Dette opptaket er gjort under Sysla Live i Grieghallen 18. september i fjor.
Med en plastbåt på fem tonn har Forsvarets Forskningsinstitutt begynt på å besvare dette spørsmålet. Forskningsleder Morten Nakjem forteller hvor langt de er kommet i arbeidet med å utvikle Forsvarets nye, autonome mineryddingsfartøy. Og hva som må til for at prototypen «Odin» skal bli i stand til å ta sine egne beslutninger.
Les også: Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten
Foto: Gerhard Flaaten
På scenen møter du også Asgeir Sørensen, direktør for Autonome marine operasjoner og systemer (AMOS) på NTNU. Professoren med bakgrunn fra industrien og flere oppstartsbedrifter er en av verdens fremste eksperter på intelligente skip og autonomi i skipsfarten, og vil fortelle hvordan fremtiden ser ut på dette feltet.
Les også: På denne modellen har NTNU-professoren testet autonomi i 15 år
Foto: Gerhard Flaaten
Forslaget om å gå bort fra kravet om åpning for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja ble vedtatt under partiets årsmøte denne helgen.
Dermed følger Bergen Ap samme trend som i en rekke av fylkeslagene som allerede har snudd i det betente spørsmålet.
Nyvalgt leder, Geir Steinar Dale, legger ikke skjul på at det internt i lokallaget har vært mye diskusjon rundt om det bør åpnes for letevirksomhet.
Fisk og klima
Likevel gikk et overveldende flertall av Bergen Aps medlemmer lørdag imot partiets eget program, der det åpnes for konsekvensutredning med delvis vern av de sårbare områdene.
– Oljenæringen har dannet grunnlaget for enorm velstandsvekt, og vil gjøre det i mange år fremover. Når vi nå sier nei, handler det både om forpliktelser til å redusere klimautslipp i Parisavtalen, og at dette er et yndet gyteområde. Vi vil ikke risikere fiskeriressursene, sier Dale.
Dersom Arbeiderpartiet skulle snu på landsmøtet i april, vil det for første gang være stortingsflertall for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
Delte meninger i LO
Hensynet til fremtidige arbeidsplasser har vært et av de mest sentrale argumentene i den interne diskusjonen i Ap.
Dette var også et stridstema under LO-kongressen i 2017, der forslaget om å gå inn for et varig vern av områdene er blitt møtt med stor skepsis fra en rekke fagforbund.
Leder i Bergen og omland LO, Mads W. Kleven, mener det er synd at Arbeiderpartiet i Bergen ikke ønsker å søke ny kunnskap i form av en konsekvensutredning.
Han frykter ringvirkningene kan bli negative med tanke på å sikre fremtidige arbeidsplasser.
– Det snakkes om et grønt skifte, men det blir ikke påpekt hva arbeidsplassene skal være. Dette må fylles med innhold for at de som står i jobbene skal føle sikkerhet og at de som skal levere tjenester har forutsigbarhet til å investere i ny teknologi. For vestlandsfylkene går en betydelig del av det vi driver med inn mot dette feltet, sier Kleven.
Han legger til at nye arbeidsplasser og ny teknologi hovedsakelig springer ut fra allerede eksisterende bedrifter.
– Burde stått fast
I Arbeiderpartiets partiprogram fra 2017–2021 heter det at konsekvensutredningen av Nordland 6 skal «avklare hvilke deler som eventuelt kan åpnes for olje- og gassvirksomhet, og hvilke deler som bør unntas».
Kleven mener Bergen Ap burde valgt å stå fast ved dette vedtaket i stedet for å snu midt i perioden.
Hva Arbeiderpartiet til slutt lander på blir trolig avgjort på landsmøtet som holdes fra 4. til 7. april i Folkets Hus i Oslo.
Les også: Oljefritt Lofoten, Versterålen og Senja
Forus-bedriften BRI Norhull skal levere to roboter til oljeselskapet Aker BP. De to robotene skal drive med overflatebehandling, og de første testene skal gjennomføres på produksjonsskipet Alvheim FPSO i sommer.
Slik skal Røkkes oljeselskap halvere kostnadene
Ifølge Aker BP kan robotene utføre arbeidet langt mer effektivt enn ved dagens metoder.
– Målet er at de to robotene kan ferdigstille overflatevedlikehold på 60 kvadratmeter per dag. Til sammenligning kan vi ved tradisjonelle metoder, som inkluderer et klatreteam på tre personer, kun klare rundt tre kvadratmeter på en dag – en forbedret effektivitet på rundt 85 prosent sier teknologi- og digitaliseringsdirektør Lars Atle Andersen i Aker BP i en melding.
De to robotene skal utføre høytrykksvask med avfetting, fjerning av gammel maling, sandblåsing og påføring av ny maling under krevende forhold offshore. Robotene styres av personell på dekk.
Ti millioner
Etter det Sysla erfarer er kontrakten i første omgang verdt om lag ti millioner kroner.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
– Formålet med utviklingen er jo å gjennomføre hele overflatebehandlinger for selskapet i fremtiden på krevende områder som FPSO-skrog, så vi håper dette bare er begynnelsen, sier daglig leder Morten Urrang i BRI Norhull.
Ifølge Urrang vil kontrakten gi arbeid til flere ingeniører i over ett år, i tillegg til å dekke kostnadene ved å bygge de to robotene.
Lars Atle Andersen, til venstre, og Morten K. Urrang, daglig leder BRI Norhull. Foto: BRI Norhull
Haugesund og Forus
Prosjektet vil bli ledet fra bedriftens ingeniørkontor i Haugesund. Sammenstilling skal skje ved bedriftens avdeling på Forus.
– Samarbeid med små bedrifter som tør å tenke nytt og innovativt er utrolig viktig for at Aker BP skal bli ledende. For oss er det helt naturlig å ha fokus på å automatisere risikoutsatte operasjoner. Dette er bare starten på noe som vil skyte fart de neste årene, og som vil endre måten vi tradisjonelt har jobbet på, uttaler digitaldirektør Andersen i Aker BP.
Hør podkast om digitalisering i oljebransjen her:
Minedykkerkommando har fjernet alle torpedoene fra KNM «Helge Ingstad», opplyser de i en pressemelding.
Torsdag ettermiddag ble rundt halvparten av dem detonert i Hjeltefjorden. Resten skal detoneres senere.
– De sjøvannsaktiverte batteriene i torpedoene kan reagere i kontakt med luft og forårsake brann og helseskadelig røyk. Derfor ønsker vi å være føre var, sier orlogskaptein Bengt Berdal, sjef Minedykkerkommandoen (MDK).
KNM Helge Ingstad har ligget i Hjeltefjorden siden november i fjor. Foto: Bård Bøe
Sjøforsvaret regner med at eksplosivene er stabile.
Men det hadde vært for risikabelt å ta torpedoene inn til land for reparasjon der, opplyser Forsvaret.
– I dette tilfellet er hensynet til personellsikkerhet vektet høyere enn gevinstene ved en videre håndtering av torpedoene. Ut fra grundige faglige vurderinger av tilstand og alternativer ble det besluttet å detonere torpedoene, sier Berdal i en pressemelding. Forsvaret har fått råd fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Kystverket før torpedoene ble fjernet. Miljødirektoratet har innvilget søknad til tiltaket. Annen ammunisjon er fortsatt om bord i KNM «Helge Ingstad». Men dette skal også hentes ut av fregatten. «Det gjøres fortløpende vurderinger på hva som kan og bør hentes ut før hevingen, og hva som kan vente til fregatten er transportert til Haakonsvern», skriver de i pressemeldingen.
Før påske skal regjeringen legge fram en handlingsplan for grønn skipsfart, der også ferger og skyssbåter blir nevnt.
– Det er en målsetting å elektrifisere hele fergesektoren innen 2025, sier statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til NRK.
Totalt er det 130 fergesamband i Norge, med til sammen rundt 200 ferger, ifølge NRK.
– Vår oversikt viser at innen utgangen av 2021 vil over 70 ferger ha batteri installert, sier avdelingsdirektør Edvard Sandvik i Vegdirektoratet.
De store rederiene satser nå milliarder av kroner for å gjøre sine ferger mer miljøvennlige.
Fjord1 har åtte hybridferger i dag, hvorav to er helelektriske.
– I løpet av en toårsperiode skal vi ha til sammen 32 elferjer i drift. 27 av disse blir nybygde ferjer og fem ombygde, sier driftsdirektør André Høyset i Fjord 1.
Også Norled investerer i nye ferger. I 2015 sjøsatte de verdens første helelektrisk ferge, MF Ampere, og nå har de åtte elektriske ferger. i tillegg kommer det 18 nye batteriferger til i løpet av årene som kommer.
Tone Bjørndal
Tone Bjørndal er prosjektleder i Norsk klimastiftelse. Hun har mastergrad i Klimaforandringer fra Københavns Universitet, mastergrad i Teknologi, Innovasjon og Kunnskap fra Universitetet i Oslo og er bachelor i Miljø- og ressursfag fra Universitetet i Bergen. Bjørndal var fra 2016-2018 generalsekretær for den internasjonale paraplyorganisasjonen for liberale unge, IFLRY, og bl.a. ledet deres delegasjoner til COP20 og COP21.
Klimarisiko og konkurs – PG&E faller først
– En potensiell milepæl, skriver The Wall Street Journal om PG&E – Californias største gass og kraftselskap med 24 000 ansatte – som denne uken søkte konkursbeskyttelse(Chapter 11). Etter at det ble klart at PG&Es kraftlinjer og transformatorer startet minst 17 av 21 store branner i 2017, og muligens enda flere i 2018, har selskapet vasset i erstatningskrav. Løsningen ble å søke om konkursbeskyttelse. Nå spør man: Hvem er neste? Som Vice skriver: Man ser sårbarheter over alt når man går fra å forstå klimaendringer som en fjern og fremtidig risiko, til en fare som allerede eksisterer – og som har styrke til å felle store selskaper over natten.
Fra ekstrem sommer til vinter: USA rammes av ekstremkulde som har ført til stengte skoler og andre institusjoner, innstilte fly og tog, samt satt en stopper for utlevering av post i 10 stater. Og i Michigan har et kraftselskap bedt sine kunder om å bruke mindre gass i oppvarming av hus etter en brann som følge av de kalde temperaturene.
Investorer presser for klimavennlig hurtigmat
En gruppe på over 80 investorer oppfordrer seks av verdens største hurtigmatkjeder til å gjøre mer i kampen mot klimaendringene, og samtidig håndtere sin klimarisiko. Gruppen, som forvalter over 6,5 billioner dollar, ber selskapene, blant andre McDonald’s, KFC og Burger King, om å redusere sin påvirkning på ferskvannsressurser. De ber dem også om å årlig publisere utslippsmål og rapportere – offentlig – på fremdriften. Dette innebærer å stille klare krav til leverandører av kjøtt- og meieriprodukter, skriver The Guardian. I tillegg ber investorene om at selskapene utfører en analyse av hvordan deres forretningsstrategi vil takle forskjellige klimascenarier. Brevets avsendere forventer «meaningful action» innen mars.
Tysk kullkommisjon vil fase ut kull innen 2038
Den tyske kullkommisjonen anbefaler i sin rapport at kraftproduksjon fra kull skal opphøre i 2038, eller 2035 dersom forholdene tillater det. Samtidig anbefales det å opprette en støtteordning på 40 milliarder euro for berørte regioner, til tross for at de selv håpet på 60. Rapporten har fått blandede tilbakemeldinger. «Et historisk skritt i klimakampen» skriver danske Information, mens direktøren fra Greenpeace Tyskland mener det er uakseptabelt å vente så lenge før kullets tid er forbi. Ifølge Carbon Brief vil planen kun få stor betydning etter 2030. Før 2030 vil det ikke skille seg betydelig fra et «business-as-usual»-scenario. Les også vår gjennomgang av rapporten her.
Tysk kullkapasitet mellom 2010 og 2060. Kilde: Carbon Brief
Samtidig: en ny rapport fra Agora Energiewende og Sandbag viser at fornybart fordriver kullkraft, også i Tyskland. Rapporten viser at kullkraftproduksjonen falt med 6% i EU i 2018. Den ligger nå hele 30% under 2012-nivå.
Aggressiv utbygging av tog er veien fremover
Denne uken kom Det internasjonale energibyrået, IEA, ut med en ny rapport som understreker det store potensialet for tog. The Future of Rail undersøker hvordan togets rolle innen global transport kan øke for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning av transport. Tog er den mest elektrifiserte transportsektoren, og den mest energieffektive måten å transportere passasjerer. Tog står for 8% av verdens motoriserte passasjertransport og 7% av godstransporten. Samtidig står det for knappe 2% av transportens energietterspørsel. Og med økt fornybarandel i energimiksen vil dette fortsette. Utslippene kan nå toppen i 2030, dersom man aggressivt – men strategisk – bygger ut tog, skriver Carbon Brief.
Ny, dansk klimalov?
Forslagsstilllerne ønsker at klimaloven skal skjerpes og oppdateres, blant annet ved å styrke Klimarådet, og integrere klimahensyn i all annen politikk. Faksimile: borgerforslag.no
Det tok bare 14 dager før et dansk borgerforslag om ny og skjerpet klimalov nådde de nødvendige 50 000 underskriftene som skal til for at forslaget behandles i Folketinget. I skrivende stund har forslaget nesten 60 000 underskrifter. Danmarks eksisterende klimalov ble vedtatt i 2014. Forslaget om en ny klimalov ble fremmet av 11 danske miljø- og utviklingsorganisasjoner, og opposisjonen har allerede meldt at de støtter forslaget. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt mener på sin side at forslaget er som «at slå en åben dør ind».
Equinor har i dag sluttført oppkjøpet av Danske Commodities for 400 millioner euro.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag morgen.
Oppkjøpet støtter Equinors utvikling som et bredt energiselskap, skriver selskapet.
Danske Commodities er et av Europas største selskaper innen kortsiktig elektrisitetshandel, og er også aktive innen kortsiktig gasshandel, handel med grønne sertifikater og leverer tjenester til energimarkedet, melder Equinor.
2018 ble året da det snudde for oljebransjen etter krisen. For selskapene som produserer olje og gass, ble året en stor opptur. Høyere oljepris og langt lavere kostnader førte til at de satt igjen med store overskudd.
– I fjor ble det rekordinntjening for oljeselskapene. Ingen bransje i historien har hatt så store overskudd som olje og gass i 2018. Totalt snakker vi om 550-600 milliarder dollar, sier Kyrre M. Knudsen i podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkastepisoden her:
Knudsen, som er sjeføkonom i SR-Bank, peker på Equinor som et eksempel.
Ny rapport: I år blir det opptur i oljeservice
– Hvis du ser på selskapets prosjektportefølje i 2013, kostet den 80 dollar fatet, mens oljeprisen lå rundt 100 dollar. Dermed tjente de 20 dollar per fat. I dag er prisen cirka 60 dollar per fat, mens porteføljen koster 20 dollar. Da tjener de 40 dollar per fat. Dermed tjener selskapet dobbelt så mye som det gjorde da oljeprisen var 50-60 prosent høyere enn i dag, sier Knudsen.
Det er imidlertid ikke alle som håver inn.
Oljeleverandører sliter med å tjene nok penger
– Serviceselskapene de synes marginene er for lave og sliter med å få god lønnsomhet. Men hvis oljeprisen blir liggende rundt 70 dollar fattet i 2019 vil vi igjen få litt bedre balanse mellom leverandører og produsentene. Jeg tviler uansett på om serviceselskapene vil gå ut og si at “nå er vi fornøyde”, men det kan bli mindre snakk om at kontraktene er for dårlige. Det blir et spennende år når det gjelder balansen mellom de som eier feltene og de som skal være med på å utvikle feltene, sier Knudsen.
– Alle snakker om digitalisering nå, men hver enkelt aktør må sette egne ord på hva begrepet innebærer for dem, sier administrerende direktør Jan Christian Ellefsen i Pandion Energy til Sysla.
Fakta
Pandion Energy
Norsk oljeselskap
Etablert i 2016
26 ansatte
Kontor på Lysaker i Bærum
Kerogen Capital i London er hovedeier. Selskapets ledelse eier resten.
Har eierandeler i feltene Valhall og Cara
For oljemyggen innebærer begrepet at det nå inngås et samarbeid med internettgiganten Google og IT-selskapet Computas i Oslo.
Oljeleting
Sammen skal de etablere en digital plattform for oljebransjen, spesielt rettet mot leting etter olje og gass. Målet er å få mer ut geologisk og geofysisk data ved bruk av digital teknologi.
Med 15 ansatte og 2,5 milliarder skal selskapet innta norsk sokkel
Pandion ble etablert da da britiske Tullow Oil forlot norsk sokkel i 2016. 13 tidligere Tullow-ansatte kjøpte opp den operasjonelle innmaten fra sin tidligere arbeidsgiver og startet det nye selskapet. Med på kjøpet var en stor letedatabase med informasjon om norsk sokkel. Denne databasen blir sentral i utviklingen av den digitale plattformen.
– Vi har ambisiøse planer knyttet til leting og geofysikk, sier Ellefsen.
Kan bli tilgjengelig for andre
Pandions største eier er oppkjøpsfondet Kerogen Capital i London. Selskapet har satt av 2,5 milliarder kroner for å investere i det norske oljeselskapet. Det er Kerogen Capital som har tatt initiativet til den digitale plattformen som nå er under utvikling.
– Målet er å bygge opp en global plattform for undergrunnsdata. Nå skal vi teste i det små, så er planen å utvide prosjektet etter hvert. På sikt kan dette bli en plattform som gjøres tilgjengelig for andre aktører, sier Ellefsen.
– At vi har en eier med kort horisont, er med på å skjerpe oss
Han tror det er en fordel at Pandion er en liten aktør med 26 ansatte.
– Det gjør at ting kan testes raskt uten å måtte gå gjennom mange ledd, sier Ellefsen.
Striden rundt tre av Norges nyeste losbåter har pågått i over ett år.
Fredag 8. desember i fjor kantret en losbåt utenfor Helsingfors i Finland, og de to som var om bord omkom.
Havarikommisjonen kom i fjor til at ulykken skyldtes flere uforutsette forhold.
Les vår oppsummering av den finske havarikommisjonens rapport etter ulykken i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
8. desember 2017 fulgte losbåt L-242, en Kewatec 1500, etter fartøyet MT Sten Nordic fra losstasjonen på Emsalö.
Det var da 4 meter bølger og 21 sekundmeter vind. Om bord i losbåten var to personer – losbåtføreren og losen som skulle om bord i skipet.
MT Sten Nordic svingte babord for å beskytte mot været, mens losbåten nærmet seg på skipets babord side.
I sjøgangen fikk L-242 slagside og mistet stabilitet. Den slingret noen ganger frem og tilbake, før den la seg over på venstre side cirka 20-30 meter fra MT Sten Nordic klokken 16.58.
Cirka ti minutter etter kantret båten, som ble liggende med kjølen opp hvorpå den sank.
De to som var om bord ble senere funnet omkommet i styrhuset på losbåten, med redningsdrajtene på.
I september i fjor kom ulykkesrapporten etter den fatale kantringen i Finland.
Den finske havarikommisjonen konkluderer med at flere uheldige omstendigheter ledet til ulykken:
Den finske sjøredningsmyndigheten var ikke tilstrekkelig forberedt, og nødkommunikasjon ble ikke iverksatt i henhold til radioreglementet.
Losbåtens risiko for å kantre var ikke kartlagt, da det ikke finnes klare krav til yrkesbåter i Finland.
Etter å ha gjennomført tester konkluderer havarikommisjonen med at losbåten mister inntil 70 prosent av stabiliteten sin i kraftig sjøgang, og at en plutselig og kraftig ekstern påvirkning, som vind eller rorbevegelser, kan føre til kantring.
«Disse faktorer var ikke identifisert i forbindelse med planleggingen, byggingen eller anvendelsen av båten», står det i rapporten, som slår fast at besetningen om bord ikke hadde grunn til å tro at båten skulle kantre.
To omkom i ulykken i Finland. Foto hentet fra havarikommisjonens rapport.
Losbåten, en Kewatec Pilot 1500, var av lignende type som de som da var stasjonert på Viksøy i Sund, Egersund og Tananger i Rogaland, som er av typen Kewatec Pilot 1620.
Det vil si at de norske båtene var noe lengre, og omtrent fire tonn tyngre enn båten som kantre i Finland.
Johannes Sivertsen, leder i Norsk losforbund, ba umiddelbart etter ulykken om at de norske båtene skulle legges i ro, i frykt for at noe lignende skulle skje her.
Da ble han ikke hørt.
Losdirektør Erik Blom i Kystverket mente båtene var trygge.
Krenget i Korsfjorden
To måneder senere snudde han, og beordret de tre norske båtene til kai.
Los 125, 126 og 129 i Tananger havn, hvor de fikk installert nødluker etter å ha blitt beordret til kai. Foto: Andreas Askildsen
Beslutningen kom etter at en av losbåtene hadde havnet i en situasjon som ble beskrevet som ubehagelig i Korsfjorden:
Losbåten fra Viksøy i Sund syd-øst for Bergen i Hordaland, fikk om lag 15 graders krengning da den kom inn i propellstrømmen til et skip, opplyste Bukser og Berging.
Skal operere i Tyskland
I juni i fjor snudde losdirektør Blom igjen, og beordret de omstridte losbåtene tilbake i drift.
Det skjedde etter protester både fra verneombud og tillitsvalgte.
Nå har Bukser og Berging, som vant anbudet på tilbringertjenesten for loser da tjenesten ble konkurranseutsatt fra Kystverket, sendt båtene til Tyskland.
– Båtene får base i Bremerhaven og skal sørge for transport av havnelosene inn og ut til skip som anløper Bremerhaven, skriver Jon Steinar Danielsen i Bukser og Berging i en e-post til Sysla.
Roligere farvann
Den fungerende sjefen i selskapet med hovedkontor på Lysaker er til vanlig finansdirektør i selskapet.
– Hvorfor sender dere akkurat disse båtene til Tyskland?
– Vi trengte tre fartøy for Bremerhaven-kontrakten. Det beste er da tre søsterbåter, og 1820-båtene ble unødvendig store og dyre i drift. De eldre fartøyene overtatt fra Kystverket var ikke aktuelle og nybygg rakk vi ikke, skriver Danielsen.
Dermed er floken løst.
Båtene er allerede seilt ned, og tar fatt på den nye kontrakten i dag, 1. februar, skriver han.
Bukser og Berging eier halvparten av selskapet Deutsche Lotsenboot Reederei GmbH i Tyskland.
Rederiet har fått en fem års kontrakt, med opsjon på tre år til, i Bremerhaven.
Den andre eieren er tyske Offcon GmbH med hovedkontor i Kappeln, som vil stå for den daglige driften.
– I forhold til den losbåtkjøringen vi har kysten rundt i Norge for Kystverket, blir dette mer i kategorien «taxibåt-kjøring», skriver Danielsen.
Det er betydelig roligere farvann ut fra Bremerhaven enn på norskekysten.
Fornøyd med de nye båtene
Johannes Sivertsen i Norsk losforbund, som fagorganiserer losene, sier hans medlemmer er fornøyde med at de omstridte båtene ikke lenger er i drift langs norskekysten.
– Jeg tror båtene nå er kommet til en plass der de er bedre egnet, sier han til Sysla.
De 10 nye losbåtene Bukser og Berging har fått levert de siste to årene, er losene veldig fornøyde med, sier han.
– Det er moderne båter, som er større og tyngre. Losene har ingen betenkeligheter med å bruke dem.
Les også: Det finske verftet som bygget ulykkesbåten skal levere to nye losbåter til Norge
