Bente Nyland har sittet som oljedirektør siden 2007. Da hun fikk ærespris fra ONS-stiftelsen i høst, berømmet Leif Johan Sevland hennes eksepsjonelle evne til å sikre en attraktiv og konkurransedyktig sokkel.
Les også: Tror på 140 mrd. i oljeinvesteringer
Nyland sitter på åremål, og har snart sittet i to ganger seks år som direktør. Det får holde, sier hun selv.
– Ja, det får egentlig holde, selv om jobben er gøy. Jeg har ikke gjort meg opp noen tanker om hvor veien går videre, sier Nyland til Aftenbladet.
Produksjonen skrus opp
Torsdag var det en tydelig Nyland som holdt sin siste presentasjon av fjorårets utviklingstrekk på sokkelen.
Olje- og gasseventyret er knapt halvveis, sa Nyland, og spådde at produksjonsnivået opp mot 2023 ville nærme seg rekordåret 2004. Hun understreket at aktivitetsnivået er høyt på norsk sokkel og at det fortsatt er stor interesse for norsk olje og gass. Samtidig minnet hun om at det haster å finne flere lønnsomme ressurser som kan holde aktiviteten oppe etter 2025.
Les også: Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
– Ressursene er der, og vi er avhengig av å finne dem for å opprettholde produksjonsnivået. Jokeren er de uoppdagede ressursene, og våre analyser anslår at disse kan utgjøre hele 25 prosent av totalen, sier Nyland.
Maner til leting etter gass
Spesielt tydelig var Nyland på at selskapene må lete etter gass.
– Fremover blir det mer ledig kapasitet i rørledningen og annen infrastruktur for gass. Dermed blir det mer attraktivt å lete, og det er viktig at industrien utnytter denne muligheten, sier Nyland.
– Kommer ikke denne oppfordringen litt sent?
– Gasskapasiteten har lenge vært full. Denne beskjeden kunne ikke kommet tidligere. Aasta Hansteen og Polarled gir ny infrastruktur i den nordlige delen av Norskehavet, og åpner dermed nye muligheter på denne delen av sokkelen. Samtidig begynner det å tømme seg i Nordsjøen.
– Hva med Barentshavet?
– Mange av gassressursene ligger i Barentshavet, men vi har ikke transportmuligheter og heller ikke de store funnene som kan ta kostnadene til å bygge nye rør. Dermed befinner vi oss i en slags stillstand, og derfor må vi jobbe med muligheter i Barentshavet, sier Nyland.
Spår investeringsvekst
Mens investeringsnivået på norsk sokkel i 2018 var omtrent på 2017-nivå, spår OD at utbyggingene i 2019 – med Johan Sverdrup og Johan Castberg i spissen – vil bidra til en betydelig investeringsvekst i 2019.
– Hva synes du om selskapsmiksen på norsk sokkel per i dag?
– Vi har en spennende miks! Vi ser et større mangfold og at selskaper bygger seg opp slik at de både kan drive leting og produksjon.
Les også: Se kart: Her er årets oljefunn
– Det har vært mange fusjoner og oppkjøp den siste tiden – senest onsdag da DNO fikk fatt i de siste Faroe-aksjene de trengte. Hva tenker du om denne utviklingen?
– Vi følger med og registrerer hva som skjer. Departementet godkjenner prosessene, og direktoratet er inne med anbefalinger i enkeltsaker. Vi ser på om oppkjøpene er fornuftige og om selskapene er kvalifisert til å ta over porteføljen de eventuelt får med på kjøpet fra mindre aktører som blir spist eller selger seg ut eller hva det måtte være.
– Synes du det gikk vel voldsomt for seg i maktkampen mellom DNO og Faroe?
– Det er vel slik det er i det brutale markedet – noen spiser og andre blir spist, sier Nyland.
Advarer mot kjappe endringer
– Hvilke tanker gjør du deg om diskusjonene som går rundt leterefusjonsordningen i regjeringsforhandlingene?
– Vi forholder oss til at rammevilkårene er stabile fram til de ikke er stabile lengre. Det er klart at det betyr nok mye for selskapene og aktiviteten hvis man endrer rammevilkårene. Jeg mener at man bør gjøre en konsekvensvurdering av hva som vil skje dersom man skulle skrote leterefusjonsordningen, sier Nyland.
Equinor har kjøpt Chevrons operatørandel på 40 prosent i Rosebank-prosjektet i området vest for Shetland på britisk sokkel.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Rosebank styrker Equinors oppstrømsportefølge i Storbritannia, som omfatter Mariner-utbyggingen med forventet produksjonsstart i første halvdel av 2019, skriver selskapet.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
USA slapp ut meir CO2
Etter tre år med nedgang gjekk CO2-utsleppa i USA opp med 3,4 prosent i 2018. Det viser førebelse utrekningar gjort av det uavhengige analyseselskapet Rhodium Group. Utsleppa auka i alle sektorar. Hovudforklaringa er den sterke økonomiske veksten og fleire kuldedagar. Dette bidrog mellom anna til kraftig auke i elektrisitetsforbruk generelt og gasskraft spesielt. At kolkraftverk med over 11 GW i samla kapasitet blei stengd ned var ikkje nok til å redusere sektorens CO2-utslepp. (Til og med i California gjekk utsleppa frå kraftproduksjonen opp.) Dei to sektorane med størst utsleppsvekst i 2018 var bygg og industri. Veksten i direkte utslepp frå bruk av olje, diesel og gass i amerikanske bustadar og næringsbygg gjekk opp med heile 10 prosent frå 2017-2018. Utsleppa frå industrien gjekk opp 5,7 prosent. Til New York Times seier ein analytikar i Rhodium Group at det viktigaste ein kan trekke ut av 2018-tala er at USA enno ikkje har klart å kople utsleppsvekst frå økonomisk vekst. Same utsleppsutvikling som den Rhodium Group publiserte denne veka blei varsla før jul av Global Carbon Project (dei anslo vekst på 2,5 prosent). Begge trur at dei amerikanske CO2– utsleppa vil gå ned igjen i 2019.
Nyvald kongressmedlem vil ha energirevolusjon
Eit namn alle som er interessert i amerikansk klima- og energipolitikk må lære seg er Alexandria Ocasio-Cortez. Også kjend som «AOC». 29 år gamal er ho det yngste kongressmedlemmet i USAs historie. Etter knapt ei veke som folkevald har ho alt fått merksemd som ei verdsstjerne. Med tydelege standpunkt har ho blitt latterleggjort av Fox, beundra i Financial Times. Ei av kampsakene hennar er det som går under namnet Green New Deal – ei radikal skjerping av amerikansk klimapolitikk. Det var New York Times-skribent Thomas L. Friedman som introduserte omgrepet i ein kommentar i 2007. Tysdag publiserte han oppfølgaren «The Green New Deal Rises Again» som respons på den rørsla AOC representerer. Han skriv begeistra: «Let a hundred Green New Deal ideas bloom! Let’s see what sticks and what falls by the wayside». Spørsmålet framover blir korleis AOCs utålmodighet på klimafeltet vil påverke det demokratiske partiet. Torsdag signerte hundrevis av miljøorganisasjoner eit ope brev til kongressmedlemmene der dei ber dei støtte Green New Deal-initiativet.
«Ei atombombe-sprenging per sekund»
I ein artikkel publisert denne veka i tidsskriftet PNAS skriv ei Oxford-leia forskingsgruppe om ny kunnskap om hav og klima. Medan historiske temperaturdata ikkje går lenger tilbake enn til 1950-talet, har forskarane klart å rekonstruere globale havtemperaturar heilt tilbake til 1871. Rekonstruksjonen viser at havet i denne perioden har absorbert meir enn 90 prosent av den energien som menneskeskapte klimagassutslepp har tilført atmosfæren, skriv The Guardian. Avisa har rekna ut at energien som er teke opp av havet dei siste 150 åra svarar til ei Hiroshima-bombe per sekund. Oppvarminga av havet har akselerert i takt med klimagassutsleppa.
Interessert i meir aktuell klimaforsking? Sjekk ut oversikta The climate papers most featured in the media in 2018 som vart publisert tysdag av Carbon Brief.
Solrekord i Danmark
Danskane produserte nesten 1 TWh solenergi i 2018. Ifølgje Ingeniøren svarar solkraftproduksjonen til 2,8 prosent av samla elforbruk. Vindkraft er framleis den fornybare storebroren i dansk kraftproduksjon med 13,9 TWH i 2018. Samla stod vind og sol for 42,5 prosent av danskanes straumforbruk. Også Nederland produserer stadig meir solcellestraum – her gjekk produksjonen opp frå 2,2 TWh i 2017 til 3,47 TWh i 2018. Som i Danmark svarar produksjonen til rundt 3 prosent av forbruket. Til samanlikning var Tysklands solstraumsproduksjon på heile 45,75 TWh i 2018 – 8,4 prosent av forbruket. Går det som ein viss svensk møbelgigant ønsker vil tyskarane produsere endå meir solcellestraum framover. Denna veka annonserte IKEAat dei, i partnarskap med britiske Solarcentury, vil selje komplette solcelleanlegg frå alle varehusa i Tyskland.
Kamp om å bygge verdas første hydrogenferje
Vi avsluttar med to små saker om hydrogen. Måndag kunne ein lese i The Telegraph at Storbritannia kan få sine første hydrogentog i drift i 2022. Det er den franske togprodusenten Alstom og britiske Eversholt Rail Group som har inngått eit samarbeid om dette. Verdas første hydrogentog blei satt i drift i Tyskland i fjor. Også desse var produsert av Alstom.
Den andre saka er Financial Times sin spesialrapport om Orknøyane som hydrogen-laboratorium. Den skotske øygruppa brukar i dag overskotskraft frå vind og bølgjer til å produsere hydrogen til mange ulike formål. Neste hydrogenprosjekt – som også har fått støtte frå EU – er å bygge ei hydrogenferje som skal kome i drift i 2021. Dei omtalar det som verdas første, men innrømmer i videoreportasjen til Financial Times at det kan bli konkurranse om tittelen. 2021 er også året Norled har mål om å sette si hydrogenferje i drift på Hjelmeland-sambandet i Rogaland.
– Nå har vi mye å gjøre, forteller en fornøyd verftssjef ved Vard Langsten, Ronny Langset.
Etter at den lille bygden Tomrefjorden i Møre og Romsdal fikk tre storkontrakter av et tysk cruise-rederi har de slitt med å få plass til alle ansatte ved verftet. Bygden har rundt 1000 innbyggere, men i de kommende månedene blir 1500 arbeidere satt i sving ved verftet.
Les også: Vard Langsten bygger enda et cruiseskip
– Vi kan ikke tillate at det blir boligbonanza i bygden, og så må vi sikre at arbeiderne får godt med mat, sier Langset.
Foto: Edmund Melkild, Bygdebladet
Nå har sjefen tatt grep og leid inn MV Bluefort, en ombygd gammel ferge, som kan huse 250 ansatte. Mat skal de også få, skipet er nemlig som et fullverdig å hotell å regne.
Det var Bygdebladet som først meldte om kapasitetsproblemet.
Må nesten tredoble brakkebyen
Verftet har bygget en brakkeby med plass til rundt 250 personer. Denne har også blitt utvidet og kan nå huse mer enn 600 personer.
– Det er langt fra nok til å dekke behovet vårt. Heller ikke de lokale camping-plassene kan stille opp med nok kapasitet, sier verftssjefen.
Se video av innsiden av MV Bluefort under:
Fergen som nå står klar utenfor verftsbygget ble ferdigstilt i 1979, og fullstendig renovert i 2016 etter at hun ble kjøpt av det kanadiske rederiet Bridgemans.
Skipet har 210 enkelt-kabiner, helikopterdekk, stor lagringskapasitet for tørr- og frysevarer, et treningssenter, sykestue, kontorer og auditorium med plass til 200 mennesker.
Økte bemanningen med 30 prosent i 2018
Tradisjonelt har Vard Langsten bygget offshoreskip til bruk på norsk sokkel, men nå har selskapet beveget seg inn i et nytt område. Siden 2016 har verftet utrustet cruiseskip for det tyske rederiet Hapag Lloyd.
Les også: Vard inngår cruiseskip-avtale
Verftssjefen Langset forteller at de fleste tradisjonelle cruiseverftene i verden er sprengt på kapasitet, og at det er en kombinasjon av flaks og dyktighet som sikret Vard Langsten tilgang til cruise-markedet. Han merker seg at flere norske verft nå ønsker å bevege seg inn i markedet.
– Jeg deltok på verftskonferansen i Ålesund i november i fjor, og det var mer en cruise-konferanse enn noe annet, forteller Langset. Ifølge dem som har peiling er det bygging av cruiseskip det skal handle om fremover, sier han.
Les også: Nytt tøft år for verftene
Det har vært noen tøffe år for rederiet etter at oljekrisen slo til for fullt i 2014. Etter at selskapet gikk gjennom en nedbemanningsrunde sto 180 mann igjen i starten av 2018. Nå er antallet vokst til 230 i løpet av et år.
– Vi klarte å holde på de fleste, men det er klart det var tøffe tider for oss. I 2018 har vi ansatt femti personer og ordreboken er full frem til 2024, sier Langset som forteller at han ser lyst på fremtiden.
– Samtidig er det knalltøft å få gode marginer når man entrer et nytt marked, men det skal komme etterhvert, mener han.
Bygger ypperste form for luksus-cruiseskip
Skipene Hanseatic Nature og Inspiration er allerede under utrustning, og i juli 2018 signerte rederiet kontrakt med Vard for bygging av et tredje skip i Hanseatic-serien.
De to første cruise-fartøyene skal være ferdig i 2019, mens det tredje skal leveres i andre kvartal av 2021, skriver rederiet på sine nettsider.
Bli med på innsiden når luksus-skipene blir utrustet ved Langsten Verft:
Skipene er i øverste klasse hva angår luksus. Passasjerene betaler rundt 600.000 for en rundreise, noe som blant mye annet inkluderer egen butler-tjeneste.
– Dette er «next level» og det ypperste du får av cruis-skip i verden. Rederiet mener selv at skipene vil havne på første og andre plass i en internasjonal cruise ranking, sier Langset.
De tre skipene er alle 138 meter lange med en tonnasje på rundt 16.600 tonn, og skal ha lugarplass til 240 passasjerer fordelt på 120 kabiner og suiter. I tillegg kommer et mannskap på nærmere 175 på hvert skip.
Skipene Hanseatic Inspiration, Spirit og Nature. Ill.: Hapag Lloyd
Skipene er diesel-elektriske og har isklasse PC6, som er den høyeste isklassen som er mulig å få for et passasjerskip.
Etter planen skal skipene på ekspedisjons-cruise i polare strøk i Arktis og Antarktis, men er også bygget for seilaser i varmere farvann som for eksempel Amazonas.
Milliardkontrakt med forsvaret
Den norske regjeringen meldte i april i fjor at de ønsket å erstatte dagens kystvaktfartøy i Nordkapp-klassen med nye isforsterkede skip. I slutten av juni kom meldingen fra Vard at selskapet hadde sikret seg kontrakten for byggingen av de tre skipene med en total prislapp på 5,2 milliarder kroner.
Les også: Kystvakten får tre nye fartøyer
Skrogene skal bygges ved Vards verft i Romania, mens Vard Langsten i Tomrefjorden skal stå for utrustningen.
Illustrasjon: Vard
Skipene skal få diesel-elektrisk fremdriftssystemer som sørger for betydelig reduserte utslipp av klimagasser, sammenlignet med dagens kystvaktfartøy, skrev NTB.
Verftet har dermed sikret seg arbeid frem til 2024 da det siste kystvaktskipet er ferdig bygget og utrustet.
Oppdrettsselskapet er ilagt gebyret av Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), etter at Riselva var tørrlagt i nærmere to og en halv time 21. september 2017.
Hendelsen fant sted i september 2017, da en entreprenør arbeidet med vanninntaket til et nytt settefiskanlegg som tilhører Steinvik Fiskefarm. Det er i settefiskanlegg fisken klekkes ut, og vokser til den blir stor nok til å settes ut i sjøen.
I flere timer skal store deler av elven da ha blitt tømt for vann.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Av hensyn til livet i elven skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann gjennom den. Opprettholdelse av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få tilltalese til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg, til Bergens Tidende.
Steinvik Fiskefarm AS fikk konsesjon etter vannressursloven § 8 til vannuttak og regulering av Risevatnet til landbasert oppdrett av fisk i mars 2017.
Laks og ål
I saksbehandlingen ble det lagt vekt på at Risevassdraget har en viktig laksestamme. I tillegg har vassdraget regional verdi for ål.
– Vi ser svært alvorlig på brudd på krav om minstevannføring. Av hensyn til livet i elva skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann. Slipp av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få løyve til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg.
Steinvik Fiskefarm kan klage avgjørelsen inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker.
Bergens Tidende har ikke lykkes å få kommentar fra ledelsen i Steinvik Fiskefarm. Selskapet opplyser at det ikke er mulig før i morgen, fredag.
Equinor har i lengre tid sett etter muligheter for å finne gode og lønnsomme fornybar-prosjekter i USA. I 2016 vant selskapet budrunden om havvindlisens utenfor New York og Long Island. Før jul fikk Equinor tildelt en ny lisens utenfor Massachusetts.
Mens tomteprisen for 80.000 acres var 42,5 millioner dollar for førstnevnte, koster utbyggingsområdet på 130.000 acres 135 millioner dollar for sistnevnte. Som DN skriver onsdag, betaler selskapet dermed dobbelt så høy tomtepris i USA som for to år siden. Nordøst-kysten er svært ettertraktet.
– Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet.
Har New Jersey-bud inne
Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. I desember leverte selskapet inn bud for å levere vindkraft til New Jersey gjennom et prosjekt de kaller «Broadwalk Wind». Prosjektet er tiltenkt utviklet i samme området som Equinors vindprosjekt «Empire Wind», 20–50 kilometer utenfor Long Island. Lisensen ligger på 20–40 meters dyp, noe som tilsier en bunnfast installasjon.
– Når det gjelder Empire Wind så fortsetter arbeidet med å modne prosjektet. Vi har ikke tatt investeringsbeslutning for prosjektet ennå, sier Isaksen.
Potensielt har Equinor mulighet til å levere fornybar strøm til mer enn to millioner amerikanske hjem.
Ikke satt av egne fornybar-midler
Tidligere har Equinor åpnet for flytende havvind i både California og Hawaii. Begge statene har ambisiøse mål om å ta i bruk fornybar energi, og i 2017 sa Irene Rummelhoff, daværende konserndirektør for Nye energiløsninger, at begge statene har vist mye interesse for Equinors Hywind-prosjekt.
– Vi investerer i prosjekter som gir positiv verdiskapning til Equinor. Dette vurderes på like vilkår som med andre investeringsmuligheter, og det er ikke satt av egne midler for fornybar, sier Isaksen.
I 2016 gikk bare fem prosent av Equinors investeringer til fornybar energi. Mye har skjedd siden den gang.
– Mot 2030 forventer Equinor å bruke rundt 15 til 20 prosent av kapitalinvesteringene på fornybar energi, sier pressekontakt Isaksen.
Les også:
Unitech satser stort på havvind på Stord
Vil opprette selskapet “Norsk Havvind” for å få fart på utbyggingen
Dette er en økning på rundt 1,4 milliarder kroner fra foregående år, skriver Fiskeridirektoratet.
Les også: – Ei eventyrleg utvikling innan fiskeri
Ifølge direktoratet ble det fanget mindre torsk, hyse, sild og makrell enn tidligere, men den samlede fangstmengden har allikevel økt.
Mer lodde, mindre torsk
Spesielt fiskearten lodde trekker opp kvantum, og sammen med en solid prisøkning på makrell og kolmule får bransjen et signifikant oppsving i totalverdi.
Les også: Gode tider i fiskeriene
Fiskeridirektoratet skrier at fangsten av torsk og hyse gikk ned i fjor. Torskemengden falt med 10 prosent, mens hysen dalte hele 18 prosent i løpet av året.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Sei fikk imidlertid en solid økning på 13 prosent sammenlignet med året før. Prisøkningen på torsk og hyse redder imidlertid statistikken og gir en stabil totalverdi av fangsten, skriver direktoratet.
Milliardfangst av reker
Rekefangsten er doblet siden 2017 og totalt kvantum i 2018 endte på over 28.000 tonn reker. Her så bransjen en nedgang i pris på snaue 6,5 prosent.
Med den enorme kvantumsøkningen endte imdlertid omsetningen på over 1 milliard kroner, noe som er en nesten dobling fra året før.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Norsk skalldyrfangst sammen med bløtdyr og andre pigghuder, er nemlig en milliardindustri med samlet omsetning på like under to milliarder kroner.
Les også: Båter til fiskeri og oppdrett er blitt viktig for Kleven
Dette er en økning på vel 50 prosent fra 2017 og kan forklares delvis av prisøkning på krabbe og kongekrabbe, skriver direktoratet.
Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018.
Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder.
Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper.
Landanlegg kan bidra til vekst
Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst.
– Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More.
Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land.
I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader.
Bygger anlegg for milliarder
Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022.
Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks.
Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land.
EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge.
– Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe.
Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene.
– Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Norske gassleveranser til Europa er stabilt høye og 2018-tallene er nest høyest noen gang. Dette viser at norsk gass blir sett på som en attraktiv og pålitelig energikilde for europeiske forbrukere, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco i en pressemelding.
I 2018 ble det også satt ny rekord for sommerleveranser til Europa, hvor det i perioden mai til august ble eksportert hele 36,8 milliarder kubikkmeter gass.
Tilgjengeligheten for å levere gass i transportsystemet var på over 99 prosent i 2018, ifølge Gassco.
– Det er et sterkt tall som vi er veldig stolte av. Norsk gass har mange konkurransefortrinn, men at det integrerte transportsystemet med prosessanlegg og terminaler går jevnt og trutt med lavest mulig klimapåvirkning, er noe vi jobber hardt for hver eneste dag, avslutter Leversund.
Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes (via Vestprosess) og Nyhamna for 2018 er totalt på 10,3 millioner tonn.
Tidligere advokat Bernt Østhus er partner i Longship som har investert halvannen milliard i vekstfasebedrifter. Fasit så langt er en avkastning tilbake til eierne på 3,2 ganger investeringene, skriver iLaks.
På eiersiden er blant andre den tyske forsikringsgiganten Allianz og det statlige fondet Argentum.
– PE, eller aktivt eierfond, er egnet for mindre bedrifter som ikke er egnet til børs, og finansieres vanligvis av institusjonelle investorer, forklarer Østhus.
Videreutvikle
– Det skal fasilitere slik at selskapene blir mer modne, for eksempel for børsnotering, eller et liv uten en sterk gründer. Videreutvikle selskapenes strategi, gjerne fra en gründer som har fått det til med sterk vilje til å få det til, men uten det som skal til for å ta den videre.
– PE driver langt mer enn vanlig styreledelse, nærmest fra dag til dag, sier Østhus under EYs havbruksseminar i Bergen torsdag.
Oslobaserte Longship søker vekstsegmenter, som naturligvis gjør det lettere å øke aktiviteten i virksomhetene de eier. Blant vekstsegmentene de ser nærmere på er fiskeoppdrett.
Risiko
– Per idag er det få PE-fond inne i oppdrett, sier han, før han begir seg inn på en forklaring på hvorfor det er slik.
– PE liker ikke syklikalitet og er skeptisk til (biologisk) risiko som en ikke kan kontrollere.
På den annen side gjør relativt lav konkurranse fra andre PE-aktører, en raskt modnende industri og det faktum at næringen er fragmentert og åpen for konsolidering den attraktiv.
Særlig leverandørleddet, utstyr og tjenester, har fanget PE sin interesse.
Sweet spots
Selve fiskeoppdrettet er usannsynlig for PE, grunnet etablert eierskap, mener Østhus. Foredling, fôr og farmasi har tradisjonelt vært sweet spots for PE internasjonalt, bemerker han.
Longship har foreløpig kun investert i én aktør i oppdrettsektoren, RAS-operatøren Nofitech, som har spesialisert seg i kostnadseffektive løsninger.
– De hadde i prinsippet kun levert tre kunder; en i Japan, på regnbueørret, og to i Norge, på postsmolt, forteller han.
RAS
Blant Nofitechs kunder er austevolloppdretter Erko Seafood.
– Jeg fikk melding i går om at det var satt ut 875.000 smolt i Erko Seafoods postsmoltanlegg i Sagvåg. Erko er den mest erfarne operatøren innen RAS, med åtte generasjoner i sjø, med ekstreme resultater.
– Det er få oppdrettere i dag som dekker sitt eget smoltbehov. Det er et stort investeringsprogram her i årene som kommer, og skal investeres i to til fire milliarder kroner i året, sier han, og legger til at den tyngste utviklingen i RAS-teknologi skjer i Asia.
