Kategoriarkiv: Gronn

Så snart kan Statoils vind konkurrere mot olje og gass

Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime. Norge i en særstilling – Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet. – Også i Norge? – Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun. Blir billigere og billigere Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling. – I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff. Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende. Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden. Batwind For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon. I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh. Og forklaringen på hvorfor dette er viktig, er enkel. – Det er fantastisk mye bra med fornybart, men det har et problem også, og det er at for eksempel vindmøllene ikke produserer kontinuerlig. Da trenger vi batteri eller andre kilder, som gassen til Statoil, som kan kan levere strøm på kort varsel, sier Rummelhoff. – Når kommer Hywindpark nummer to? – Vi håper å identifisere hvor i løpet av et års tid, sier Rummelhoff. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Derfor satser Statoil mer på havvind

Aftenbladets oversikt fra tidligere i år viser at Statoil har brukt 20 av 500 milliarder kroner på fornybarprosjekter. Disse utgjør 3,6 prosent av selskapets totalinvesteringer i perioden 2012–2016. Men det er naturlig å se for seg at satsingen vil øke i årene som kommer, mener analytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities. Oljeusikkerheten øker – Usikkerheten blir større og større i forhold til hvor lenge oljeetterspørselen vil øke. Fokus vil rette seg mer mot fornybar ettersom stadig flere kilder blir konkurransedyktige, sier Yggeseth til Aftenbladet. I enkelte områder av verden er solenergi allerede billigere enn gass og kull. Mandag fikk et norsk solenergiselskap milliardkontrakt i Iran. – Men vind er nok ikke helt der ennå, mener Yggeseth. Vind uten subsidier Vindkraftutbyggerne sier de nå kan tjenes penger på offshore vindkraft uten subsidier utover markedspris på strømmen. Men Statoil har fortsatt en vesentlig bedre avkastning på kapitalen på olje- og gassprosjekter, ifølge Yggeseth. – Det som kan vri investeringene på sikt mer i retning av fornybar, er at en får større avkastning på kapitalen i disse prosjektene. Men Yggeseth påpeker at lønnsomheten på Hywind-prosjektet er forbedret siden oppstarten, og kan gjøre fornybar-prosjekt mer attraktive. Hywind åpnet offisielt denne uken. Aksjeanalytikeren mener brytningpunktet kommer den dagen fornybar-prosjekter er konkurransedyktig internt i Statoil. – Da vil det ikke lenger være like viktig for Statoil å forbli et rent olje og gass-selskap. Kvitter seg med olje-navn Danske Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas) annonserte i høst navnebytte til Ørsted i deres satsing fra svart til grønn energi. Nå vil danskene produsere havvind uten subsidiehjelp. – 2017 vil bli husket som året når havvind ble billigere enn sort energi, som demonstrert gjennom nylige anbud for havvind i Tyskland og Storbritannia, sier konsernsjef Henrik Poulsen. Dong vært mer integrert olje og gass-selskap enn Statoil, så det er en mer naturlig vei å gå for dem, mener Christian Yggeseth. – Navneendringen kom i forbindelse med at Dong solgte seg ut av olje og gass i Danmark. Jeg tror aldri Statoil vil gjøre dette. Men jeg tror det vil være en i økende grad kamp om kapitalen internt i Statoil. Vridningen i prosjekter vil gå i den retningen der kapitalavkastningen er best. Inntil videre er det olje og gass, men det er ikke gitt at det vil være slik i all framtid, sier Yggeseth. Les hele saken på Aftenbladet.

Elbiler og elferger gjør at strømnettet må oppgraderes

– Nettselskapene har planlagt store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en melding. – Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, fortsetter hun. To av tre I samarbeid med nettselskapene har NVE undersøkt hva elektrifisering av transportsektoren vil bety for strømnettet. I rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger», har NVE tatt utgangspunkt i at det vil være 1,5 millioner elbiler på norske veier, 7000 nye hurtigladere til elbiler og at alle bybusser er elektriske i 2030. I tillegg har NVE antatt at to av tre fergesamband drives med elektriske ferger, og at det er etablert landstrømanlegg som leverer strøm til skip i de største havnene. Resultatene fra rapporten viser at elektrifisering av transportsektoren fører til at regionalnettet, altså nettet mellom distribusjonsnettet og sentralnettet, vil bli noe hardere belastet enn i dag. De planlagte investeringene i strømnettet gjør at nettet vil være sterkt nok de fleste steder. Batterier På enkelte punkter i nettet vil det likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030. Det er spesielt elferger og landstrøm som kan kreve nye nettinvesteringer. – Det er viktig at vi klarer å bruke strøm på en slik måte at nettet blir utnyttet mest mulig effektivt. Batterier i nettet kan jevne ut strømforbruket og bidra til at man reduserer belastningen på nettet, og dermed behovet for nye nettinvesteringer. Dette kan være særlig aktuelt for elferger som ligger kort tid ved kai. Med batterier på land kan fergene lades raskt, uten at nettet overbelastes, sier Anne Vera Skrivarhaug i meldingen. Med NVEs scenario for elektrisering av transport, vil Norges årlige CO2-utslipp i 2030 bli seks millioner tonn lavere enn uten elektrifisering. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av de norske CO2-utslippene i 2015.

– En fantastisk mulighet

– Alt i denne verden starter i det små og vokser til å bli stort og flott, sa solgründeren Jan Erik Vikeså i et intervju med Dagens Næringsliv i juli 2016. Spol fram til oktober 2017, og solenergiselskapet Saga Energy jærbuen opprettet for bare to år siden har skrevet under på en avtale i Iran verdt 25 milliarder kroner. – Dette har vært et kjør, men det er veldig bra, sier Vikeså til Aftenbladet på telefon fra Teheran, mellom møter med oljeministeren og finansdepartementet i landet. – Denne avtalen kan være med å sette Rogaland på kartet som en energiregion. Og det er en fantastisk mulighet til å normalisere forholdet mellom Iran og Norge, sier han. Kjempeavtale Femårsavtalen med det iranske statseide selskapet Amin Energy Developers ble undertegnet i den norske ambassadørboligen i Teheran onsdag. Det nye solenergiprosjektet finansieres av et konsortium bestående av private og statlige europeiske investorer, og den iranske stat har stilt garantier. Hvor mange anlegg det blir i Iran er ikke klart ennå. Det blir bestemt av det faktiske strømforbruket -og behovet. Framtid og sol – I 2014 tenkte jeg at det var sol det kom til å handle om i framtiden, sier Vikeså. Da jobbet han i oljeserviceselskapet Aibel, som på den tiden for fullt begynte å merke følgene av oljeprisfallet og hadde begynt å si opp folk i hundrevis, sier Vikeså. Han opprettet selskapet Saga Energy i 2015. Da jobbet han fremdeles i Aibel. Men oppsigelsen han hadde ventet på, kom til slutt. Og sommeren 2016, da han sluttet i oljejobben, satset han for fullt på solselskapet. – Siden da har jeg jobbet dag og natt, og i ferier. Og vi har reist rundt på messer for å knytte kontakter, sier Vikeså. Førsteprioritet i Iran Selskapets pressesjef Rune Haaland sier at solenergi har nå fått førsteprioritet i Iran. Han sitter i styret til Saga Energy og har vært med som tilrettelegger. – Det er uten tvil atomavtalen og Irans forpliktelser gjennom Parisavtalen som har gjort dette mulig.

Forsvarer kutt i karbonfangst

– Vi har kommet til det punktet i CCS-diskusjonen at vi må ta en beslutning om å gå over i neste fase. Hvis vi går videre i neste fase, så vil det koste betydelig mer enn 300 millioner kroner. Da snakker vi om årlige milliardbeløp, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag. Hun viste til at potensialet er stort for karbonlagring på norsk sokkel, men forsvarte kuttene i statsbudsjettet. – Bakgrunnen er at vi nå kommer inn i oppsummerings- og vedtaksfasen av å igangsette et nytt konsept. Det er ikke behov for like mye penger for å drifte utviklingsbiten som har ligget inne, sa Solberg. Hun varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak i løpet av vårsemesteret. Bakgrunnen for rundene i spørretimen var et spørsmål fra Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som er bekymret for kuttet i statsbudsjettet på 340 millioner kroner til pågående CCS-prosjekter. Han viste til at forslaget er kritisert av så vidt ulike aktører som Bellona, Norsk Olje og Gass samt LO og NHO.

I dag åpner verdens første flytende vindpark

I dag åpnes vindparken offisielt av Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon. Vindparken på 30MW, der Statoil er operatør og Masdar partner, ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, og skal levere strøm til om lag 20.000 hjem. – Hywind kan brukes i havdyp på opp mot 800 meter. Dette åpner muligheter i områder som hittil ikke har vært tilgjengelig for havvind, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i Statoil i en melding. Skottland i front Hywind er verdens første flytende vindpark. Turbinene er satt sammen på Stord, og seilte av gårde mot Skottland i sommer. – Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, sier Rummelhoff. Beslutningen om å bygge vindparken ble tatt for snart to år siden. Batwind Statoil og partneren Masdar har utviklet Batwind, en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh som skal knyttes opp mot havvindparken. Batterilagring kan avhjelpe ujevn kraftleveranse og optimalisere produksjonen. Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, står for åpningen i dag. – Dette markerer en spennende utvikling for fornybar energi i Skottland. Vår støtte til flytende havvind viser denne regjeringens satsing på utvikling av denne teknologien, og, sammen med Statoils batterilagringsprosjekt, Batwind, plasserer dette oss helt i front i det globale kappløpet og posisjonerer Skottland som et globalt senter for energi-innovasjon, sier Sturgeon i meldingen. Tror på flytende vind Den landbaserte drifts- og vedlikeholdsbasen for Hywind Scotland ligger i Peterhead, mens driftssenteret ligger i Great Yarmouth. Fakta Forlenge Lukke Statoil og fornybar Statoil er operatør for vindparken Sheringham Shoal i Skottland, som har vært i produksjon siden 2012. Havvindparken Dudgeon i Storbritannia, der Statoil også er operatør, er nå fullført og i produksjon. I 2016 kjøpte Statoil 50 prosent av havvindparken Arkona i Tyskland, som starter strømleveranser i 2019. Statoil kunngjorde nylig oppkjøp av 40 prosent andel av det byggeklare solenergiprosjektet Apodi i Brasil, med en kapasitet på 162MW.   Kostnadene innen vindkraft og havvind har falt de siste årene. Statoil regner med at dette vil skje også med flytende vind. – Statoil har ambisjon om å redusere kostnadene for energi fra Hywind havvindpark til 40-60 euro/MWh innen 2030. Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Rummelhoff.

Norsk gründerselskap med milliardkontrakt i Iran

Det norske selskapet Saga Energy inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Avtalen ble undertegnet i den norske ambassadørboligen tirsdag og har ifølge Norges ambassadør i Teheran, Lars Nordrum, en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner. – Iran har sagt at de ønsker å øke andelen fornybar energi, og vi har lenge jobbet for at norske selskaper kan gå inn og gjøre den jobben, sier Gaute Kolnes Steinkopf, som er rådgiver for Saga Energy, og som har tilrettelagt for avtalen, til NTB. Ifølge Steinkopf har de jobbet med å få på plass avtalen i sju måneder. – Utfordringen har vært å sikre at vi har godkjenning fra iranske myndigheter, men både de og den norske ambassaden har vært flinke til å tilrettelegge, sier han. Ungt gründerselskap Saga Energy ledes av elektroingeniør Jan Erik Vikeså. Dagens Næringsliv skrev i fjor sommer at han opprettet han selskapet i 2015, og satset for fullt etter at han i 2016 sto uten jobb på grunn av nedbemanningen i oljebransjen. På ett år etablerte Vikeså kontor, bygget leverandørnettverk og fikk i gang prosjekter. – Løsningene har ikke kunnet konkurrere mot andre typer fornybare energikilder før, men nå utvikler vi solkraftverk som kan produsere fem til ti megawatt og levere kraft til industri og næringsbygg, sa han til avisen. I henhold til avtalen Saga Energy nå har inngått i Iran, skal det etableres en rekke solcelleparker rundt omkring i Iran, og disse skal til sammen produsere opp mot to gigawatt. – Norge slutter helt opp om atomavtalen og dette beviser at vi har tatt åpningen mot Iran på alvor og vi vil med det aller første se nye investeringer, sier Nordrum. Vil bygge fabrikk Det nye solenergiprosjektet finansieres av et konsortium bestående av private og statlige europeiske investorer, og den iranske stat har stilt garantier. – Det er også et sosialt økonomisk element her. Vi vil skape arbeidsplasser både for norske ingeniører og iranere, og gi økt kompetanse om fornybar energi til Iran, sier Steinkopf. – Jeg vil få takke Norge, som alltid har vært en av Irans beste venner, for denne spennende muligheten, sier lederen for internasjonal avdeling i Amin Energy Developers, Saeid Zakeri. Overholder atomavtalen Atomavtalen med Iran ble framforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland og gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet, i bytte mot at de økonomiske sanksjonene mot landet oppheves. Avtalen trådte i kraft i januar 2016 og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har siden fastslått at landet har overholdt sine forpliktelser. President Donald Trump bestrider dette og har truet med å skrote avtalen. I forrige uke holdt han en tordentale der han omtalte Iran som et diktatur og varslet samtidig skjerpede amerikanske sanksjoner mot landet. Trumps utfall mot Iran vakte internasjonal bekymring, og blant dem som tok til motmæle var utenriksminister Børge Brende (H). – I likhet med mange land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, er Norge bekymret over dette, sa Brende til NTB. Han understreket at Norge har tillit til IAEA som bekrefter at Iran holder sin del av avtalen.

Australia dropper fornybarmål

Målet, som var antatt å sikre 42 prosent fornybar energi innen 2030, er blitt anbefalt av regjeringens øverste vitenskapelige rådgiver. Men regjeringen til statsminister Malcolm Turnbull har lenge vært skeptisk til planen. Tirsdag bekreftet regjeringen at målet ikke vil bli innført. Regjeringen sier den i stedet vil prioritere billig og stabil energi. Det vil bli innført krav om at en viss mengde strøm produseres med tradisjonelle energikilder som kull, gass og vannkraft. Subsidier til sol- og vindkraft skal fjernes i 2020. Strømprodusentene vil likevel få krav om lavere utslipp, og regjeringen forsikrer at den vil overholde Australias forpliktelser i Parisavtalen. Miljøorganisasjoner og opposisjonspartiet Labor reagerer sterkt på regjeringens beslutning. En meningsmåling utført for den britiske avisa The Guardian , viser at 65 prosent av australierne mener fornybar-målet burde vært innført. Australia risikerer å bli hardt rammet av klimaendringene, blant annet fordi landet er utsatt for tørke. Store deler av Great Barrier Reef, verdens største korallrev, er dødt eller sterkt skadet som følge av stigende havtemperaturer.

Kull, ambisjoner og bitre realiteter

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Den nye nederlandske regjeringen presenterte sin regjeringsavtale forrige tirsdag, med et visst ambisjonsnivå i klimapolitikken: De vil kutte klimautslipp med 49 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2030, vesentlig strengere enn EUs krav. Dette skal de gjøre blant annet ved å fase ut all kullkraft, og dermed også stenge tre kullkraftverk som åpnet i 2017, stanse salg av nye fossilbiler og bruke CCS for å oppnå de største kuttene – de skal fange 20 millioner tonn CO2 årlig fra industri, alt innen 2030. I tillegg vil de jobbe for en minstepris på CO2 og en egen klimalov inspirert av britene. Slikt får man skryt av: Ifølge Energy Post er dette tilstrekkelig til å utrope Nederland til å føre an i europeisk klimapolitikk. Bellona jubler for de høye CCS-ambisjonene. IEEFA-kommentator Gerard Wynn skriver at planene om å legge ned kullkraftverk som har vært operative i to år viser at det finnes ingen trygge investeringer i kullkraft. Ikke alle er imidlertid like begeistrede for regjeringsavtalen: Greenpeace tror ikke tiltakene er tilstrekkelige til å nå 1,5-gradersmålet, og er blant annet skeptiske til planene om å gjøre seg avhengig av CCS. (Hvis du ikke er så stiv i nederlandsk, kan du heller lese nltimes.nl sin gjennomgang av innvendingene). Uansett gjenstår det å se om Nederland klarer å levere. I nabolandet Tyskland kan de i alle fall skrive under på at ambisjoner alene ikke er nok: En ny rapport advarer mot at landet kan bomme vesentlig på utslippsmålene for 2020. Fortsatt avhengighet av kull gjør at utslippene vil være redusert med bare mellom 31,7 og 32,5 prosent fra 1990-nivået, et stykke unna målet på 40 prosent. Det tyske miljødepartementet karakteriserer dette som en potensiell katastrofe for Tysklands internasjonale rykte som klimaleder. Grønn vekst etter Brexit Det er ikke bare Nederland som har ambisjoner: Den etterlengtede britiske miljøplanen The Clean Growth Strategy, er endelig ute, og den leverer på mange måter som forventet: Økt satsing på elbiler og fornybar energi, tiltak for å fremme energiøkonomisering, og noe mer kontroversielt, videre satsing på kjernekraft. Planen er blitt utsatt flere ganger: Først på grunn av Brexit, siden da Theresa May skrev ut nyvalg tidligere i år. Sent kan likevel være godt, skal vi tro The Guardian: «De voksne har endelig vunnet» erklærer de, men også britene må finne seg i kritikk: Energy Voice har snakket med representanter for energisektoren som mener May-regjeringen ikke går langt nok. I mellomtiden viser lokale myndigheter i Oxford at det ikke bare er regjeringen i London som legger premissene i klimapolitikken: De vil erklære sentrum av byen en nullutslippssone. Fra 2020 skal fossildrevne kjøretøy være bannlyst i deler av byen, i 2035 skal forbudet gjelde hele byen. En nullutslipssone har ligget i forslagsbunken i Oxfordshire county i flere år, men ble tidligere avfeid av bystyret i Oxford. Etter at Verdens helseorganisasjon avslørte at Oxford var blant de britiske byene med dårligst luftkvalitet, ble det imidlertid enighet om tiltaket. Kamp mot kull I Dette er ikke eneste nyheten om Storbritannia denne uken: Sammen med Canada har britene annonsert en global allianse for å fase ut kullkraft over hele planeten, og utfordrer andre land til å melde seg på under COP23-forhandlingene som starter i Bonn i november. Storbritannia har kuttet sine CO2-utslipp med totalt 36 prosent fra 1990-2016, først og fremst takket være kraftig reduksjon i bruk av kull til elektrisk kraftproduksjon. Canadas andel av kull i kraftproduksjonen er allerede lav, 59 prosent av elektrisitetsmiksen kommer fra vannkraft. Canadas utslipp har ikke sunket på langt nær så dramatisk som britenes, blant annet takket være en økt satsing på oljesand de siste årene, men landet kan skryte av verdens første fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring. Det er uklart hvilke land de sikter til når de inviterer andre til å bli med, slik Nederland brisker seg kan de være en naturlig kandidat. Men, som Climate Home påpeker, kan det være både politisk og teknisk vanskelig for mange utviklingsland å kaste seg på. Deriblant India, som i følge egne planer ser for seg å holde liv i egne kullkraftverk i årtier (se side 99 i dette dokumentet) Kamp mot kull II Apropos Indias kullsatsing: Et indisk prosjekt for å bygge en av verdens største kullgruver i Queensland, Australia, møter massiv motstand. Nylig ble det holdt demonstrasjoner 40 steder i Australia mot den foreslåtte Carmichael-gruven, meningsmålinger viser at flertallet av australiere er mot byggingen, og fra før er det kjent at Australias største banker er kjølige, om ikke direkte negative til å bidra til å lånefinansiere utbyggingen. Forrige uke annonserte dessuten banken Westpac at denekter å refinansiere et eksisterende lån til prosjektet. Den trange fødselen for Carmichael-gruven er i ferd med å bli en hodepine for gruveselskapet Adani, eid av Gautam Adani, en indisk industrimagnat som skal ha tette bånd med Indias statsminister Narendra Modi. Ifølge Adani er India er ikke selvforsynt med kull, og selv om India har store kullreserver, er de av tekniske årsaker avhengige av import. Om de skal få mer av kullet sitt fra Australia, ser imidlertid akkurat nå heller komplisert ut. Kamp mot kull III Til slutt til landet med presidenten som vil gjøre kull greit igjen: Den amerikanske industrimagnaten og eks-politikeren Michael Bloomberg gir 64 millioner dollar – drøyt en halv milliard kroner til arbeid mot amerikansk kullkraft, blant annet til miljøorganisasjonen Sierra Club sitt prosjekt «Beyond Coal». Gaven, som Bloomberg har gitt gjennom sitt veldedige stiftelse Bloomberg Philanthropies, kom dagen etter at USAs føderale miljømyndigheter begynte arbeidet med å avvikle en rekke klimatiltak rettet mot kraftsektoren som ble innført under tidligere president Obama, ifølge miljøminister Scott Pruitt for å hjelpe kullindustrien på fote igjen. Noe Bloomberg omtaler som «en av de dårligste ideene» som noensinne er klekket ut i Washington, «og det sier en hel del», ifølge Bloomberg.com. Michael Bloomberg var tidligere borgermester for det republikanske partiet i New York, og er en uttalt kritiker av President Donald Trump. Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.