Hvert kvartal angir oljeselskapene sine forventede investeringer framover. Nå er nye tall for 2019 på plass. 172,7 milliarder kroner skal brukes på leting, utvinning og transport av olje og gass, oppgir Statistisk sentralbyrå, skriver Aftenbladet.
Det er 20,9 milliarder kroner mer enn de 151,8 milliardene som ble brukt i 2018.
Selv om økningen for 2019 er betydelig sammenlignet med 2018, trodde oljeselskapene i november at de skulle bruke enda mer penger i år. Da ble investeringene anslått til 175,3 milliarder kroner. Nå er pengebruken angitt til 1,4 prosent mindre, melder SSB.
Mange utbyggingsplaner
Samtidig har oljeselskapene nå anslått investeringer på 158,5 milliarder kroner for 2020. Det er ni prosent mer enn anslagene for 2019 var på samme tid i fjor, og SSB mener tallet bør brukes forsiktig. Veksten er kunstig sterk, fordi anslagene for letevirksomheten i 2020 er mer fullstendig enn de var for 2019.
SSB skriver at det er ventet å bli levert planer for utbygging og drift – såkalt PUD – for en rekke nye utbygginger i år og neste år. Hvis dette faktisk skje, vil investeringene for 2020 heves utover det som nå ligger inne.
I 2018 økte investeringene med to prosent sammenlignet med 2017. Her sto økning til leting sterkt, med 17 prosent mer, og endte til slutt på 25,5 milliarder. Leteboring dro for alvor pengebruken opp, med en økning på 65 prosent eller 14,4 milliarder kroner.
Antall påbegynte letebrønner økte med 47 prosent, til 53 brønner. Samtidig gikk utgiftene per brønn opp med 14 prosent.
Det velrenommerte oljeserviceselskapet Fabricom hadde 2000 ansatte i 2010. I 2013 var omsetningen 1 milliard kroner. Siden slo oljeprisfallet i 2014 dem nesten til bakken. Jobbene forsvant og for ett år siden var det 120 ansatte tilbake, skriver Stavanger Aftenblad.
Les også: Nå er Bergen Group historie
Skadeskutte Bergen Group har vært gjennom omtrent den samme nedturen. Fra en topp med én milliard i omsetning og 2100 ansatte, var de nede i 190 ansatte i fjor.
I 2018 ble det meldt at selskapene slo seg sammen, og nå er fusjonen en realitet.
Endúr kommer
Nå forsvinner både Bergen Group og Fabricom, og opp stiger Endúr (uttales Endur).
Omsetningen i de to selskapene var ganske lik i fjor. Mens Endúr Fabricom omsatte for ca 180 millioner kroner, kunne Bergen Group bokføre 223 millioner kroner på topplinjen. Fabricom hadde en fin omsetningsvekst på 80 millioner kroner fra 2017 til 2018, mens Bergen Group en nedgang på ca 50 millioner kroner i samme periode.
For nøyaktig et år solgte det internasjonale Engie-konsernet (eks Gaz de France) den norske virksomheten sin, og kjøpere var Mikal Løvik og Robert Norum gjennom selskapet Artemes, sammen med Handeland Industri, et selskap kontrollert av kvinnheringene Ove Røssland og Skarveland-familien.
– 2018 var et godt år for oss, sier konsernsjef Mikal Løvik til Aftenbladet. Han overtok som sjef i februar i fjor, og fortsetter nå i samme posisjon etter sammenslåingen.
– Vi ansatte 80 nye i fjor, og vi har klare mål om vekst også i år. Siden vi nå er i et børsnotert selskap kan jeg ikke være veldig konkret om målene våre for omsetning og nyansettelser, men vi skal vokse, lover Løvik.
Løvik (født 1981) er opprinnelig bergenser, men flyttet til Stavanger som barn. Han har tidligere jobbet i blant andre Apply Leirvik og Eni Norge.
Mesteparten av ordrene
Endúr Energy Solutions bidrar med halvparten av de 400 ansatte i det nye konsernet, men mesteparten av ordreboka fylles fra Stavanger.
– Vi har nå en ordrereserve på 800 millioner kroner, og totalt har selskapet 1 milliard i bestilling. Vi har jo noen langvarige kontrakter, sier Løvik.
De viktigste kontraktene har Endúr Energy Solutions med AkerBP, Equinor, Esso Slagentangen og Wintershall.
– Vi håper å bli tildelt flere nye kontrakter. Vi merker godt at det er fin fart i bransjen, sier Løvik.
Kontrollen
Etter sammenslåingen vil Mikal Løvik og Robert Norum kontrollere 54 prosent av aksjene i Endúr ASA. Eierandelen er henholdsvis 17,7 og 37,2 prosent.
Mens Endúr Fabricom ikke har vært på børs tidligere, var Bergen Group sin børsverdi 116 millioner kroner ved siste årsskifte, ned fra 145 millioner kroner ved utgangen av 3. kvartal 2018. Aksjeprisen gikk ned fra 1,54 kroner til 1,23 kroner i løpet av siste kvartal i fjor.
Direktørstolen på Forus har knapt blitt varm siden Odin Estensen (54) ble norgessjef for oljeselskapet Neptune Energy 2. januar, men i dag reiser han til Oslo for å levere to utbyggingsplaner til olje- energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Fakta
Neptune Energy
Britisk oljeselskap med hovedkontor i London
Eid av oppkjøpsfondene Carlyle og CVC i England, samt kinesiske CIC
Norsk hovedkontor på Forus
Den norske virksomheten ble kjøpt fra Engie i fjor
440 ansatte i Norge, 1800 totalt
Operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja
Partner på Bauge, Brage, Draugen, Fram, Gudrun, Hyme, Ivar Aasen, Njord og Snøhvit
Har eierandeler i 68 lisenser på norsk sokkel
Prosjektene er til sammen verdt ti milliarder kroner.
Fakta
Gjøa-feltet
Funnet i 1989
Produksjonen begynte i 2010
Equinor var operatør for utbyggingen, men GDF Suez overtok da feltet kom i produksjon
Ligger bare om lag 40 kilometer fra land, sørvest for Florø i Sogn og Fjordane
Neptune er operatør, mens Petoro, Wintershall, Okea og DEA er partnere
– Det har vært en veldig hektisk og spennende start i jobben. Disse prosjektene er svært viktige for Neptune Energy, sier Estensen til Sysla.
Planene er de første Neptune leverer etter at selskapet gikk inn på norsk sokkel i fjor.
På havbunnen
Dette er utbyggingene som nå settes i gang:
Cara-funnet fra 2016 får navnet Duva og skal bygges ut for 5,5 milliarder kroner. Feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Her leveres en ordinær Plan for utbygging og drift (PUD).
P1-segmentet på Gjøa-feltet skal bygges ut for 4,5 milliarder. Oljen og gassen kan ikke hentes opp herfra med dagens utbyggingsløsning, og derfor skal det også her bygges en havbunnsramme med tre brønner som kobles til plattformen. Siden det allerede eksisterer en PUD for Gjøa-feltet, søker man her fritak fra å levere en ny og endrer heller den gamle.
Begge prosjektene skal være klar for produksjon mot slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. De utvinnbare ressursene er totalt beregnet til 120 millioner fat oljeekvivalenter. Den samlede verdien er dermed om lag 68 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs.
Duva-feltet. Illustrasjon: Neptune Energy
Gammel sokkel
Begge de to prosjektene skal altså bygges ut med havbunnsinstallasjoner koblet til Gjøa-plattformen sørvest for Florø. Også Fenja-feltet, Neptunes tredje utviklingsprosjekt på norsk sokkel, bygges på lignende måte og kobles til Njord-plattformen i Norskehavet.
– Disse løsningene er tilrettelagt for å ta ut gjenværende ressurser og mindre funn i nærheten av eksisterende installasjoner. Med en slik metode trenger ikke ressursene være så store for å kunne bygges ut lønnsomt, sier Estensen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Norsk sokkel blir eldre, noe som innebærer at nye funn i snitt blir mindre og at ressursene på dagens felt minker. Myndighetene er opptatt av at også små funn bygges ut og at de eksisterende feltene holdes i produksjon lengst mulig (se egen sak).
Gjøa/Duva ligger søvrest for Florø, bare cirka 40 kilometer fra land. Illustrasjon: Viktor Klippen
– Dette er en mulighet for oss. At vi spesialiserer oss på slike utbygginger, passer godt inn i et bilde der norsk sokkel blir mer moden. Hvis vi blir veldig gode på denne typen prosjekter, kan det bli et konkurransefortrinn, mener Estensen.
Også det Wintershall-opererte Nova-feltet skal kobles til Gjøa.
– Sammen bidrar disse prosjektene til å øke lønnsomheten og forlenge Gjøa-feltets levetid. Vi ser nå produksjoner der fram mot 2030, sier Estensen.
Oppkjøp i fjor
Selskapet som i dag heter Neptune Energy på norsk sokkel, ble etablert som Gaz de France Norge i 2001 og senere kjent som GDF Suez. I 2015 skiftet den franske energigiganten navn til Engie og la samtidig en ny strategi: Selskapet ville bli grønnere, og det ble raskt klart at det innebar at olje- og gassvirksomheten skulle selges.
Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
I 2017 kom britiske Neptune Energy på banen og ville kjøpe Engie Exploration & Production International. Handelen verdsatte selskapet til 4,6 milliarder euro og ble fullført i februar i fjor. Senere samme år kjøpte Neptune opp tyske VNGs norske virksomhet og ble dermed operatør for Fenja-utbyggingen.
– Etter et år er eierne veldig positive. Mulighetene i det som er kjøpt og på norsk sokkel generelt er enda større enn de først så for seg, sier Estensen.
Begge utbyggingene skal kobles til Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Skal vokse videre
Til tross for at han selv bare har vært i selskapet i syv uker etter overgangen fra Shell, har han fått med seg at det er en annen stemning nå enn de siste årene under Engie. Etter at franskmennene bestemte seg for å kutte olje og gass, ble det satset lite på Norge.
– Det skjedde ingenting, og det satte sitt preg på organisasjonen. Nå er det en veldig positiv energi her. Vi borer brønner og investerer penger. Nå har vi tre og en halv utbygging på gang inkludert Nova-prosjektet, så det skjer mye, sier Estensen.
Han lover at aktiviteten forblir høy også framover.
Norge er en hjørnestein for Neptune. Drøyt 40 prosent av vår samlede produksjon skjer i dag her, og andelen skal i alle fall ikke synke. Vi er på jakt etter muligheter for å vokse videre, både gjennom leting og flere oppkjøp, sier Estensen, som sier det skal bores seks letebrønner fram mot 2021
Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor», som er en av de utestengte båtene, skriver Bergens Tidende.
– Denne saken er et eksempel på at islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodden i islandsk sone, mener han.
Disse båtene er også utestengt:
Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra.
«Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll.
Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy er også utestengt.
Mer lodde enn rapportert
Fiskistofa er navnet på det islandske fiskeridirektorat. De har brukt to år på å behandle saken mot de norske fiskebåtene, som endte med utestengelse fra fisket på Island for all tid.
Det er straffen for å ha hatt mellom 10 og 18 prosent mer lodde om bord enn det som var rapportert inn. Fangsten ble tatt i islandsk sone og levert på Island.
– Bytteforholdet av fisk mellom Island og Norge er ubalansert. Det er for lett for islendingene å få fatt i torsken i Barentshavet, mens islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å få fatt i lodde i islandsk sone. Dette er en altfor hard måte å straffe oss på, sier Helge Arvid Møgster.
Peder O. Lie og Liegruppen på Sotra driver ringnotbåten «Liafjord» som er uønsket på Island. Foto: Arkiv
Både Fiskeribladet Fiskaren og Sunnmørsposten har flere ganger skrevet om saken. Blant annet er det klart at det norske Fiskeridepartementet ikke vil bistå de utestengte rederne. Norske myndigheter overlater saken til fiskerne selv og til fiskebåtredernes organisasjon Fiskebåt. Administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt er enig med Møgster.
Selv om kyststater kan straffe utenlandske fiskebåter og stenge ute båter som bryter reglene, mener også Maråk at islendingene har reagert for hardt.
– Den strenge reaksjonen står ikke i forhold til overtredelsen det islandske fiskerdirektorat har reagert på, sier Maråk.
Komplisert samarbeid
På vegne av rederiene har han nå klaget avgjørelsen til en høyere instans som er det islandske fiskeridepartement.
– Bestrider dere de fakta som islandske myndigheter bygger saken på?
– Nei, vi bestrider ikke at det er taksert fangst feil i forhold til den mengden som er meldt inn. Men det er vanskelig for en båt å treffe nøyaktig på takseringen av fangsten. I Norge aksepterer kontrollregimet en feilmargin på 10–12 prosent. Ved en feilmargin høyere enn det, får fiskebåten advarsel eller inndragning av det overskytende kvantum, sier Meråk.
Helge Arvid Møgster mener saken viser det kompliserte samarbeidsklimaet mellom Norge og Island.
– Islendingene gjør det ekstremt vanskelig for oss å gå inn i islandsk sone. Med de regler som gjelder er det nesten umulig for oss å drive fiske, sier Møgster.
Han mener at dersom norske fiskerimyndigheter hadde stilt samme krav til islandske fiskere i Barentshavet, ville situasjonen vært umulig også for islendingene.
– Ser du noen løsning på saken, og at «Talbor» igjen får fiske i islandsk sone?
– Det er Fiskebåt som har saken nå. Vi regner med det finner en løsning, sier Møgster.
Den islandske ambassaden i Oslo vil ikke uttale seg om saken, og viser videre til fiskeridirektoratet i Reykjavik. Det har ikke lyktes BT å få kommentar fra islandske fiskerimyndigheter.
Det 33 år gamle lasteskipet Star Gran blir det første skipet som blir hugget ved et godkjent verft etter at en ny EU-regulering trådte i kraft ved nyttår.
Skipet har dermed seilt sin siste tur, melder Bergens-rederiet Grieg Star.
Det 197 meter lange skipet skal resirkuleres ved LEYAL Ship Recycling Group i Tyrkia. Arbeidet ledes av Grieg Green, et 100 prosent eid datterselskap av Grieg Star.
Les også: Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
– Star Gran har tjent oss godt gjennom 33 år i drift. Vi føler oss trygg på at Grieg Green og Leyal Ship Recycling Group vil gi en trygg og gjennomsiktig prosess, sier konsernsjef i Grieg Star, Camilla Grieg i en melding.
EU-reguleringen skal sørge for å redusere de negative følgene av skipshugging ved å legge ned miljø- og sikkerhetskrav til verftene som gjør jobben. Reguleringen gjelder skip som seiler under et flagg som er medlem av EU og EØS.
Så lang har unionen godkjent 25 verft i Europa.
Onsdag skifter Bergen Group ASA navn til Endúr ASA, da fusjonen mellom de to selskapene formelt er fullført.
Datterselskapene skifter også navn.
Stavanger-baserte Endúr Fabricom endrer navn til Endúr Energy Solutions, Bergen Group Services blir Endúr Maritime, Bergen Group Sjøsterk blir Endúr Sjøsterk og Bergen Group AAK blir Endúr AAK.
Antall ansatte er doblet til nærmere 400 og konsernets samlede ordrereserve har passert én milliard, som en direkte konsekvens av at Endúr Fabricom nå inngår i konsernet, skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
– Vi har fått på plass et solid fundament og er godt posisjonert for lønnsom vekst, sier konsernsjef Nils Hoff i meldingen.
Konsernsjefen sier konsernet er klar for å vokse videre gjennom satsingsområdene akvakultur, energi og industri og maritime service.
Ordet Endúr er et gammelnorsk ord som avstammer fra ordet «endurnýja» som betyr å fornye, men Endúr er også et ord med flere betydninger – satt foran energi betyr det «varig energi», opplyser selskapet.
Bergen Group har de siste ti årene vært gjennom store forandringer. Det børsnoterte vestlandsselskapet hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner.
Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner.
LO-forbundet Industri Energi var tirsdag på representantskapsmøte i LO som behandlet grunnlaget for årets lønnsoppgjør.
Industri Energi er det forbundet som organiserer flest oljeansatte i Norge. Totalt har forbundet 56 000 medlemmer innenfor olje-, gass- og landindustri.
– Etter flere år med reallønnsnedgang har vi en klar forventning om økt kjøpekraft for medlemmene i årets oppgjør, sier Alfheim til Industri Energis nettsider. Han viser til at høye strømpriser spiste opp det meste av fjorårets lønnsvekst.
AFP til høsten
Han sier videre at LO har en klar forventning om at medlemmene skal få økt kjøpekraft i årets oppgjør.
I fjorårets hovedoppgjør var avtalefestet pensjon (AFP) en sentral, og meningen var at en ny AFP skulle være på plass ved årsskiftet.
– Det var ikke mulig å få til, ikke fordi det er uenighet mellom partene, men fordi det har tatt mer tid enn ventet, sier Alfheim.
Nå er planen å ha klar en felles utredning til ny AFP i høst. Den skal til uravstemning blant medlemmene.
-Vi gjør oss først ferdig med forhandlingene om kroner og øre i mellomoppgjøret i vår. Så blir det forslag til og uravstemning om ny AFP i høst. Da er vi fristilt og klar i god tid før hovedoppgjøret i 2020, sier Alfheim.
Slitertillegg
Industri Energi skriver at LO-leder Hans Christian Gabrielsen var klar i budskapet tirsdag om at arbeidere skal ha større del av kaka i vårens lønnsoppgjør.
Gabrielsen viste til at kapitaleiere og toppledere har tatt mer av verdiskapningen enn tidligere, på bekostning av arbeidere og forbrukerne.
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier LO-lederen var sterk og klar i sitt budskap i representantskapsmøtet.
Han viser til at det i forbindelse med årets oppgjør også jobbes med å få på plass et slitertillegg som vil få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019.
Opptaket er fra Sysla Live i Grieghallen 18. september i fjor.
Sysla-journalist Gerhard Flaaten intervjuer Tom Eystø, sjef for verdens aller første driftsselskap for selvstyrende skip, Massterly.
Selskapet har ambisjoner om å vinne kappløpet om teknologien som kan komme til å snu opp-ned på hele den maritime næringen.
Her forteller han hvordan et driftsselskap for autonome skip ser ut, og hvordan de tenker å tjene penger på det.
Vi intervjuer også digitaliseringssjef Matthew Duke, som har jobbet med konkret anvendelse av ny teknologi i selskaper som Odfjell SE, Kongsberg Maritime og nå Grieg Star.
Intervjuet fra da vi besøkte Grieg Star i deres lokaler i september i fjor kan du lese her: Slik jobber Grieg Star under kappløpet mot autonome skip
Matthew Duke i Grieg Star. Foto: Gerhard Flaaten
Les også intervjuet fra da vi besøkte Massterly i august i fjor: – Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark.
Tom Eystø, sjef for Massterly, i lokalene til Wilhelmsen på Lysaker. 8. august 2018. Foto: Gerhard Flaaten
Ditlev Engel, direktør i DNV GL Energy og spesialutsending for klima og energisaker, er klokkeklar på hva han mener den maritime industrien langs norskekysten bør satse på.
– Mitt forslag er å fokusere på vindkraft offshore. Kostnadene er gått dramatisk ned og mulighetene er store. Forholdene ligger godt til rette og jeg mener dette er en veldig god mulighet for norske verft langs kysten, sa Engel på Haramskonferansen på Sunnmøre tidligere denne måneden.
– Kanskje kan dette være den nye type rigger som industrien på Vestlandet kan bygge. Så spørs det om vi har fantasien til å finne løsningene, la han til overfor NETT NO etterpå.
Prisen er avgjørende
– Det viktigste er at prisen per produsert kilowattime fra fornybar energi er blitt så lav at det ikke lengre er et spørsmål om pris. Spørsmålet er om vi får laget system som passer inn til de nye økonomiske realitetene, la Engel til.
DNV GL-direktøren mener elektrifiseringen av samfunnet vil dobles. Det vil i første omgang føre til langt flere elbiler og elferjer globalt. Hans spådom var at halvparten av alle nye biler allerede i 2023 vil ha en form for elektrisk framdrift. Engel mente det også ville bli et stort marked i USA, til tross for retorikken til president Trump.
– Ikke bekymre dere for om verden vil elektrifiseres: Den vil det, slo han fast.
Fikk du med deg Syslas artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs? Les mer her.
Vindkraft uten statsstøtte
Hvordan ulike energiformer skattlegges vil være blant de avgjørende spørsmålene. Han viste til erfaringer fra Nederland, hvor det i løpet av fjoråret ble klart at det blir bygget ut store vindprosjekt – uten statsstøtte.
Kappløpet om teknologi vil sørge for at kostnadene falle tilstrekkelig til at det blir lønnsomt. Tempoet i den teknologiske utviklingen øker – og vil fortsette å øke.
– Det som har skjedd til nå med vind- og solenergi, er bare starten. Den virkelige fordelen vi vil se med omlegging har vi ikke sett ennå, sa Engel.
Om den fornybare energien vil komme fra batterier eller hydrogenløsninger, er ikke det avgjørende, mener han.
– Hydrogen vil også være en del av løsningen, men ikke den eneste. Det viktigste er at energiprisen synker, så blir det et annet spørsmål hvordan den skal produseres.
Er det hydrogen som skal løse klimakrisen? Hør denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Engel har også tro på gass som energikilde på kort sikt.
– Må være kreative
Dansken lot seg imponere av skaperkraften han opplevde i næringslivet på Nordvestlandet. Den tror han vil være avgjørende for å lykkes med å skape et bærekraftig samfunn.
– Dette entreprenørskapet er det bruk for i stor grad. Når man ser på hvor raskt utviklingen går, så kan man ikke bare studere regneark for å se på hva som gir god økonomi. Vi må sette oss ned og være kreative og se muligheter, sier han.
Den eneste muligheten han utelukket, var å ikke ta utfordringene alvorlig.
– Løsningen er i speilet og det avgjørende vil være hvordan vi klarer å bruke fantasien, sa han.
– Jeg følte det var lite håp om å få jobb, men så startet selskapet å ansette igjen. Hadde jeg ikke fått jobben i Equinor måtte jeg kanskje ha byttet bransje, sier Lilli til Sysla.
Da oljeprisen styrtet i 2014 hadde seksten år gamle Lilli fra Haugesund akkurat startet på utdannelsen som prosess-tekniker. Dårlige tider for bransjen ga lite håp til drømmen om en offshore-jobb.
Men så snudde det. Etter å ha konkurrert med 1400 søkere om lærlingplass i Statoil (nå Equinor) var hun en av de heldige som kom gjennom nåløyet.
Forventet ikke å få fast jobb
Nå har hun tatt fagbrev, fullført læretiden på Sleipner-plattformen og sikret seg fast jobb i gigantselskapet.
Les mer om lærlinger i olje- og gassbransjen:
Fakta
Forlenge
Lukke
Lærlinger i olje- og gassbransjen
En lærling får utdannelse ved å delvis jobbe i en bedrift.
Bedriften må være en godkjent lærebedrift.
Equinor tilbyr læreplasser i 12 ulike fag
Selskapet har tilsammen 300 lærlingplasser i selskapet
Norsk olje og gass meldte i 2018 at det var behov for 160 lærlinger i 2018
Kilde: Utdanning.no, Norsk olje & gass, Equinor
– Du aner ikke hvor glad jeg var da jeg fikk jobben. En helt utrolig følelse, forteller en tydelig glad Lilli Bakke.
Selv hadde hun ikke forventet å få fast jobb hos drømme-arbeidsgiveren.
– Jeg trives veldig godt med den utdannelsen jeg har, derfor er det en drøm å få akkurat denne jobben, sier hun.
Den unge offshore-arbeideren har jobbet hele sin læreperiode i oljebransjen, og til og med feiret jul og nyttår offshore.
Lilli Bakke på vei til juleturnus i slutten av 2016. Foto: Privat
Gode utsikter
Ungdommer som velger en yrkesfagutdanning har gode kort på hånden for tiden. Ove Johan Aklestad, daglig leder i Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland (Ofir), melder om rekordetterspørsel etter lærlinger i 2019 i alle fagdisipliner.
– I januar i år har medlemsbedriftene våre meldt inn et behov om 330 lærlinger, det er 33 prosent mer enn de meldte inn på samme tid i fjor, sier Aklestad til Aftenbladet.
Da arbeidsgiveren spurte Lilli om hun hadde noen ønsker om hvor hun ville jobbe, nå som hun var fast ansatt, var det bare en ting hun tenkte på.
– Jeg sa at det ikke betydde så mye hvor jeg jobbet, så lenge jeg fikk jobbe på offshore innen prosessfaget.
Rett i arbeid på Johan Sverdrup
Forespørselen ble godkjent og ønsket oppfylt. Om ikke lenge starter Lilli arbeidet med å sette elefantfeltet Johan Sverdrup i drift.
– Det er aktivitetsstyrt bemanning på Sverdrup, og nå som feltet snart skal starte opp trenger de ekstra hjelp.
Hele forrige uke var Lilli Bakke på kurs for å forberede seg på oppstarten. Feltet skal etter planen være i drift fra i år og femti år fremover.
Selv om det ikke er gjort noen store olje- og gassfunn etter Sverdrup og Castberg er ikke Lilli bekymret for fremtidens karrieremuligheter i bransjen.
– Jeg håper Equinor ansetter for å beholde folk, og jeg ser store muligheter for å gå hele karrieren i bransjen, sier hun.
