klikke på spilleren over. Oilcast fra Sysla kan også lastes ned i Itunes. Hør tidligere Oilcast-episoder her: Episode 1: Oljeinvesteringer Episode 2: Offshorerederiene Episode 3: Ola Borten Moe og oljemessen OTD Episode 4: Brønnplugging Episode 5: Turnusordning og særnorske sikkerhetskrav Episode 6: Thina Saltvedt og oljemarkedet Episode 7: Oljeåret 2015 Episode 8: Sokkelåret Episode 9: Leteaktiviteten og de små selskapene på norsk sokkel Episode 10: Statoil-resultatet og utbytteendringen Episode 11: Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet Episode 12: Arbeidsmarkedet i oljesektoren Episode 13: Oppkjøp av oljeselskaper Episode 14: Statoil og kontraktstildelinger Episode 15: Hvordan håndterer oljenæringen krisen? Epiosde 16: Riggmarkedet Episode 17: Feltutbygginger og myndighetene Episode 18: Saudi-Arabia kan ha globale oljeambisjoner Episode 19: Hva skjer hvis Statoil sluker Lundin Norway? Episode 20: Lisenstildelinger i Barentshavet (23. konsesjonsrunde) Episode 21: Statoil og boreoperasjoner Episode 22: Slik jobber Statoils nedbemanningsdirektør Episode 23: Hva blir Røkkes neste oljekjøp? Episode 24: Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik om Aker BP Episode 25: Møt ONS-sjefene to uker før åpningen Episode 26: Kø av parkerte rigger – hvorfor har ikke flere blitt skrapet? Episode 27: Slik tenker sjefen for Statoil-kuttene Episode 28: – Ett år igjen av oljekrisen, så kommer ny opptur Epiosde 29: Nå skal det bygges og letes for milliarder i Barentshavet Episode 30: Møt mannen bak norsk sokkels «ukjente» letesuksess Episode 31: Slik har Zidane reist seg Episode 32: Dette er kjøperne og selgerne på norsk sokkel Episode 33: Pareto-analytiker Trond Omdal om oljemarkedet Episode 34: Statoil om sikkerhet Episode 35: Vi møter OTD-sjefen Episode 36: Beerenberg-sjef Morten Walde om fremtiden Episode 37: Samsending med Valebrokk & Co fra OTD Episode 38: Slik lykkes du som gründer Episode 39: Songa-sjef Bjørnar Iversen Episode 40: Derfor blir 2017 starten på en ny oljeopptur Episode 41: Derfor ser oljedirektøren optimisme i bransjen Episode 42: Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter Episode 43: – Må stå steintøft på for å utrede oljeleting i nord

Statoils finansdirektør tror på ja til Johan Castberg i år

– Med de planene vi har nå, er vi optimister på at vi skal klare å legge dette fram til investeringsbeslutningen og få det gjennom. Det ser veldig bra ut, sier Hegge til Aftenbladet. Han holdt et innlegg på Statoils kapitalmarkedsdag i London på tirsdag. – Beslutningen på Johan Castberg-prosjektet kommer sent i året, og det er det mange i leverandørindustrien venter på nå. For der er det mye arbeid, så det kommer til å bli viktig for norsk leverandørindustri å få dette oppdraget og vinne den konkurransen når de kommer så langt, sier Hegge. – Kan du love industrien at dette prosjektet kommer? – Nei, dessverre, det kan jeg ikke. Men vi er offensive. Fra 80 til 35 dollar Hegge var selv nordnorgesjef i Statoil på den tiden da balanseprisen på dette prosjektet var på 80 dollar per fat. Les også: Utbyggingskostnadene har blitt enda lavere på Johan Sverdrup – At vi nå har kommet under 35 dollar er en fantastisk prestasjon fra organisasjonen. Hvis vi kobler det med at norsk leverandørindustri viser seg konkurransedyktige og vinner i den konkurransen, kan det bli en kjempegod historie for oss og for flere. Også konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, sier at de «jobber knallhardt med Johan Castberg-prosjektet». Det er estimert at det i prosjektfasen vil gi cirka 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Planlagt oppstart er i 2022. Les også: Utenlandske investeringer trekker ned Statoil-resultatet  Men det er ikke bare opp til Statoil å gi grønt lys til milliardinvesteringen, minner Nylund om. – Det er et partnerskap av selskaper som skal ta den beslutningen, og det er først når beslutningen er tatt at prosjektet blir gjennomført. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)