Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
USAs ambassadør i Tyskland, Richard Grenell, har skrevet brev til flere tyske selskap og viser til sanksjonene USA har innført mot Russland, Iran og Nord-Korea.
– Vi minner om at ethvert selskap som opererer innenfor den russiske sektoren for energieksport via rørledninger, er i fare for å rammes av amerikanske sanksjoner, heter det i brevet fra Grenell, som er en nær alliert av president Donald Trump.
Ambassadøren understreker at brevet «ikke er ment som en trussel, men som en klar påminnelse om USAs politikk».
– Det eneste som kan oppfattes som utpressing i denne situasjonen, vil være om Kreml får makt over framtidige gassforsyninger, skriver han.
Dobler kapasiteten
Arbeidet med Nord Stream 2 er alt i gang og skal etter planen være ferdig innen utgangen av året. Rørledningen vil doble kapasiteten til den åtte år gamle Nord Stream 1-rørledningen på bunnen fra Vyborg i Russland til Greifswald i Tyskland.
En rekke utenlandske selskap deltar i byggingen av Nord Stream 2, blant dem tyske Wintershall og Uniper. Franske Engie, østerrikske OMV og nederlandsk-britiske Shell er også involvert i prosjektet, sammen med russiske Gazprom.
Ukraina-konflikt
Kombinert med den planlagte TurkStream-rørledningen over Svartehavet, vil Nord Stream 2 gjøre dagens rørledning gjennom Ukraina overflødig.
Russland og Ukraina er i konflikt, både som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya og landets støtte til separatister i Øst-Ukraina.
– Støtte til bygging av disse to rørledningene vil aktivt undergrave Ukrainas og Europas sikkerhet, mener Grenell.
Splittet EU
Flere østeuropeiske EU-land er bekymret over Nord Stream 2-rørledningen, blant dem Polen, noe som i forrige måned fikk EU-parlamentet til å ta avstand fra prosjektet.
Tysklands statsminister Angela Merkel, som får støtte fra Frankrike og Østerrike, fastholder at rørledningen utelukkende er et økonomisk prosjekt som vil sikre Europa billigere og mer pålitelige gassleveranser.
72 prosent av fisken som sendes ut av Norge er ubehandlet, ifølge Norges Sjømatråd.
Det vil si at fisken eksporteres hel, og at den gjøres til fileter og andre matprodukter i utlandet. Dette fører til at Norge går glipp av mye penger, og at sjømatnæringen har færre arbeidsplasser enn det som er mulig å ha.
I en fersk rapport fra revisjon- og konsulentselskapet PWC, kalt «Sjømatbarometeret», svarer 139 toppledere i næringen på hva som skal til for å foredle, altså å bearbeide, mer av fisken før den forlater landet.
Tror på økt foredling
– Sjømatrådet har beregnet at det er et verdiskapningspotensial på 30 milliarder kroner, hvis mer av fisken blir foredlet i Norge, sier Hallvard Aarø.
Han leder PwC sin satsing på sjømat.
Rapporten som selskapet har lagt frem, viser at Norge blant annet har følgende utfordringer:
Norske arbeidere koster mer enn arbeidere i utlandet.
Det er høyere tollsatser på eksport av videreforedlet fisk.
Norske regler oppleves som rigide.
Teknologien er ikke fullt utviklet. Det vil koste mye å utvikle den.
Dårlige fangstredskaper fører til dårligere kvalitet på råmaterialet.
Fiskerne tjener bedre enn de som tar imot fisken på land. Det hemmer motivasjonen til å utvikle landindustrien.
På tross av utfordringene har to av tre som svarte på undersøkelsen tro på mer foredling i fremtiden.
Hallvard Aarø og Hanne Sælmyr Johansen forteller at det er flere utfordringer som må løses for at Norge skal kunne foredle mer fisk. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Mister avfall
– Hvis vi klarer å foredle mer i Norge, kan antallet arbeidsplasser øke. Samtidig vil det kanskje føre til at utvalget i butikkene øker, fordi næringen vil arbeide med hvordan man kan utnytte mer av fisken, sier Hanne Sælemyr Johansen.
Hun har ledet arbeidet med rapporten.
Johansen og Aarø forteller at Norge går glipp av verdien i restråstoffet fra fisken. Det vil si alt som er igjen, etter at fisken har blitt til mat. Restråstoffet kan brukes til å lage fiskemel, fiskeoljer, fiskefôr og helseprodukter – som Omega 3-kapsler.
Ifølge rapporten blir mye fiskeavfall kastet over bord av fiskerne. I 2017 utgjorde dette verdier til 350 millioner kroner, ifølge rapporten.
I tillegg til at man kan skape større verdier ved å foredle fisken i Norge, trekker Aarø frem at det er bedre for miljøet å ikke sende like mange kilo fisk til utlandet.
– Fremtidens forbrukere vil nok være mer opptatt av klima. Dermed kan det hende at folk vil være villig til å betale mer for et produkt med mindre klimaavtrykk, sier han.
Foredlingsanlegget til Lerøy var kostbart å bygge. En slik kostnad vil være utfordrende å ta for små aktører. Foto: Helge Skodvin
Løsningen
Ifølge PWC-konsulentene, må det regelendringer til for å få mer foredling.
– Næringen er gjennomregulert av et kronglete regelverk og man må ta mange hensyn, sier Aarø.
Han viser blant annet til at rettighetene til å fiske skal være spredt på flere hender, og at fisken må føres i land flere steder langs kysten.
Samtidig kan sjømatbedriftene spare penger på lønnskostnader, dersom prosessen blir helautomatisert. I rapporten trekkes Lerøy frem som en aktør som allerede foredler.
Lerøy-anlegget på Hitra kostet rundt 700 millioner kroner, ifølge rapporten.
Dette er en kostnad som er mulig for de store aktørene å ta, men vanskeligere for de små og mellomstore. For disse «vil det nok være bedre å gå sammen om slike fabrikker, eventuelt leie kapasitet i fabrikker som allerede er etablert», heter det i rapporten.
Politiske utfordringer
Ifølge Aarø er det en del politiske hensyn som vil gjøre det vanskelig å endre regelverket. Blant annet må det tas hensyn til bosettingen langs kysten.
– Man må blant annet akseptere større fabrikker enn mange av dagens små mottak. Det vil bety at mange av de små anleggene må legges ned, sier han.
Derfor mener han man må se på andre politiske virkemidler for opprettholde bosettingen langs kysten.
Ogne Øyehaug
Ogne Øyehaug er ansvarlig redaktør av næringslivsnettstedet Nett.no på Sunnmøre. Han har jobbet med næringslivsjournalistikk i over tredve år, i blant annet Dagens Næringsliv og Bergens Tidende.
Det handlar om slaktebåten Norwegian Gannet, ei nyskaping i norsk oppdrettsnæring i regi av reiarlaget Hav Line, med tre aktørar frå oppdrettsbransjen i Hordaland som dei største eigarane; Kjell Haugland, Bård Sekkingstad og Konrad Sekkingstad.
Ideen er å slakte laksen ombord og levere til eit anlegg i Hirtshals i Danmark for vidareforedling.
Heilt greit, meinte Mattilsynet på forespørsel frå reiarlaget.
Grunnen til at Hav Line i det heile tatt spurte er paragraf 17 i Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer.
Sånn er den: “Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum. Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».”
Matttilsynet i Hordaland tolka først regelen slik at Norwegian Gannet ikkje kunne levere fisk med skader i Danmark. Hav Line klaga og fekk medhald hos Matttilsynet sentralt, som ikkje fann at det var medhald i forskrifta eller i forarbeida til den for å sette ned foten. Eit nei ville vere eit alt for stort inngrep i korleis bedrifter kan drive verksemda si, meinte Mattilsynet sentralt:
“Dersom førsteinstansen sin forståelse av paragraf I7 første ledd er riktig, pålegger den virksomheter en plikt til å lande all oppdrettet fisk i Norge. En slik plikt vil være inngripende overfor norske virksomheter sin rett til å innrette virksomheten sin og plikten bør være godt forankret i norsk regelverk.
Men Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), med fiskeriminister Harald Tom Nesvik i spissen, overprøvde Mattilsynet og nekta Norwegian Gannet på levere slakta, men usortert oppdrettsfisk i Danmark.
Hav Line gjekk til retten og kravde forbodet oppheva, og fekk medhald. I ei midlertidig forføyning konkluderer Bergen Tingrett med at den : “mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften paragraf 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at Omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig.”
Departement har imidlertid ikkje tenkt å gi seg i følgje ein artikkel i Sysla.no: Departementet holder fast på sitt vedtak. – Vurderer neste skritt i saken
Kva som er neste steg er førebels ikkje besvart.
Bakgrunnen for paragrafen er å bevare omdømmet til norsk fisk i utlandet. Kor relevant er det i dag, der forbrukarar flest uansett kjøper porsjonspakka fiskeprodukt?
Det er og verdt å merke seg at det ikkje er snakk om fisk som er helsefarleg, og som kan bearbeidast for humant konsum i Noreg.
Kvifor kan ikkje departementet berre overlate dette til aktørane i marknaden?
Lars Lungreseth i bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene meiner det handlar om arbeidsplassar:
– Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, seier Klungreseth til Sysla.no.
Danish Seafood Organisation har på si side klaga saka inn for ESA, som eit brot på EØS-avtalen.
Neste steg kan altså både bety fleire rundar i norske rettsalar og ei klagesak i ESA. Er det fornuftig tidsbruk frå departementet si side?
Det er ingen tvil om at ein suksess for Norwegian Gannet kan få store konsekvensar for andre aktørar i oppdrettsnæringa; slakteri, lastebiltransportselskap, emballasjebedrifter, brønnbåtreiarlag og foredlingsbedrifter.
Båten er bygd nettopp for å flytte oppgåver som i dag blir gjort av brønnbåtar, slakteri og biltransportselskap ombord i eit flytande slakteri, som leverer fisken direkte til kunden i utlandet.
Etablerte aktørar må kome opp med mottrekk, men ei streng tolking av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer er neppe svaret.
Hav Line kan sikkert finne ei løysing for å sortere ut fisk ombord før levering, slik at departementet er fornøgd. Det er trass alt snakk om ein liten andel av fisken som skal sorterast ut. Det vil fordyre drifta av slakteskipet, men vil det stoppe heile prosjektet og ideen bak?
Neppe.
Den som håpar striden mellom Nærings og Fiskeridepartementet og Hav Line skal skjerme etablerte aktørar mot konkurranse frå nye aktørar med nye idear tar feil.
Om det er lønsemd i ideen bak Norwegian Gannet vil dette og liknande prosjekt presse seg fram uansett. Du kan ikke uoppfinne ei oppfinning. Det er som forsøke å presse tannkremen inn att i tuba.
Økningen i utenrikshandelen med varer er på 16,2 prosent fra 2017, viser en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Verdien av fastlandseksporten utgjorde 457,6 milliarder kroner, en økning på 9,3 prosent fra året før. Fra oljeindustrien, og da særlig råolje og naturgass, ble det eksportert for til sammen 542,2 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Økningen for eksportverdien av råolje var på 18,8 prosent fra 2017, mens verdiøkningen for naturgass var hele 29,9 prosent. Økningen i eksportverdien av råolje og naturgass forklares først og fremst med vesentlig høyere priser.
Samtidig økte vareimporten med 4 prosent til 711,8 milliarder kroner. Det var dermed et handelsoverskudd på 288 milliarder – 63,5 milliarder mer enn i 2017 da overskuddet var blant de minste siden årtusenskiftet.
Samtidig førte høyere priser og økt volum til en vekst på 4,3 prosent for norsk fiskeeksport, som endte på 96,2 milliarder kroner. Laks står alene for 70 prosent av denne eksportverdien. Også eksportverdien for metaller og raffinerte mineraloljeprodukter steg i 2018.
Ute fyker snøfnuggene rundt i vindkastene, lykkelige som kalver på vårslepp. De tre karene som hufser seg gjennom vinterværet, er ganske fornøyde, de også.
For da konserndirektør Arne Sigve Nylund i Equinor kun litt tidligere snakket om framtidsmuligheter på Solamøtet til NHO, så var det nettopp med en del FPE Sontum på Forus står bak: En 3D-printet del i titanmateriale til brannvernutstyret – såkalt svanehals – som kommer på Johan Castberg-plattformen i Barentshavet.
Foto: Fredrik Refvem
– Jo, vi er litt stolte av å bli trukket fram av vår viktigste kunde i en sånn sammenheng. Men det jo fordi vi satser på ny teknologi, sier Stian Karlsen, design- og produksjonssjef i FPE Sontum, og går inn i containeren som står ute i snøføyken.
Containeren inneholder brannvernutstyr som skal installeres det flytende produksjonsfartøyet som skal til Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Først går turen til verftet i Singapore.
– Aldri skjedd mer
På Solamøtet har Equinor-direktør Nylund snakket ferdig. Han har fortalt forsamlingen at aktiviteten på norsk sokkel aldri har vært høyere – og at det også viser seg i verkstedshallene i Rogaland.
Equinor har nå 30 prosjekter i gang, med en investeringer totalt for 400 milliarder kroner. 80 prosent av dette er knyttet til norsk sokkel, forteller Nylund, og lokale leverandører forsyner seg ganske godt:
1000 leverandører med adresse i Rogaland leverer til Johan Sverdrup-utbyggingen.
Av 144 milliarder kroner Equinor investerte i 2017, ble 86 milliarder brukt i Norge, og 45 milliarder i Rogaland. Nivået er omtrent likt for 2018.
For Nylund er det helt sentralt at selv om det går godt både for Equinor og lokal oljeindustri nå, så må de fortsette å forbedre seg, ellers vil de miste fordelen de har opparbeidet seg .
Og her kan 3D-printing ha en lysende framtid.
– Det er utrolig spennende, med et enormt potensial. Mens de tidligere måtte ha fem sveiser for å lage en svanehals, kan de nå printe den i titan i ett styke. Det gir raskere produksjon og færre lekkasjepunkter. Slik produksjon har fantastiske muligheter og jeg tror vi bare har skrapt i overflaten av hva som går an, sier Nylund til Aftenbladet.
Traust og best
Inne verkstedhallen til FPE Sontum noen kilometer unna Nylund og Solamøtet står flere containere, hvor de fleste skal installeres på Johan Castberg-feltet.
FPE Sontum leverer aktive brannslukningsanlegg, i hovedsak til olje- og gassbransjen, og satser både i Norge og globalt.
– Og vi klarer å konkurrere med lokale produkter. Vi er helt i front, både nasjonalt og internasjonalt. Da handler det om kvalitet og levering, sier salgs- og markedsdirektør for norsk sokkel, Tor Magne Madsen.
I utgangspunktet mener han FPE Sontum er en traust, mekanisk bedrift. Og så har de skjønt at for at de fortsatt skal kunne være det, er de avhengig av å være best på teknologi.
Foto: Fredrik Refvem
Slik oppsto ideen til 3D-printing av delen Equinor-direktør Arne Sigve Nylund løftet i været foran en fullsatt sal på Solamøtet mandag. Denne svanehalsen er en del av brannslangetrommelen som FPE Sontum skal levere til Johan Castberg-feltet.
– Vi ble kontaktet av Equinor for to år siden og spurt om vi ville være med på et samarbeid. Det sa vi umiddelbart ja til. Ideen om 3D-printing av deler kom ut av dette samarbeidet, og vårt mål er å lære om bruk av ny teknologi som vi kan ta videre inn i våre produkter.
– Man kan ikke misbruke regelverket til å opptre proteksjonistisk, sier Høyre-topp Ove Trellevik til Sysla, om nærings- og fiskeridepartementets håndtering av slaktebåt-saken.
Slaktebåten Norwegian Gannet skulle settes i drift like før jul i fjor, men møtte motstand fra departementet, som fryktet at båten kunne skade omdømmet til norsk laks.
Norwegian Gannet er konstruert for å hente fisk direkte fra merdene, slakte fisken om bord og frakte den direkte til verdensmarkedet via mottakssentral i Hirtshals.
Da båten skulle settes i drift satte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet foten ned, og påpekte at ifølge fiskekvalitetsforskriften paragraf 17 skal sortering og feilretting av oppdrettsfisk skje innenlands.
Dette til tross for at Mattilsynet tidligere hadde gitt båten grønt lyst til å gjøre sorteringen i Danmark.
Medhold i tingretten
Forrige uke fikk rederiet Hav Line, som eier båten, medhold fra Bergen tingrett i at de kunne transportere usortert fisk til Danmark, som departementet så langt har nektet båten å gjøre.
Departementet har på sin side varslet at de holder fast på sitt vedtak, og vurderer neste skritt i saken.
Dette har vagt sterke reaksjoner i Vestland Høyre. Lørdag vedtok arbeidsutvalget en resolusjon som kritiserer departementets håndtering av saken.
Vestland Høyre vil la slaktebåten seile som planlagt, og ber regjeringen justere regelverket til dagens marked.
Klikk på boksen for å lese uttalelsen fra arbeidsutvalget i Vestland Høyre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Uttale fra Vestland Høgre
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre vedtok i sitt møte 12. Januar følgende uttale
«Norwegian Gannet» må få seile som planlagt
Bergen Tingrett har fastslått 7.januar 2019 at båten kan seile som planlagt, og at dette er innenfor gjeldende regelverk. Samtidig signaliserer fiskeriministeren mottrekk. Regjeringen må heller justere regelverket til dagens behov og marked. Den nye slaktebåten har siden den ble planlagt mottatt støtte fra ulike deler av de offentlige støtteordningene.
En fullastet båt vil kunne fjerne hele 80 trailere fra veiene og sikre at laksen kommer raskere frem til markedene i Europa. Båten viser at det går an å tenke nytt og innovativt i forhold til slakting og transport av laks. CO2 utslipp går ned, dødelighet og fiskevelfred bedres, produkt kvalitet forbedres, smittefare ved for eksempel ILA reduseres betraktelig, og sist men ikke minst nye norske arbeidsplasser skapes. Noen mener at dette setter Norske arbeidsplasser i fare. Noe underlig når det er Norske sjøfolk som bemanner båten.
Siden september 2018 har det fra ulikt hold blitt prøvd å stoppe båten fra å komme i drift. Men etter at Mattilsynet sitt hovedkontor har gitt de tiltalelsene som behøvdes er det enda mer uforståelig at departementet overprøver dette.
Arbeidsutvalget i Vestland Høgre ber regjeringen legger til grunn vedtaket i Mattilsynet, og lar båten seile, og heller sikrer et regelverk som likebehandler verdikjedene innen oppdrett, og som fremmer konkurranse innen EØS avtalens rammer.
Konkurransekraft skapes ved å fokusere på rammebetingelsene til produsenten sin verdikjede, og ikke ved tiltak og regelverk som oppfattes som proteksjonisme.
Vil bli kvitt høy toll
– Forskriften hadde mye for seg da den ble født. Da var det veldig mye rar fisk på markedet. I dag er verdikjeden helt annerledes, og når man handler i butikken kan man selv se hvor fisken kommer fra, sier Trellevik om fiskekvalitetsforskriften som ble innført i 1996.
Paragraf 17 i forskriften slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik de foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men Norwegian Gannet vil gjøre dette i Danmark og har fått tillatelse fra Mattilsynet.
Trellevik mener paragrafen er utdatert, og sier regjeringen heller må jobbe for å bli kvitt den høye tollen på foredlet laks i EU.
– Det er ikke Norwegian Gannet som truer arbeidsplassene innen langs kysten. Tollen utgjør en mye større trussel. Samtidig må vi ta innover oss at for aktører i næringen kan det være svært gunstig at foredling gjøres nært konsumentene, sier han.
Både ivaretakelse av omdømmet til norsk laks og arbeidsplasser langs kysten har blitt brukt som argument mot slaktebåten. Departementet hevder at vedtaket utelukkende handler om omdømme, mens sjømatorganisasjonene mener saken handler om arbeidsplasser.
– Skandale
Trellevik sier han har forståelse for at mange er redde for at norske arbeidsplasser skal forsvinne, men mener det ikke kan brukes som argument mot innovasjon i næringen. Han trekker også frem at båten skaper 100 norske arbeidsplasser.
Etter kjennelsen fra Bergen tingrett fortalte administrerende direktør i Hav Line, at rederiet så frem til å sette båten i drift. Det betyr ikke nødvendigvis at siste ord i saken er sagt. Rederiet har frist til 25. januar med å klage på vedtaket fra departementet til Kongen i Statsråd, hvor regjeringen tar avgjørelser som samlet kollegium.
Vestland Høyre håper regjeringen vil tvinge departementet til å endre sin avgjørelse.
– Det er en skandale hvis regjeringen følger fiskeriministeren og departementet i denne saken. Arbeidsplasser må være basert på fri konkurranse, og ikke proteksjonisme, sier Trellevik.
Drøye to uker at Austevoll-tråleren Northguider gikk på grunn på Nordaustlandet, kunne bergingsmannskapene puste lettet ut.
Søndag var den vel 50 meter lange havaristen tømt for 322 kubikkmeter (322.000 liter) diesel som den hadde om bord da båten gikk på grunn 28. desember.
Alle dieseltankene tømt
Mannskapet på 14 ble reddet av tråleren med Sysselmannens helikoptre, uten at noen fikk alvorlige skader.
Fakta
Northguider
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Havaristen er noe nediset etter drøye to uker på grunn. Foto: Kystverket / Kystvakten
Siden har det pågått en intens aksjon som involverer Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe.
Nå er de et godt stykke på vei.
Alle dieseltankene er tomme, og miljøfaren knyttet til fartøyet er tatt ned til et minimum, melder Kystverket.
Chartret fly
Bergingsselskapet Ardent har ledet arbeidet på vegne av rederiet Opilio, som fikk pålegg om å begrense forurensingsfaren.
Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område med så få tilgjengelige ressurser er en svært krevende oppgave.
Løsningen de til slutt falt ned på, var å chartre et fly og en fraktebåt for å få inn utstyr. I tillegg rensket de Longyearbyen for det som måtte finnes av pumper og kabler, før de kunne sette i gang operasjonen.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
I utgangspunktet hadde ikke kystvaktskipet KV Svalbard tank-kapasitet til å ta imot drivstoffet, men til slutt falt de ned på en løsning hvor kystvaktskipet stilte sine egne drivstofftanker til disposisjon.
Dermed slapp de å seile opp et fartøy fra fastlandet for å ta imot dieselen, noe som ville tatt flere døgn.
Les også: Mens de kjemper for å berge tråleren på Svalbard, ligger Sysselmannens båt i opplag på Sunnmøre
Leide båter av Hurtigruten
På grunn av sterk vind, isende kulde og faren for drivis var det imidlertid ikke mulig for KV Svalbard å gå nærmere havaristen enn 50 meter.
KV Svalbard. Til høyre i bildet vises havaristen. Foto: Kystvakten/Kystverket
Det ble vurdert som svært risikabelt å la en slange ligge i vannet mellom båtene, på grunn av faren for at drivis skulle lage brudd i den.
Dermed landet Ardent i samarbeid med Kystverket på løsningen med å utstyre tre av Hurtigrutens små turistbåter, som til vanlig brukes til å frakte turister rundt på øygruppen, med to tusenliterstanker hver.
Over 200 turer
Tankene ble stroppet fast, og båtene har blitt ført av Hurtigrutens mannskap i skytteltrafikk mellom havaristen og kystvaktskipet siden onsdag.
Ved havaristen fylte de tankene med til sammen 1600 liter diesel, før småbåtene kjørte over til KV Svalbard og fikk tankene tømt.
Med disse båtene tømte de havaristen. Foto: Kystvakten/Kystverket
Søndag var de altså i mål, etter vel 200 slike turer, og kunne erklære denne fasen av aksjonen for vellykket.
En vellykket nødlosseoperasjon under slike forhold har så vidt Kystverkets senoirrådgiver Rune Bergstrøm kjenner til aldri vært gjennomført tidligere.
– Det har vært gjort en kjempeinnsats, sier han.
Har fylt fryserommene
Det arbeides fortsatt med å tømme motorolje og hydraulikkolje fra trålvinsjer.
Northguider hadde to tråler ute da fartøyet gikk på grunn, og det jobbes fortsatt med å fjerne trålene.
Les også: – Det var ingen tekniske problemer på tråleren før den gikk på grunn
Alt løsøre som kan forurense, som plast, elektronikk, vaskemidler og brannslukningsapparater, blir også tatt over bord.
Paller, treverk og liknende blir lagt inn i fryserom for å forhindre at det kan drive rundt på sjøen, ifølge Kystverket.
De vil framover følge opp reder når det gjelder å fjerne selve havaristen, som nå etter nødlossingen, utgjør en langt mindre miljøfare for det sårbare naturreservatet i Hinlopen.
Det kan ta lang tid.
Fartøyet fikk hull i skroget, og motorrommet er ifølge rederiet fylt med mellom 700 og 900 kubikkmeter vann.
Wisting-feltet i Barentshavet er blant de viktigste prosjektene for østerrikske OMV. Nå tror selskapet det finnes mer olje der enn tidligere antatt.
– Med data fra den siste avgrensningsbrønnen og innsamlet seismisk data, har vi fått en forbedret forståelse av området og ressursene. Vi ser nå et økt potensial i Wisting-funnet, sier administrerende direktør Knut Mauseth i OMV Norge i en melding.
I 2017 beregnet selskapet at det fantes 350 millioner fat olje på feltet. Nå er anslaget 440 millioner fat. Det er en økning på 25 prosent. Til sammenligning inneholder Johan Castberg-feltet mellom 400 og 650 millioner fat.
Konseptvalg neste år
– Jeg er glad for å se at estimatene fra de oppdaterte reservoarmodellene viser en betydelig økning i volumene. Wisting er et stort funn og vi har nå et mer solid grunnlag for å modne prosjektet videre mot en utbygging, sier Mauseth.
Ifølge den foreløpige planen skal Wisting bygges ut med en havbunnsinstallasjon med 19 produksjonsbrønner. På overflaten vurderes to FPSO-løsninger – én med skip og en med et sirkulært skrog. Det endelige konseptvalget skal tas i 2020.
OMV er Wisting-operatør med 25 prosent eierandel. De andre rettighetshaverne er Equinor (35 %), Petoro (20 %) og Idemitsu Petroleum (20 %).
De tre direktørene i Faroe som også sitter i selskapets styre er toppsjef og grunnlegger Graham Stewart, finansdirektør Jonathan Cooper og driftsdirektør (COO) Helge Hammer.
De tre har kjempet en innbitt kamp mot DNO de siste månedene. I forrige uke måtte de gi opp etter at DNO økte tilbudet, og en stor andel aksjonærer valgte å selge.
Vil samarbeide
De tre direktørene har gitt beskjed om at de nå vil samarbeide med DNO slik at overgangen blir best mulig. De skal fungere i stillingene inntil ny organisasjon er på plass, men de skal slutte seinest om tre måneder.
Fortsatt er det enkelte aksjonærer som ikke har akseptert tilbudet om 160 pence for hver Faroe-aksje. DNO kontrollerer nå over 74 prosent av de ordinære Faroe-aksjene.
De tre direktørene har utløst sine aksjeopsjoner i selskapet, og får dermed en pen slump penger når de slutter. Ifølge DN får Helge Hammer 81 millioner kroner, finansdirektør Jonathan Cooper 64 millioner kroner, mens Graham Stewart får 137 millioner kroner.
