Wärtsilä har testet det automatiske trådløse induksjonsladningssystem på den 85 meter lange hybriddrevne Norled-fergen MF Folgefonn.
– I de siste årene har trådløst lading blitt innført for biler, busser og tog. Vi har nå gjort det mulig for fartøy, sier Ingve Sørfonn fra Wärtsilä Marine Solutions i en pressemelding.
– Kundens viktigste fordeler er opptil 20 prosent mer utnyttelse av ledig tid, økt driftssikkerhet og større systemsikkerhet. Det er en kontinuerlig utvikling for å utstyre kystferger med batteridrevet og hybrid fremdrift, da de er spesielt berørt av miljøkrav. Trådløs ladning vil derfor skape betydelig verdi for operatører av hybridferger.
Trådløs lading eliminerer kabelforbindelsen mellom fartøyet og kysten, og sikrer dermed og muliggjør sikre tilkoblinger og frakoblinger. Det reduserer også vedlikeholdet ettersom slitasje til fysiske tilkoblingslinjer elimineres. Det integrerte Wärtsilä-systemet er basert på induktiv kraftoverføring og kan overføre mer enn en MW elektrisk energi.
Wärtsilä-systemet er konstruert for å opprettholde effektiv kraftoverføring på avstander på 50 centimeter mellom de to ladeplatene som er bygget inn i siden av fartøyet og kaien. Ingen andre trådløse ladesystemer er like kraftige, eller i stand til å opprettholde overføringen av energi på en slik avstand.
– For Wärtsilä fokuserer denne trådløse laderevolusjonen på kystferger, et segment av transportbransjen som er godt egnet for teknologien på grunn av korte stopp-og-go-planer. Den trådløse laderen er en nyskapende og verdiskapende ny del av vår hybrid løsninger, som vi skal fortsette å utvikle videre i tråd med kundenes behov, sier Cato Esperø, salgsdirektør, Wärtsilä Norway.
Prosjektet er delvis finansiert av Innovasjon Norge, en norsk finansieringsinstitusjon.
Wärtsilä har testet det automatiske trådløse induksjonsladningssystem på den 85 meter lange hybriddrevne Norled-fergen MF Folgefonn.
– I de siste årene har trådløst lading blitt innført for biler, busser og tog. Vi har nå gjort det mulig for fartøy, sier Ingve Sørfonn fra Wärtsilä Marine Solutions i en pressemelding.
– Kundens viktigste fordeler er opptil 20 prosent mer utnyttelse av ledig tid, økt driftssikkerhet og større systemsikkerhet. Det er en kontinuerlig utvikling for å utstyre kystferger med batteridrevet og hybrid fremdrift, da de er spesielt berørt av miljøkrav. Trådløs ladning vil derfor skape betydelig verdi for operatører av hybridferger.
Trådløs lading eliminerer kabelforbindelsen mellom fartøyet og kysten, og sikrer dermed og muliggjør sikre tilkoblinger og frakoblinger. Det reduserer også vedlikeholdet ettersom slitasje til fysiske tilkoblingslinjer elimineres. Det integrerte Wärtsilä-systemet er basert på induktiv kraftoverføring og kan overføre mer enn en MW elektrisk energi.
Wärtsilä-systemet er konstruert for å opprettholde effektiv kraftoverføring på avstander på 50 centimeter mellom de to ladeplatene som er bygget inn i siden av fartøyet og kaien. Ingen andre trådløse ladesystemer er like kraftige, eller i stand til å opprettholde overføringen av energi på en slik avstand.
– For Wärtsilä fokuserer denne trådløse laderevolusjonen på kystferger, et segment av transportbransjen som er godt egnet for teknologien på grunn av korte stopp-og-go-planer. Den trådløse laderen er en nyskapende og verdiskapende ny del av vår hybrid løsninger, som vi skal fortsette å utvikle videre i tråd med kundenes behov, sier Cato Esperø, salgsdirektør, Wärtsilä Norway.
Prosjektet er delvis finansiert av Innovasjon Norge, en norsk finansieringsinstitusjon.
Historien om Havila er historien om hvordan en ung manns drøm ble til virkelighet. Etter at den unge Per Sævik kjøpte sitt første offshoreskip i 1981, vokste Sunnmørs-rederiet seg raskt til å bli et av landets største.
I 2014 kom imidlertid oljeprisfallet. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære.
En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila.
Over 100 millioner til advokatene
I dag deltar både far Per og sønn Njål Sævik på Sysla Live: Spillet om offshore-flåten. Der kunne de fortelle at utgiftene til juridisk bistand og rådgivning i prosessen, alene, forløp seg til svimlende summer.
Sønn Njål (t.v.) og far Per Sævik i samtale med redaksjonssjef Marit Holm under Sysla Live Ålesund. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Per Sævik under et intervju med Syslas redaksjonsleder Marit Holm.
– Advokatfirmaet som jobbet med Havila stilte med mellom 20 og 30 advokater. Alle fakturerte timer for bankene. Restruktureringsprosessen var tungvint og kostnadskrevende, sier Per Sævik.
Tilsvarer egenkapitalen
Det innebærer at beløpet til advokatbistand og -rådgivning er omtrent halvparten av dét Sævik-familien spyttet inn i egenkapital for å beholde aksjemajoriteten i selskapet.
– Dette må være noe av lærdommen fra denne prosessen. Hvis vi skulle måtte gå gjennom en ny slik runde i fremtiden, må vi sette oss ned sammen og finne enklere modeller, sier Sævik.
Sysla Live: Spillet om offshoreflåten
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund spør Syslas journalister i dag ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde i de dramatiske månedene, og det blir også åpnet for spørsmål fra salen.
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Njål Sævik (i midten) under Sysla Live. Foto: Chris Ronald Hermansen
Oljenedturen sendte ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knappe tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært en hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
– Etter vårt syn har dette vært et drama uten sidestykke, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Onsdag forteller flere av de sentrale aktørene fra kulissene sin historie, når Sysla inviterer til Sysla Live: Spillet om offshoreflåten.
– Måtte arrangeres i Ålesund
Det er ventet nærmere 100 deltakere til arrangementet, som avholdes i Ålesund.
– Det finnes ikke noe bedre sted å avholde et journalistisk arrangement om dette temaet enn i Ålesund. Sunnmøre har vært selve navet i den maritime næringen, og få andre steder har man merket de enorme omveltningene i næringen mer, enn man har akkurat her, sier Holm.
Sysla Live er Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Sunnsmørspostens omtale av Sysla Live: Spillet om offshoreflåten Skjermdump: smp.no
På Radisson Blu-hotellet i Ålesund skal Syslas journalister spørre ut flere sentrale personer fra spillet om offshoreflåten. Tilhørerne får presentert et dypdykk i hva som faktisk skjedde, og det vil også åpnes for spørsmål fra salen.
Fyldig dekning
Store deler av arrangementet ledes av journalist Gerhard Flaaten, som har dekket de store endringene i offshoreflåten siden oljeprisfallet traff for fullt i 2014.
Foruten far og sønn Sævik fra Havila, vil også Kristin Holth i DNB, Tom Hestnes i Alfred Berg og Rune Malvik i Sparebank 1 SMN dele sine analyser av hva som faktisk skjedde i den turbulente tiden som ledet frem til at Solstad Farstad ble et av verdens største offshore-rederi.
Mer informasjon om gjester og programmet finner du på arrangementets Facebook-side. Sysla kommer naturligvis av å ha en løpende dekning av det som foregår på konferansen i dag, og i de kommende dagene.
Havila-sjef Njål Sævik i samtale med journalist Gerhard Flaaten og redaksjonssjef Marit Holm. Foto: Chris Ronald Hermansen
Det melder Namdalsavisa.
Selv om Moen Marin har solgt 32 oppdrettsbåter så langt i år, bekrefter styreleder Roald Dolmen i Moen Marin Group AS til Namdalsavisa at følere er ute for å selge deler av båtprodusenten Moen Marin As
Til avisen forteller Dolmen at de er åpne på både eierandelens størrelse og om det er nasjonale eller internasjonale kjøpere.
– Moen Marin går meget godt, så vi trenger ikke selge. Men da vil det nok ta noe lenger tid å nå målet om å vokse i det internasjonale markedet, forteller Dolmen til Namdalsavisa.
Tanken bak er likevel en utvidelse av kompetanse og frisk kaptial for å skape ytterligere vekst.
Snuoperasjon
Fra røde tall i 2013, har Moen Marin Group økt overskuddet og doblet antall ansatte de siste årene.
I 2010 ga selskapet opp nybyggingsaktiviteten på tradisjonsrike Moen Slip, og verftet dreide seg mot ombygning, service og vedlikehold. To år senere fusjonerte de med Nordic Aquaboats AS, som produserer servicekatamaraner til oppdrettsnæringen.
Snuoperasjonen mot havbruk har gitt gevinst.
Fra minus til pluss
I 2015 overleverte Moen 23 båter, i all hovedsak til oppdretts- og serviceselskaper langs hele Norskekysten. Båtene bygges i utlandet, men klargjøres og ferdigstilles lokalt. I 2016 hadde selskapet en omsetning på 290 millioner og endte med et overskudd på 18,2 millioner kroner.
Moen Marin fikk også oppmerksomhet da de satte igang byggingen av verdens største havbruksplattform.
Situasjonen i norsk verftsnæring er delt ifølgje styreleiar Hugo Strand og nestleiar Halvard Aas i bransjeforeininga Norske Skipsverft.
– Dei store verfta slit, det er bekymringsfullt. Dessverre trur vi at vi ikkje har sett enden på problema. Vi håper at dei klarer omstillinga mot nye segment, som exploration- og cruiseskip, og blir lokomotiv i desse segmenta slik dei har vore innan offshore, seier dei til Nett.no.
Det er tid-, energi- og kostnadskrevande for dei store verfta å gå gjennom ei omstilling.
– Det vi ser er at dei store cruiseverfta i Finland, Italia og Frankrike har ein god ordresituasjon dei neste fem åra, og at dei store norske verfta burde ha kome lenger innanfor dette segmentet. Men dessverre heng dei også fast i en del problem frå offshore-boomen.
Bedre utsikter for dei små
Heldigvis klarer dei små og mellomstore verfta seg betre.
– Nokre gjer det veldig bra. Tidlegare sa ein at ein måtte vere stor for å overleve, men det viser seg å vere feil. Å vere dyktig går ikkje på storleiken. Dei mellomstore og små verfta har også hatt ein fordel ved å heile tida vore i fiskeri- og havbrukssegmentet, som går bra. Dermed har dei også eit forsprang i dette segmentet, seier dei.
Mange av verfta har også spesialisert seg på eigne nisjer og båttypar, med eige design.
– Dette gjer dei i nært samarbeid med reiarlaga, noko som har gitt dei ekspertise og kontinuitet og dermed står sterkare i vidareutviklinga. Dette i motsetning til å måtte plukke opp eit og eit prosjekt slik som mange av dei større verfta no må gjere.
Til døme har Aas Mek. vore tru mot brønnbåtbransjen, slik Fiskerstrand Verft har vore tru mot ferjer.
– Det er ingen av desse som angrar på dette, seier dei.
Moglegheiter
– Vi trur det kan bli humpete framover for ein del verft, men vi trur også at det er moglegheiter for dei skipsverfta som vil satse og utvikle verdikjeden opp mot både eige design eller i retning av skrogbygging.
Det gir meir kontroll, reduserer risikoen i prosjekta og betrer innteninga.
– Det er mange som har tapt mykje pengar på dårleg design og dårleg skrogbygging-gjennomføring. Derfor håpar vi at fleire vil satse på å utvikle verdikjeden.
Dei trur ikkje at brønnbåtboomen er over.
– Vi trur at det blir bygd brønnbåtar også framover. Det blir behov for større, betre og nyare fartøy og det vil også bli bygd prosessbåtar som slaktar på mærkanten. Verda må ha mat framover og næringa blir meir og meir profesjonalisert, berekraftig og industriell.
Dei trur at det også vil bli bygd ein del større arbeidsbåtar og mindre spesialfarty.
– Både havbruk, fiskeri, ferjer og passasjerbåter er viktige segment framover, og satsinga på exploration- og cruise er veldig spennande.
På nivå med fjoråret
I august hadde norske verft fått tildelt kontrakter på 9,7 milliardar kroner, fordelt på 29 fartøy. I 2016 vart det tildelt kontraktar for 12,7 milliardar.
Strand og Aas reknar med at det kjem fleire kontraktar utover hausten.
– Det er mange verft som reknar på kontraktar no og vi trur ikkje at 2017 vil bli vesentleg dårlegare enn i fjor.
Dagens nyhetsbrev
Snart kommer en båt verden aldri før har sett. En selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerene til museumsøyen Lysøen utenfor Bergen.
Tiden er moden for å bytte ut den ombygde taretråleren som har trafikkert ruten siden 80-tallet.
– Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sier Atle Ellefsen i DNV GL.
Han fikk oppgaven med å designe den nye fergen.
Spesifikasjonene var klare: Et miljøvennlig fartøy, samt et utstillingsvindu som gir gjestene en god opplevelse. Valget falt på en elektrisk katamaran med vanlig motor som back-up og som er rigget for å kjøre helt autonomt.
Få også med deg:
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
Rolls-Royce har landet en tre år lang vedlikeholdsavtale med Siem Offshore og Subsea 7. Dermed får leverandøren service på 74 Siem-eide skip.
Konkurrenten Wärtsilä skal levere brosystemer til to nye mega-yachter. De to nye yachtene bygges nå i Hellas.
Havnearbeidere krever jobbene tilbake i Risavika. Håpet er at ny tariffavtale kan sikre havnearbeidere i norske havner arbeid.
Oma Baatbyggeri AS og Offshore Windservice AS har signert kontrakt om levering av et transportfartøy for servicepersonell for offshore vindturbiner. Kontrakten er inngått med opsjonsavtale for ytterligere to fartøyer, skriver Maritimt Forum.
Vestlandsferja MF «Folgefonn» er den første i verda som ladar batteria sine trådlaust. Den nye løysinga gjer at hybridferja i Sunnhordland startar ladinga i det sekundet den har lagt til kai, skriv NRK.
Wilh. Wilhelmsen og Avance Gas dro opp resultatet i Bjarne Skeies investeringsselskap i fjor. Seriegründeren har økt eksponeringen i offshore og eier nå aksjer i flere riggselskaper, skriver Finansavisen.
– Inne i ny oppgangssyklus, mener SEBs analytikere. Deres ferske rapport om oljeservicebransjen «SEB’s E&P Spending Survey» viser klare tegn på at oljesektoren har klart å reise seg etter det dramatiske oljeprisfallet for noen år siden, skriver DN.
Verdens største brønnbåt ga rekordkontrakt
Norwater har landet sin største kontrakt noensinne. Med leveringen av ferskvannsanlegget til Sølvrans nye brønnbåt Ronja Storm har Hordalands-bedriften sikret seg arbeid ut 2018.
– Vi har jobbet med flere slike større prosjekter i markedet for brønnbåter, men at vi skulle får tilslaget på akkurat Ronja Storm, som den største av alle, var usedvanlig gledelig, sier Norwater-sjef Per Einar Gjerding i en pressemelding.
Det 115 meter lange Sølvtrans-fartøyet bygges av Havyard Ship Technology i Sogn og skal stå klar sommeren 2019.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
Norwater AS i Høylandsbygd i Hordaland har signerte sin største kontrakt i historien. Selskapet skal levere et komplett anlegg for ferskvannsproduksjon av sjøvann om bord i den gigantiske brønnbåten Ronja Storm.
– Vi har jobbet med flere slike større prosjekter i markedet for brønnbåter, men at vi skulle får tilslaget på akkurat «Ronja Storm», som den største av alle, var usedvanlig gledelig, sier administrerende Direktør i Norwater AS, Per Einar Gjerding, i en pressemelding.
Fartøyet som bygges for Sølvtrans skal stå klar i 2018.
Anlegget som skal leveres Havyard Ship Technology AS i Sogn skal produsere hele 16,800 kubikkmeter ferskvann per døgn.
– Vi har jobbet hardt og lenge med denne kontrakten og gleder oss nå stort til å lose dette gigant prosjektet sikkert i havn sammen med flinke folk hos Havyard og Sølvtrans. Vi har hatt et svært godt samarbeid med kundene før kontrakt og er glad for å jobbe videre sammen med positive og konstruktive kunder som disse aktørene er, sier Gjerding.
Ifølge selskapet var det i sterk konkurranse med både norske og utenlandske konkurrenter.
– Dette er bare helt fantastisk! Vi viser at vi er konkurransedyktig både på teknisk løsning og pris. Nå skal vi vise oss tilliten verdig på alle måter overfor vår kunde, sier Arvid Hiis Bergh fra Norwater AS i en pressemelding.
Ordreboka er med det også rekordhøy. Framtida ser lys ut og en er allerede nå sikret arbeid ut neste år.
Norwater AS opplever vekst og har nylig ansatt 2 personer.
– Det er klart det er tilfredsstillende etter en omstillingsprosess å komme i posisjon til å forsvare nyansettelser. Det er liksom den endelige bekreftelse på at en har tatt gode steg i riktig retning og ikke minst mye hyggeligere enn å nedbemanne, fortsetter Gjerding.
Norwater AS nådde i 2016 en omsetning på om lag 53 millioner og et driftsresultat på kr 6,7 mill. «Vi har fortsatt i samme sporet i 2017 og har et driftsresultat på kr 3 mill pr. august i år. Med bakgrunn i dette og ordrebok ut året, forventer vi at vi også i år kan bokføre et resultat over kr 5 mill og det er vi strålende fornøyd med i et år der målet var å stabilisere lønnsom drift», avslutter en glad direktør fra Halsnøy.
