– Vi er i tettere oppfølging av selskapene, når det gjelder avvik, vi har gitt flere pålegg og vi jobber mye med å vurdere hvordan tilsynene våre skal gi effekt, sier Myhrvold til Aftenbladet.
Bakgrunnen, sier hun, er at stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, som kom i fjor vår, slo fast mye av det samme.
Riksrevisjonren med sterk kritikk av Petroleumstilsynet
– Hvordan kommenterer du kritikken i rapporten?
– Riksrevisjonen vurderer deler av vår tilsynspraksis og retter kritikk på flere punkter. Det tar vi på alvor. Samtidig er rapporten bygget på fire dybdestudier og er sånn sett ikke dekkende for alt vi gjør. Når vi skal vurdere arbeidet vårt, er det viktig at vi ser det opp mot alt vi gjør.
– Er det noe i rapporten som overrasker deg?
– Nei, og vi har jo også sett utkast underveis i arbeidet.
– Er det konklusjoner eller anbefalinger her du er uenig i?
– Nei, det er ingen jeg er uenig i, og vi er i gang med å jobbe med disse tingene.
Mener selskapene har hovedansvaret
– Riksrevisjonen påpeker at Ptil ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer. Hvordan kommenterer du det?
– I de tilfellene Riksrevisjonen peker på viser det seg at enkelte forhold ikke er avdekket av oss. Samtidig er det helt avgjørende at selskapene gir oss den informasjonen vi skal ha. Sikkerheten er deres ansvar, vårt ansvar kommer i tillegg, sier Myhrvold.
– Riksrevisjonen påpeker også at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det?
– Vi har tatt det signalet, også fordi det kom i stortingsmeldingen. Vi har gitt flere pålegg den siste tiden.
– Det blir også kritisert at Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før den var sikkerhetsmessig forsvarlig?
– Goliat har vært et krevende prosjekt, både for operatørene og for oss. Mange uvanlige virkemidler er tatt i bruk og vi har startet et prosjekt som gjelder utbyggingene av Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen, for å få ytterligere læring, sier Myhrvold.
Hun mener Goliat er en så spesiell sak at den verken er representativ for norsk petroleumsnæring generelt eller for tilsynets virksomhet.
– Men er du enig i at dette samtykket ikke skulle vært gitt?
– Jeg kan se at vi ga samtykke basert på informasjon vi fikk fra Eni og Statoil. I ettertid ser vi at den informasjonen ikke var riktig. Først og fremst er dette selskapenes ansvar, men vi må sørge for å verifisere de data vi får.
Frykter ikke for jobben sin
I en pressemelding gir hun ellers Riksrevisjonen rett i at Ptil kan ha unnlatt å bruke såkalte reaksjonsmidler i tilfeller der det har vært behov for det.
– Frykter du at denne rapporten kan gi direkte følger for deg eller andre i ledelsen i Ptil?
– Vi er på ballen og jobber med forbedringspunktene, og tenker å fortsette med dét. Vi er godt i gang.
Klar marsjordre fra statsråden
Anniken Hauglie har klar marsjordre til Anne Myhrvold og Petroleumstilsynet:
– Tilsynet skal bli hardere i klypa, være sterkt og tydelig og ta i bruk hele bredden av virkemidler der det er nødvendig. De skal også etterprøve at avvik og pålegg blir fulgt opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Hun understreker at det er næringens selv som er ansvarlig for sikkerheten på norsk sokkel.
Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
– Vi ønsker ikke å gi oss, en advarsel i dette tilfellet er ikke greit, sier Safe-jurist Levard Olsen-Hagen til Aftenbladet.
Saken dreier seg om tillitsvalgt Idar Martin Herland i Equinor som skrev et leserinnlegg i Aftenbladet om problemstillinger knyttet til Equinors styringsrett og ansattes medbestemmelse for å løse utfordringer på arbeidsplassen.
Levard Olsen-Hagen påpeker at Herland skrev innlegget i kraft av å være tillitsvalgt.
Kritiserte og varslet
Herland varslet i innlegget om kritikkverdige forhold på Kristin-plattformen, hvor han er Safe-tillitsvalgt.
Det var den såkalte «røykesaken» som førte til leserinnlegget. Equinor hadde nemlig ønske om å fjerne røykerom på plattformene på sokkelen.
Dette resulterte i at ansatte laget Facebook-gruppa «Stopp mobbing av røykere som arbeider på norsk sokkel». Her viste Herland også til stor støtte fra ikke-røykere om bord.
Her kan du lese innlegget.
Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, har pekt på brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen. Foto: JON INGEMUNDSEN
– Dårlig karakter til ledelsen
«De røyker ikke, men de er sinte. Det som tenner gnisten, er jo bedriftens fremgangsmåte», skrev Herland i innlegget.
Videre kom han med kritikk av ledelsen:
«Jeg har to spådommer å komme med. Den første gjelder årets GPS-undersøkelse. Ledelsen kommer til å få de dårligste karakterene noensinne. Da kommer de antageligvis til å holde frem røykesaken som en av forklaringene, selv om de fleste ansatte har besvart undersøkelsen lenge før røykesaken eksploderte. Men det er alltid godt å ha noe å skylde på, når man må svare for egen utilstrekkelighet.»
«Den andre spådommen min er også eksplosiv. Den handler om alvorlige ulykker. Jeg frykter at vi snart er vitne til en alvorlig ulykke på norsk sokkel.»
Idar Martin Herland er Safe-tillitsvalgt i Equinor på Kristin-plattformen. Foto: TROND SIGVALDSEN
Fikk advarsel
I februar skrev Aftenbladet at Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, viste til brudd på lojalitetsplikten overfor bedriften for å begrunne den skriftlige advarselen.
Den gang pekte Equinor på at innleggets form og innhold tilsa at ytringsfriheten i dette tilfellet ikke hindret Equinor i å gi en reaksjon i form av en advarsel grunnet brudd på lojalitetsplikten.
– Er saken en indikasjon på at takhøyden når det gjelder å ytre seg om kritikkverdige forhold i Equinor er blitt lavere? spurte Aftenbladet.
– Ansattes ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som nyter et sterkt vern i Equinor. Men i dette i tilfellet har vi vurdert det til at innlegget har en form og innhold som bryter med lojalitetsplikten, svarte Equinor (Statoil) den gang.
Nå vurderer Safe i Equinor, Safe og YS å ta saken til den tillitsvalgte til arbeidsretten hvor saken kan kjøres som brudd på hovedavtalen.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Ifølge en kampanjegruppe utnytter europeiske oljeselskaper og sveitsiske råvaremeglere svake regelverk i Afrika til å selge skadelig drivstoff.
Innlegget Kritikk mot salg av olje av «Afrika-kvalitet» dukket først opp på Petro.no.