Kategoriarkiv: CO2

ESA gir grønt lys til mer Mongstad-støtte

– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman. Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova. Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012. Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.

ESA gir grønt lys til mer Mongstad-støtte

– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman. Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova. Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012. Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.

Flammer som denne står for to prosent av Norges samlede utslipp

Når flammen tennes Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass. Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren. Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen? Stort sett alle norske olje- og gassinstallasjoner har et tårn som brorparten av tiden står helt stille. Men noen ganger tennes det en flamme i tårnet. Fakling, det som skjer når flammen tennes, er ifølge Petroleumstilsynet en “kontrollert avbrenning av gass som slippes ut av operative eller sikkerhetsmessige grunner.” Gassen som brennes av blir ikke utnyttet på noen måte, men brent opp og sluppet ut i luften. I 2015 uttalte Statoils konsernsjef Eldar Sætre at fakling er “meningsløs sløsing med energi”, ifølge NTB. Basert på data fra Oljedirektoratet, har Sysla regnet ut hvor store CO2-utslipp denne praksisen årlig fører til. Over to prosent årlig Utgangspunktet for beregningen er hvor mye gass som fakles i Norge, år for år, i perioden 2010-2016. Som oversikten under viser, har mengden gass som fakles holdt seg relativt stabil de siste syv årene. Datagrunnlaget kommer fra Oljedirektoratet, som mottar faklingsrapporter fra alle norske felt og landanlegg. Som grafikken under viser, ble det faklet noe mer i 2013, ellers har faklingen holdt seg relativt stabil i alle de syv årene i tidsrommet 2010-2016. Tallene i grafikken viser standard kubikkmeter (sm3) gass faklet per år. Mer om hva en standard kubikkmeter tilsvarer, kan du lese her.  Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.  Spørsmålet er hvor mye utslipp denne flammen i toppen av stolpene på norske olje- og gassinstallasjoner fører til. Syslas beregninger viser at faklingen fra landets installasjoner hvert eneste år siden 2010 har stått for mer enn to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["6YfUI"]={},window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas={"100":422,"200":405,"300":380,"400":380,"500":380,"600":380,"700":380,"800":380,"900":380,"1000":380},window.datawrapper["6YfUI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-6YfUI"),window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=window.datawrapper["6YfUI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["6YfUI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("6YfUI"==b)window.datawrapper["6YfUI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Det jobbes aktivt Fakling er en nødvendig del av anleggenes sikkerhetssystem. Faklingens hovedformål er å sørge for sikker og effektiv håndtering av gass, blant annet for å unngå farlige situasjoner hvis det oppstår for høyt trykk. Norsk olje og gass er en interesseorganisasjon for 46 olje- og gasselskaper og 59 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Ifølge bransjeorganisasjonen er det iverksatt mange tiltak hos selskapene de siste årene, for å redusere omfanget av faklingen. – Selskapene jobber aktivt med ytterligere forbedringer med fokus på energiledelse og energieffektivisering og Norsk olje og gass har utviklet verktøy som et hjelpemiddel i forbedringsarbeidet, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for Klima og Miljø i Norsk olje og gass. Har fakkel-strategi Statoil er den desidert største operatøren på norsk sokkel, og opererer derfor majoriteten av feltene som danner grunnlag for Syslas beregninger. Dette betyr selvsagt ikke at Statoil alene står for disse utslippene. Elin Isaksen, kommunikasjonssjef i Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil Kommunikasjonsrådgiver i Statoil, Elin Isaksen, sier til Sysla at alle selskapets anlegg har en faklingsstrategi for å redusere omfanget maksimalt. – Dette arbeidet følges opp daglig på alle våre landanlegg og installasjonene til havs. Vi mener at arbeidet har gitt gode resultater, og faklingstallene for våre anlegg viser en svak nedadgående trend, sier Isaksen. – Våre undersøkelser viser også at vi klarer å drive mer effektivt enn før. Vi fakler altså mindre, sett i forhold til produksjonen vår, legger Isaksen til. Slik har vi regnet Kortversjonen: Vi har brukt en omregningsfaktor på 2,5, for å finne ut hvor mye CO2-utslipp èn standard kubikkmeter gass fører til. Denne omregningsfaktoren er basert på Verdensbankens standard. Deretter har vi multiplisert med hvor mange standard kubikkmeter gass som fakles i Norge årlig, og delt på Statistisk sentralbyrås tall over totale CO2-utslipp i Norge i fjor. Den litt lengre versjonen: Å beregne eksakte utslipp fra fakling, som er gjort over, krever en omregningsfaktor fra standard kubikkmeter gass til Co2-utslipp. Ifølge Statisk sentralbyrås rapport “Norwegian Emission Inventory“, finnes det noen forskjeller i omrergningsfaktor per felt. Dette er fordi  flere forhold spiller inn når man skal beregne hvor mye CO2-utslipp som skapes når gass fra ulike felt fakles. Regnestykket vårt tar ikke opp i seg disse variasjonene, men benytter seg av et gjennomsnitt for alle feltene. Verdensbanken opererer nemlig med en generell omregningsfaktor på 2,5. Dette betyr at en standard kubikkmeter gass faklet, tilsvarer 2,5 kilo CO2-utslipp. Det er dette tallet Sysla legger til grunn i beregningene av de totale utslippene. Tallet er altså ikke eksakt, men beregningen er ifølge både Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå forsvarlig. Tonn CO2 fra fakling er så målt opp mot det totale utslippet av CO2 i Norge. Vi har brukt Statistisk sentralbyrås tall fra 2016, som er 44,1 millioner tonn CO2.

Statoil saster på hydrogen i Nederland

Statoil skal satse på hydrogen i Nederland, det fastslås i dag i en pressemelding. Statoil, Vattenfall og Gasunie bekrefter at de har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift, og reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år. Utslippsreduksjonen tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler. Stort potensiale for utslippsreduksjon Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller. – Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil. Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet. Vil utforme storskala verdikjede Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent, og Statoil melder at de nå jobber med å utforme en teknologiens verdikjede i stor skala. – Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff. Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass. I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet. Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland. Åpner nye muligheter Statoil har over 20 års erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Selskapet har lansert et klimaveikart, som beskriver mål for reduksjon av CO2-utslipp og økt karbonintensitet og energieffektivitet. – Statoil har innført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra selskapets olje- og gassvirksomhet. Dette samarbeidsprosjektet mellom Statoil, Gasunie og Vattenfall vil også vurdere muligheten for å hjelpe mulige kunder til å redusere sine CO2-utslipp i stor skala. Siden oppstrømanleggene som kreves for å omdanne gass til hydrogen må være store, er det store muligheter for stordriftsfordeler ved å introdusere flere markeder til energisystemet, sier Rummelhoff.

Apply Sørco skal utføre CO2-konseptstudie ved Klemetsrud

Apply Sørco har fått en kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst. De to andre er Norcem og Yara. Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med. En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år. Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.

– Vi har ingen tid å miste, sier forskningstopp

Teknologisenteret på Mongstad får fortsette driften fram til 2020, kunngjør regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Den siste tida har Gassnova vært i forhandlinger med Statoil og Shell om driften ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Den nåværende avtalen for drift utløper i august i år, skriver NTB. I tillegg til Statoil og Shell har Total nå undertegnet en intensjonsavtale om å bli med på samarbeidet. –  TCM er en bærebjelke i regjeringens strategi for CO2-håndtering. Vi legger nå et godt fundament for videre drift, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Den planlagte videreføringen av senteret til 2020 krever samtykke fra Stortinget og EFTAs overvåkingsorgan ESA. Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef har nylig blitt utnevnt til å lede EERA, energiforskningsalliansen som består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa. – Dette er positivt og gir mulighet for uttesting av ulike solventer og systemer på nøytral grunn og for ulike typiske røykgasskonsentrasjoner. Vi ser positivt på dette i forhold også i forhold til vårt testanlegg på Tiller hvor man kan gjøre screening tester før tester i større skala på TCM, forteller Nils Røkke til enerWE.  – Hvor lang tid har industrien på seg for å bevise at dette er veien å gå? – Vi har ingen tid å miste på å ta i bruk CCS, CCS er i drift mange steder i verden og vi trenger mange leverandører og systemer for CSS. –  Hva er de største utfordringene som gjør at dette kan mislykkes? – Det har vi ikke råd til – hverken økonomisk eller i en klimasammenheng. Les også: Norsk forskningstopp skal lede Energiforskning i Europa Perfeksjonering av karbonfangst er nøkkelen til å nå de globale klimamålene Greenpeeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor

CO2-rensing må vente til 2022

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) advarer mot hastverk i arbeidet med et fullstendig anlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge. Han mener vi må vente til 2022 før alt kan være på plass. Norske politikere har satt seg som mål å få på plass et anlegg for CO2-rensing innen 2020. Nå er tre ulike industrianlegg ferdige med mulighetsstudier for fangst av CO2. I tillegg er det gjort egne studier for både transport og lagring av gassen. Det som kommer fram i studiene, er at 2020-målet vil ryke dersom gode industrielle praksiser skal følges, ifølge Lien. – Men mulighetsstudiene vil vise at vi kan gjennomføre et prosjekt hvor hele kjeden er på plass, innen 2022, sier han. Vil gå riktig fram Lien advarer mot hastverk i sluttfasen av arbeidet. Han vil ikke ta snarveier for å rekke 2020. – Jeg mener det er veldig mye viktigere å få til et godt prosjekt enn å haste inn i noe som ikke er ryddig, sier Lien til NTB. Han viser til det bitre nederlaget statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og den rødgrønne regjeringen gikk på da planene om et renseanlegg for CO2 på Mongstad til slutt ble skrinlagt i 2013. – Det var mange champagnekorker og festtaler om hvor fort det skulle gå, sier Lien. Nå blir korken værende i flaska til en beslutning er tatt, forsikrer han. – Det er viktig og bra med ambisjoner, men ikke med hastverksarbeid. Her må vi bygge stein på stein og følge industrielle prosesser, sier Lien. Legges fram 4. juli Selve rapporten fra mulighetsstudiene skal legges fram mandag 4. juli. Den vil inneholde anslag med en usikkerhet på 40 prosent i begge retninger for kostnadene ved å bygge ut en full kjede for fangst og lagring av CO2. De tre industrianleggene som har vært med i studiene, er Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. I tillegg er det gjort en studie på transport med skip ut til Nordsjøen, der Statoil har undersøke nærmere hvordan gassen kan lagres. Lien mener resultatene er spennende. – Det er gjort et veldig godt arbeid, sier Lien. – Det mulighetsstudiene viser, er at det er mulig å lykkes med å bygge ut ved alle de tre anleggene som har vært med, avslører han. Kan fange 1,5 millioner tonn Olje- og energidepartementet mener det er mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 ved de tre anleggene. Det vil gi et kutt på 2,8 prosent i de norske utslippene av klimagasser. Nå er neste steg at regjeringen må ta stilling til om den vil gå videre med detaljstudiene som må gjennomføres før selve investeringsbeslutningene kan tas og anleggene bygges ut. Lien sier han trenger tid til å sette seg inn i mulighetsstudiene før han gir sitt råd til regjeringen. – Dette er en del av det vi skal drøfte i forbindelse med statsbudsjettet for 2017, sier han. Lavere kostnader Lien ønsker foreløpig ikke å gå ut med de nøyaktige kostnadsanslagene, men sier det er snakk om vesentlig reduserte kostnader sammenlignet med anslagene for Mongstad. Da «månelandingen» havarerte, ble det forklart med at kostnadsanslagene hadde steget til hele 25 milliarder kroner. – Alt tyder på at kostnadene blir langt lavere denne gangen, sier Lien. – Det er mulig å gjennomføre hvert enkelt av de tre prosjektene. Det har vi nå solid faglig bakgrunn for å si, sier han.