Fornybarfondet, som skal ha tilhold i Stavanger, begynner å ta form.
I april fikk Siri M. Kalvig jobben som administrerende direktør, og i juni ble det kjent at navnet blir Nysnø Klimainvesteringer AS.
Nå er det klart hvem som skal sitte i den øvrige ledergruppen i selskapet:
Bjørn Munthe blir finansdirektør. Munthe kommer fra tilsvarende stilling ved Stavanger Universitetssykehus
Frances Eaton blir juridisk direktør. Hun kommer fra Nansen Capital Partners og har tidligere jobbet i Skagenfondene, advokatfirmaet Schjødt og oljeselskapet Total.
Eivind Egeland Olsen blir investeringsdirektør. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Warwick Business School. Har i dag en lederstilling i SR-Bank Market.
– Eivind, Frances og Bjørn er alle motivert av samfunnsoppdraget og muligheten til å bidra positivt til å løse et globalt klimaproblem og bidra til verdiskaping i Norge. Disse tre kombinerer faglig dyktighet og ekspertise med åpenhet og respekt for andre fagområder, uttaler Siri M. Kalvig i en pressemelding.
«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Nysnø er et 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette.
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 400 millioner kroner til investeringsaktivitet i 2018. Det er varslet en opptrapping av rammene for selskapet i kommende år.
Siri M. Kalvig. Foto: Jarle Aasland
I juni steg prisene for elektrisitet og nettleie med 9,9 prosent, ifølge SSB.
Økningen utgjør en stor andel av økningen på 2,6 prosent i konsumpriser det siste året. Ifølge SSB hadde økningen i konsumprisindeksen de siste tolv månedene vært på 1,6 prosent om det ikke hadde vært noen oppgang i strømpriser og nettleie.
Samtidig viser byrået til en kraftig økning i produsentpriser mellom mai og juni.
Økningen er på 19,4 for elektrisitetsprodusenter, og SSB peker på det tørre og varme været de siste månedene som en medvirkende årsak.
«I løpet av juni gikk fyllingsgraden i norske vannmagasin fra å være på et normalt nivå for denne tiden av året til ett lavere nivå enn medianen for perioden 1990-2017″, skriver SSB.
Videre skriver SSB at en må tilbake til 2011 for å finne dyrere produsentpriser for elektrisitet enn i juni 2018.
Totalt ble det produsert 223 gigawattimer med strøm fra vindkraft i mai i år, noe som utgjør 2,2 prosent av den samlede elektrisitetsproduksjonen i Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Ser man på utviklingen fra mai i fjor til samme måned i år, har imidlertid produksjonsveksten for vindkraft vært på hele 57,2 prosent. Tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte tidligere i år, viste at vindkraften utgjorde 1,9 prosent av den totale norske elektrisitetsproduksjonen i 2017. Ifølge NVE produserte til sammen 468 turbiner 2.849 gigawattimer elektrisitet i fjor.
Samtidig troner altså vannkraft på topp, med 9.758 gigawattimer strøm produsert i mai, men dette er en nedgang på 10,3 prosent fra samme måned i fjor. Vannkraft utgjorde i mai 95,1 prosent av den totale energiproduksjonen her til lands. De resterende 2,7 prosentene sto varmekraft for. Her økte produksjonen med 25,6 prosent fra mai 2017 til samme måned i år.
Når det gjelder nettoforbruket av elektrisk kraft økte forbruket i utvinning av råolje og naturgass med hele 40 prosent. For kraftintensiv industri var økningen marginale 1,5 prosent, mens forbruk i såkalt alminnelig forsyning falt med 9,8 prosent.
Tall fra Statnett viste onsdag at varmen har ført til at vi i perioder har importert mer strøm enn vi har eksportert denne våren. Totalt har det kommet 22 terawattimer mindre nedbør til magasinene enn normalt, noe som utgjør årsforbruket til 1,1 millioner husstander. Mesteparten av strømmen vi har importert i år er vindkraftoverskudd fra Danmark og Sverige.
I mai i år ble det ifølge SSB importert 804 gigawattimer elektrisitet, hele 78,1 prosent mer enn i samme måned i fjor. Samtidig falt eksporten med 28 prosent til 1.272 gigawattimer.
Mens en gigawattime (GWh) tilsvarer en million kilowattimer, utgjør en terawattime (TWh) en milliard kilowattimer.
Onsdag morgen melder det oslobaserte solselskapet Scatec Solar at de ha sikret en ny avtale.
Solprosjektene med Rengy Development har en kapasitet på 47 megawatt, og skal foregår i Mykolaiv-regionen sør i landet.
Kostnadene på prosjektene er estimert til 52 millioner euro, og arbeidet skal ferdigstilles i slutten av 2018.
Rengy Development er en av de største produsentene av solkraft i Ukraina, og ble etablert i 2009.
Strømprisen for Norden (systempris) ble i juni levert på 44,80 €/MWh. Det er hele 80 prosent høyere enn juni-prisen vi noterte i fjor.
Det er været som må ta mye av skylden for de høye prisene. Etter den knusktørre mai-måneden, hvor vi kun fikk halvparten av normalnedbøren i Skandinavia, har ikke juni klart å kompensere. Denne siste måneden har det kommet nesten normalt med nedbør i Norge, men over grensen er det knusktørt: Sverige fikk kun halvparten av normal nedbørsmengde også i juni.
Selv om fyllingsgraden i skandinaviske vannmagasiner nesten er på normalen, er det mangel på nytt tilsig som holder prisene oppe. Spotprisen i Norden er nå høyere enn i Tyskland, noe som bidrar til å trigge import til Norden – siden det kan bli mangel på egenproduksjon utover høsten.
Høye priser også i Europa
Med lite vind og dermed begrenset produksjon av vindkraft i Tyskland, blir den importerte strømmen priset etter kullkraft og gasskraft. God vekst i de fleste verdenshjørner gjør at etterspørselen etter energi, og dermed kull og gass, er stigende. Og som vi vet: En høy kullpris betyr nærmest automatisk høy kraftpris i Tyskland.
Produksjonsbegrensninger i OPEC og oppbygning til handelskrig kan få konsekvenser for energiprisene på kort og mellomlang sikt. Men på lang sikt er det derimot mangelen på investeringer i ny kullproduksjon som kan holde prisene oppe.
Overflod i Norden – neste år
I teorien har Norden et overskudd av kraft nå, men dette er en teori som kommer med én betingelse: Her legger vi normalt inn både nedbør og temperatur i kalkylen – basert på et såkalt normalår. Så langt har ikke året vært normalt.
Det neste året vil vi se innfasing av mye ny vindkraft i Norden, samtidig som et av verdens største kjernekraftverk skal stå ferdig bygget i Finland fra neste år.
Vi i Norden er svært avhengig av været. Og slik kraftmarkedet fungerer i dag, har både nedbør og temperatur stor påvirkning både på vår selvforsyning og på strømprisen. I årene fremover vil avhengigheten av været øke. Med vekslende vær vil strømprisen variere, og Norden vil stadig oftere gå fra overflod til underskudd.
Den samme trenden ser vi i Europa, så utveksling av kraft med Europa vil kunne forsterke disse svingningene ytterligere.
Det kommer frem i en børsmelding fra selskapet mandag morgen.
Rec Silicon er en norsk produsent av superrent silisium for bruk i solbransjen.
Ifølge meldingen har de besluttet å nedbemanne med nesten 40 prosent av de ansatte ved sitt anlegg Moses Lake i Washington i USA.
Det betyr at rundt 100 ansatte mister jobben.
Handelskrigen som har foregått mellom Kina og USA i en årrekke oppgis som årsaken til nedbemanningen.
Saken oppdateres.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
Vindparken i Bremanger og Flora kommune er solgt til investeringsfondet BlackRock Real Assets som er eid av verdens største investeringsselskap BlackRock, det melder Østfold Energi i dag.
– I samarbeid med grunneierne og kommunene Bremanger og Flora startet vi planleggingen av parken for mer enn ti år siden. Vi er derfor svært tilfredse med at den nå realiseres, uttaler administrerende direktør i Zephyr, Olav Rommetveit.
Det er selskapet Zephyr som har utviklet vindparken. Selskapet fikk konsesjon til drift i 2015.
Kan produsere strøm til 40.000 eneboliger
Parken skal romme 47 vindturbiner og gi en total årlig produksjon på det som tilsvarer forbruket til 40.000 eneboliger. Parken er planlagt ferdig ved utgangen av 2020. Guleslettene er så langt den største vindparken Zephyr har utviklet frem til salg og bygging, heter det i meldingen.
– Guleslettene vil ha inntil 47 Vestasturbiner av typen V136 med en individuell kapasitet på 4,2 MW. Turbinene har Vestas Anti-Icing System, som effektivt reduserer isdannelsen på bladene og dermed maksimerer energiproduksjonen. Systemet er spesielt utviklet for å løse problemer knyttet til drift i områder med kaldt klima og vil derfor passe svært godt på Guleslettene, forteller Rommetveit i meldingen.
– Norsk vindkraft er attraktiv
Aluminiumsselskapet Alcoa har kontrakt med vindparken på kjøp av all energi produsert i løpet av de 15 første årene. Disse skal forsyne selskapets fabrikker med fornybar energi.
– Transaksjonen viser at globale aktører som BlackRock og Alcoa finner norsk vindkraft attraktivt og at norsk fornybar energi er en viktig del av den internasjonale innsatsen for å redusere karbonavtrykket, uttaler Rommetveit.
Totale prosjektkostnader for parken er omtrent to milliarder kroner. Disse pengene kommer delvis fra BlackRock og delvis fra et langsiktig lån fra DekaBank.
Norske Nel melder om en ny kontrakt torsdag morgen. Ifølge selskapet er denne verdt flere milliarder kroner.
Kontrakten er inngått med amerikanske Nikola Motor Company, som produserer hydrogenbiler, og skal gjelde fra 2020.
Nel skal levere 448 elektrolysører og utstyr for å fylle drivstoff til Nikola, som bygger infrastruktur til en hydrogenstasjon for amerikanske laste- og passasjerbiler.
– Volumet på denne kontrakten er mange ganger høyere enn det vi kan produsere årlig i dag, sier Nel-direktør Jon André Løkke i en melding.
Ifølge Løkke har de ikke kommet til noen konklusjon hva gjelder utvidelse av bedriften på Notodden.
– Men vi igjen si at planene våre er å utvikle fasilitetene på Notodden til å bli verdens største av sitt slag.
Selskapet vil levere en kapasitet for elektrolyse på opptil 1.000 megawatt, og kontrakten på flere milliarder kroner er med god margin den største for elektrolysører og fyllestasjoner noensinne, ifølge Løkke.
Saken oppdateres.
Anlegget skal bygges opp gradvis, og byggestart skjer i juli, sier Speth til Stavanger Aftenblad.
Han vil ikke ut med hvem som står bak med kapital, men sier at han har investorer som er villig til å skyte inn penger.
Store investeringer
– Hvor store er investeringene til dette anlegget?
– Første trinn krever investeringer på 200 millioner kroner. Dernest er det behov for ytterligere 200 millioner kroner og videre 300 millioner kroner for å få på plass nødvendig utstyr og utvidet produksjon, sier han.
I første fase skal hydroelektrolyseanlegget ha en kapasitet på 10 megawatt (MW). 1 megawatt svarer til 1360 hestekrefter.
– Hvorfor legges hydrogenfabrikken til Suldal?
– Her ligger alt til rette for produksjon. Ulla-Førre-anlegget er Nord-Europas største fornybare kraftkilde, og 8 prosent av Norges vannkraft produseres i Suldal, så kommunen er den største innenfor vannkraft. Norge er den femte største vannkraftprodusenten i verden.
Produksjon i 2019
Ifølge de foreliggende planene kan produksjonen komme i gang i slutten av 2019. Tønnefabrikken på Jelsa som skal omskapes til hydrogenfabrikk, har en grunnflate på cirka 6000 kvadratmeter. Antall ansatte vil komme opp i 8 i første trinn, men på sikt kan tallet på arbeidsplasser knyttet til fabrikken mangedobles.
Hele anlegget skal være i drift i løpet av 2020, og produktet som fremstilles, hydrogen, vil bli brukt som drivstoff i busser, biler, båter, tog og i industri som kan benytte hydrogen og som derfor kan nyttiggjøre seg at hydrogen produserer elektrisitet gjennom brenselceller.
Tysk selskap bak
Norsk H2, som er navnet på selskapet bak planen, er et datterselskap av tyske Hy2gen AG. Det skal produsere og distribuere grønn hydrogen fra Norge via skip fra Jelsa. Grønn hydrogen betyr at produksjonen er CO2-nøytral ved bruk av fornybare energikilder.
På nettsiden til selskapet, som reklamerer med grønn energi fra hjertet av Norge, står det at målet for produksjonen er 1500 tonn hydrogen per måned i 2020.
«Norsk H2 har allerede utviklet en kundebase som sikrer en relevant kapasitetsutnyttelse for produktet. For ytterligere å supplere denne utviklede kundebaserte, er det et økende antall andre interessenter som har signalisert interesse for tilgang til grønn hydrogen», skriver selskapet på nettsiden.
Den største aksjonæren med 52 prosent er det tyske selskapet AIH, Alternative Investment Holding.
