De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
Det høres kanskje litt underlig ut for oljevante Kjell Husabø å stå og snakke om bærekraftig matproduksjon, miljøvennlige energiløsninger og gartneriers behov for mer karbondioksid. Men det er altså det han gjør med stort engasjement, skriver Stavanger Aftenblad.
Sammen med kompanjongene Egil Vigdel og Jostein Kleppa i selskapet Agri-e AS står de nå på trappene for et gjennombrudd innenfor lokal hydrogenproduksjon. Råvaren er IVARs biogassanlegg på Jæren.
Ingen avfallsprodukter
Engasjert forteller Husabø og Vigdel om selve energiboksen som skal produsere hydrogen. Kort forklart går det ut på at biogass pumpes inn i energiboksen. Her blir det brukt brenselcelletekonologi og membranteknologi. Biogassen varmes opp til 800 grader og produktene som kommer ut er: Varme, elektrisitet, karbondioksid og hydrogen (se grafikk).
Ideen til konseptet ble unnfanget av Egil Vigdel under en kjøretur over Jæren hvor han så alle lysene fra drivhusene. Det slo han at disse trenger strøm, varme og karbondioksid i produksjonen.
Konseptet ble diskutert med Prototech i Bergen som over mange år hadde drevet utvikling av høytemperatur brenselcelleteknologi. Sammen har Prototech og Agri-e nå utviklet en energiboks som gir energiproduksjon og økt bærekraftig matproduksjon.
Det som skiller energiboksen til de lokale oppfinnerne fra annen typisk hydrogenproduksjon, er at det ikke produseres avfallsstoffer eller svinn. Bare stoffer som kan brukes videre. Hydrogenproduksjonen bruker heller ikke strøm. Varme og elektrisitet kan brukes direkte, karbondioksid kan gå til lokale gartnerier, mens hydrogen går direkte til bruk.
Samarbeid med Norled
Sammen har de tre oppfinnsomme gründerne lagt ned tre år med prestisje, penger og mye arbeid for å klekke ut et rimelig alternativ til hydrogenproduksjon. De har med andre ord gått «all in» som de to sier det. Ferjeselskapet Norled har fattet interesse for prosjektet og kan komme til å benytte seg av lokal hydrogenproduksjon på selskapets hydrogenferje som kommer i drift i 2021.
Energiklyngen Norwegian Energy Solutions, NES, legger ned støtte og fremmer det som sitt første store prosjekt.
– Dette prosjektet er midt i blinken for det vi er ute etter. Her brukes det kompetanse fra olje- og gassindustrien som føres over til nye, fornybare løsninger, sier en entusiastisk Egil Aanestad, daglig leder i energiklyngen NES.
Trenger 160 millioner
I fase en av Hydrogen-prosjektet til Agri-e er det kommet på plass 25 millioner kroner slik at en pilot av energiboksen kommer på plass. Her vil resultatene være klar før sommeren 2020. Neste steg er en produksjonsenhet på 400 KW som installeres på biogassanlegget på Grødaland på Jæren. 160 millioner må på plass for å få den i havn.
En søknad på 110 millioner kroner er sendt etter penger til EUs forsknings- og innovasjonsprosjekt «Horizon 2020». Både NES og folkene i Agri-e mener det er realistisk å få på plass de nødvendige 160 millionene for å få produksjonsenheten opp og stå på Grødaland om et par år.
– Tre gründere kommer ikke langt alene for å løfte et slikt prosjekt. Gjennom NES har vi en unik mulighet til å få inn penger og støtte som er nødvendig for å drive prosjektet videre, sier Kjell Husabø og viser også til at store selskaper som Equinor og Shell er med som pådrivere i NES.
– For å gjennomføre denne type teknologiutvikling i det grønne skiftet er vi helt avhengige av oljeselskapene og den kompetansen de besitter, skyter kollega Egil Vigdel inn.
Med en produksjonsenhet på 400 kW på plass på Grødaland, kan det være nok til å produsere 600 kilo hydrogen i første omgang. Dette vil være mer enn nok til å drifte en hydrogenferje til Norled. Da brukes bare en tredjedel av biogasskapasiteten fra anlegget til Grødaland.
Tone Bjørndal
Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først
– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse(Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.
Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.
Investorer presser for klimavennlig hurtigmat
En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.
Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038
Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også vår gjennomgang av rapporten her.
Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief
Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6% i EU i 2018. Den ligger nå hele 30% under 2012-nivå.
Aggressiv utbygging av tog er veien fremover
Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8% av verdens motoriserte passasjertransport og 7% av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2% av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.
Ny, dansk klimalov?
Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no
Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».
Equinor har i dag sluttført oppkjøpet av Danske Commodities for 400 millioner euro.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag morgen.
Oppkjøpet støtter Equinors utvikling som et bredt energiselskap, skriver selskapet.
Danske Commodities er et av Europas største selskaper innen kortsiktig elektrisitetshandel, og er også aktive innen kortsiktig gasshandel, handel med grønne sertifikater og leverer tjenester til energimarkedet, melder Equinor.
Det viser foreløpige tall fra Skattedirektoratet, ifølge Klima- og miljødepartementet.
Det ble omsatt 496 millioner liter biodrivstoff i 2018, hvorav 196 millioner liter var avansert biodrivstoff. I 2017 ble det omsatt 659 millioner liter biodrivstoff, og avansert biodrivstoff utgjorde 138 millioner liter.
– Det er gledelig at omsetningen av avansert biodrivstoff øker i 2018. Avansert biodrivstoff medfører ikke risiko for indirekte arealbruksendringer eller avskoging av regnskog, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Målet er å reise mellom 130 og 170 millionar kroner i ny kapital, i følgje Jonas Kamf. Han blei toppsjef i selskapet frå årskiftet og håpar å ha kapitalutvidinga på plass innan 1. april i år, skriv Nett.no.
Akkurat kor stor emisjonen blir er ikkje avgjort. 130-170 millionar kroner er det som skal til for å reparere og bygge om bøya som måtte leggast på land i fjor, fullføre arbeidet med å utvikle neste generasjon bøye og plassere ut selskapet sin første bølgjekraftpark innan tre år, med sju bøyer.
Ein rein emisjon er eitt alternativ, men det kan og bli aktuelt å kombinere ein emisjon med eit partnarskap der partnaren er med og finansierer den første bølgjekraftparken direkte, i følgje Kamf.
Tilbakeslag
I fjor sommar arbeidde Waves4Power for å hente inn 30 millionar kroner.
Men då bøya ved Runde enda på land blei det ikkje noko av den emisjonen, seier Kamf. I tillegg til at selskapet måtte avlyse kapitalutvidinga kosta fortøyingane som gjekk av selskapet både tid og pengar.
Kongen kom
Waves4Power er eit svensk selskap som har arbeidd med å utvikle eit bølgjekraftverk i lang tid.
I september 2017 slo selskapet på stortromma, med offisiell opning av det første bølgjekraftverket sitt – rett nok berre med ei bøye – ved Runde. H.M. Kong Harald sto for opninga.
Les også: Her slepes bølgekraftverket på plass igjen
Etter planen
Planen til Waves4Power var å bruke industrihallen på Fiskåholmen i Vanylven på Sunnmøre til å montere bøyene.
Men forseinkingane har gjort at leigeavtalen for hallen er gått ut, og Vanylven kan om kort tid ha fått på plass ein ny leigetakar i bygget.
Om ikkje Vanylven skulle vere aktuell er det alternative stadar for montering, seier Kamf.
?
Er norsk økonomi og næringsliv rustet for den store utfordringen det er å bli et lavutslippssamfunn?
Det er årets tema for Enova-konferansen.
Årets gjester på scenen er blant andre:
Per Sævik – Konsernsjef Havila Holding
Siri Kalvig – Administrerende direktør Nysnø Klimainvesteringer
Silvija Seres – Teknologiinvestor
Mariana Mazzucato – Professor i økonomi, University College London
Ola Elvestuen – Statsråd Klima- og miljødepartementet
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
2018 ble dyrt for forsikringsbransjen: Ekstremvær og naturkatastrofer kostet verdenssamfunnet 225 milliarder dollar i 2018, ifølge forsikringsgiganten AON. Det tilsvarer omtrent 1,9 billioner kroner, eller en snau fjerdedel av oljefondets markedsverdi. Av dette var 90 milliarder dollar forsikrede verdier – 773 milliarder kroner. Dermed blir 2018 det fjerde dyreste naturkatastrofeåret i historien, ifølge Politiken. Skogbranner og tropiske stormer topper statistikken over dyre enkeltkatastrofer. Likevel er de totale kostnadene bare halvparten av det som var tilfelle for 2017, viser rapporten. Overslaget fra AON er noe høyere enn en tilsvarende utregning gjort av en annen forsikringsgigant, Munich RE, for to uker siden. De kom til at ødeleggelsene kostet 160 milliarder dollar (1,4 billioner kroner). AON venter for øvrig at klimaendringene vil få skadebeløpene til å stige fremover. Hyppigere ekstremvær kompliserer også pengepolitikken: Financial Times forteller her hvordan verdens sentralbanker forsøker å håndtere den hodepinen.
Ekstremvarme og oljeleting i Australia
Nok en hetebølge har rammet Australia, denne gangen først og fremst i South Australia. Port Augusta er foreløpig varmeste by, med 49,5°C målt torsdag ettermiddag. Samtidig pågår et tosifret antall skogbranner på Tasmania, flere av dem skal være ute av kontroll.Det er bare snaut to måneder siden provinsen Queensland ble rammet av en hetebølge som fikk 23.000 eksemplarer av storflaggermusarten Pteropus conspicillatus til bokstavelig talt å falle døde om. Også i Adelaide under den pågående hetebølgen detter døde flygehunder fra trærne. I den forbindelse virker det kanskje noe umusikalsk at Australias regjering nå åpner for oljeleting i Australbukta. Det er kontroversielt, men myndighetene har fått kritikk for minskende oljelagre. Australia er avhengig av import av fossile brensler. Og med bare rundt tre ukers forsyning av diesel og bensin på tank i Australia blir klimahensyn raskt forvist til baksetet.
Makt, avmakt og privatfly i Davos
«Globalisering 4.0» var hovedtema for årsmøtet til Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Nettopp globalisering ble fremmet som løsning på klodens klimaproblemer. Formaninger fra David Attenborough og en felles appell fra den nå verdenskjente svenske skoleeleven Greta Thunberg og eks-klimatopp i FN, Christiana Figueres kapret enkelte overskrifter. Men flere medier var minst like opptatte av at klimaproblemet i det hele tatt var tema på et møte der deltakere for en stor del ankom med privatfly – se for eksempel Fortune, The Guardian og andre. Og det ble en lettvint serve til de som ville hevde at det først og fremst er deltakerne på Davos som er skyld i verdens elendighet. James Hohmann i Washington Post har en interessant analyse om WEF – og de politiske og økonomiske elitenes manglende evne til å ta grep – blant annet på klimafeltet.
Smelting og spenning i nord
Isdekket sørvest på Grønland smelter raskere enn antatt, ifølge ny forskning. Forskerne tror smelting av innlandsisen kan bidra vesentlig til havstigning innen ett til to tiår, ifølge New York Times. De har en grundig gjennomgang av de nye funnene. Se for øvrig også denne artikkelen i The Guardian om hvordan et mer isfritt Arktis skaper økt aktivitet i området – og dermed også opprustning og økt spenning.
Svenske klimaambisjoner
Plutselig hadde Sverige fått ny regjering, og statsminister Stefan Löfven erklærte at «Klimatomställning ska genomsyra politiken» og «Sverige ska bli världens första fossilfria välfärdsnation.» Men leverer de? Det kommer litt an på. Mattias Goldmann fraTankesmien Fores har gått gjennom klimapunktene i regjeringsavtalen, og er i utgangspunktet positiv: Sverige kommer et godt skritt mot fossilfrihet med denne avtalen. Samtidig er såpass mange punkt koblet til utredninger at vi egentlig også må vente og se. Smertefri blir overgangen imidlertid neppe. For eksempel har et foreslått forbud mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2030 allerede møtt kraftig motstand. Også fagforeninger advarer mot å overlate klimaregningen til «vanlige folk». Altså: Eventuelle nye grønne skatter bør også innebære minst et element av økonomisk omfordeling.
Da Scatec Solar la fram sine resultater for 2018 fredag morgen, var det med solid vekst i omsetningen. For der 2017 endte på 1,7 milliarder kroner, ga 2018 4,7 milliarder kroner i omsetning – en økning på 181 prosent, skriver Aftenbladet.
Solenergiselskapet karakteriserer selv resultatene som solide.
– Fjerde kvartal har vært et av de aller mest hendelsesrike noen gang for Scatec Solar. Vi har koblet til nye prosjekter i Brasil og Malaysia, og med det økt vår totale installerte kapasitet til 584 megawatt. Vi har også nådd noen store mål med finansiering og byggestart for nye solenergianlegg i Argentian, Malaysia og Ukraina. Sammen med fortsatt høy aktivitet i seks andre land vil vi få 1,1 gigawatt med ny kapasitet. Våre rekordresultater i 2018 innen en rekke områder gjør oss et solid grunnlag for å utvikle vår virksomhet i 2019 og videre, sier administrerende direktør Raymond Carlsen i Scatec Solar.
Én megawatt er 1000 kilowatt, mens én gigawatt er 1000 megawatt. 1,1 gigawatt er altså 1100 megawatt. Watt er et mål på effekt – eller energikapasitet. Da det i januar 2016 ble satt ny strømrekord blant elleve kommuner i Sør-Rogaland, var strømforbruket 1245 megawatt – eller 1,245 gigawatt.
Inn med Equinor
Overskuddet til Solar Scatec øker derimot ikke med omsetningsveksten. Resultatet endte på 398 millioner kroner i 2018, mot 326 millioner i 2017. Her viser imidlertid tallene for fjerde kvartal en bedring i 2018 – overskuddet er her på 204 millioner kroner i 2018 mot 110 millioner året før.
Også kontantstrømmen viser god bedring i 2018, med 1,3 milliarder kroner i 2018 mot 844 millioner i 2017.
Equinor er den tredje største eieren i Scatec Solar, etter et å ha kjøpt 9,7 prosent av aksjene til 700 millioner kroner i november i fjor. Konserndirektør Pål Eitrheim forklarte oppkjøpet med at oljeselskapet, som nå ønsker å bli et bredere energigselskap, vil styrke seg innen fornybar energi – og lønnsom solenergi.
– Vi samarbeider allerede med Scatec Solar i Brasil og Argentina, og vi verdsetter deres kompetanse og erfaring, sa Eitrheim.
Equinor viste også til at solenergibransjen vokser med 40 prosent hvert år det siste tiåret, og forventer at veksten fortsetter. Selskapet samarbeider allerede med Scatec i Brasil (fra 2017) og Argentina (fra 2018).
Hovedeier i Scatec Solar er Scatec AS, med 17,2 prosent av aksjene. Ferd AS gar 11,8 prosent.
Stavanger-mannen Terje Osmundsen var lenge konserndirektør for forretningsutvikling i Scatec Solar, men sluttet i 2017 for å satse på andre prosjekter innen fornybar energi gjennom selskapet Empower New Energy.
Kraftprisen ble dermed den høyeste siden 2010, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Økningen i pris utgjør hele 35 prosent sammenlignet med 2017.
Det norske kraftforbruket endte på 135,4 terawattimer i 2018, noe som er ny rekord.
Været i 2018 besto av det NVE betegner som «ekstreme variasjoner» når det gjelder tilsig og nedbør. Mens sommeren var knusktørr, ble det en rekordvåt sommer, noe som hjalp til med å fylle opp de nesten tomme vannlagrene.
For året som helhet, kom det 13 terawattimer (TWh) mindre nedbør enn normalt, mens tilsiget totalt endte på normalt nivå. Norsk kraftproduksjon ble 145,7 TWh, som er en nedgang på 3 TWh sammenlignet med 2017.
– Det har vært et ekstraordinært år med stor usikkerhet i tilgang på vann til vannkraftverkene. Den ekstreme nedbøren i høst gjorde at Norge fikk dekket inn mesteparten av underskuddet fra tørkesommeren, sier konstituert vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth.