Det seier dagleg leiar Joar Gjerde i Frøy Vest, til Nett.no.
Frøy Vest og Frøy Vest Rederi driv med servicearbeid inn mot havbruksnæringen, samt dykkerinspeksjonar.
I førre veke opplyste Frøy Vest at ein hadde kjøpt det Haugesund-baserte selskapet Stava Sjø.
I februar i fjor vart dykkerselskapet Seadive i Bergen kjøpt, og målet er å vekse vidare.
180 tilsette
Etter det siste oppkjøpet har Frøy Vest og søsterselskapet Frøy Vest Rederi rundt 230 millionar kroner i årlege driftsinntekter, 180 tilsette og 27 farty.
Frøy Vest har også driftsansvar for fire større båtar som ligger under selskapet Frøy Akvaressurs.
Joar Gjerde seier at i datterselskapa Stava Sjø og Seadive vil det berre vere operasjonell drift, medan administrative tenester vert lagde til Ulsteinvik.
I dag er det seks tilsette i administrasjonen i Ulsteinvik og fire tilsette i Måløy, der selskapet har teknisk base.
I tillegg til Måløy, har selskapet baser i Toftøy (Bergen), Gulen i Sogn, Liareid (utanfor Haugesund) og Ålesund.
Frøy Vest er eitt av dotterselskapa i Frøy-gruppen som er eigd av Gåsø Næringsutvikling. Dette er eit lokalt familieeigid selskap med fokus på eigedom, marin og maritim verksemd.
Selskapet har hovedsete på Siholmen ved Sistranda, som er kommunesenteret på Frøya i Sør-Trøndelag.
– Ja, det er dyktige folk, som har sett seg godt inn i brønnbåtnæringa, og som forventar at det vil skje ei konsolidering.
– Dette vil våre britiske eigarar vere med på, seier Brandal til Nett.no.
Les også: Offensiv nykommer med seks brønnbåter
4-5 års perspektiv
Det var i mai i fjor at det London-baserte private equity-selskapet Alchemy Special Opportunities kjøpte aksjemajoriteten i Hareid-baserte Intership. Dei sunnmørske aksjonærane håva samstundes inn store gevinstar.
Det britiske finansselskapet vart starta i 1997 og har så langt gjort 160 transaksjonar for totalt 35 milliardar kroner.
No skal selskapet byggje opp Intership, og deretter selje seg ut.
– Ja, vi forventar ikkje at vi skal vere eigd av dette selskapet i meir enn i fire-fem år, men vi sjølve har eit mykje lengre perspektiv, seier Brandal.
Ville vere aktiv spelar
Saman med kollegaene Kjetil Opshaug frå Stranda og Håvard Grøntvedt frå Trondheim tok han ein del av salsgevinsten og plasserte i det nye selskapet.
– Med sånne folk med på laget, kan det ikkje gå galt, seier Brandal.
Han har sjølv lang erfaring frå Sølvtrans, deretter frå Nordea, før han starta Intership i 2014.
– Eg treivst ikkje å sitje på tribuna i brønnbåtnæringa. Eg ville vere ein aktiv spelar, seier han.
Les også intervjuet med grunnleggeren av konkurrenten Sølvtrans: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Kistefos-bakgrunn
Opshaug har på sin side også bakgrunn frå Sølvtrans, i tillegg til Havila Shipping, medan Grøntvedt blant anna har lang erfaring frå Marine Harvest.
I tillegg har trioen fått med seg Lars Erling Krogh frå Oslo, som no arbeider som finansdirektør i selskapet. Krogh har blant anna erfaring frå Kistefos, Hitecvison/Troms Offshore Supply og Sparebank 1 Markets.
Hittil har Intership managementet på sju skip, og har rundt 85 sjøfolk, i tillegg til elleve som arbeider på landsida med internasjonal dekning.
Tre av skipa eig selskapet sjølv, men Brandal seier at målet er å eige fleire skip.
– Vi ser no på fleire interessante mulegheiter. Det står ikkje på kapital dersom vi finn dei gode løysingane.
Satsar i Chile
Gjennom at det vert sprøytt meir kapital i selskapet, vert også dei norske aksjonærane utvatna, og har no kome godt under 30 prosent.
– Det viktige for oss er å byggje selskap. I tillegg har vi ein avtale om overskotsdeling, seier Brandal.
Dei sju skipa arbeider for norske selskap i Canada, Skotland, Chile og Norge.
Sjølv har Brandal god tru på vekst i den chilenske marknaden.
– Ja, her satsar vi, først gjennom oppretting av eige komntor og tilsetjing av ein dagleg leiar.
– Etter kvart vil vi nok ha våre eigne skip i Chile.
“Inter Caledonia” er Interships flaggskip. Foto: Intership
I bukten bortenfor Gulen industrihamn ligger gamle skip og oljeplattformer på rekke og rad. Flere av dem har vært ute på siste reis.
– Vi kan gi dem en verdig slutt, sier kompanjongene Eivind Wiik, Bjarte Adal og Tor Helge Eiken i bergensselskapet Arise.
Den enes død, den andres brød. Når oljebransjen er på hell, åpnes nye markeder.
REKKE OG RAD: I Skipervika, bukten bortenfor Gulen industrihamn, ligger flere rigger og skip i opplag. Mange av dem er klar for kondemnering. Foto: EIRIK BREKKE
– Inntil 30 oljefelt skal stenges ned de neste ti årene. Da skal også riggene fjernes. Vi ser det er et stort behov for en aktør som kan kondemnere og resirkulere gamle rigger på en god og ansvarlig måte, sier Wiik.
Den storstilte oppryddingen etter oljefesten i Nordsjøen kan ifølge konsulentselskapet Qvartz koste rundt 60 milliarder kroner.
Nytt mottak i Gulen industrihavn
Fjellknauser sprenges ut og lastebiler fjerner tonnevis av stein som kjøres bort.
I løpet av året skal 300 nye mål i Gulen industrihamn være planert ut, og en ny dypvannskai med slipp stå klar til å ta imot de gamle riggene.
– Kaiområdet skal være ferdig i 2019, så er vi klare for oppdrag i 2020, sier Wiik.
300 MÅL: Bjarte Adal i selskapet Arise tar bilde av det store industriområdet som skal benyttes til å lagre og gjenvinne gamle skip og plattformer. Foto: EIRIK BREKKE
Planen er klar: Toppen på de gamle plattformene skal demonteres og fraktes inn til kaien av en spesiallaget katamaran.
Deretter skyves hele toppen inn på land, og arbeidsfolk kan begynne å plukke den fra hverandre. Gamle oljeinstallasjoner skal strippes, rengjøres og gjenvinnes.
– Det aller meste om bord kan gjenbrukes eller smeltes om, sier han.
Store mengder PCB
En gammel oljerigg består hovedsakelig av metall, men de inneholder også store mengder forurensende stoffer som PCB, kvikksølv, asbest og oljer.
Ambisjonen til Arise er å gjenvinne opptil 98 prosent av plattformene.
– Vi skal bli verdens mest miljøvennlige anlegg for sanering og håndtering av maritime installasjoner, sier Eiken.
Metallet på riggen skal klippes opp i biter og smeltes om. Stål fraktes til smelteverket Celesa i Mo i Rana.
– Det andre betrakter som avfall, betrakter vi som en ressurs, sier Wiik.
Nye arbeidsplasser i Gulen
Bergensselskapet har søkt Miljødirektoratet om å ta imot inntil 75.000 tonn med maritime konstruksjoner årlig. Det tilsvarer cirka to Statfjord A plattformer.
De har også søkt om å få lagre inntil 300 tonn med farlig avfall til enhver tid.
Søknaden har vært ute til høring uten bemerkninger fra verken miljøorganisasjoner eller kommunen.
– Det som er viktig for kommunen er at de strenge kravene til utslipp blir kontrollerte og fulgt opp av direktoratet og strålevernet. Denne etableringen vil utløse en del arbeidsplasser, noe som vi trenger, sier Hallvard Oppedal (Sp) som er ordfører i Gulen.
Wiik forteller at selskapet trenger både ingeniører, sveisere og elektrikere.
– I første omgang betyr dette mellom 30 til 50 nye arbeidsplasser, sier han.
Alternativ til Beaching
– Gulen skal bli et kompetansemessig tyngdepunkt innenfor opphogging av skip og rigger. Miljøaspektet er helt avgjørende. Behovet for slike tjenester finner vi over hele verden. Det blir fortsatt demontert skip på tilfeldig utvalgte strender i India og Bangladesh, sier Wiik.
I fjor ble det avdekket at 18 skip med norske eierinteresser ble sendt til såkalt «beaching».
Det betyr at gamle skip hogges opp på strender uten faste installasjoner eller oppsamling av farlig og forurensende avfall.
Arbeidsforholdene ved de såkalte «hoggeverftene» er ofte svært dårlige.
– Flere rederier har begrunnet «beaching» med at det ikke er kapasitet til å hogge opp båter i Norge, sier Wiik.
Selskapet Arise har investert rundt ti millioner kroner i prosjektet så langt.
Totalt har prosjektet en investeringsramme på cirka 300 millioner kroner.
Hard konkurranse
Bergensselskapet Arise er imidlertid ikke de eneste som driver med gjenvinning av gamle skip og plattformer i Norge.
AF Decom i Vatsfjorden i Rogaland har drevet med dette i noen år allerede. Og for ikke lenge siden åpnet et nytt selskap for kondemnering av plattformer på Lutelandet i Sogn og Fjordane.
– Vi er ikke alene. Men det er bra med konkurranse, det skjerper alle. I tillegg anser vi dette for å være et voksende marked, sier Wiik.
Han mener at beliggenheten i Gulen industrihamn er en stor fordel. Her finnes det allerede mange beslektede bedrifter med kompetente folk og tilgjengelig utstyr, forteller han.
– Den gode tilkomsten til Gulen og tilgang til betydelige arealer var utslagsgivende for lokaliseringen. Vi ligger så å si rett ved Nordsjø-bassenget.
– Det føles litt rart og trist. Jeg har jo vært med på å bygge opp dette selskapet siden vi startet på null for 13 år siden.
Helge Hammer (57) sitter på hjørnekontoret sitt i Stavangers østre bydel og reflekterer over tiden i Faroe Petroleum.
Fakta
Kampen om Faroe Petroleum
I april 2018 sikret oljeselskapet DNO seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe.
4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet.
26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe og tilbudt 152 pence per aksje. Faroe ville ikke selge for den prisen.
5. desember sikret Faroe seg økt produksjon og kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Handelen ble kritisert av DNO.
9. januar økte DNO sitt bud til 160 pence per aksje. Nå sier så mange aksjonærer ja at DNO blir sittende med over 50 prosent eierandel. Dermed gir Faroe-styret opp kampen.
Snart må han ut av kontoret for godt. I forrige uke tapte Hammer og resten av Faroe-ledelsen den langvarige kampen mot oljeselskapet DNO, som sikret seg nok aksjer til å sluke konkurrenten. Totalt ender salgsprisen på om lag syv milliarder kroner.
– Selv om det er vemodig å se at Faroe forsvinner, er det fantastisk at selskapet er blitt verdt så, sier Hammer til Sysla.
Trives som gründer
Selv går han heller ikke tomhendt ut dørene. Hammer eier rundt én prosent av Faroe Petroleum, og sitter igjen med 81 millioner kroner før skatt når aksjene nå selges.
En del av pengene ønsker han å investere, og da er det olje og gass som gjelder.
– Det er denne bransjen jeg kan, sier Hammer, som jobbet mange år i Shell og Paladin Resources før Faroe ble etablert.
Dette må du vite om striden mellom DNO og Faroe
Aller mest frister det å starte et nytt oljeselskap.
– Det er noe jeg vil vurdere. Det kunne vært gøy å begynne med blanke ark igjen og skape et nytt eventyr. Jeg liker å være gründer og føler meg iallfall for ung til å slutte nå, sier 57-åringen, som understreker at han foreløpig ikke har konkrete planer.
Hammer mener det er plass til flere mindre aktører i norsk oljevirksomhet.
– Norsk sokkel har godt av virksomheter som tenker annerledes og nyskapende. Jeg tror på en god framtid for oljenæringen her, og nye selskaper kan være med på å sørge for det, mener han.
Taktisk spill
Kampen mellom DNO og Faroe startet allerede i april i fjor. Da kjøpte DNO på kort tid opp 28 prosent av aksjene i Faroe, som er notert på London-børsen.
Deretter kunne det ikke legges inn nye bud på seks måneder. Det ga Faroe-ledelsen tid til å planlegge sitt neste trekk.
– Vi visste at det trolig ville komme nye bud etter karantenen. For oss handlet det da om å få sendt ut mest mulig informasjon om verdiene i selskapet, slik at prisen ble høyest mulig, sier Hammer.
I slutten av november kom budet som ventet. DNO tilbød 152 pence for hver av de resterende aksjene. Faroe-ledelsen mente prisen var altfor lav og la fram tall som tilsa at selskapet var verdt mellom 186 og 225 pence per aksje.
DNO: “Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”
Så begynte en heftig ordkrig mellom de to partene. DNO kritiserte Faroe-ledelsen og mente blant annet at selskapet ikke hadde kapasitet til å bygge ut prestisjeprosjektet Brasse. Faroe-ledelsen hevdet på sin side at de hadde full kontroll og mente DNO utnyttet lavere oljepris ved å gi et skambud. Krasse meldinger haglet fram og tilbake.
– Jeg mener vi var mer saklige og spilte et renere spill enn dem. Samtidig skal vi huske på at dette var nettopp et spill, sier Hammer.
Faroe er medeier i det Aker BP-opererte Tambar-feltet og har vært med på å øke produksjonen der. Capsen henger på Helge Hammers kontor. Foto: Pål Christensen
Må snu stemningen
I forrige uke ble budet økt til 160 pence per aksje. Det var nok til at tilstrekkelig mange aksjonærer sa ja, og dermed overtar DNO kontrollen.
– Etter mitt syn er prisen fortsatt lavere enn den reelle verdi. Men vi kjempet en hard kamp for å forsvare selskapet, og jeg er fornøyd med at vi klarte å presse prisen opp. Det er bare å gratulere DNO – de har gjort et kjempekjøp, sier Hammer.
DNO vil bli blant de store på norsk sokkel
Nå starter veien videre. Målet er at alle de 60 ansatte i Stavanger får jobber i DNO, noe som også er indikert.
– Det er en spent stemning og mye usikkerhet her. Det viktigste for meg nå er at medarbeiderne blir tatt vare på. Vi har et fantastisk godt team i Faroe. Det er de som har skapt de store verdiene, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har jobbet sammen med dem alle disse årene, sier Hammer.
Han mener DNO kunne fått en enklere start.
– De har jo kritisert oss mye, og det er lagt merke til av de ansatte. Derfor må det gjøres en innsats for å snu stemningen. DNO har sånn sett ikke gjort det lett for seg selv, og jeg er litt forundret over den framgangsmåten.
– Samtidig merker jeg allerede en helt annen tone når saken nå er avklart. Det er slutt på kritikken. Med overtagelsen av Faroe tror jeg DNO kan bli et spennende selskap og en stor aktør på norsk sokkel, sier Hammer.
Med siden starten
Eirik Andersen er verneombud i Faroe. Han håper også på andre toner fra DNO i tiden som kommer.
– Foreløpig vet vi lite om hva som vil skje framover, men vi håper og tror at DNO vil snu retorikken de har brukt i forbindelse med selve oppkjøpet, og at det blir en god og ryddig prosess som ivaretar alle ansatte. Utfra pressemeldingene fra DNO de siste månedene har de uttalt at de ansatte i Faroe og kunnskapen de sitter på er av stor verdi å få med seg videre.
– Akkurat nå har medabriderne mer enn nok med å følge opp pågående prosjekter, men vi vil ha samlinger for å få ut informasjon så snart vi vet mer, sier Andersen, som peker på at mange ansatte har vært med i Faroe siden starten.
Det opplyser Statens vegvesen til NRK.
– Bøtene for hver innstilte avgang er på halvannen gang beløpet selskapet får betalt per tur, sier Anders Sæternes i Statens vegvesen. Han sier enhetsprisen er taushetsbelagt.
Selskapet overtok driften av sambandet ved nyttår. Fra 1. til 13. januar skulle det gått 1.084 fergeavganger fra Halhjem til Sandvikvåg. 125 av avgangene ble kansellert.
Les også: Torghatten bestilte fem slike ferger til 1.januar. Alle er forsinket.
Fjord1, som driftet sambandet før Torghatten Nord overtok, hadde i løpet av hele fjoråret 145 kanselleringer.
Daglig leder Torkild Torkildsen i Torghatten Nord, sier de ikke er fornøyd med tallene. Han mener imidlertid kun 25 av kanselleringene var selskapets feil, og sier en rekke kanselleringer skyldtes dårlig vær.
Vegvesenet sier imidlertid at det må være ekstremvær for at selskapet skal slippe å betale, og Torghatten Nord må derfor betale for enkelte av kanselleringene som skyldes dårlig vær, ifølge Bergens Tidende.
– Vi er i tettere oppfølging av selskapene, når det gjelder avvik, vi har gitt flere pålegg og vi jobber mye med å vurdere hvordan tilsynene våre skal gi effekt, sier Myhrvold til Aftenbladet.
Bakgrunnen, sier hun, er at stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, som kom i fjor vår, slo fast mye av det samme.
Riksrevisjonren med sterk kritikk av Petroleumstilsynet
– Hvordan kommenterer du kritikken i rapporten?
– Riksrevisjonen vurderer deler av vår tilsynspraksis og retter kritikk på flere punkter. Det tar vi på alvor. Samtidig er rapporten bygget på fire dybdestudier og er sånn sett ikke dekkende for alt vi gjør. Når vi skal vurdere arbeidet vårt, er det viktig at vi ser det opp mot alt vi gjør.
– Er det noe i rapporten som overrasker deg?
– Nei, og vi har jo også sett utkast underveis i arbeidet.
– Er det konklusjoner eller anbefalinger her du er uenig i?
– Nei, det er ingen jeg er uenig i, og vi er i gang med å jobbe med disse tingene.
Mener selskapene har hovedansvaret
– Riksrevisjonen påpeker at Ptil ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer. Hvordan kommenterer du det?
– I de tilfellene Riksrevisjonen peker på viser det seg at enkelte forhold ikke er avdekket av oss. Samtidig er det helt avgjørende at selskapene gir oss den informasjonen vi skal ha. Sikkerheten er deres ansvar, vårt ansvar kommer i tillegg, sier Myhrvold.
– Riksrevisjonen påpeker også at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det?
– Vi har tatt det signalet, også fordi det kom i stortingsmeldingen. Vi har gitt flere pålegg den siste tiden.
– Det blir også kritisert at Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før den var sikkerhetsmessig forsvarlig?
– Goliat har vært et krevende prosjekt, både for operatørene og for oss. Mange uvanlige virkemidler er tatt i bruk og vi har startet et prosjekt som gjelder utbyggingene av Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen, for å få ytterligere læring, sier Myhrvold.
Hun mener Goliat er en så spesiell sak at den verken er representativ for norsk petroleumsnæring generelt eller for tilsynets virksomhet.
– Men er du enig i at dette samtykket ikke skulle vært gitt?
– Jeg kan se at vi ga samtykke basert på informasjon vi fikk fra Eni og Statoil. I ettertid ser vi at den informasjonen ikke var riktig. Først og fremst er dette selskapenes ansvar, men vi må sørge for å verifisere de data vi får.
Frykter ikke for jobben sin
I en pressemelding gir hun ellers Riksrevisjonen rett i at Ptil kan ha unnlatt å bruke såkalte reaksjonsmidler i tilfeller der det har vært behov for det.
– Frykter du at denne rapporten kan gi direkte følger for deg eller andre i ledelsen i Ptil?
– Vi er på ballen og jobber med forbedringspunktene, og tenker å fortsette med dét. Vi er godt i gang.
Klar marsjordre fra statsråden
Anniken Hauglie har klar marsjordre til Anne Myhrvold og Petroleumstilsynet:
– Tilsynet skal bli hardere i klypa, være sterkt og tydelig og ta i bruk hele bredden av virkemidler der det er nødvendig. De skal også etterprøve at avvik og pålegg blir fulgt opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Hun understreker at det er næringens selv som er ansvarlig for sikkerheten på norsk sokkel.
Equinor og partnerne på Gullfaks leverte nylig en ny plan for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks-feltet i Nordsjøen.
Ifølge planen skal det investeres 2,23 milliarder kroner for å utvinne mer av reservene i de tette sonene i Shetlandgruppen og Listaformasjonen, skriver Oljedirektoratet.
Disse reservoarene ligger over Gullfaks-feltet, 1700-2000 meter under havbunnen, og har vært i produksjon siden 2013. Planen er at utvinningen skal økes ved å injisere vann for trykkstøtte.
Fram til 2013 var forståelsen at ressursene i det tette kalksteinsreservoaret i Shetland/Lista over Gullfaks ikke kunne utvinnes.
Ny informasjon viste imidlertid at oljen likevel er produserbar gjennom naturlige sprekker i reservoaret, ifølge Oljedirektoratet.
I 2015 godkjente myndighetene en endret PUD for utvikling av denne forekomsten.
Rettighetshavere i utvinningstillatelsen er Equinor (operatør, 51 prosent), Petoro (30 prosent) og OMV (19 prosent).
– Dette er beretningen om en varslet katastrofe, sier Bellona-sjef Frederic Hauge til Aftenbladet.
Bellona har vært den sterkeste kritiske stemmen mot Petroleumstilsynet i en årrekke og har påpekt gang på gang at oljeselskapene ikke følges godt nok opp og slipper unna alvorlige sikkerhetsmessige forhold.
Bellona har også ivret for at Petroleumstilsynet må begynne å politianmelde alvorlige saker. Petroleumstilsynet har aldri politianmeldt noe forhold i oljebransjen.
–Riksrevisjonens gjennomgang viser at Petroleumstilsynet ikke fungerer. Svikten er så stor at dette også bør være en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Frederic Hauge.
Gransket saker
Han påpeker at Bellona i flere år har lagt store ressurser ned i å granske kritikkverdige forhold i oljebransjen. Men politisk og offentlig har det vært vanskelig å få gjennomslag. Ifølge Hauge har Bellona opplevd stigmatisering fra både oljeselskap og Petroleumstilsynet selv.
Riksrevisjonens konklusjon viser at Bellona har hatt rett i kritikken, og dette mener Hauge er tilfredsstillende. Men han er likevel urolig at vi i landets desidert største og viktigste virksomhet ikke har et tilsyn som fungerer tilstrekkelig.
Dette er kanskje den mest dramatiske rapporten vi har fått om norsk oljevirksomhet. Vi har lenge prøvd å få politikerne til å fatte interesse for et av de største problemene det norske demokratiet, nå forventer vi at de følger opp, sier Hauge og fortsetter:
– Det er helt avgjørende at de store partiene som Ap og Høyre tar dette på alvor. Sakene vi snakker om er hver for seg svært store saker som det er lagt ned mye arbeid i disse sakene. Det gjør godt å få denne bekreftelsen fra Riksrevisjonen i vår kritikk. Dette gjør også godt for varslerne som har vært involvert i sakene, sier Hauge.
Konsekvenser
Miljøorganisasjonen Greenpeace mener det er spesielt urovekkende med en svak tilsynsmyndighet når oljeindustrien skal inn i nye områder rekordlangt mot nord.
– Dette viser at den tillitsbaserte modellen mellom aktørene og Petroleumstilsynet ikke lenger er tilstrekkelig. Politikerne må sørge for at tilsynet strammes opp. Samtidig må vi se på om ordningene bør endres, all den tid Petroleumstilsynet stoler på selskapene når de sier de skal følge opp, og likevel ikke gjør det, sier Halvard Raavand, rådgiver i Greenpeace om rådgiver i Greenpeace, Halvard Raavand.
Naturvernforbundet på sin side krever at regelbrudd på norsk sokkel blir slått hardere ned på.
– Hendelsene på Goliat tegner et skremmende bilde av hvordan våre mest sårbare og verdifulle havområder forvaltes i praksis. Her har vi en operatør som gjentatte ganger setter sine ansatte i fare, nekter å forholde seg til regelverket og som mottar pålegg etter pålegg uten at feilene rettes opp. Riksrevisjonen skriver selv at Petroleumstilsynet ikke bruker strenge nok virkemidler, noe Naturvernforbundet har påpekt over lang tid. Eni Norge burde for lengst ha mistet operatøransvaret, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Stor risiko for arbeidere
Frederic Hauge i Bellona mener at gjennomgangen av Petroleumstilsynet må få politiske følger.
– Hvordan kan vi tildele nye leteområder i sårbare områder når Riksrevisjonen avdekker at det er en ikke-eksisterende kontroll og ingen konsekvenser av å bryte regelverk. Tilsynet ser på notorisk miljøkriminalitet på Goliat-plattformen, uten å gripe inn. Vi mener at Ptil har fullstendig sviktet arbeidstakernes interesser og har rasert trepartssamarbeidet på norsk sokkel, sier Hauge.
Resultatet mener han er at tilsynets svikt i arbeidet gjør at det er arbeidere som lever under forhold som representerer storulykkepotensiale, både med tap av menneskeliv og store miljøkonsekvenser.
Olje- og energidepartementet tilbyr 83 utvinningstillatelser på norsk sokkel i konsesjonsrunden Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2018 (TFO 2018).
– Jeg er svært glad for å kunne tilby 83 nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde. At vi 53 år etter første konsesjonsrunde setter rekord i antall tillatelser, viser at næringen har stor tro på fremtidig verdiskaping og aktivitet i Norge, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding.
Saken oppdateres.
– Vi hadde ikke før kommet tilbake til vestkysten av Norge før vi fikk et nytt oppdrag. Det var veldig bra, sier Olympic-sjef Stig Remøy til Sysla.
Han vil ikke kommentere vilkårene i kontrakten.
Kun 12 kontrakter over 500.000
Ankerhåndteringsskipet Olympic Zeus har den siste tiden vært i Ghana på prosjektjobb, og kom tilbake til det som har vært et nådeløst spot-marked gjennom hele 2018.
Ifølge Kenneth Johansen hos meglerhuset RG Hagland Shipbrokers i Haugesund, var det bare 12 inngåtte kontrakter (slutninger) over en halv million kroner i hele fjor.
De fleste av dem kom i april, da Aasta Hansteen-slepet tok opp mye av kapasiteten i spot-markedet for ankerhåndteringsskip.
Klikk her for å se Olympic Zeus i aksjon under slepet
Etter det var det et blaff i august med en god rate til Njord Viking, og så i september, da Island Valiant fikk om lag 600.000 dagen for en kort jobb.
Ellers har det vært begredelige tilstander mesteparten av tiden.
Rush ut av Norge
Men nå kom det endelig et lysglimt.
Både Olympic Zeus og Island Offshore-båten Island Vanguard får 525.000 kroner dagen i inntil 14 dager mens de skal flytte riggen Songa Endurance på Troll-feltet, ifølge flere meglerhus.
Med i overkant av 100.000 kroner per dag i driftsutgifter på slike båter, blir det en pen gevinst for perioden.
Det har vært seks slutninger av store ankerhåndteringsfartøy ut fra Norge det siste døgnet.
Etter at disse siste to båtene ble tatt er det bare én ankerhandler igjen på norsk side av Nordsjøen – Brage Viking, som ligger i Bergen.
På britisk side av Nordsjøen er det bare to båter igjen, begge fra Viking Supplys Ships.
Stramt marked gir høyere dagrater.
Dårlig vær i vente
Om de gode ratene fortsetter, kommer an på om de båtene som flytter West Phoenix og Scarabeo 8 for Aker Bp og Equinor blir ferdige i tide.
Det tyder det på at de gjør, noe som mest sannsynlig vil føre til at flere båter blir tilgjengelige, og at ratene vil falle noe fra det foreløpige toppnivået i 2019.
Det er imidlertid forventninger om over snittet god aktivitet de neste ukene, noe som i hvert fall skal gi rederiene godt nok betalt til å dekke driftsutgiftene.
Været spiller også inn.
Nordsjøen vil bli påvirket av lavtrykk som kommer inn over området fra vest og trekker raskt østover til Sør Norge.
Kalde nordlige vinder brer seg sørover i Norskehavet, noe som opprettholder muligheten for polare lavtrykk over området, melder StormGeo.
