Det nye bygget, Fantoft Tre, skal stå klart til å huse opp til 324 studenter til høsten. Forrige uke ble det lagt 88 solcellepaneler på taket.
– Vi er opptatt av energi, blant annet fordi vi har et stort energiforbruk i byggene våre. Dette huset bygges i massivtre, som er klimavennlig, men vi ville ta det ett hakk videre, og da tenkte vi på sol, sier Stein Ove Halhjem, direktør for SiB Bolig.
En million kroner
Ideen kom for bare noen måneder siden, og oppdraget gikk til det lille selskapet Solbære.
– Vi hadde bare en måneds tid på å planlegge dette, men det gikk bra, sier daglig leder Simona Petroncini i Solbære.
Simona Petroncini. Foto: Camilla Aadland
Prislappen på anlegget, som vil gi strøm tilsvarende forbruket til to eneboliger, er på rundt en million kroner.
– Jeg mener det er vel anvendte penger. Det handler om fotavtrykk og miljø. Men det kunne godt vært billigere, sier Halhjem.
«Lokale» solceller
Prisen på solenergi har falt betraktelig de siste årene. Petroncini tror likevel det er begrenset hvor mye lavere prisen vil bli i Norge.
– Det koster å sette opp solcellepanelene. Her i Norge er det viktig at folk får betalt for jobben de gjør. Det er langt billigere å installere i Dubai, for eksempel, men der er også utgiftene til arbeidskraft langt lavere, sier hun.
Solcellepanelene er produsert i Tyskland.
– Det er de mest lokale solcellene du kan få. Rec har produsert dem og silisiumet er fra Elkem Solar i Kristiansand, sier Petroncini.
Barnehagebarna involveres
Begge synes det er ekstra positivt at bygget kan være med å «oppdra» unge folk til å bruke fornybar energi.
– Tanken er at barnehagebarna skal involveres i strømbruken, og kunne følge med på når solcellene slår inn, sier Halhjem.
Det nye bygget på Fantoft ligger bare et steinkast fra Sweco-bygget, som også har solceller på taket. Entreprenør Lars Jønsson har hatt byggeoppdraget begge steder, og har etablert seg med et kontor like i nærheten.
– Vi ønsker å jobbe med prosjekter som kan være positive for klima og miljø. Dette er vårt første hus i massivtre, som vi vant i hard konkurranse. Det har gitt oss enda et oppdrag i massivtre på Finse, sier daglig leder Tim Helge Sætre.
Større interesse
En av fordelene med massivtre er lavere CO2-avtrykk. I tillegg reduseres transportbehovet og byggetiden er ofte kortere enn for vanlige bygg i stål og betong.
– De siste fem årene har det vært økning i etterspørselen etter klimavennlige bygg, sier Sætre.
Petroncini startet Solbære for halvannet år siden, og har så langt levert til cirka ti bygg.
– Interessen for solceller øker. Vi er mye rundt og forteller folk om solenergi, men beslutningen tar gjerne sin tid. Det kunne godt gått fortere, sier hun.
Dette blir verdens første lager som kan ta imot CO2 fra flere industrielle kilder, skriver selskapet i en pressemelding.
— Fangst og lagring av CO2 (CCS) er et viktig verktøy for å redusere CO2-utslipp og for å nå de globale klimamålene slik de er definert i Paris-avtalen. CCS-prosjektet vi nå skal utrede vil innebære en helt ny samarbeidsmodell med fangst av CO2 fra flere industrielle kilder, transport av CO2 med skip og lagring av CO2 1000-2000 meter under havbunnen, sier konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.
– I tillegg kan det være starten på verdens første nettverk for CCS på tvers av landegrenser. Mye arbeid gjenstår, men om vi lykkes kan det åpne nye forretningsmuligheter for både Statoil, samarbeidspartnere og norsk industri.
Lagringsprosjektet inngår som en del av norske myndigheters arbeid for å bygge ut fullskala CO2-håndtering i Norge. Det skal fange CO2 fra tre landbaserte industrianlegg på Østlandet og transportere CO2 med skip fra fangstområdet til et mottaksanlegg på land som blir lokalisert på vestkysten av Norge.
Hydrogenselskapet Nel har inngått samarbeid, et såkalt Joint Venture, med den største hydrogen-leverandøren i Korea, Deokyang. Samarbeidspartnerne eier hver en like stor andel av opprettede Nel-Deokyang Ltd.
I slutten av april uttalte sjefanalytiker i Norne, Karl-Johan Molnes, at Nel var verdensledende på sitt felt. Uttalelsen kom i kjølvannet av selskapets oppkjøp av amerikanske Proton Onsite.
Målet for samarbeidet med Deokyang, er å innta en betydelig posisjon i det viktige, koreanske hydrogenmarkedet.
– Vi er glade for å meddele dette partnerskapet. Det øker vår mulighet i et av verdens mest spennende hydrogenmarkedet, vesentlig. Kombinasjonen av Deokyangs hydrogenkompetanse og vår teknologi vil bli et godt tilskudd i markedet, sier administrerende direktør i Nel, Jon André Løkke i en børsmelding.
Klare i andre halvår
Korea har forpliktet seg til å bygge ut en nasjonal hydrogen-infrastruktur med 100 fyllestasjoner innen 2020. Innen 2025 har landet et mål om 230 fyllestasjoner skal være bygget.
– Vi er stolte over å inngå dette samarbeidet med Nel, sier Chi-yoon Lee, administrerende direktør i Deokyang, i børsmeldingen.
Nel-Deokyang Ltd.vil delta i statsstøttede prosjekter i landet i løpet av tredje kvartal i år, og fyllestasjonene skal kunne leveres i løpet av andre halvår.
Distriktskommuner som i dag har maks én hurtiglader kan nyte godt av støtteordningen, opplyser markedsdirektør Audhild Kvam.
– Dette blir et startskudd for de mange stedene hvor elbilsatsingen ennå ikke har kommet i gang. Ordningen er relevant for aktører i nesten 300 kommuner, og vi håper å sparke i gang markedet i flest mulig av disse, sier Kvam.
Maks 200.000
Enova skal dekke 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på 200.000 kroner per hurtiglader.
– Mange steder i distriktet er det så få elbiler at hurtigladestasjoner vil være ulønnsomme enda en god stund framover. Ved å tilby støtte til bygging av hurtigladere i disse kommunene, ønsker vi å gjøre elbiler til et reelt alternativ for enda flere, enda raskere, sier Kvam.
Det vil kunne innvilges støtte til inntil to hurtigladere i hver kommune. Søknadene blir behandlet etter først-til-mølla-prinsippet.
Sammenhengende dekning
– Vi vil evaluere støttetilbudet årlig og kan ikke si noe om hvor lenge tilbudet vil gjelde. For å framskynde utviklingen er det et poeng å få potensielle aktører i gang så raskt som mulig, og for dem er det uansett en fordel å være tidlig ute lokalt i sin kommune, sier Kvam.
De siste to årene har Enova støttet bygging av 230 hurtigladere langs hovedfartsårer landet rundt. Dette har bidratt til sammenhengende dekning i transportkorridorene, og det nye tilbudet skal supplere denne utbyggingen.
Stortinget har i to år bedt regjeringen komme opp med en strategi som sørger for etablering av demonstrasjonsprosjekter for havvind i Norge.
– Det er ubegripelig at en antatt næringsvennlig og fremoverlent regjering vil se på at denne teknologiutviklingen skjer alle andre steder enn hos oss, sier Hansson til Aftenposten.
– En av de største mulighetene
Havvind er fortsatt dyrt i forhold til andre kraftkilder.
– Regjeringen har gjort alt den kan for å boikotte stortingsvedtaket. Men det viktigste for oss er at regjeringen da boikotter en av de største mulighetene for en ny industrisatsing vi har, sier Hansson. MDGs nasjonale talsperson påpeker at det ble foreslått en øremerket, bevisst satsing for å få i gang havvind i Norge.
– Bred og offensiv satsing
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener Hanssons kritikk faller på sin egen urimelighet.
– Det er viktig å minne både Hansson og det norske folk om at det satses på havvind av regjeringen og av flere aktører i Norge, skriver han i en epost og peker på arbeidet til Statoil, DNV GL og Aibel.
– Regjeringen har en bred og offensiv satsing på klima- og energiteknologi, legger han til.
Samlet kraftproduksjon fra vindkraft i Norge i 2016 var på 2,1 TWh. Biodrivstoff som kommer fra blant annet avfall og gjødsel har et potensial som er over dobbelt så stort som dette, ifølge en rapport som Østfoldforskning har gjennomført på oppdrag fra NVE.
– Totalt er det rundt 17.000 busser i Norge, med et dieselforbruk tilsvarende cirka 2,5 TWh. Vi har kartlagt et biogasspotensial på det dobbelte, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i energiavdelingen i NVE.
Det betyr at biogass fra endre kilder enn skog kan dekke energibehovet til hele den norske bussparken.
– Riktig klimatiltak
Rapporten undersøker potensial og klimaeffekter for bioenergi fra blant annet husdyrgjødsel, avløpsvarme, alger og slam fra fiskeoppdrett. Tidligere har bioenergi fra skog vært analysert.
– Vi bruker veldig lite bioenergi fra andre kilder enn skog i dag, og har ikke tatt i bruk potensialet som ligger der. Det har vært mye debatt rundt hvor klimavennlig skogbasert biomasse egentlig er. Vi ville se på mulighetene for ikke-skogbasert bioenergi, og ser at det er et veldig riktig klimatiltak for å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren først og fremst, sier Skrivarhaug.
Bioenergi som kommer fra andre kilder enn skog kan bidra til å oppnå regjeringens mål for bruk av biodrivstoff til transport i Norge, ifølge rapporten.
Opp til 33 TWh
Energipotensialet til de ulike kildene til biomasse er anslått i denne tabellen.
Maksimalt potensial (TWh)Realistisk potensial (TWh)
Våtorganisk avfall fra husholdninger0,30,2
Våtorganisk avfall fra næringer, inkludert fiskeslam0,80,4
Sidestrømmer fra landbruket2,91,6
Makroalger21,10,1
Husdyrgjødsel7,52,5
Avløpsslam0,40,2
Sum335
Det maksimale potensialet er regnet ut fra areal eller mengder som er tilgjengelig ganget med energiinnhold, mens det realistiske potensialet blant annet er basert på hvor modne ulike teknologier er.
Tang og tare
Som tabellen viser, er det stort sprik mellom realistisk og antatt potensial når det gjelder makroalger. Årsaken er at storstilt produksjon av makroalger, som tang og tare, ligger markedsmessig og teknologisk frem i tid.
– De 5 TWh vi har anslått er realistisk å oppnå, men det teoretiske potensialet er mye større. Når det gjelder for eksempel algeproduksjon, så må det mer forskning til. Det er bra om vi får forskningsinstitusjoner til å se nærmere på muligheten for å hente mer fra alger, sier Skrivarhaug.
Hun viser til at Forskningsrådet lyser ut nye midler gjennom sitt program EnergiX, og håper forskning på alger kan komme med der.
– For å hente ut det fulle potensialet, må det forskes mer, slik at vi får ned kostnadene på teknologien som skal til.
– I vårt alternative budsjett har vi satt av 150 millioner kroner til dette formålet. Det er ikke nok, men det kan være et utgangspunkt, sier Tajik til VG.
På havbunnen mener Tajik at Europas CO2 kan lagres. CO2-«fangsten» gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser før det fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et karbonfangstanlegg på Mongstad. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er kritisk til Aps vyer.
– Hvordan skal Ap gjøre det? Skal de bruke masse penger på et lager som ingen bruker? Først må vi ha CO2 å lagre, og først må vi ha noen som vil lagre CO2, sier han.
– Det vil være meningsløst å starte i den enden – før vi har noe CO2 å lagre. Vi må ikke gå på en ny månelandingskrasj.
Se hele tildelingslisten under!
Enova har delt ut nye 118 millioner kroner til støtte for landstrømprosjekter langs kysten. Målet er å redusere utslippene fra skip som ligger i ro til kai.
– Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet, og landstrøm er en viktig del av den omstillingen maritim næring må gjennom, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.
25 millioner til Båtsfjord
Hele 7 prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer mens skipene ligger helt i ro ved kai, ifølge Enova.
Les også: Endelig fikk han landstrømpenger til Bergen
– Det bygger dessuten opp under batterirevolusjonen til sjøs, hvor anlegg på land med tiden også vil lade skipene, sier Nakstad i pressemeldingen.
Dette er de 20 prosjektene som får støtte til utbygging av landstrømanlegg:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["bBP3e"]={},window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas={"100":919,"200":877,"300":860,"400":835,"500":835,"600":835,"700":835,"800":835,"900":835,"1000":835},window.datawrapper["bBP3e"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-bBP3e"),window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=window.datawrapper["bBP3e"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["bBP3e"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("bBP3e"==b)window.datawrapper["bBP3e"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Prosjektet i Båtsfjord er det så langt største landstrømprosjektet for Enova målt i kroner og øre, med over 25 millioner i støtte.
– Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Norge, og får nå fem landstrømanlegg som sammen kan forsyne opptil 44 fartøyer samtidig. Prosjektet vil bety mye for både nærmiljøet og klimaet, og bidrar til nettopp den livskraftige forandringen vi er ute etter, sier Nakstad.
Setter fart på elektrifiseringen
De nye tildelingene bringer Enovas totale satsing på landstrøm til godt over 300 millioner – så langt. Over 50 landstrømprosjekter langs hele kysten har fått støtte, og Enova-direktøren mener det er all grunn til å rose havnene for en offensiv tilnærming til elektrifiseringen av sjøtransporten.
– Vi hjelper dette markedet i gang for at stadig flere fartøy skal bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land, og havnene har respondert raskt på utfordringen vår. Jo tidligere de er på banen, jo større er de kostnadsmessige ulempene for dem, ettersom det foreløpig er få fartøy som kan benytte landstrøm. Det er denne økonomiske risikoen Enova er med og avlaster, sier Nakstad.
De vanskelige forhandlingene fortsatte til siste slutt da EUs energiministre møttes i Luxembourg mandag. Til slutt klarte de likevel å samle seg om en felles posisjon.
Det var EUs energieffektiviseringsmål som ble diskutert.
I dag har EU et indikativt mål om energisparing på 27 prosent innen 2030. EU-kommisjonen har foreslått å skjerpe målet til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Energiministrene gikk til slutt med på skjerpingen, men valgte å stryke ordet «bindende».
Utvannet regelverk
Samtidig ble det gjort flere endringer i reglene for hva som skal tas med i regnskapet, og i kravene til hvor mye hvert enkelt medlemsland i EU må gjøre for å nå målet.
Kritiske røster mener det er snakk om kreativ bokføring og en utvanning av regelverket.
– Kompromisset har et lavere ambisjonsnivå enn EU-kommisjonens forslag, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete etter møtet.
Underveis i diskusjonene hadde Bulgaria, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Storbritannia og Ungarn alle motforestillinger mot å skjerpe målet.
Sluttforhandlingene gjenstår
Arias sier han håper at ambisjonsnivået kan bli hevet igjen i sluttforhandlingene, der ministerrådet må inngå et kompromiss med EU-kommisjonen og EU-parlamentet.
EU-parlamentet har fortsatt saken oppe til behandling, men ventes å gå inn for et enda strengere mål enn det EU-kommisjonen har foreslått.
Tidligere har EU-parlamentet tatt til orde for et mål om energisparing på 40 prosent innen 2030. Nå ligger et kompromissforslag på bordet om å sette målet til 35 prosent.
Rammer gass
Sparemålet er følsomt for petroleumsnæringen i Norge. Grunnen er at energisparing vil dempe EUs behov for gass, noe som kan ramme norske eksportører.
EUs egne beregninger viser at en skjerping til 30 prosent vil føre til at behovet for importert gass blir 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent.
EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i dag. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet.
Det skyldes først og fremst at EUs egen produksjon av gass er på vei ned.
Hver av bøyene koster mellom 200.000 og 800.000 kroner, avhengig av hvilke sensorer som kobles på dem. Bøyene måler blant annet temperatur, saltholdighet og trykk, og dataene sendes i sanntid til land.
– Bøyene kan måle både om sommeren og vinteren i krevende forhold som i Polhavet. Fra før har vi færre målinger vinterstid fordi det da er mer utfordrende å gjøre målinger fra båt, sier forsker Kjell Arne Mork ved Havforskningsinstituttet.
En milliard
Siden 2002 har Havforskningsinstituttet satt ut over 20 slike Argo-bøyer som en del av et internasjonalt samarbeid. Ti av dem er fremdeles aktive i dag.
Nå vil Mork og kollegene sette ut 100 nye Argo-roboter. For å få til det er de avhengige av støtte fra Forskningsrådet, og fredag kom meldingen om at prosjektet er ett av dem som skal dele på en milliard som Norges Forskningsråd nå skal dele ut til ny forskningsinfrastruktur.
Fakta
Forlenge
Lukke
Argo-prosjektet
I 1999 startet det internasjonale Argo-programmet — en systematisk, globalt koordinert og i nær sanntid overvåking av havklimaet.
Roboten som ble valgt, var Argo-bøyen som er en selvstyrt, sylinderformet undervannsbøye.
Alle Argo-data blir samlet i to globale databaser i Frankrike og USA, og er fritt tilgjengelig innen 24 timer.
Målet om 3000 aktive Argo-bøyer ble nådd i 2007, og i dag er det nesten 4000 aktive bøyer i verdenshavene.
Over 30 land har bidratt med utsetting. USA er klart den største aktøren med litt over 2000 aktive bøyer.
De nye norske bøyene skal plasseres i Norskehavet, Islandhavet, Grønlandshavet, Barentshavet og Polhavet.
92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner. Nå er 19 av dem invitert til kontraktsforhandlinger med Forskningsrådet.
– Hvis vi får de 87 millionene vi har søkt om, kan vi sette ut 100 bøyer, sier Mork.
– Må ha kompetanse
Den første kan komme i sjøen fra årsskiftet.
– Dette hadde vi ikke hatt rom for på våre vanlige budsjetter, sier direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet.
En av de mest avanserte sensorene på Argo-robotene produseres av Aanderaa i Bergen. Næringsminister Monica Mæland er opptatt av at tildelingen til ny forskningsinfrastruktur kan gi nye arbeidsplasser.
– Vi skal gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende for industrien og næringslivet, og kreve en helt annen måte å jobbe på. Da må vi ha kompetanse til å greie å satse på kunnskap, forskning og utvikling, sier hun til Sysla.
– Gir nye muligheter
Hun synes det er positivt at en del av midlene fra Forskningsrådet går til teknologi som skal gi ny informasjon om havet.
– De tre havnæringene er veldig store og viktige i Norge, og vi må bygge videre på dem, sier hun.
Havforskningsdirektøren er også glad for at de har sluppet gjennom nåløyet.
– Det er helt fantastisk, og gir helt nye muligheter. Det betyr at vi kan satse på nytt utstyr, og ta opp helt nye problemstillinger, sier Rogne.
Klima og fornybar energi
Milliarden som skal deles ut til forskningsinfrastruktur går til prosjekter innen næringsliv, helse, klima og fornybar energi.
I ett av prosjektene har akademia og industri gått sammen om å etablere Norwegian Manufacturing Research Laboratory, som skal utvikle avanserte produksjonsmetoder. Infrastrukturen skal bidra til omstilling i norsk næringsliv og å realisere digitalisering i bransjer som olje og gass, havbruk, maritim og vare- og tjenesteproduksjon.
Tre av prosjektene er innenfor fornybar energi, og alle er knyttet til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Alle de 19 som er valgt ut skal nå gjennom kontraktsforhandlinger som vil avgjøre nøyaktig hvor mye hvert prosjekt får tildelt.
