Ifølge TDN Finans ventet analytikerne at selskapet ville oppnå et underliggende driftsresultat på 3,79 milliarder kroner i fjerde kvartal.
Omsetningen var på 38,8 milliarder kroner i fjerde kvartal, mot 21,3 milliarder i samme kvartal året før. På forhånd var det ventet en omsetning på 37,3 milliarder kroner.
– 2017 markerer starten åp et nytt kapittel i Hydros historie. Med Sapa-kjøpet, er Hydro nå verdens lededende integrerte aluminiumsselskap, med 35.000 ansatte i 40 land som leverer til 30.000 kunmder globalt. Jeg er fornøyd med det sterke årsresultatet og resultatet i fjerde kvartal, sier Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg i forbindelse med årsrapporten.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
Ifølge TDN Finans ventet analytikerne at selskapet ville oppnå et underliggende driftsresultat på 3,79 milliarder kroner i fjerde kvartal.
Omsetningen var på 38,8 milliarder kroner i fjerde kvartal, mot 21,3 milliarder i samme kvartal året før. På forhånd var det ventet en omsetning på 37,3 milliarder kroner.
– 2017 markerer starten åp et nytt kapittel i Hydros historie. Med Sapa-kjøpet, er Hydro nå verdens lededende integrerte aluminiumsselskap, med 35.000 ansatte i 40 land som leverer til 30.000 kunmder globalt. Jeg er fornøyd med det sterke årsresultatet og resultatet i fjerde kvartal, sier Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg i forbindelse med årsrapporten.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB.
Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen.
– Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes.
Imot eget vedtak
Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde.
I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet.
Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth.
Smerter Unge Venstre
Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen.
Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde
Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
– På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.
Statkrafts resultater før skatt i fjerde kvartal endte på 6,8 milliarder sammenlignet med 2,5 milliarder året før, økning på 4,2 milliarder kroner.
Fakta
Statkrafts resultat
Nøkkeltall fra Statkrafts resultat i 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes.
Underliggende netto driftsinntekter: 7,1 milliarder kroner (7,2 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 10,7 milliarder kroner (9,1 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 15,69 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner).
Tall for fjerde kvartal 2017.
Underliggende netto driftsinntekter: 23,2 milliarder kroner (21,8 milliarder kroner).
Underliggende driftsresultat: 3,8 milliarder kroner (3,7 milliarder kroner).
Resultat før skatt: 6,8 milliarder kroner (2,5 milliarder kroner).
– Vi er veldig fornøyde med det beste resultatet siden 2008. Det reflekterer solid underliggende drift og vellykkede transaksjoner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Hegnar.no.
Statkraft kutter over 500 ansatte
Mot slutten av fjoråret solgte Statkraft blant annet sin eierandel på 40 prosent i havvindparken Sheringham Shoal. Bokført gevinst for disse transaksjonene var 3 milliarder kroner. Avtalen var en del av Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge sine eierandelene i eksisterende havvindparker.
– Salget av havvindparkene og den nye langsiktige utbyttemodellen vil forbedre selskapets finansielle kapasitet. Sammen med forbedringsprogrammet vil dette gi oss et solid fundament for videre vekst innen fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen.
Statkrafts resultater før skatt i hele 2017 ble 15,69 milliarder kroner i forhold til 5,2 milliarder kroner året før, og økte dermed med 10,4 milliarder kroner.
Italiensk selskap saksøker Statkraft
– Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».
Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører.
Les også: Søviknes: – Klimaendringer er viktige også for en oljeminister
– Få opp tempoet i utslippskutt
Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast.
– Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han.
Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg.
Kan koste dyrt
Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær.
– Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene.
– Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen.
Les også: Fiskerinæringen i Norge kan tjene på klimaendringer
Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs.
Dyrere mat
I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk.
Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten.
Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert.
I fjor var planen å doble produksjonen og ansette 100 personer ved anlegget i Årdalstangen innerst i Sognefjorden. Nå har selskapet justert opp ambisjonene, skriver Bergens Tidende.
– Vi har sett på hva som er vårt potensial om vi tar i bruk det arealet vi har tilgjengelig. Vi snakker om en gradvis utbygging, der tredje fase innebærer produksjon i global skala med investeringer på opp mot tre milliarder kroner, sier direktør Svenn Ivar Fure. Det tredje byggetrinnet kan realiseres i 2022.
Fure mener veksten og utviklingen går så fort at det er viktig å være tidlig ute.
– Sol- og vindenergi øker for hver dag som går. Den fornybare revolusjonen som nå pågår, kan sammenlignes med de investeringene den kraftkrevende industrien opplevde på 1900-tallet på Vestlandet, sier han.
For å klare milliardinvesteringene må selskapet ut og hente mer kapital.
EU jobber for å knytte kraftmarkedene i Europa tettere sammen. I mars skal Stortinget ta stilling til om Norge skal bli med i EUs energibyrå ACER.
– Medlemskap i ACER betyr ikke under noen omstendighet at man gir slipp på suverene beslutninger knyttet til den nasjonale energimiksen, verken for EU eller for EØS, sier EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen.
Hvert enkelt land bestemmer selv hvordan den nasjonale energimiksen skal se ut, fastslår hun.
– Dette påvirkes ikke av ACER.
De siste ukene har diskusjonen gått høyt om norsk deltakelse i det europeiske energibyrået.
Den norske behandlingen av saken kommer hele sju år etter at EU sjøsatte ACER. I dag er EU allerede godt i gang med diskusjonene om en reform som vil gi byrået større makt.
Byrået inngår i en større energiunion som Norge lenge har nølt med å tre inn i.
EUs overordnede idé er at energimarkedene i Europa skal kobles tettere sammen. Det skal føre til mindre sløseri, slik at det blir lettere for europeiske land å kutte utslippene av klimagasser.
I tillegg skal EU bli mindre avhengig av å importere olje og gass fra andre land.
Onsdag melder Aker Solutions at de investerer i selskapet Principle Power Inc som driver med flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
– Vi ser et enormt potensial i flytende havvind offshore, hvor etterspørselen øker i takt med skiftet mot en lavkarbon-fremtid, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
Fordelen med flytende havvind er man kan flytte seg lenger ut fra land, hvor vinden er sterkere og energiressursene bedre. I tillegg slipper både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med sjøfart. Uten behov for å sette et fundament på havbunnen, kan man operere på dypere hav.
Problemet har imidlertid vært at flytende havvind er veldig dyrt.
Prototype på det flytende fundamentet for vindmøller som Aker Solutions nå har investert i. Foto: Principal Power
Fra 272 til 50 dollar
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde havvind en energikostnad på 172 dollar per MWh i andre halvdel av 2015, mot 83 dollar for landbasert vindkraft. Den flytende varianten er enda dyrere. Forskere ved Universitetet i Stuttgart anslo i 2015 tallet til å være 230 Euro per MWh, det tilsvarte 272 dollar.
Kostnadene har imidlertid sunket de siste årene. I andre halvår av 2016 kostet havvind i snitt 114 Euro per MWh. Spørsmålet mange nå stiller seg er: Hvor lenge vil prisen fortsette å falle?
I fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland. Målet deres er å redusere kostnadene fra parken til mellom 40 og 60 euro per MWh innen 2030. Det tilsvarer 50-74 dollar med dagens kurs.
– Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp – 60 meter pluss – der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I pressemeldingen som kom onsdag mener Aker Solutions-direktøren at å bli partnere med Principle Power vil drive utviklingen av flytende havvind fremover ved å redusere kostnader og risiko for potensielle kunder.
Her kan du se verdens første flytende vindpark seile avgårde:
Neste steg
Så hva er neste steg for Akers Solutions havvind-satsing? I en e-post til Sysla skriver kommunikasjonsjef Stina Kildedal-Johannessen:
«Vi har knyttet til oss en partner med mange års erfaring fra vindmarkedet, som har kommet lengst i utvikling av teknologien som må til, og som har testet denne offshore gjennom flere år. Sammen med Principle Power skal vi se på forretningsmuligheter både i Norge og internasjonalt. Neste steg blir å jobbe sammen i prosjektutviklingsfasen og med teknisk rådgivning mot prosjektgjennomføring, for senere å støtte realisering av prosjekter, operasjoner og vedlikehold.»
Les også: Slik skal gigantene gjøre havvind billigere.
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall, skriver Aker Solutions i pressemeldingen.
Selskapet har kjøpt fem prosent av Principle Power, og vil øke dette til ti prosent før året er omme. Aker Solutions har også opsjon på å øke eierskapet ytterligere på et senere tidspunkt.
Verdien av transaksjonen går ikke selskapene ut med.
Mens internasjonale energipriser har steget jevnt over flere år, har strømprisen for Norden havnet ganske nøyaktig på gjennomsnittet for de siste fem år. Prisen for januar ble på 32,93 €/MWh. De lokale prisene i Norden har stort sett fulgt hverandre, med unntak av den finske områdeprisen. 23. januar koblet den finske områdeprisen seg på baltiske priser i noen morgentimer og nådde en topp på 200 €/MWh.
Normale mengder nedbør, en del vindkraft og ikke for lave temperaturer har bidratt til at spotprisen i Norden har holdt seg moderat gjennom hele måneden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
God situasjon for Norden
Norden har en stor andel fornybar energi i strømproduksjonen. Dette gjør at vi i større grad er avhengig av været, sammenlignet med andre land som er mer avhengig av fossile energi kilder. Vinteren så lang har gitt godt med nedbør og vind, noe som gjør at tilbudet av energi er stort i Norden. Dette, kombinert med moderat utvikling i etterspørselen, er med på å hindre prisene i å gå mye opp.
I andre land som er mer avhengig av kullkraft, ser vi at prisene holder seg høyere og stiger i takt med internasjonale energipriser.
Økte energipriser internasjonalt
God økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi. Det er spesielt Asia som påvirker energiprisene, hvor Kina og India er de som påvirker kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad etterspør kull på det internasjonale markedet. Det samme kullet som Europeiske kullkraftverk konkurrer om å kjøpe. Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
