Kategoriarkiv: Maritim

Selger brønnbåt for 115 millioner kroner

Norsk Fisketransport, brønnbåtrederiet i NTS-konsernet, har inngått avtale med Akvaprins AS, med base på Husøy i Senja, om salg av brønnbåten «Viktoria Lady», skriver ilaks. Fartøyet er bygget i 2006 og har en lastekapasitet på 1.000 kubikkmeter. «Viktoria Lady» leveres til kjøper ultimo februar 2018 for en kjøpesum på 115 millioner kroner. Transaksjonen gir en resultateffekt for NTS på 40 millioner kroner, opplyser NTS i en børsmelding torsdag ettermiddag. Norsk Fisketransport er et av de ledende brønnbåtrederiene i Norge med 150 ansatte. Virksomheten har sitt geografiske operasjonsområde i Midt- og Nord-Norge, samt i Canada. Selskapet vil etter salget av «Viktoria Lady» ha en flåte på ni brønnbåter.

Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå.

Grovfjord Mek. Verksted har gjennomført den første prøveturen med batteribåten Astrid Helene som verftet bygger. – Dette er et spennende prosjekt for oss, og vi har stor tro på at dette er fremtiden innenfor denne type båter, sier daglig leder Bård Meek-Hansen hos Grovfjord Mek. Verksted. Det snart 100 år gamle nord-norske verftet har hatt en god ordrebok gjennom 2016 og 2017 med fartøy som skal til både offshorevind og oppdrettsnæringen. Nå er båtbyggerne i gang med siste innspurt på sitt første fartøy som kun går på batteri. – Selve byggeprosessen blir annerledes, da mange av de tradisjonelle systemene i fartøyet utgår. Dette gjelder eksos-, diesel-, og kjølesystemet. I tillegg har vi jo ingen dieseltanker, ingen dieselmotorer og ingen gir, sier Meek-Hansen. Ny kompetanse på utrustning GMV Zero er verftets eget design og en lokalitetsbåt på 13,97 meter. – Til gjengjeld får en mer omfattende elektro- og elektronikkleveranse, som blant annet elektromotorer, frekvensomformere og batterier i en slik båt. Alt dette tar mye plass, og veier en god del. Det krever med andre ord en annen type kompetanse i utrustningsfasen enn den vi har hatt tidligere. Hovedmotorene yter 2 x 107 kW ved 600 o/min. Etter prøveturen kan verftet fastslå at fartøyet vil ha en maksfart på over 10 knop og en rekkevidde på over 26 nautiske mil ved 8 knop. Nå gjenstår den siste fintuningen av systemet før den kan leveres. Sparte drivstoffutgifter Når båten er leveringsklar skal den rett på jobb. Fartøyet som blir døpt Astrid Helene skal leies ut til Trollvika Drift AS, som eies av oppdrettsselskapene Northern Lights Salmon AS og Sørrollnes Fisk AS. Her vil den gå i prøvedrift i 18 måneder for å høste driftsdata. – Det vi nå kan si er at denne båten vil spare miljøet for utslipp av omtrent 900 kilo NOx og 90 tonn CO2 årlig, og vil i tillegg spare 200.000 kroner i årlige drivstoffkostnader sammenlignet med en tradisjonell dieselbåt, påpeker verftssjefen. Astrid Helene er utstyrt med kran på 32 tonnmeter, 2 capstaner på 3 tonn og en elektrisk vinsj på 12 tonn med regenerativ bremsing. Båten har rorhus med pantry og sittegruppe, i tillegg til dekkshus med garderobe, arbeids-/skyllebenk og eget toalettrom. I august annonserte Moen Marin at verftet skal en fiskebåt på 21 meter med batteri til fremdriften. Dette blir en dieselelektrisk batterihybrid, som skal gå på batteri ved operasjoner hvor dieselmotoren har lavest virkningsgrad, slik som ved haling av garn. Men ved steaming og garnsetting vil båten kjøre dieselelektrisk. I offshoresegmentet har Eidesvik valgt å erstatte en motor med batteri på et av sine fartøy. Vil konkurrere Grofjord Mek. Verksted i Sør-Troms produserer arbeidsbåter i aluminium, og har kapasitet til å levere 12 – 14 batterielektriske arbeidsbåter i året. – Vår ambisjon er jo at vi skal være systemintegrator, sitte med PMS/EMS selv (power management og energy managment systemet) selv. Vi skal ikke være avhengig av andre på dette området. Dette gjør vi for å kunne levere denne type båter til en konkurransedyktig pris sammenlignet med dieselmekaniske løsninger, sier Meek-Hansen.

Nå kommer Hurtigruten med avklaring om anbudet på kystruten

Hvilke som vil bli sagt på pressekonferansen er ikke kjent, men konsernsjef Daniel Skjeldam har tidligere sagt at det ikke er sikkert de vil levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. – Vi i Hurtigruten har sagt at vi ønsker en ny avtale, men vi vil også overleve godt uten den. Det er mange som har en oppfatning om at Kystruteavtalen er svært lønnsom. Det er den ikke. Uten inntektene fra turistene, hadde vi aldri kunnet gi lokalbefolkningen det tilbudet de har i dag, sa Skjeldam til NRK i september. Siden 1800-tallet har ruten vært betjent av Hurtigruten, men det kan altså ta slutt fra 2021. I september ble det kjent regjeringen vil dele kystruten opp i tre forskjellige pakker, som i praksis betyr at tre forskjellige rederier kan betjene kysten. Ifølge NRK er det spekulert i om rederier som Torghatten, Fjord1 og Norled har meldt sin interesse, og det heller ikke utenkelig at utenlandske aktører kan finne kystruten interessant. 3. januar neste år går fristen ut for å levere anbud på kystruten mellom Bergen i sør og Kirkenes i nord. Pressekonferansen klokken 11 sendes direkte hos NRK – klikk her for å se den.

Har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene

Da brannalarmen gikk i offshore-bransjen høsten 2014, summerte utlånet fra regionbanken Sparebank 1 SMN til offshore-rederier på Sunnmøre til syv milliarder kroner. Knappe tre år senere hadde regionbanken Sparebank 1 SMN tapt 776 millioner kroner. Det meste av tapet kunne tilskrives nettopp offshore-rederiene. – Vi synes det er store beløp, sier Malvik. 20 år med bedrifter i krise Dersom du ønsker å se hele intervjuet, klikk play i videoen over. Vil du høre det som podcast, finner du avspilleren i bunnen av denne saken, eller du kan klikke her for å høre den i podcast-avspilleren din. Rune Malvik har 34 år bak seg som bankmann, de siste som konsernbanksjef. Dette er ikke den første krisen han står oppi. Fakta Forlenge Lukke Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri. Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten. Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene. – Jeg er ingen offshore-ekspert. Men jeg har de siste drøye 20 årene jobbet med bedrifter i krise, og har vært gjennom noen restruktureringer, sa Malvik under Sysla Live i Ålesund. – Er det noe spesielt med denne krisen, fra et bankpersektiv? – Nei. Det er egentlig ikke det. Det er de samme tingene som skjer hver gang – det er altfor mange som tror for mye. Når man vil og vil, og bankene låner ut penger, bygges det opp en kapasitet som markedet ikke har behov for. Så, når markedet oppdager at her er det en overkapasitet, ender man med å gå i veggen. – Ikke slå retningsnummeret til utlandet At disse krisene oppstår, må bankene ta en del av skylden for, mener Malvik. – Bankene er en del av det økosystemet som bidrar til at kriser skapes. Vi må og ta lærdom av det. Det prøver vi, men manns minne er kort. – Hvordan skiller dere dere som regional bank fra de andre bankene? – I de prosessene vi har vært gjennom nå sitter jeg med en liten følelse av at det å forhandle med de andre bankene blir tyngre jo lenger unna postnummeret til kunden beslutningene i bankene tas. Jeg tror vi som er regionale og DNB som er nasjonale har mer tanker for å ta vare på det som er av næringsliv langs kysten vår, mens de som sitter rundt i Europa og tar en beslutning, og kanskje ikke vet hvor Ålesund er på kartet får en litt annen tilnærming til beslutningsprosessene, sier Malvik, som også har en oppfordring til bedriftene i regionen. – Jeg tror at som bedrift skal man være litt bevisst på hvor man låner penger, hvis man tenker at man en dag kan ha behov for å gå i forhandling med kreditorene, sier han og presiserer. – Hvis jeg skal være veldig direkte, og da snakker jeg om den banken jeg jobber i, vil jeg anbefale de folkene å låne ut penger hos oss å slå nummeret til Kristin Holth (shippingsjef i DNB, red. anm), istedet for å slå retningsnummeret til utlandet. Kjøttvekten bestemmer En av dem som har fått oppleve hvor mye makt bankene har, er eierne av offshore-rederiet Farstad, som endte opp med å bli slukt av Solstad. Malvik var blant dem som kjempet mot fusjonen. – Vi var en av få røster som ikke synets noe om dette. Vi er en regional bank, som driver bank fra Ålesund i sør til Vikna i Nord. Det er markedet vårt, og vi er i et skjebnefelleskap med kundene våre. For oss er det viktig å ta vare på det som er av aktivitet i vår region og bevare det der. – Hvorfor vant dere ikke frem? – Vi var ti banker i det caset, og skulle sette oss ned og forhandle. Da er det sånn at kjøttvekten bestemmer, og vi var ikke av de bankene som hadde de største utlånene, og da hadde vi heller ikke den tyngste stemmen og den groveste ammunisjonen i våpnene. Da må vi ta følgene av det. Usikker på timingen – Hva er konsekvensen av at utfallet ble som det ble? – Det vil fremtiden vise. Så tror jeg markedet fremover vil gi oss svar på om det var en god løsning eller ikke. Det er et stort børsnotert selskap, så vil aksjekursen fremover fortelle oss om dette var en god eller dårlig løsning. Malvik presiserer at han ikke mener at sammenslåinger og konsolidering nødvendigvis er feil alltid. – Men jeg har enda tilgode å se at “big is beautiful”. Jeg har sett før at en har drevet frem sammenslåinger som ikke nødvendigvis fører til en bedret økonomi. Han er og usikker på om timingen er god i dette tilfellet. – Jeg tror ikke det å foreta konsolidering i dårlige tider, når alle har en dårlig økonomi, er riktig tid å gjøre det på. Skal bankene skrape skip? Malvik har også noen tanker om hva som kan bidra til å bedre situasjonen. – Måten å løse det på er å fjerne kapasitet. Tidlig på 90-tallet var det også en havbrukkrise, på grunn av overkapasitet. Da etablerte vi et samarbeid mellom bankene og næringen for å få kapasitet ut av markedet. Så er det forskjell på en fisk og en båt, men jeg kunne tenke meg en diskusjon mellom bankene og GIEK for å se om det går an å få til en løsning langs de linjene som ble valgt den gangen for å ta ut skip fra markedet. I den grad bankene skal gi noe, kunne kanskje deres bidrag være å bidra til en løsning for å få skip ut av markedet, mener han. – Og da mener jeg få dem ut av markedet, ikke selge dem billig til en konkurrent som kommer tilbake i markedet med dem en måned etterpå, uten lån med bare egenkapital. Det er ingen vits. – Jeg kunne tenke meg å ha den typen diskusjoner. Jeg har ikke svarene, men det ville vært en interessant diskusjon. – Dette vil skje igjen – Si at markedet kommer tilbake, slik mange håper. Så går det 10-15 år. Får vi samme situasjon igjen da? – Ja, sier Malvik og ler. – Det er litt av markedsøkonomien og kapitalismens struktur. Man gir gass når man gir gass, og det er ingen som tør å ikke være med på det som skjer. – Hva kommer det av? – Det kommer heldigvis av at manns minne er ganske kort. Vi mennesker er positive av natur, vi legger dårlige historier bak oss og ser fremover, og det er mye positivt i det. Han kunne likevel godt tenke seg er at det i bankene finnes en og annen festbrems, som når det har gått litt for bra litt for lenge hever røsten. – Hva tror du, er markedet tilbake i 2020? – Jeg tror at den som skal slå av lyset i oljenæringen, er ikke født enda. Og det betyr at vi skal ha aktivitet i mange år fremover. Jeg tror ikke det kommer tilbake på det nivået det var, for det er ikke bra. Klikk play under for å høre intervjuet som podcast, eller klikk her for å åpne podcasten i avspilleren din. Podcast link Mer fra Sysla Live: Per Sævik: – Offshore-næringen begikk kollektivt selvmord Derfor torpederte Tom Hestnes redningsplanene til Farstad Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å overleve Et dypdykk i opplagsflåten

Atlantic Offshore fikk to-årskontrakt med Maersk

Atlantic Offshore Scotland Limited, som nå er en del av det norskbaserte Aeogopodium, sysselsetter om lag 210 personer. Selskapet betegner seg selv som en ledende operatør av beredskapsfartøy (EERV), der deres båt EERV Ocean Troll nå skal utføre nød- og redningstjenester for Maersk Oils Cluzean-prosjekt på engelsk side i Nordsjøen. Det kommer frem av en børsmelding onsdag. Kontrakten er på to år med opsjoner på et eller to år videre. Ocean Troll har kapasitet på 21 folk og styres av basen til Atlantic Offshore Scotland i Aberdeen. I august skrev Sysla at selskapet økte bemanningen for første gang på to år, da Ocean Troll fikk en ny kontrakt. Selskapet investerte da i et nytt beredskapsfartøy. Sotra-rederiet ble i fjor solgt til Aegopodium, som har H. Øgreid og Sønner AS som hovedeier.

Shearwater fikk seismikk-kontrakt med ONGC

Det kommer frem av en børsmelding onsdag. Shearwater GeoService er deleid mellom GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen. De skal utføre 3D-undersøkelser på havbunnen for ONGC i sesongen 2017-2018. Undersøkelsene vil ta om lag fem måneder å gjennomføre. Administrerende direktør i Shearwater, Irene Waage Basili, sier i børsmeldingen at det er andre gang de får kontrakt fra ONGC. Selskapet ble etablert i fjor, hvor Rasmussengruppen gikk inn med 45 millioner dollar. Fra GC Riebers side kom 15 millioner dollar og de fire seismikkskipene Polar Empress, Polar Duke, Polar Duchess og Polar Marquis (bildet øverst).

Dette gjør den med motoren i gang

Testen av modellen SAR 1906 ble gjennomført på bestilling fra den tyrkiske kystvakten. Ifølge en pressemeding fra den nederlandske verftsgiganten Damen, skal det være første gang en slik kullseilingstest er gjennomført mens båtmotorene fortsatt er i gang. Det er altså her nyvinningen ligger, ifølge verftet: selv om båten går rundt, skal båten kunne seile videre etter at den har rettet seg opp, noe den gjør automatisk. Det skjer, ifølge pressemeldingen, ved at et eget system oppfatter at båten har kullseilt, og frikobler vannjettene fra motoren mens den fortsetter å gå på tomgang. Når fartøyet har rettet seg opp igjen, skal motoren kobles til igjen automatisk. – Vi har brukt mekaniske istedet for elektroniske løsninger, siden disse er tryggere og mer slitesterke, sier Meredith Dijkstra, produktsjef for høyhastighetsbåter hos Damen, ifølge pressemeldingen. Det er for eksempel lagt til ekstra beskyttelse mot vanninntrenging i luftinntaket og eksos-systemet, opplyser hun. I juni i år fikk den tyrkiske kystvakten overlevert to slike båter, som skal brukes som en del av samarbeidet mellom EU og den internasjonale organisasjonen for migrasjon.  

Nå trenger han folk for å drifte Odfjell-skipene fra Bergen

– I første omgang skal staben i Bergen økes med 8-10 personer, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch. Dansken hoppet fra Clipper Group og rett inn i en omfattende omstruktureringsprosess hos bergensrederiet for to år siden. Fortsatt må konsernsjefen stokke kortene for å få lagt kabalen. – Det gir oss en stordriftsfordel å samle de to tekniske driftsavdelingene vi har i Norge og Singapore på et sted, og da ser vi på Bergen som den beste løsningen. Nå har Odfjell-ledelsen begynt flyttingen av den tekniske driften for 19 tankskip. Totalt vil Ship management-avdelingen i Bergen få ansvar for driften av en flåte på 35 skip, som vil vokse ytterligere i de kommende årene. -Prosessen starter nå i november og målet er å være ferdig innen utgangen av andre kvartal neste år. Det er mange aktiviteter knyttet til skipsdrift, så det er viktig at dette planlegges ordentlig, og at alle trinnene gjennomføres i ro og mak så vi har full kontroll, sier Mørch. Jakter nye folk Når skipene skal overføres fra Asia til Norge, kreves det flere folk på bergenskontoret og utlysningene er allerede ute. – Det er allerede folk som har søkt, og vi håper på stor interesse. Med blodrøde tall etter flere beinharde år i kjemikalietankmarkedet måtte rederiet i 2015 snu på hver stein for å kutte kostnader. Rederiet identifiserte 400 ulike tiltak gjennom “Prosjekt Felix”, solgte ulønnsomme skip og slanket organisasjonen. Målet med å spare 100 millioner dollar ble nådd. I første kvartal 2016 kunne kjemikalietankrederiet vise til sitt sterkeste driftsresultat på åtte år. Det omtalte Mørch nylig som en formidabel laginnsats i alle ledd. Samle driften Rederiet har brukt erfaringene fra Felix videre, og etablert “Project Moneyball” for å se hvor de kunne tjene penger. Stikkordene er ifølge Mørch effektivisering og integrasjon. Konsolideringen av teknisk drift i Bergen innebærer at det igjen trengs flere folk til organisasjonens hovedkontor på Minde. – Dette er et viktig steg for Odfjell. Det er både for dyrt og for lite effektivt å være to plasser, og det gir synergier med en konsolidering i Bergen.  Vi har sett på hvordan vi kan bedre oss, og da gir det mening at den tekniske driften kommer tettere på den kommersielle driften som er på hovedkontoret. Sparetiltakene som rederiet har kjørt til nå har likevel kostet på andre områder, og det jobbes for å innhente markedsandeler og fornye flåten med flere skip. Målet er å nå 100 skip, og rederiet er snart i havn. I går kom nyheten om at Odfjell har signert en rammeavtale med Sinochem Shipping Singapore for langsiktig bareboatleie av fire skip, og etablert en  samseilingspool på åtte nye skip. Fra 2018 til 2020 kommer også de nye fartøyene rederiet har bestilt. Det innebærer at Odfjell kan trenge enda flere folk på sikt. Konkurrenten flyttet Odfjells satsing er dermed motsatt av hva konkurrenten Stolt-Nielsen har gjort. Selskapet kjøpte i fjor kjemikalietankdriften til Jo Tankers, og femti arbeidsplasser forsvant fra Bergen da de slo sammen operasjonene. Mørch tror det er en stor fordel for Odfjell å samle det tekniske mannskapet på Vestlandet. – Dette vil innebære at ship management-teamet i Bergen vil bli ett av de største og mest sammensatte, og det betyr en betydelig styrking av fagmiljøet.  

Norsk-tysk samarbeid om 100-meters yacht

Yachten skal kunne tåle røff sjø, og kalles for explorer-fartøy. Det vil bygges, teknisk sluttføres og delvis utrustet på Kleven Verft i Ulsteinvik, mens innredning og sluttutrustning gjøres hos Lürssen i Hamburg. Lürssen er ifølge Kleven verdensledende innenfor design og bygging av store yachter. – Vi er stolte over å kunne offentliggjøre det første resultatet av samarbeidet mellom Kleven og Lürssen, sier Ståle Rasmussen, konsernsjef i Kleven i en pressemelding. Byggingen av yachten inngår i et mer langsiktig samarbeid mellom Kleven og Lürssen. – Med over 140 års historie i luksusyachtmarkedet, er Lürssen det desidert mest erfarne og kunnskapsrike selskapet i bransjen, og vi er stolte over at de har valgt Kleven som sin langsiktige partner for utvikling av framtidsretta, høgteknologiske fartøy. Dette første fartøyet skal blant anna ha ein stor og avansert batteripakke, sier Rasmussen. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.

Skal sette Bergens stolthet i stand

Bergen Group Services setter før jul i gang med skipteknisk vedlikehold og oppgraderinger i forbindelse med 10-års klassingen av seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Oppdraget medfører en lengre tørrdokking i kommende vintersesong. -Bergen Group Services har over flere år opparbeidet seg en sterk kompetanse på  gjennomføring av komplekse og krevende skipstekniske vedlikeholdsprosjekter, sier adminsitrerende direktør Frode Johansson i Bergen Group Service i en melding. Selskapet har i høst fått tilgang til ytterligere kai- og vekstedskapasitet, og sikret seg flere rammeavtaler på skipsservice og vedlikehold. – For oss er det ekstra kjekt å kunne bruke denne kunnskapen på byens seilskutestolthet. Det er også tilfredsstillende å registrere at det maritime miljøet i hjembyen til seilskipet er konkurransedyktig på denne typen  prosjekter, sier Johansson. Opphold på Laksevåg Oppdraget skal i all hovedsak gjennomføres i den historiske tørrdokken på Laksevåg i Bergen. Statsraad Lehmkuhl var i januar i fjor inn i dokken på Laksevåg. Da var det 5 år siden seilskipet hadde hatt verftsoppholdet sitt i Norge. Statsraad Lehmkuhl skal etter planen settes i tørrdokk i desember i år i forbindelse med 10-års klassing og annet vedlikeholdsarbeid. Den 103 år gamle skuten er en av de få tre-mastede barkriggete skipene som fremdeles opererer aktivt, både som skoleskip og i ulike andre sammenhenger. Fem år lang rammeavtale Bergen Group Services AS har også tegnet en 5-årig rammeavtale med stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, som eier og driver skipet, om fremtidig vedlikehold og oppgraderinger av seilskuten. Avtalen inneholder også opsjoner for forlengelse med inntil 4 år med to opsjoner på to år hver.