Etter braktap på over 80 millioner kroner totalt i 2015 og 2016 er industribedriften Malm Orstad på Voll i ferd med å karre seg oppover igjen, skriver Aftenbladet.
De var 125 ansatte da nedturen slo inn, i dag er de 96. Flere sa opp selv etter å ha gått permittert i lang tid, mens rundt 10 ansatte ble sagt opp.
Vil ha høyere fortjeneste
Lauritz Løvø leder en bedrift som i 2018 omsatte for rundt 150 millioner kroner. Regnskapet er ennå ikke ferdig, men sjefen antyder et driftsresultat rundt 6,4 millioner kroner. Det tilsvarer 4 prosent av omsetningen.
Les mer om selskapet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Malm Orstad AS
Mekanisk: Malm Orstad AS ble etablert på Voll i 1946, da Malm Orstad, far til dagens eiere Magne og Leif Orstad, etablerte det mekaniske verkstedet som ble kalt «Smien på Jæren».
Økonomi: Målt i omsetning hadde bedriften sitt hittil beste år i 2013, med 284,2 millioner kroner. Resultat før skatt var 10,7 millioner kroner. I 2017 var omsetningen nede i 136,6 millioner kroner. Resultat før skatt ble 5,7 millioner kroner.
Verst: De to verste årene etter oljesmellen var 2015 og 2016. Samlet gikk bedriften med 84 millioner kroner i minus i disse årene.
– Det ideelle hadde vært en fortjenestemargin rundt 10 prosent av omsetningen, mener han.
Med andre ord: Han mener overskuddet i år burde ligget rundt 15 millioner kroner. Eller at bedriften bør tjene 10 kroner for hver hundrelapp de selger for.
– Ønsker ikke å sutre
Som en følge av oljenedturen har Malm Orstad omstilt seg og tatt steg inn i nye markeder, som akvakultur, forsvar og nye energiformer som vind-, vann- og bølgekraft. Men fortsatt er rundt 80 prosent av omsetningen knyttet til olje- og gassindustrien. Det er ikke bare enkelt, mener Løvø:
– Jeg ønsker ikke å sutre og er enig i at både vi og andre bedrifter må omstille oss. Men slik det er nå mener jeg at de økonomiske resultatene ikke er rettmessig og rimelig fordelt. Bedrifter på vårt nivå får ikke delta fullt ut i verdiskapingen, prispresset er blitt så sterkt at økonomien ikke er bærekraftig. Det er blitt en dominoeffekt, der risikoen er veltet videre på neste ledd, sier Løvø til Aftenbladet.
Maria Dysjaland fra Dysjaland på Tjelta er industrimontør og nå mekanikerlærling ved industribedriften Malm Orstad. Foto: Fredrik Refvem
Eierne inn med 15 millioner
Endringen har kommet fordi det har vært lite jobb i markedet. Tilbudet av arbeidskraft har vært langt større enn etterspørselen. Det har vært – og er til en viss grad fremdeles – kjøpers marked.
– Enten måtte du akseptere tøffere vilkår, eller så sto du uten jobb. Så enkelt er det, sier Løvø.
På grunn av tapene i 2015 og 2016 tilførte eierne av Malm Orstad 15 millioner i ny egenkapital i 2017.
– Slik kan det ikke fortsette, vi må ha en drift som bærer seg. Det kan ikke være slik at man stadig må tilføre nye penger, sier Løvø om den saken.
Dyrt å være oppdatert
Hos Malm Orstad blir store biter av ulike metaller maskinskåret og bearbeidet med millimeterpresisjon. Slik må det være for å holde kvalitetsstandardene i oljeindustrien. Og presisjonen koster.
– Dette er en svært kapitalkrevende bransje. Ei ny maskin koster fort 10 til 15 millioner kroner. Vi trenger også å fornye oss, både innen kompetanse og annet utstyr. For å klare det må vi bygge en sunn og sterk egenkapital, og dette mener jeg alle i bransjen må tenke på og ha et forhold til, sier Løvø.
CNC-operatør Vegard Hjelmseth jobber med en såkalt guidebolt i titan. Malm Orstad-direktør Lauritz Løvø følger med. Foto: Fredrik Refvem
Dessuten, forteller han, er kontraktene blitt langt trangere også på andre måter:
– I arbeidet med å bearbeide en enkeltkomponent kan for eksempel et skjær i en maskin gå i stykker. Det fører ofte til at hele komponenten må kasseres og vi må begynne helt på nytt. Dette er slikt som kan skje, men forskjellen er at vi tidligere fikk kompensert for dette i kontraktene. Nå må vi ta kostnaden selv. Ellers får vi bare beskjed om at det alltids er noen andre som vil ha jobben, sier Løvø.
– Alt starter på toppen
Han vil ikke henge ut kunder ved å gi Aftenbladet firmanavn. Men han mener alt starter på toppen av næringspyramiden og kommer dermed ikke utenom Equinor, som har anslagsvis 80 prosent av markedet i olje og gass.
– Oljeselskapene startet showet. De stiller kravene, som så blir videreført nedover i kjeden, sier Løvø.
– Morten Larsen i Fellesforbundet mener dette handler om en bevisst og villet politikk fra Equinors side. Hva mener du?
– Equinor må selv kjenne på sin moral, på hva de påfører sine samarbeidspartnere. Jeg håper ikke dette er villet politikk, sier Løvø.
– Er oljeselskapene blitt for griske eller grådige?
– Jeg vil ikke bruke slike karakteristikker. Men det er helt klart at de har en enorm makt. Topplederne kan ha de beste intensjoner, men jeg tror ikke alle helt forstår konsekvensene av det som skjer nedover i verdikjeden, sier Lauritz Løvø.
– Hvis du har et ønske om at industribedriftene på Jæren skal være der i framtiden, så må du gi dem vilkår som gjør det mulig, sier Malm Orstad-sjefen.
Johan Sverdrups hotellplattform, ei kjempe i stål og aluminium, er snart klar for 50 år i Nordsjøen. Tre mann må berre få styr på to parabolantenner og ein kabel med feil kopling.
– Utan fjernsyn blir det mytteri. Det er nesten viktigare enn at plattforma flyt, seier Tore Nævdal. Han er arbeidsleiar for elektro.
Verftet, som no heiter Kværner Stord, har hundreårsjubileum i år. I 40 av dei har Nævdal vore med på opp- og nedturar. Som så mange andre sunnhordlendingar har han henta levebrødet i hjørnesteinsbedrifta på Eldøyane. Før Johan Sverdrup såg det mørkt ut for verftet, og for Stord.
Eldøyane er for lengst erobra av hjørnesteinsverksemda, og verftet rustar seg for framtida ved å investera 320 millionar kroner i ny djupvasskai. Foto: Eirik Brekke
Kontrakt etter kontrakt gjekk til utlandet. For landets mest oljeavhengige kommune medførte det oppseiingar, permitteringar og ei arbeidsløyse på fem prosent. Så kom Johan Sverdrup og snudde nedtur til opptur. No er arbeidsløysa to prosent.
– Me er svært stolte over det me held på med, seier Nævdal.
Me står på plattformas helikopterdekk. Løftar han blikket, ligg snødekte kvinnheradsfjell i aust. Innover land, mot vest, ligg velpleidde villaområde som glir over i det grøne, småkuperte jordbrukslandskapet.
Og midt i denne postkortvakre vestlandsidyllen, tung industri, stål, aluminium, fabrikkhallar, kranar, 1600 fast tilsette, og like mange innleigde arbeidarar.
Når dei no berre får fjernsyna kopla på, er Tore Nævdal og kolegane snart klare til å ta fatt på nye prosjekt. Foto: Eirik Brekke
Utseglingskonsert
I helga var det «Sail away»-konsert for heile stordsamfunnet på verftet. Alt var då klappa og klar for ein maritim operasjon utanom det vanlege: Plattforma stod på bein av stål på ein lekter i tørrdokken. Sakte vart dokken fylt med vatn, før lekteren vart slept ut i rom sjø. Der vart hotellet på 18.000 tonn, med 560 ferdig oppreidde senger, på ufatteleg vis løfta over på tungløftfartøyet «Pioneering Spirit». Så skal heile installasjonen ut i Nordsjøen til Johan Sverdrup-feltet, og løftast over på plattformbein som alt står og ventar. Dette gjekk bra i fjor sommar då boreplattforma til Johan Sverdrup vart transportert på same vis. Verftet er rusta for eit nytt ingeniørfagleg kunststykke.
Høgt under taket og videokunst, lista er lagt for 50 år i Nordsjøen. Foto: Eirik Brekke
Rett i kontakten
– Alt er fiks ferdig, det er plug and play. Ute i havet, er det berre å kopla bustadplattforma til resten av Johan Sverdrup med gangbruer.
Gjennom kontorets panoramavindauga ser kværnerdirektøren, Steinar Røgenes, stolt rett ut på det siste storverket frå verftet på Eldøyane. Nokre delar kjem frå Polen, aluminiumsdelen på toppen er frå Leirvik A/S på andre sida av Vikjo, sentrum i Stord kommune. Men alt er planlagt og sett saman her, og alt er ferdig til rett tid. Alt har gått som smurt. Alt har gått etter planen.
Snart er plattforma borte. Det er litt vemodig, men det var langt verre om den ikkje vart ferdig i tide, og låg her på overtid. Og så får Røgenes fjellutsikta tilbake, der han sit og jobbar med nye kontraktar.
– Vi må ikkje gløyma at verdiskapinga i industrien er to og ein halv gong så høg som ved andre typar arbeid, seier direktør Steinar Røgenes. Foto: Eirik Brekke
– Me må ha ein industri som produserer noko, slår han fast.
Og her er det store tal som tel: Ifølgje Røgenes har verftet kjøpt varer og tenester i Sunnhordland for 22 milliardar kroner dei siste 30 åra, og for ein milliard berre i samband med Johan Sverdrup.
Når Røgenes ser ut, ser han resultatet av veldige mengder arbeid. Rundt 5000 årsverk. Og enorme verdiar:
– Denne helga ligg tre plattformer her til ein verdi av åtte til ti milliardar kroner kvar. Så kjem «Pioneering Spirit» til rundt 25 milliardar kroner. Røgenes smiler ved tanken, og peikar på at stordsamfunnet stiller opp og heiar på verftet. Då dei førre helg opna for publikum kom 5500, meir enn ein fjerdedel av dei som bur på Stord.
Styrkjerom og spinningsyklar. Her er ingen grunn til å la lekamen forfalla. Foto: Eirik Brekke
Nynorsk, polsk og engelsk
På med vernesko. På med kjeledress, vernebriller og hanskar. Her er ting på stell. Kværner køddar ikkje med tryggleiken. Skilt på nynorsk, bokmål, polsk og engelsk. Opp i høgda, helikopterdekk med plass til fire helikopter. Inn i giganten, kunst på veggane, biljardbord, treningsrom, kjøkken og matsal. Mjuke stolar og kinosalar. Her er det ikkje spart på noko. Byggjeleiar Richard Juvik peikar og forklarer.
– Men korleis er det å byrja på eit slikt prosjekt?
– Me byrjar nede, og byggjer oss oppover.
Biljardborda står klare. Foto: Eirik Brekke
Rundt plattforma, som snart skal dra, har verftet retta blikket mot nye mål.
– Det er kjempekjekt! Sondre Slåke gliser breitt under hjelmen. Kvinnheringen er 20 år og har alt fagbrev som platearbeidar. Heilt sidan ungdomsskulen har han kombinert skule og praktisk arbeid. Det skal han halda fram med til hausten, og bli maskiningeniør. Han pendlar til Stord.
– Du ville ikkje heller til smelteverket då?
– Det er mykje kjekkare å byggja plattform her. Eg kan sjå opp på plattforma og tenkja at der var eg med, og det har eg gjort. Det er stort, seier Slåke. Han er utstyrt med sveiseapparat og smarttelefon. Verftet skal digitaliserast, arbeidarane skal bli digitale, arbeidet skal bli digitalt, og alle har fått tildelt telefon. Slåke satsar på ei framtid på Eldøyane.
Sondre Slåke trivets, og planlegg ei framtid i industrien. Foto: Eirik Brekke
– Eg har ikkje planar om å gje meg med første, seier han.
Og det er mange karrierevegar på verftet. I år er det 20 år sidan Ingunn Thorland Johansen fekk jobb på Eldøyane. Ho tok til som sveisar med fagbrev. No er ho planleggjar, og har leia planarbeidet for plattforma. Ho byrja lenge før første sveiseapparatet vart fyrt opp, og har planlagt arbeidet frå a til å.
Planleggjar Ingunn Thorland Johansen bur i Sagvåg med mann, barn og bonusbarn. Foto: Eirik Brekke
– Kjekt prosjekt
– Eit veldig kjekt prosjekt. Me er jysla gode her til å følgja planen, og planen me la for bustadplattforma er følgd til punkt og prikk. Johansen er for lengst i gang med nye planar, men at dette Johan Sverdrup-prosjektet er ferdig heilt etter planen, er ei fjør i hatten.
– Etter fire års arbeid med bustadplattforma, blir det rart og tomt når den ikkje lenger ligg i dokken, seier Johansen.
Kva så, når denne kjempa er på plass på stålbeina sine i Nordsjøen? Korleis ser det ut for industrien og det oljesmurde stordsamfunnet i åra som kjem, når verda skal inn i det store grøne skiftet?
I eit krisetilfelle skal rundt 800 arbeidarar få servering her. Foto: Eirik Brekke
– Me har arbeid ut 2022, og god styrefart no. Olje skal me halda på med ei god stund enno. Men me har også tenkt på det grøne skiftet ei god stund no, seier direktør Røgenes. Han peikar på at kompetansen til Kværner Stord ikkje er knytt til olje. Kunnskapen dei skal leva av, er det å styra store, kompliserte prosjekt.
– Me har fått eit oppdrag med den nye omnshallen ved Hydro på Husnes no. Det er ikkje ein stor jobb, men viktig. Me er klare for kva det skal vera, og heiar på det grøne skiftet, seier Røgenes. Ute ligg oljegiganten under knallblå himmel, inne ser direktøren inn i krystallkula.
– Norsk olje og gass er ein del av løysinga, og førebels er det ikkje mykje pengar å tena på det grøne skiftet. Men offshore vind kjem, CO?-fangst kan bli spennande og så ligg det eit enormt arbeid når installasjonane i Nordsjøen skal demonterast.
Amram Hadida representerer mange av dei som har bygd plattforma, og han er stolt over det dei får til. Foto: Eirik Brekke
– Skaut ikkje hestane
På veggen heng tung fagforeiningshistorie, klubbformenn og -styre i lange rekker. Dagens leiar i verkstadklubben, Amram Hadida, meiner ein ikkje kan overvurdera det vendepunktet som kom med Johan Sverdrup. Han er oppteken av at olje og gass skal vera med lenge enno, og at norske verft må kapra desse kontraktane. Han peikar på skrikande mangel på fagfolk, og kor viktig det er å få inn lærlingar.
– Då må vi passa oss for å snakka ned industrien. Det kjem mange nye oppdrag innan olje og gass. Dei skaut heller ikkje alle hestane då den første bilen kom, seier Hadida.
På rådhuset i Leirvik legg heller ikkje ordførar Gaute Straume Epland skjul på kor avhengig kommune er av verftet.
«Njord» vart bygd ved Kværner Stord i 1996, og skulle ha 20 års levetid. No skal den vølast ved same verftet, for 20 nye år i Nordsjøen. Det tyder mykje arbeid ved verftet på Eldøyane. Foto: Eirik Brekke
– Stordsamfunnet utviklar seg i takt med Kværner. Når det går godt på verftet, tør folk å satsa. Berre sjå på utbyggingsprosjekta vi har i sentrum no, seier han. Epland er «100 prosent sikker» på at Stord og Kværner vil klara seg i ei grønare framtid.
Nypolert
– Historia viser det. For 100 år sidan byrja det som ein sildoljefabrikk. Så blei det bygging av båtar, og stadig større skip. Då oljekrisa sparka bein under bygginga av tankskip, kom omstillinga til oljeindustrien.
Kjetil Gundegjerde sel bilar, og som dei fleste andre på Stord heiar han på Kværner Stord. Foto: Eirik Brekke
Like ved E39 på Heiane mellom Leirvik og Eldøyane ligg handelshusa som sleppte ned frå himmelen. I nypolert lukt av lakk og luksus går bilseljar gjennom 36 år, Kjetil Gundegjerde.
– Me er veldig glade for kvar kontrakt dei bergar. Heile Stord er avhengig av Kværner, seier han. For bilbutikkens del verkar gode tider ved verftet spesielt på salet av nyttekøyretøy.
– Har du vore og sett på Johan Sverdrup-plattforma?
– Eg var der laurdag, men det var rundt to timar kø for å koma om bord, så eg gav opp. Men frua jobbar i industrien på Leirvik, så ho har no vore om bord.
På toppen av plattforma er det gjort plass til fire helikopter. Foto: Eirik Brekke
Sett med vestlandske øyne, er debatten om en ny lakseskatt den aller mest sentrale diskusjonen som foregår på landsmøtet til Høyre i helgen på Gardermoen
I regionen finnes verdens største selskaper innen lakseoppdrett, med årlige milliardoverskudd.
Flere av Høyre-toppene i Bergen Høyre har også inntektene sine knyttet til oppdrettsnæringen:
Leder av Bergen Høyre, Anne Lorgen Riise, er konserndirektør i Mowi.
Nestlederen, Eivind Nævdal-Bolstad, er kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Byrådslederkandidat Harald Victor Hove ledet inntil nylig lobbyorganisasjonen Maritime Bergen.
Skatte av inntekter
Lakselobbyen vant frem på landsmøtet til Høyre, hvor flertallet vedtok at man ikke skal innføre en ny beskatning på havbruk og fiskeri.
Blant dem som tok ordet i lakseskattdebatten var nettopp byrådslederkandidaten.
– Det viktigste er at det er åpenhet om at en representerer næringene som blir berørt av en lakseskatt. At en er klar på at en har en jobb, og hvilke bindinger disse gir en utover det politiske engasjementet, sier Hove til BT.
Lokallagsleder Riise erkjenner at hun har en jobb ved siden av det politiske vervet.
Bakgrunnen for debatten er at regjeringen i fjor sommer ble enige med Ap og KrF om å få en offentlig utredning om en egen skatt for lakseoppdrett.
Vil droppe diskusjonen
Allerede før utredningen er gjennomført, ønsker imidlertid et flertall på Høyre-landsmøtet å avvise hele skatten.
– Hvorfor si nei før utredningen er ferdig?
– Dette var ikke vårt forslag i utgangspunktet. Vi var i en mindretallsregjering og dette ble fremmet fra opposisjonen. Nå er vi i flertallsregjering, hvor et av partiene har allerede sagt nei, sier Hove.
Forrige uke sa nemlig Venstre nei til grunnrenteskatten på sitt landsmøte.
– Denne skatten vil ikke føre til bærekraftig vekst. Da trenger vi ikke denne utredningen, sier Høyre-politikeren, som møter motstand på landsmøtet.
Hører hjemme i SV
I komiteen som legger frem forslaget om å droppe lakseskatten, har nemlig to tatt til ordet for at man skal «vurdere» en slik skatt dersom den tilfaller vertskommunene.
Hove sier argumentasjonen de bruker dreier seg om at det er «supermarginer» innenfor næringen.
– Det er en tilnærming til måten man skattlegger folk på som hører hjemme på et landsmøte i SV. Det kan ikke være Høyres tanke at man skal skattlegge noen to og tre ganger fordi de tjener mye penger.
Dersom det hadde vært nullskattytere det var snakk om, hadde Hove stilt seg annerledes. Han mener imidlertid det blir helt feil med en ekstraskatt på næringen bare fordi det går bra nå.
– Dette er en næring som må omstille seg, innovere og skape ny teknologi i det som vi skal leve av utover olje og gass.
Engasjerer seg
Samtidig som Høyre-toppene i vest engasjerer seg mot skattlegging av oppdrettsnæringen, bidrar flere selskaper i det politiske arbeidet til fylkeslaget.
Det viser en oversikt BT har laget basert på tallene som kommer frem på nettsiden partifinansiering.no. Over én tredjedel av bidragene som er registrert til Hordaland Høyre her, kommer fra lakserelaterte selskap og personer.
Styreleder i Mowi, Ole-Eirik Lerøy, bidro personlig med 50.000 kroner til henholdsvis Bergen og Hordaland Høyre foran valget i 2017. En rekke andre oppdrettsselskaper bidro også til valgkampkassen i vest.
STILLES IKKE KRAV: – Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med støtte, sier Ove Trellevik (H).
– Går ikke på akkord
Stortingsrepresentant Ove Trellevik, tidligere ordfører i Sund, sier han ser at det fort kan stilles spørsmål der man kobler slik støtte til politikkutviklingen.
– Derfor har vi innført register for slike gaver.
Han understreker at Høyre siden tidenes morgen har ment at man ikke skaper konkurransekraft med nye eller høye skatter, og sier partiet ikke går på akkord med ideologien sin grunnet støtte.
– Jeg har aldri opplevd at det blir stilt krav eller forventninger til motytelse i forbindelse med slik støtte.
Stiller seg i kø
Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell leder Vestlandsdelegasjonen til Høyre-landsmøtet. Overfor Klassekampen denne uken var han kontant om skattedebatten:
– Ordførere i oppdrettskommuner står ikke akkurat i kø for å få lakseskatten, sa Indrevik til avisen på tirsdag.
Ikke alle er enige i den påstanden.
– Den køen vil jeg absolutt stille meg opp i. Der har jeg stått lenge, sier Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).
Han mener det som høstes av verdier fra landets felles naturressurser, må ha en lik skattlegging.
– De kommunene og fylkeskommunene som deler av fellesarealet må sitte igjen med mer av verdiskapningen enn i dag.
VIL IKKE HA: Varaordfører Tom Georg Indrevik i Fjell stiller seg ikke i kø for å få skatt fra laks.
Én krone per kilo
Skeidsvoll var blant de første som tok opp behovet for en egen lakseskatt, og kjempet i flere år for utredningen som skal gjøres.
– Denne er det politisk flertall for, så dette må regjeringen levere på. At enkelte i Høyre ikke liker det får være så, det er ikke slik demokratiet fungerer.
Skeidsvoll har selv tatt til ordet for at oppdrettsselskapene skulle betale én krone per kilo produsert laks. En annerledes type skattlegging enn den som nå utredes av regjeringen.
Dersom Skeidsvolls måte å regne på hadde blitt brukt, ville det ført til millionbeløp i ekstraskatt for de største oppdrettsselskapene på Vestlandet.
Lerøy Seafood måtte skattet 11,5 millioner kroner, mens Mowis produksjon ville resultert i 12 millioner kroner i skatt.
Feil med skatt
Stortingsrepresentant Trellevik mener en særegen skatt på lakseoppdrett blir helt feil og peker på at næringen i dag skaper opp mot 100 milliarder i eksportinntekter, og bidrar nok til samfunnet som det er.
– Næringen investerer titalls milliarder hvert år i Norge, det vesentligste i kystnære strøk. Næringen investerer mer enn alle andre næringer, unntatt olje og gass.
Debatten om en såkalt lakseskatt går for fullt, og til helgen står slaget i regjeringspartiet Høyre. Flere lokallag og flertallet i et eget verdiskapingsutvalg mener partiet skal gå imot en grunnrenteskatt eller ressursskatt på havbruk og fiskeri, populært kalt lakseskatt.
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
– Grunnrenten i havbruk har de siste tre årene ligget på rundt 20 milliarder kroner per år. Det er noe av dette myndighetene kan trekke inn med en grunnrenteskatt, sier professor Mads Greaker ved Oslo Met.
Han har regnet på hvor stor den ekstra avkastningen er, basert på SSBs økonomiske tall for havbruksnæringen. Men han vil ikke anslå hvor store inntekter det offentlige kan få ved innføring av en særskatt og viser til at det kommer an på innretningen.
– Det vil helt sikkert ikke være aktuelt å trekke inn all grunnrente som skatt, bare en andel. Selskapene som har kjøpt lisenser av andre selskaper eller av staten, vil ha finansieringskostnader på dette som ikke er med i beregningene over. Det vil det nok bli tatt hensyn til, sier professoren.
Sammenlignes med vannkraft
I en rapport om grunnrenteskatt som bransjeorganisasjonen Sjømat Norge bestilte fra Vista Analyse i fjor, blir oppdrettsnæringen sammenlignet med vannkraft. Rapportens forfattere bruker samme skattesats, 34,3 prosent, på sine beregninger av hva en særskatt vil bety for oppdrettsselskapene.
Dersom man legger denne skattesatsen og Greakers beregning av grunnrenten til grunn, vil det bety 6,86 milliarder kroner i skatteinntekter til staten.
Ingen offisielle anslag
Finansdepartementet har ikke noen beregninger på hvor store inntekter de kan regne med å få fra en særskatt for havbruk.
– Vi har et utvalg som jobber med spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk. Vi må derfor komme tilbake til beregningene etter at de har ferdigstilt arbeidet sitt, skriver kommunikasjonsrådgiver Maria Korkunc i Finansdepartementet i en epost.
Regjeringens utredning blir først lagt fram til høsten, senest 1. november.
Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo leder utvalget. Hun vil ikke opplyse om utvalget har gjort beregninger av skatteinntektene. Hun vil heller ikke si hva hun tenker om at diskusjonen om skatteordningen nå går for fullt, før utvalget har lagt fram sine funn og konklusjoner.
– Det var et flertall i Stortinget som ønsket utredningen. Utover det har jeg ingen kommentarer til saken. Det ville ikke være riktig å begynne å kommentere arbeidet som gjøres i utvalget nå, sier hun til NTB.
Sjømatnæringen sier nei
Sjømat Norge, som organiserer oppdrettsbedrifter, ønsker ikke en grunnrenteskatt, men vil heller endre Havbruksfondet, slik at det gir mer stabile inntekter til kommunene der det drives oppdrett.
I fjor delte fondet ut 2,8 milliarder kroner til kommunene. Havbruksfondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften.
I tillegg til inntektene fra konsesjonene, bidro sjømatnæringen med rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune i fjor, ifølge organisasjonen.
Den siste tida har debatten rast om fiskeoppdrettere skal betale en såkalt grunnrente for utnyttelsen av felles naturressurser, populært kalt lakseskatt.
Venstres landsmøte vendte forrige helg tommelen ned for en lakseskatt, og fredag fulgte Høyre etter.
– Imot Høyres ideologi
Etter en heftig debatt sa et stort flertall klart og tydelig nei til en slik grunnrenteskatt.
– Vi har et ideologisk standpunkt, og der passer grunnrenteskatt ikke inn, slo Anders Kjær fra Trøndelag Høyre fast.
Flere i partiet har imidlertid tatt til orde for å innføre grunnrenteskatt, blant dem Høyres ordførerkandidat i Lesja, Hanne Alstrup Velure.
– Jeg synes det er helt fair å beskatte Norges nest største næring, sa Velure fra talerstolen fredag kveld.
Fylkeslagene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag hadde levert egne uttalelser om å stoppe skatten, og også flertallet i et eget verdiskapingsutvalg anbefalte partiet å gå imot.
Bedt om å vente
I dag er det bare olje og vannkraft som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Høyre-leder og statsminister Erna Solberg ba så sent som onsdag partiet vente med å ta stilling i saken til et utvalg nedsatt av regjeringen kommer med sin utredning til høsten.
– Den som venter på en utredning, venter sjelden på noe godt, bemerket Tom-Christer Nilsen fra Vestland Høyre.
Solberg skeptisk
Solberg deltok ikke i debatten, men har tidligere signalisert at hun er skeptisk til en grunnrenteskatt på havbruk.
– Skatter som ilegges uansett om du tjener penger eller ikke, er krevende, sa hun onsdag, der hun også understreket at det slett ikke er sikkert at havbruk utløser en grunnrente.
15 mars 2019 vert ein ny merkedag i norsk offshore historie skrive.
Då forlèt verdas største bustad-og utstyremodul Kværner Stord for å bli installert på Johan Sverdrup feltet. Installasjonen vil då bli komplettert med den beste tilgjengelege teknologi, og ein vil vera i stand til å hente opp ressursar frå feltet dei neste 50 åra. Det er estimert at feltet vil gje nær 900 milliardar i inntekter og halde fram med å vera eit viktig bidrag til vår velferd, vår sysselsetting og verdiskaping.
Basert på årtider med utvikling og innovasjon, kan vi stolt vise fram norsk leverandørindustri sin fremste kompetanse, og leverer eit produkt til rett tid og til ein kostnad som viser dei har greidd den tøffe omstillinga etter oljeprisfallet.
Teknologiutviklinga har gjev oss eit CO2 utslepp under produksjon på denne installasjonen som tilsvarar3,5% av snittet for utslepp av CO2 på verdsbasis, eller 1,7% av CO2 utslepp ein har ved oljesandproduksjon. Dette er ei følje av dei investeringane vi har gjort mellom anna ved å elektrifisere feltet. Basert på dette er det relevant å spørje: Kven bør då stenge olje- og gass kranane først? Er det Noreg eller er det andre petroleumsnasjonar?
Dei fleste vil hevde at det ikkje er oljeproduksjonen som er problemet. Det er forbruket av petroleum. Det er rett. Difor har Noreg teke mål av seg til å vera leiande også i det grøne skiftet. For det er faktisk mogleg å ha to tankar i hovudet samstundes.
På skuldrene av vår teknologiutvikling både innan maritim næring, vår vasskraftproduksjon og vår offshore-teknologi, skal vi bygge morgondagens fornybarsamfunn og fossilfrisamfunn. Vi er i front når det gjeld grøne framdriftssystem for skip, godt drive fram av eit næringsliv som tek utfordringa, klynger med spisskompetanse, innovasjonsprogram og gode støtteordningar. Støtteordningar som er mogelege fordi vi kan nytte ein del av inntektene vi får gjennom petroleumsnæringa til å stimulere til fornybarsamfunnet.
Vi nyttar både gulrot og pisk. Vi stimulerer folk til å kjøpe el-bil gjennom økonomiske insentiv samstundes som vi seier at alle bilar som vert solgt etter 2025 skal gå på fossilfritt drivstoff. Vi innoverer i industrien slik at innsatsfaktorar vert basert på fornybare kjelder, og vi har utviklingsprosjekt for å fange og lagre CO2. Vi ønskjer å vera mellom dei fremste i verda for å få fram ein teknologi for flytande havvind, og vi ivrar for at CO2-prising skal bli ei sterk drivkraft for å få EU til å legge om frå fossil til fornybar kraft. Og vi innoverer innan digitalisering og energisparing.
Tyskland set seg mål om å fase ut kol innan 2032. Sjølv om fornybarandelen på sikt for sol og vind vil overstig 100%, vil det vera dagar der sola ikkje skin, og vinden ikkje bles. Difor vil Tyskland vere avhengig av norsk gass – også i framtida. Dette seier dei fordi Noreg har stabile rammevilkår, og dei kan vera trygge på stabil energileveranse.
Dette fortel med all tydelegheit at Noreg må halde fram med å produsere petroleum med lågt karbonavtrykk for å bidra til å få ned vårt globale CO2 fotavtrykk, samstundes som vi må nytte alle tilgjengelege ressursar på å stimulere til, forske på, og sette krav til reduksjon i CO2 utsleppa. Vi skal produsere fornybar kraft og ta denne i bruk gjennom ladeinfrastruktur og distribusjonsnett. Vi skal vera føregangsland for forsking og utvikling av karbonfangst og lagring, og vi skal syte for stabile rammevilkår som gjer at Noreg vert det foretrukne land for internasjonal kapital når det gjeld langsiktige investeringar på energisektoren.
Då treng vi stabilitet og ro kring leiterefusjonsordninga. Då treng vi langsiktigheit og djerve politikarar som ser at stabile rammebetingelsar er ein føresetnad for dei investeringar som vert gjort.
Det vi minst av alt treng, er politikarar som stiller spørsmål med viktige føresetnader for vår petroleumsdrift, som det leiterefusjonsordinga er eit godt døme på. Eller politikarar som indikerer dato for når vi skal slutte med vår petroleumsproduksjon før vi har fått opp alternative fornybare eller karbonfrie energi-kjelder til å dekke meir enn vårt eige behov. Noreg er eit lite, men viktig land i verda. Det kan vi framleis vera om vi forvalte våre ressursar, vår kompetanse og vår politikk på ein klok og strategisk god måte. Alternativet kan bli så mykje verre.
– Det finnes ikke grunnlag for at for eksempel Rosenberg-klubben skal betale for ferdigstillelsen av Martin Linge. Fra tilfellet med Rosenberg ser vi at arbeidere går ned i lønn for at Equinor tjener de pengene de gjør, sier Morten Larsen, leder i Fellesforbundet Rogaland og Agder, til Aftenbladet.
Han tror ikke dette skyldes tilfeldigheter i Equinor-systemet.
–Det er en bevisst og villet politikk som ledelsen står ansvarlig for. Det skal ikke være slik at arbeidere i Norge skal betale for skandaleprosjektet Martin Linge, hvor Total og Equinor er ansvarlige, har gått rett vest i Sør-Korea, sier Larsen.
Broene som reddet Rosenberg, er klare for Johan Sverdrup
Torsdag skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg.
Larsen mener det er meget oppsiktsvekkende at det er arbeiderne som skal betale prisen og ender opp med det han kaller for «husmannskontrakter» for at norske verft og andre leverandører skal få arbeid av Equinor.
Mer til norske leverandører
I fjor brukte Equinor 95,2 milliarder kroner på norske leverandører. Totalt brukte selskapet 141,7 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester.
Da tallene ble lagt fram, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, at de høye investeringene som ble gjort overfor de norske leverandørene skyldtes kuttene de norske leverandørene har gjort gjennom oljekrisen.
– Norsk leverandørindustri har blitt veldig konkurransedyktig gjennom omstillingen de siste årene. Derfor har den norske andelen gått opp. Det er ikke et mål i seg selv at store deler av kontraktene går til norske leverandører, men dette er et resultat av de grepene som er tatt, sa Opedal.
– Stemmer ikke
Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at påstanden om at de gode resultatene skyldes at Equinor ikke betaler leverandørene så godt lenger, ikke er riktig.
– Hovedårsakene til de gode resultatene er at vi har lykkes med å gjennomføre forbedringer og forenklinger sammen med leverandørene, at vi har forbedret drift og regularitet og at olje- og gassprisene har økt, sier Eriksen.
Eriksen påpeker at Equinor alltid evaluerer flere kriterier i anbudene. De vanligste er HMS, kvalitet, kapasitet, tid og kost.
– På Sverdrup-broene la vi opp til en kontraktsmodell som gjorde det mulig at også mindre norske verft kunne delta i konkurransen om oppdraget. Her demonstrerte norske leverandører konkurransekraft med å vinne kontraktene for broene for både fase 1 og fase 2, med henholdvis Rosenberg WorleyParsons og Aibel som vinnere.
Les hele saken på aftenbladet.no
Det er det maritime teknologiselskapet Wärtsilä som leverer den nye løsningen til konstruksjonsskipet «North Sea Giant». Totalt har skipet nå tre batteripakker i tillegg til dieselmotorer.
Les også: Slik fungerer offshoreskipets splitter nye batteripakke
Ifølge selskapet er det første gang et offshore-fartøy kan hente energi fra tre systemer, som ved hjelp av den nye teknologien fra Wärtsilä distribueres optimalt, til skipets funksjoner.
– Dette er en fremtidsrettet løsning som gir både kostnads- og miljøfordeler, sier daglig leder Sindre Utne i Wärtsilä Project Center, Norge i en melding.
Reduksjonen i utslipp er på 5,5 millioner kilo CO2, 30 tonn nitrogenoksider og 1200 kilo svoveloksider, skriver Wärtsilä.
Skal gi optimal fordeling av energien
«North Sea Giant» er et av verdens største konstruksjonsskip, og var det første fartøyet i sin klasse som fikk installert et hybridsystem om bord.
Utne sier løsningen vil sørge for mindre vedlikehold, redusere forbruk av drivstoff og gi mindre utslipp.
– Vi er trygge på at hele bransjen vil nyte godt av denne positive effekten, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen
Wärtsilä fikk oppdraget med å ettermontere batteri-systemene om bord på skipet til Austevoll-rederiet rett før jul i 2017. Enova støttet prosjektet med over 36 millioner kroner.
Batteriene ble levert av det kanadiske selskapet Corvus.
Les mer om skipet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
M/S «North Sea Giant»
Var ved levering verdens største offshore-fartøy.
Lenge 160 meter, bredde 30 meter.
Konstruert av Sawicon og bygget av Metalships & Docks i Spania.
Skroget er bygget ved RMK i Tyrkia.
Har dieselelektrisk fremdriftssystem fra Wärtsilä.
Den gang uttalte rederiets konsernsjef, Hallvard Klepsvik, at moderniseringen av fartøyet sikret økt konkurransedyktighet.
Les også: Nå får nordsjøgiganten batteri
Selv om batteriene ble installert i fjor, er det nå skipet har fått installert systemet som sørger for optimal fordeling av energien. Dette skal gi enorme besparelser, ifølge Utne.
Ved Aibel-verftet i Haugesund fikk North Sea Giant installert batteripakkene. Foto: Gerhard Flaaten/Sysla
Den nye teknologien skal nemlig redusere belastningsvariasjonene på diesel-motorene.
Ved å bruke batterier kan man ta unna topper og bunner i energietterspørselen, og dermed lettere kjøre dieselmotoren på sin optimale belastning.
Sparer selskapet for to millioner liter drivstoff
For rederiet gir det nye systemet selskapet muligheter til å operere i det de beskriver som følsomme miljøområder lengst nord i Norge.
Nettopp det gjør dette systemet ekstremt relevant, sier Klepsvik i North Sea Shipping.
– Prosjektet har vært drevet fram av vårt engasjement rundt forbedring av miljøeffekten av offshore-relaterte operasjoner i Nordsjøen. Havbunnsinstallasjoner finnes etter hvert stadig lengre nordover og dermed inn i svært følsomme miljøområder, sier Klepsvik.
På Aibel-verftet i Haugesund fikk North Sea Giant installert batteripakkene. Foto: Gerhard Flaaten
De tre batteripakkene produsert av Corvus yter opp mot 700 kWt hver, og står i hver sin sone. Snart er de også koblet sammen, noe som gjør at skipet kan gå på færre dieselmotorerer under såkalte DP3-operasjoner.
DP står for «dynamisk posisjonering», og er en teknologi hvor skip bruker to eller flere motorer samtidig for å sikre reservekraft. Det innebærer at motorene kjører mer effektivt, ved lav belastning.
Ved å la batteri i et hybridsystem sørge for den nødvendige reservekraften, kan den operative motoren kjøres tettere opp mot sin optimale belastning, lavere utslipp og lavere kostnad til drivstoff.
Eldar Sætre hadde i fjor en skattbar inntekt på 2,07 millioner dollar. Med dagens dollarkurs utgjør det 17,7 millioner kroner.
Det var et kraftig hopp fra 1,8 millioner doller året før.
Det viser selskapets årsrapport som ble offentliggjort fredag.
Milepælene står i kø for Johan Sverdrup-feltet om dagen.
Torsdag markerte Rosenberg verft i Stavanger at tre gangbroer og to fakler er ferdige. Fredag er det på Stord at kakene skal på bordet. Der skal det feires at boligplattformen er ferdig.
– Det er en fantastisk periode med alt som skjer nå, sier prosjektdirektør Trond Bokn i Equinor til Sysla.
Norges største
I løpet av helgen skal både plattform og broer fraktes ut til Nordsjøen. I neste uke skal etter planen alt kobles sammen på feltet. Da vil de siste brikkene for utbyggingens første fase være på plass.
– Det blir tidenes uke med installasjonsarbeid, hvis været tillater det, sier Bokn.
I neste uke skal de siste brikkene på plass på Sverdrup-feltet
Boligplattformen er Norges største i sitt slag. Den har 560 sengeplasser.
– Dette er en viktig dag for Equinor, Johan Sverdrup-partnerskapet og for norsk sokkel. Som siste plattform i første byggetrinn av prosjektet tar vi med ferdigstillingen av boligplattformen et viktig skritt nærmere oppstart av Norges store inntektskilde de neste 50 årene, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, i en pressemelding.
6,7 milliarder
Totalt omfatter utbyggingens første fase fire plattformer.
Boligplattformen er bygget på Stord, av et konsortium bestående av Kværner og KBR. Kontrakten hadde en verdi på 6,7 milliarder kroner.
– Kontrakten ble signert 8. juni 2015, midt i oljenedturen. Vi gikk inn i prosjektet med ambisiøse målsetninger både på sikkerhet, produktivitet og kostnadsforbedringer. Jeg er stolt av å kunne slå fast at vi i et nært samarbeid mellom Equinor, KBR og Kværner har nådd prosjektmålsetningene», uttaler konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner i en pressemelding.
