Ivar Slengesol
er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits.
Fallende teknologikostnader og stadig mer effektiv prosjektutbygging forklarer mye av suksessen til vind- og solenergi. Men en tredje faktor har kanskje ikke fått sin fortjente del av æren: de lave rentenivåene.
Den viktigste målestokken er strømprisen pr kilowattime som et prosjekt er forventet å levere. Typisk beregner prosjektutbyggerne en gjennomsnittlig strømpris over prosjektets 20 første år i drift. Denne energikostnaden kaller finansanalytikere levelized cost of energy, eller LCOE.
Fordi fornybare energiprosjekter har relativt lave driftskostnader – vann, vind og sol i seg selv er jo gratis i motsetning til kull, olje og gass – så er utbyggingskostnadene og måten de blir finansiert på spesielt viktige.
Nesten en halvering av kapitalkostnadene
La oss tenke oss at utbyggings- og driftskostnadene for fornybare energiprosjekter er uendret over tid. Samtidig faller rentenivåene. Avhengig av utgangspunktet, vil en halvering av et typisk prosjekts vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad – kjent som WACC – redusere strømkostnadene pr kilowattime som skal produseres, altså LCOE, med mellom 20 og 50 prosent.
Det siste – en halvering av kapitalkostnadene for fornybare energiprosjekter – er det som har skjedd i flere land fra 2010 til 2016. Det viser tall fra analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance. I samme periode har selvsagt også utbyggings- og driftskostnader for sol- og vindprosjekter blitt kraftig redusert.
Og voilá: fornybar har i løpet av få år gått fra «alternativ energi» til å dominere global utbygging av ny kraftproduksjon.
Banker og investorer flokker til fornybar energi
Her er et eksempel. For noen uker siden signerte jeg låneavtalen på vegne av Eksportkreditt Norge for refinansieringen av et offshore vindprosjekt. Prosjektet oppnådde langt bedre lånebetingelser enn de opprinnelige fra 2012. Og mens prosjektet fra begynnelsen hovedsakelig var finansiert av offentlige långivere, den Europeiske Investeringsbanken og eksportfinansieringsinstitusjoner, er nå Eksportkreditt Norge (som har gitt et fastrentelån til prosjektet) sammen med ti kommersielle banker i transaksjonen.
De offentlige finansieringskildene er altså erstattet av kommersielle. Dette er bare ett av mange offshore vindprosjekter som har blitt refinansiert i et siste. Kommersielle banker har virkelig fått opp appetitten for havvind. De er blitt komfortable med teknologien, leverandørene og utbyggerne, et tydelig tegn på at offshore vind er i ferd med å bli en moden industri.
Også store aktører som investerer egenkapital for en relativt sikker, langsiktig avkastning flokker nå til fornybar energi. Bloomberg New Energy Finance rapporterer at institusjonelle investorer som pensjonskasser og forsikringsselskap tidoblet sine investeringer i fornybar energiprosjekter i Europa fra 2010 til 2016.
Gode nyheter…
Et par aktuelle hjemlige eksempler:
På Fosen, Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, som nå er under bygging, er det tyske og finske pensjons- og forsikringsselskaper som har kommet med egenkapitalen sammen med Statkraft og TrønderEnergi.
Og forrige uke denne uka meldte DN at tidligere Telenor-topp Fredrik Baksaas blir sjef for et nytt fond som skal hente inn 100 milliarder kroner til fornybarinvesteringer.
To farer for fornybar energi
Alt dette er gode nyheter for grønn teknologi.
Men så er det baksiden: to risikoer.
Den ene er at investorer og bankers økende fornybarappetitt delvis skyldes at de har få gode plasseringsalternativer for pengene sine med dagens historisk lave rentenivåer. (En annen årsak er at spesielt institusjonelle investorer i økende grad søker bærekraftige investeringer).
I tillegg er som nevnt grønn energis konkurranseevne særlig avhengig av lave kapitalkostnader. Dermed er fornybarsektoren ekstra sårbar for et nytt sjokk i finansmarkedene a-la 1987, 1998 og 2008, eller hvis rentenivåene skulle stige raskere enn ventet fra dagens nivå.
Politisk risiko og lav konkurranse øker finansieringskostnadene
Den andre risikoen er at mindre utviklede land misser den grønne bølgen. Tre fjerdedeler av Afrikas befolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Det er dyrt å være fattig. Risikoen blir ansett som høy fordi statsøkonomien er skral og fordi offentlige institusjoner og infrastruktur fungerer dårlig. Investorer og långivere krever derfor langt høyere avkastning og renter enn i for eksempel Vest-Europa.
Den lave konkurransen – det er få internasjonale banker og investorer i mindre utviklede land- bidrar også til å drive opp finansieringskostnadene.
Selv innen EU varierte gjennomsnittlig WACC for landbaserte vindenergiprosjekter i 2014 fra mellom 3,5 prosent i Tyskland til 12 prosent i Hellas, i følge en rapport. I mindre utviklede land kan WACC være høyere enn 12 prosent.
Eller som en finansnerd ville sagt det: i mindre utviklede land resulterer høy WACC i høy LCOE, altså strømprisen som strømkjøpere eller skattebetalere (via subsidier) må betale.
Ingen vidunderkur, men muligheter
Det finnes ingen vidunderkurer for å redusere finansieringskostnadene i utviklingsland. Paris-avtalen legger opp til at rike land skal bidra, blant annet gjennom Det grønne klimafondet og utviklingsbanker.
At det er mulig å få med investorer og långivere i mer utfordrende markeder har blant andre Scatec Solar demonstrert, med prosjekter i land som Honduras, Mosambik og Egypt.
Ifølge Paris-avtalen skal verdenssamfunnet redusere sine klimagassutslipp nok til å holde temperaturstigningen under to grader.
Norge har vært et foregangsland for elektrifisering av personbiltrafikk, men for å kunne redusere klimagassutslippene ytterligere har også anleggssektoren en viktig rolle.
Sektoren står i dag for 30 prosent av alle transportutslipp, og i tillegg kommer utslipp fra produksjon av byggematerialer.
Arena for kunnskapsformidling
Sintef Byggforsk har tatt initiativ til nettverket Grønn Anleggssektor.
Nettverket skal samle anleggssektoren for å utvikle konkurransedyktige og verdiskapende løsninger for miljøvennlig og fossilfri anleggsdrift.
– Nettverket skal være en arena for dialog, erfaringsdeling og kunnskapsoverføring. Vi ønsker å legge til rette for utvikling av samarbeidsprosjekter og formidling av sektorens potensial for grønn vekst, sier seniorforsker Kari Aarstad ved Sintef Byggforsk.
Åpent for alle tilknyttet sektoren
Nettverket er åpent for alle aktører og leverandører tilknyttet anleggssektoren. Aktørene vil møtes på frokostmøter, workshops og studieturer.
– Vi oppfordrer alle som kunne tenke seg å være med i nettverket til å ta kontakt med oss, sier Aarstad.
Kick-off vil finne sted på Gardermoen 29. august 2017.
Det er investorane Jan Kåre Pedersen og Atle Wigum som står bak satsinga på Stord, som vil gjere det mogleg å bruke biogass til oppvarming av heimar. Det skriv Sunnhordland.
Målet er å bli ferdig med anlegget allereie i 2018.
– Anlegget vil ha potensial for å produsera opp mot 100 GWh, seier Atle Wigum til Sunnhordland.
– Svært interessant
Jan Kåre Pedersen forklarar overfor Stord24 at dei har hatt ønske om å satse på biodrivstoff lenge, men at det er først den seinare tid at det har blitt mogleg å gjere butikk ut av det.
– Det som har vore utfordringa før er at kostnadane for teknologien har vore så høg, men no er det kome ny teknologi som gjer at konstnaden er lågare for å bygge, slik at det blir meir konkurransedyrktig pris.
Planen då dei kjøpte røyrnettet og LNG-stasjonen på Stord frå SKL var at dei ville satse vidare på utvikling av anlegget.
– I samband med kjøpet hadde me plan om å sjå på gjenbruk og grøn energi. Her kan det bli brukt alt frå møkk frå dyr til kloakk og slam som energikilde. Det er svært interessant for oss.
Første utbyggingsfase vil bestå av fem reaktorar, men anlegget er planlagt til 10 reaktorar. Det betyr ein energiproduksjon på om lag 100 gigawattimar. Planen er at ein av reaktorane vil bli nytta til forsking og utvikling for å finne den optimale energimengda.
Kan bli drivstoff
Hovudformålet er å nytte anlegget til biogass som oppvarming av hus, men Pedersen seier at det også kan bli aktuelt å bruke biogass som drivstoff. Noko som mellom anna kan vere aktuelt for bussar.
– Me har også planar om å gjere det flytande. Det gjer at me kan bruke det som drivstoff som ein kå kjøpt på tankstasjonar på Heiane. Viss fylket vil så er det iallfall tilgang.
Pedersen fortel at det vil vere snakk om eit lukka anlegg i ein hall på 1800-2000 kvadratmeter. Førebels er prosjektet i tidleg planleggingsfase. Det ligg ingen formell søknad inne hos kommunen, men Pedersen fortel at dei har vore i møte med rådmannen og avdøde ordførar Harry Herstad om planane.
– Me håper også me får ein god dialog med SIM, men det må koma fortløpande. Det viktige no er å finne teknologi som gjer at dette går an.
I forbindelse med 2017 Green Bond Principles General Meeting, ble Kommunalbanken valgt inn som ett av 24 styremedlemmer i Green Bond Executive Committee. Komiteen består av ledende finansmarkedsaktører som Verdensbanken, Bank of China og forvaltningsselskapet Blackrock. Green Bond Principles (GBP) er ansett for å være de ledende prinsippene som definerer grønne obligasjoner og brukes som en rettesnor for utstedere av denne type obligasjoner.
– Det er utrolig gledelig at Kommunalbanken skal få være med å lede arbeide med å utvikle Green Bond Principles. Dette er en annerkjennelse av at vi var svært tidlig ute med grønne obligasjoner og en tiltro til at vi har den kompetansen som trengs for å bidra til å gjøre grønne obligasjoner mer utbredt, sier Kristine Falkgård, administrerende direktør i Kommunalbanken i en melding.
Gleder seg
Prinsippene for de grønne obligasjonene er i konstant utvikling. Den siste revideringen ble publisert 14. juni i år. Mer enn 130 av verdens største og viktigste finansmarkedsaktører følger allerede i dag denne standarden.
Sigbjørn Birkeland begynner som direktør for finansmarkeder i Kommunalbanken 1. august, og vil representere Kommunalbanken i styret for Green Bond Principles. Han gleder seg til å bidra i arbeidet:
Sigbjørn Birkeland.
– Grønne obligasjoner kan bli et svært viktig verktøy for å realisere et grønt skifte. Jeg håper at vårt engasjement vil være nyttig for å oppnå god finansiering av viktige grønne prosjekter i kommunene, sier Sigbjørn Birkeland i meldingen.
Markedsstandard
GBP er et arbeid som hører under det internasjonale bransjeforeningen for kapitalmarkeds aktører, International Capital Market Association (ICMA). ICMA er en internasjonal medlemsorganisasjon med mer enn 500 medlemmer fra over 60 forskjellige land. Organisasjonen dekker utstedere, investorer, banker og andre aktører i markedet.
– Green Bond Principles er en innarbeidet markedsstandard, en bransjestandard alle finansaktører henviser til. Vi ønsker å være med å prege utviklingen fremover – slik at grønne obligasjoner kan bli et enda viktigere redskap for å binde sammen investorer som er opptatt av miljø med aktører som trenger kapital til sine grønne investeringer, sier Birkeland.
Økningen skyldes i hovedsak utvidelser i eksisterende anlegg. Dette kommer fram i en gjennomgang NVE har gjort av hvor mye energi som kan lagres i magasiner som reguleres til kraftproduksjon, melder NVE.
– Årsaken til økningen i lagringskapasitet skyldes hovedsakelig utvidelse i eksisterende kraftanlegg som ligger nedstrøms i vassdragene. Det fører til at hver dråpe i vannmagasinene oppe i fjellet utgjør mer energi, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i en melding.
Det er også bygget noen få større nye vannkraftverk og mange småkraftverk siden 2004 som bidrar til kapasitetsøkningen.
– Vi ser at vannkraftutbygginger siden 2004 har gitt landet større lagringskapasitet, til tross for at det ikke er bygget så mange nye reguleringsmagasiner. Dette viser at det er mulig å bygge ut mer regulerbar vannkraft uten å bygge nye magasiner, sier Skrivarhaug.
Økningen på 2,2 TWh betyr at det norske vannkraftsystemet har økt sin evne til å lagre like mye kraft som det som ble produsert av hele den norske vindkraftparken i 2016.
Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030.
Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.
Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.
– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter.
Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.
EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av.
Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.
Tiltakene er allerede vedtatt
Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane.
– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.
Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.
De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:
Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.
– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.
Stor usikkerhet
Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.
– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.
– Dette blir en slags løypemelding, sier han.
Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.
DolWin2 er den tredje offshore vindkraftforbindelsen ABB har levert til TenneT i den tyske delen av Nordsjøen, etter BorWin1 og DolWin1.
Det skriver ABB i en pressemelding.
– Minimale tap
Høyspent likestrømforbindelsen (HVDC) kobler offshore vindparker til kraftnettet på land og har en kapasitet til å forsyne over én million tyske hjem med fornybar energi.
DolWin2 bidrar til det grønne skiftet i Tyskland (“Energiewende”), som har som mål å generere over 6,5 gigawatt (GW) offshore vindkraft i 2020 og 15 GW i 2030.
– Vi er veldig fornøyde med idriftsettelsen av DolWin2-prosjektet og vil takke TenneT for samarbeidet og for at de har vist oss kontinuerlig tillit, sier Claudio Facchin, leder for divisjon Power Grids i ABB.
– HVDC-teknologien er det foretrukne valget for pålitelig og effektiv overføring av elektrisk kraft over lange avstander med minimale tap. Den er ideell for integrasjon av fornybar energi i fjerntliggende områder i kraftnettet og spiller en viktig rolle i å gjøre ABB til en foretrukket partner for et mer solid, smartere og grønnere kraftnett, i tråd med vår Next Level-strategi, sier han.
19 av 25 systemer
Kraftforbindelsen på 916 megawatt (MW) benytter ABBs HVDC Light med såkalt Voltage Source Converter-teknologi (VSC) og inkluderer en 320 kilovolt omformerstasjon på en plattform 45 kilometer fra land. Omformerstasjonen kobler opptil tre offshore vindparker til kraftnettet i Tyskland.
ABB har designet, levert, installert og satt i drift de kompakte offshore og onshore omformerstasjonene og kabelsystemene på havbunnen og i jorda.
ABB utviklet VSC-basert HVDC-teknologi på midten av nittitallet og er i dag markedsleder med 19 av 25 systemer i drift over hele verden.
I den øvre enden av skalaen når teknologien ±640 kilovolt (kV) og kan levere 3000 megawatt, nok energi for flere millioner husstander, med overføring av kraft over 2000 kilometer.
Systemdesignet muliggjør kompakte omformerstasjoner, en stor fordel i applikasjoner som offshore vindkraft, ifølge pressemeldingen.
– Det må bli stadig lengre mellom fossilbilene på veien mot lavutslippssamfunnet. Når hydrogenkjøretøy blir konkurransedyktige, vil hydrogen kunne bli en viktig bidragsyter i å gjøre transportsektoren utslippsfri. Derfor ønsker vi nå prosjekter som bidrar til å redusere kostnadene og bygge erfaringer, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.
Støtter både biler og stasjoner
Enova legger opp til årlige utlysinger, og tar sikte på å støtte opptil tre hydrogenstasjoner i årets utlysing.
Les også: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
– I mars gjorde vi det mulig for proffmarkedet å få støtte til innkjøp av hydrogenkjøretøy, og støtten til fyllestasjoner spiller godt på lag med dette. Vi ønsker å bidra til en tilpasset og målrettet utbygging av infrastrukturen, og vil fortsette å følge utviklingen i tilbudet av kjøretøy nøye, sier Nakstad.
Les også: Millionkontrakt til Nel
Bygger for framtiden
Hydrogenstasjoner som har et visst kundegrunnlag vil bli prioritert i konkurransen om midlene.
– Det bedrer lønnsomheten i prosjektet og gjør at vi får fram brukserfaringer så tidlig som mulig. Særlig stasjoner som knytter til seg større bilflåter innen nærings- og kollektivtransport kan gi nyttige driftserfaringer raskt, sier Nakstad.
Les også: Norsk selskap leverer til verdas første tog på hydrogen
Enova-sjefen mener dette vil gi også andre aktører et bedre grunnlag for å vurdere hydrogenkjøretøy.
– Slike prosjekter vil kunne vise både privatbilister og næringslivet at hydrogen er et reelt alternativ. På denne måten legger støttetilbudet til rette for en raskere vekst i hydrogenmarkedet når tilgangen på hydrogenbiler etter hvert tar seg opp, sier Nakstad.
Viderefører eksisterende støttetilbud
Det nye tilbudet føyer seg inn i rekken av støttemuligheter Enova har for å ta i bruk hydrogen i transport, og Nakstad både håper og tror at Enova får være med på å realisere en rekke gode hydrogenprosjekter i årene som kommer.
Les også: Norske Hexagon vil kapre en bit av det voksende hydrogenmarkedet
– Vi beholder de andre støttetilbudene vi allerede har. Innovative hydrogenprosjekter er fortsatt velkomne til å søke på teknologiprogrammene våre. Offentlige og private aktører som søker om støtte til hydrogenkjøretøyer kan også få støtte til å bygge fyllestasjon samtidig. I tillegg kan vi støtte kommuner og fylkeskommuner som ønsker å bygge hydrogenstasjoner for å elektrifisere offentlige transporttjenester, opplyser Nakstad.
Enova har satt 29. september som søknadsfrist for årets utlysing, med mål om tildeling i november. Hydrogenstasjonene som får støtte i denne runden, skal være i drift senest 1. september 2019.
Tidligere leverte Automasjon og Data nesten utelukkende til oljebransjen. Men allerede før oljeprisen falt, hadde de begynt å snuse på værdatasystemer til offshore vind.
– Vi hadde gullår i 2014 og 2015, der havvind var oppe i en tredjedel av omsetningen. Det gikk litt ned i fjor, og i år er det litt tidlig å si, men det ser lovende ut. Vi har flere spennende prosjekter på gang, og byr på mange interessante ting, sier styreleder Jon Arne Silgjerd i Automasjon og Data til Sysla.
Monsterbølger
Selskapet har levert værdatasystemer til oljebransjen i over 20 år.
– Mye av teknologien kunne overføres direkte til offshore vind, men vi oppdaget også at de trenger andre ting, sier Silgjerd.
Systemene måler blant annet vind, strøm, bølger, trykk og temperatur, og varsler når det er mulig å jobbe til havs. Nylig fikk Automasjon og Data tre millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å forske på uforutsigbare bølger.
– Spesielt når de jobber med små passasjertransportbåter er det et stort problem når bølgene blir for høye. De kan jobbe i 2-3 meter signifikant bølgehøyde, og når det kommer store enkeltbølger, kan det skape veldig store problemer. Vi forsøker å utvikle en bølgeradar som kan oppdage monsterbølger, og gi en advarsel en stund på forhånd, sier Silgjerd.
– Unikt produkt
Det siste året har selskapet holdt på med et forprosjekt, støttet av britiske Carbon Trust, som tilsvarer norske Enova. De neste to årene skal selve produktet utvikles.
– Pengene vi fikk nå var helt avgjørende. Vi hadde aldri kommet videre uten det. Det er mye kostnadskrevende utstyr vi må kjøpe inn og mye arbeid som må gjøres, sier Silgjerd.
Planen er å ta i bruk avansert radarteknologi innen et helt nytt område, og gjøre det lettere å unngå farlige situasjoner. Om de kommer i mål med bølgevarslingen, vil det være viktig for bedriften.
– Det kommer til å bety veldig mye. Hvis vi får det til, har vi et helt unikt produkt som ingen andre i verden har.
Så vidt i pluss
Mandag denne uken var han på kontoret igjen etter to uker på messe. Først på Nor Shipping og så på en av verdens største offshore vind-messer i London. Silgjerd merker at de nå begynner å bli et kjent navn i havvind-bransjen.
– Denne gangen kom det folk og oppsøkte oss fra de store utbyggerselskapene, i stedet for at vi måtte ut og mase på dem. Vi begynner endelig å se resultatet av arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier Silgjerd.
Fremdeles er Automasjon og Data oljeavhengig, noe de har merket på resultatene de siste årene. I fjor endte resultat før skatt med 85.000 kroner.
– Fjoråret var tungt, det var så vidt vi klare å holde oss i pluss. Men i vår bransje er det andre som sliter med svære minustall, så vi skal være fornøyde så lenge vi er på pluss-siden, sier styrelederen.
Nye prosjekter
Budsjettet for i år er lagt på linje med fjorårets resultat.
– Det ser greit ut så langt. Vi har hatt et første halvår som har vært omtrent som planlagt, og så er det en del spennende ting som rører seg for andre halvår, så det kan gå litt bedre der.
Både i Østersjøen og i engelsk sektor er det havvindparker som bygges.
– Vi har levert ett system til Wikinger-feltet og byr på flere nå. East Anglia er på vei opp nå, der skal det bygges ut i tre faser, og det første systemet byr vi på nå, sier Silgjerd.
20162015
Driftsinntekter23,624,7
Driftsresultat0,40,9
Resultat før skatt0,0850,4
Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge.
Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke.
Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin.
– Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Bærekraft
Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis.
– Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1.
Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene.
Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia.
Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer.
Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.
– Godt alternativ inntil videre
Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet.
– Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB.
Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken.
St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge.
