Det skriver analytikerne i Clarksons Platou i en oppdatering.
Utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for båden forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy. Fra nyttår har gjennomsnittlig supply-utnyttelse økt måned i måned fra 52,93 prosent i januar til 65,23 prosent i august.
Flere oppdrag – færre skip
Forklaringen er i følge Clarksons Platou at tilbudet av skip har gått fra 270 skip i januar til 260 fartøy i august, mens etterspørselen i løpet av 2017 har økt fra 143 til 170 skip.
Se også: Opplagsregisteret
Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år, men gjennom sommeren har det vært fint driv og stigende rater i Nordsjøaktiviteten, selv om det har svingt litt
Flere ankerhåndteringsfartøy
Utnyttelsen i ankerhåndteringsegmentet har også økt, selv om det har vært mer svingninger her.
Gjennomsnittlig flåteutnyttelse for ankerhåndteringsfartøy var i januar 19,58 prosent og økte til 37,74 prosent i august. Her har flere redere sendt skip inn igjen i markedet, og det totale tilbudet har økt fra 85 til 91. Da Havila i vår valgte å ta ankerhåndteringsfartøyet Havila Mercury ut av opplag og tilbake i spot kunne tredve sjøfolk få jobben tilbake.
Etterspørselen etter ankerhåndteringsfartøy har også økt 17 fartøyer til 34 skip gjennom året.
Siden slutten av august har Nordic American Tankers sikret seg kontrakter med både Shell og ExxonMobil. Nå hanker tankrederiet til Herbjørn Hansson inn en to års avtale med BP.
Rederiet har tilsammen fem fartøy på lange kontrakter med oljeselskap verden over, i tillegg til en del kortere avtaler, melder selskapet i en pressemelding.
Minimumsraten for den nye avtalen som starter i september ligger i følge rederiet godt over break-even.
Corvus Energy har sikret seg kontrakt med det norske maritime elektronikkfirmaet Elmarin AS for levering av energilagringssystemene til de nye fiskefartøyene. wins contract to provide battery systems for hybrid fishing vessels
Corvus sitt batterisystem Orca ESS skal levere elektrisk kraft til fiskefartøyets fremdriftssystemer.
– Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan den maritime industrien raskt beveger seg mot hybrid kraft for mer kostnadseffektive og miljøvennlige operasjoner, sier Halvard Hauso i Corvud Energy i en pressemelding.
Fartøyene skal overleveres i midten av 2018.
Det forteller senior dataanalytiker i Maersk, Misha Gregersen. Verdens største shipping-selskap, danske Maersk, valgte å sende nettopp henne til LOGSM-konferansen (Logistics and Maritime Systems), som nylig ble arrangert på NHH.
I konferanserom D på Norges Handelshøyskole i Bergen fortalte hun et titalls akademikere og næringslivsaktør hvorfor Maersk skal fortsette å være en digital spydspiss innenfor den maritime næringen.
– En sjokkerende opplevelse
– Prosjektgruppen som jeg jobber i for øyeblikket, ble forsinket som følge av angrepet, forteller hun.
27. juni kom de første meldingene om Petya-viruset. En rekke selskaper over hele verden ble rammet av løsepenge-viruset. Sentrale filer og systemer innenfor et bredt spekter av virksomheter ble midlertidig ubrukelige. Maersk gikk tilbake årtier, i et teknologisk perspektiv.
Fikk du med deg podcasten vår om Petya-angrepet? Abonner på Sysla Teknologi i iTunes her.
Søren Skou CEO Maersk Foto: Presse
– Det var, helt ærlig, en sjokkerende opplevelse, sa Maersks administrerende direktør, Søren Skou, da han for første gang uttalte seg offentlig om saken til Financial Times, i midten av august.
Fra data til tavle over natten
Det gikk lang tid før alt var tilbake til normalen, og skadene kostet selskapet milliarder. På Norges-besøk i forbindelse med den omreisende logistikk-konferansen, fortalte dataanalytikeren om en sjokkartet opplevelse.
– Vi gikk fra en normal, digital hverdag, til papir og tavler over natten. Vi forsøkte likevel å jobbe så normalt som mulig, sier Gregersen.
På NHH fortalte hun hvordan hennes prosjektgruppe for tiden jobber med et såkalt uptake-managment-verktøy. Basert på enorme mengder data, skal systemet bidra til at selskapet tar mer kvalifiserte beslutninger om hvordan booking-forespørsler aksepteres og distribueres på tvers av Maersk Lines flåte, bestående av mer enn 600 skip.
– Ikke bekymret
Selv om Gregersen tydelig merket angrepet, var det kollegene med ansvar for den daglige driften av selskapet som ble hardest rammet.
Hun arbeider for tiden med et av flere digitaliserings-prosjekter innenfor det enorme Maersk-systemet. Dataanalytikeren ble selv hentet til shippingselskapet for litt over et år siden. Hun er langt fra den eneste.
– Jeg har ikke eksakte tall, men det er ingen tvil om at vi investerer mye i digitalisering nå, sier hun.
Og lite tyder på at digitaliseringstempoet er senket, som følge av hendelsen.
– Personlig har ikke viruset gjort meg bekymret, men det er klart at vi nå arbeider med å styrke IT-sikkerheten i konsernet, sier hun.
Logistics and maritime systems-konferanse på NHH. Misha Gregersen fra Maersk (t.v), Egil Husby CRO i Western Bulk og Per Christian Jæger, Manager Commercial Analysis i Odfjell Tankers AS. Foto: Chris Ronald Hermansen
Dagens nyheter - oppsummert!
Det er Recharge-prosjektets hovedkonklusjoner i rapporten fra ABB, DNV GL, Oslo havn, og Cavotec.
64 fartøy er identifisert med en operativ profil hvor det vil fungere med batteridrift. For å koble disse fartøyene til elnettet må infrastrukturen for lading oppgraderes på 97 forskjellige ruter. Ifølge rapporten kutter det årlig 12,5 millioenr tonn CO2-utslipp og 14133 kilo NOx-utslipp.
I desember fikk 22 prosjekt fra sør til nordtotalt 140 millioner kroner i julegave fra Enova til utbygging av landstrømanlegg.
Eidesvik oppdaget at det ble dobbelt så billig å bruke batteri i Viking Energy, enn de på forhånd hadde regnet seg frem. Skipet inngår i Statoils nye inventiv-ordning for å få ned drivstofforbruket. For rederiet er en annen positiv effekt at når befrakterne betaler drivstoffet for å leie skipene, kan det betales høyere rater, om drivstofforbruket går ned.
Få også med deg:
De tre fenderne klarte ikke å holde de Maersk-skipene fra hverandre under slepet på vei mot opphugging. Etter at Maersk Searcher og Maersk Shipper hadde kollidert med hverandre konstant i 36 timer, ga skroget på Maersk Searcher etter og sank utenfor Frankrike. Siden det ikke var mulig å frikoble Maersk Shipper, fulgte hun etter, ifølge ulykkesrapporten.
Rundt Houston trappes skipstrafikken opp igjen etter Harvey. Orkanen stengte havner og raffinerier på østkysten. Regningen kan bli på milliarder, skriver Shippingwatch.
Tungseilas
I helgen forlot den 8200 tonn tunge plattform-modulen fra Aibel i Haugesund med løftefartøyet Thialf.
Sverdrupmodulen forlot Haugesund på løftefartøy. Foto: Øyvind Sætre/Aibel
I dag ankom fartøyet Klosterfjorden ved Stord for å løfte på plass boreenheten og sammestille boreplattformen til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.
I dag kom meldingen om at Johan Sverdrup blir 5 milliarder kroner billigere enn først antatt. Prislappen er nå på 92 milliarder kroner for første fase av utbyggingen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
– Grunnen til forliset ser rett og slett ut til å være at to skip fikk lov til å kollidere flere ganger med hverandre som følge av feil valg av slepemetode.
Det konkluderer danske sjøfartsmyndigheter (Danish Maritime Accident Investigation Board – DMAIB) med i en fersk granskingsrapport de har utarbeidet etter hendelsen.
Skulle hugges
Det var like før jul i fjor de to skipene, som var under slep på vei til skraping i Tyrkia, gikk ned.
De forlot Fredericia den 12. desember og satte kursen mot et tyrkisk verft for hugging.
Skipene før slepet startet. Gjengitt med tillatelse fra DMAIB.
De var ifølge rederiet da tømt for smøreolje og diesel.
Ifølge rapporten ble de to ankerhåndteringsskipene slepet ubemannet side ved side, med tre fendere mellom seg (se bilde lenger ned).
Tanken var at de to skipene skulle oppføre seg som ett på denne måten, men det gikk ikke helt etter planen.
Sammenstøt i over ett døgn
Problemene startet mens slepet passerte gjennom den Engelske kanal.
Ruten, gjengitt med tillatelse fra DMAIB.
De tre fenderne klarte ikke å holde skipene fra hverandre, og etter at Maersk Searcher og Maersk Shipper hadde kollidert med hverandre mer eller mindre kontinuerlig i 36 timer, ga skroget på Maersk Searcher etter 60 nautiske mil utenfor Frankrike.
Skipet gikk ned.
Og siden det ikke var noen mulighet for å frikoble Maersk Shipper, fulgte hun etter, ifølge rapporten.
Kuttet slepet og hindret forlis
Der står det også at mannskapet om bord på Maersk Battler, som slepte de to skipene, ikke oppfattet de kontinuerlige kollisjonene mellom de to ankerhåndteringsskipene som noen nødsituasjon.
Slik så det ut før slepet startet. Foto fra DMAIB.
Det var ventet at de ville ha noen sammenstøt underveis, men det ble anset slik at skader over vannlinjen var ikke noe problem, siden skipene skulle til skraping.
Dette er fenderne som ble brukt. Foto: DMAIB.
Selv om skipene hadde tegn til skade allerede 24 timer før de gikk ned, var det ikke før 10 minutter før Maersk Searcher gikk ned at situasjonen ble oppfattet som kritisk av mannskapet på ti om bord i Maersk Battler, ifølge rapporten.
Mannskapet klarte å kutte slepe, og slik hindre at Battler også gikk ned.
Les hele rapporten her.
Vil få inn tredjepart
På spørsmål om hvilke tiltak Maersk vil iverksette som følge an hendelsen, viser kommunikasjonssjef Charlotte Holst i Maersk Supply Service til en uttalelse på selskapets hjemmeside.
Før forliset.
Maersk skriver i en pressemelding i forbindelse med den ferske rapporten at de har jobbet tett med franske og danske myndigheter i forbindelse med undrsøkelsene.
Selskapet har satt i verk flere tiltak etter hendelsen. De skal blant annet få klarere prosedyrer, iverksette et treningsprogram og oppgradere risk management-systemet. De skal også involvere tredjepart i fremtidige operasjoner for å følge opp planleggingen og gjennomføringen, skriver de.
Fartøyene skal ifølge Shippingwatch ikke berges, men bli liggende på havbunnen.
De forliste skipene er blant de 20 rederiet bestemte seg for å kvitte seg med i fjor. Rederiet meldte samtidig at de vil si opp 400 ansatte.
– Vi har fått en dobbelt så stor besparelse som den vi teoretisk hadde regnet oss frem til når skipene er i transitt, sier operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik.
Bømlo-rederiet var tidlig ute både med gass- og batteriteknologi som fremdrift på sine forsyningsskip.
Nå er Viking Energy, med batteripakke om bord, ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye inventiv-ordning for å få ned drivstoffornruket.
Og resultatene så langt er svært gode, ifølge Lodden.
I prosent er det mens fartøyet ligger inntil installasjonene på såkalt dynamisk posisjonering at besparelsen er høyest, men også mens fartøyet forflytter seg fra A til B spiller batteri altså positivt inn.
– En så stor besparelse hadde vi ikke forventet, sier han.
Finner normalen
Lodden forklarer at de har avtalt med Statoil en såkalt baselinje, altså hva drivstoforbruket skal ligge på under normale omstendigheter, som de tar som utgangspunkt for beregningen.
Deretter ser de på det faktiske drivstofforbruket opp mot denne, for å beregne om de ligger over eller under.
– Vi har kjørt energieffektiviseringsprogrammet vårt over flere år, og har en relativt god datamengde på dette, sier Lodden.
Batteri med Chevron
Eidesvik har nå snart batteri på fire fartøy: Viking Energy, som er på kontrakt med Statoil, Viking Princess, som går på britisk sektor for Chevron og får installert batteri nå i september, Viking Queen som går i spot-markedet og Viking Lady som ligger i opplag.
Samarbeidet med Chevron på britisk sektor er ikke kommet så langt som med Statoil. Der har Eidesvik tatt kostnaden ved å installere batteri selv, for å posisjonere seg i markedet.
– Fuel-kostnader og forbruk er blitt en viktig del av kontraktsforhandlinger. Implisitt er det stor gevinst for å ha lavt forbruk, sier Lodden.
Det er befrakterne som betaler drivstoffet på skipene de leier inn. Dermed kan de betale høyere rater, om drivstofforbruket går ned.
– Med Chevron bygger vi stein på stein, og forhåpentligvis får vi på plass en avtale som reflekterer det at vi har batteri om bord, sier Lodden.
Miljødronning i opplag
I spot er det imidlertid mindre å hente både i drivstoffbesparelser og rater på å ha batteri.
– På Viking Queen er det litt mer utfordrende å få betalt. Det blir et litt mer ad hoc seilingsmønster i spot, og du må inn på litt lengre kontrakter før det er naturlig å komme inn på diskusjonene om slike samarbeid, sier Lodden.
Å ha en båt med batteri i opplag, som Eidesvik har med Viking Lady, synes han ikke noe om.
Skipet er langt fremme på miljøsiden, med brenselcelle i tillegg til dual fuel-motorer om bord, som kan benytte både LNG og diesel. I tillegg har altså båten batteri.
– Men da har vi i alle fall fordelen med batteri når den kommer ut, sier han.
Statsminister Erna Solberg (H) slapp den lille budsjettlekkasjen da hun søndag besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) som et ledd i valgkampturneen på Vestlandet.
Prosjektet vil dreie seg om å utvikle nye produksjonsplattformer om bord på fiskefartøy og demonstratorer for installasjon og service av havvind-installasjoner. Eller robotisering, automatisert design og standardisering og utvikling av autonome skip.
Ap: For svakt
– Vi fyller opp en allerede velfylt verktøykasse for havnæringene med et nytt og etterspurt verktøy. Slik bidrar vi til å skape nye jobber og sikre Norges posisjon som verdensledende havnasjon. Vi skal fortsatt være best på hav, sier Solberg, som også fikk sette seg bak spakene bak NMKs offshoresimulator, som er verdens største simulator.
– Vi har vært opptatt av at vi er nødt til å opprettholde kompetansen. Denne satsingen skal senke terskelen for å prøve ut nye forskning- og utviklingsresultater i praktisk bruk, sier statsministeren.
Men 30 millioner er både for passivt og for svakt, mener Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Else-May Botten.
– Ap vil satse stort på havnæringene og har i våre alternative budsjetter hatt en betydelig større og mer omfattende satsing enn dette som nå kommer fra regjeringen, sier Botten til NTB.
Ap ønsker blant annet nye forskningssentre for Havrommet, som kan sikre verdiskaping gjennom langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter, opplyser hun.
Rolls-Royce
NMK beskriver seg som en lærings- og innovasjonsarena som kobler næringsliv og akademia.
Clustermiljøet i Ålesund består av et samarbeid mellom en rekke bedrifter, skoler og universiteter og forskningsinstitusjoner. Blant bedriftene som har satset i NMK, er Rolls-Royce.
– Det er vi kjempestolte over, sier daglig leder Kaj Westre.
Overfor NTB omtaler han de 30 millionene som «en god start».
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, som var med på besøket til NMK, peker på at det er mange kloke hodet med mange hode ideer, som ofte trenger den første bedriften til å ta i bruk nye løsninger.
– Her kommer nettopp denne ordningen inn slik at man kan avhjelpe økonomisk risiko for å teste ut en ny løsning som på et senere tidspunkt kan kommersialiseres og skape nye arbeidsplasser i fremtiden, sier han.
– Styrke næringen
Ifølge regjeringen vil «Demo Hav»-satsingen være interessant for marine og maritime bedrifter langs hele kysten fra Arendal til Tromsø.
– Norske bedrifter i marin og maritim sektor er internasjonalt ledende. Satsingen vil bidra til å ytterligere styrke Norge som en ledende havnasjon, sier Solberg.
Regjeringen legger opp til et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i tildeling av midler.
Folk på sjøen
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla. Her kan du se flere.
::Ørjan Ekerhovd – 18. aug. 2017 – Nordsjøen::
– Her går det jaggu unna når Stian først får sving på slegga, forteller Ørjan Ekerhovd.
Han og Stian Hansen er to gode kollegaer om bord på DOF-fartøyet Skandi Vega. Det kan være hektiske dager når ankerhåndteringsfartøyet er i Nordsjøen.
På dekk er det nok å gjøre med vedlikehold og klargjøring av storkjetting.
– Stian tok seg en liten pust i bakken og poserte som en ekte barsk ankerhandler.
Slegga veier opp mot ti kilo, og må i bruk både for å koble kjetting og annet utstyr.
– Men jeg vil si at Stian ikke bare flink med slegga, jeg vil påstå at han er den flinkeste!
Dagens nyhetsbrev
Verdien på selve krillfartøyet, som bygges hos Vard, er på en milliard kroner. En av dem som har sikret seg millionkontrakt på levering til fartøyet, er Ove Sporsheim, tidligere maskinsjef for Kjell Inge Røkkes Norwegian Seafoods. Han fikk ideen på fiske i Argentina.
Blant andre som skal levere til milliardfartøyet, er Aukra Maritime, som har sikret sin største enkeltkontrakt på levering av 11 kraner. Vågen, som holder til på Tysnes i Hordaland, skal levere 16 meter lange skruer til fartøyet. Kontrakten er verdt en halv års omsetning for dem.
Rapp Marine leverer for første gang til et krillfartøy, når de installerer dekksmaskineriet om bord. Optimar leverer prosessanlegget.
Skipet skal ferdigstilles i slutten av neste år, og skal etter planen være i full drift i Antarktis fra begynnelsen av 2019-sesongen.
Få også med deg:
Norwegian Electric Systems skal levere sitt første energilagringssystem. Batteripakken skal om bord på Skansi Offshores Sjoborg.
Offshoreskipet «Highland Chieftain» befant seg utenfor Skottland, mens det ble fjernstyrt fra California.
DOF har sikret seg to kontrakter som gjelder flerbruksskipet Skandi Skansen og forsyningsfartøyet Skandi Caledonia i Middelhavet.
Når staten legger ut anbudet på kystrutetrafikken på overtid, kan oppdraget bli delt opp i flere mindre pakker.
Valutatap belaster verftskonsernet Vards kvartalsregnskap med nær 50 millioner kroner. I tillegg taper Vard penger på sine investeringer i skip, skriver Finansavisen.
Olympic Subsea hadde inntekter på 149,4 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 122,1 millioner i tilsvarende periode i fjor. Driftsresultatet steg også, men økte avskrivninger og finanskostnader bidro til røde tall lenger ned i regnskapet, skriver E24.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
