Havila shipping har inngått kontrakt med Equinor UK for PSV-fartøyet Havila Borg.
Det melder selskapet i en børsmelding mandag.
Kontrakten er på omtrent fire måneder.
Søndag meldte Saudi Arabia at landet vil kutte oljeproduksjonen sin med 500 000 millioner fat per dag i desember. Dette i et forsøk på å hindre ytterligere fall i oljeprisen, skriver Reuters.
Siden tidlig oktober har oljeprisen falt med betydelig, etter at den da var oppe i godt over 80 dollar fatet. Noe som var den høyeste prisen siden november 2014.
I 07.00-tiden mandag morgen lå oljeprisen på 71,54 dollar fatet, skriver Stavanger Aftenblad.
Ned siste måned
Tidlig i oktober uttalte analytikere at det ikke var utenkelig at oljeprisen igjen skulle nå 100 dollar fatet.
Store oljeprodusenter som Saudi Arabia, Russland og USA har siden årets oljepristopp i oktober latt olje strømme ut i markedet.
Med Saudi Arabias varslede kutt i desember, vil verdens oljeproduksjon reduseres med 0,5 prosent. Saudi Arabia og de andre store produsentene i Opec, organisasjonen av oljeeksporterende land, har en stund sett med bekymring særlig på USAs økende oljeproduksjon den siste måneden.
Den økende produksjonen, kombinert med lavere etterspørsel har den siste måneden sendt oljeprisen nedover. USAs sanksjoner mot Iran trådte i kraft mandag i forrige uke.
Ga unntak
USAs president Donald Trump ga imidlertid unntak til 8 land; Kina, India, Italia, Hellas, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Tyrkia som fortsatt kan handle olje med Iran det neste halve året.
Dermed ble de totale oljeforsyningene høyere enn forventet, og tapet fra Iran på rundt 1 million fat per dag er blitt mer enn kompensert av Opec-landene og andre oljeprodusenter i verden, framfor alt Russland og USA.
TGS inngår et strategisk samarbeid med Axxis Geo Solutions (AGS) for et multiklient-prosjekt i Nordsjøen.
Det melder selskapet i en børsmelding mandag.
Området dekker sentrale deler av Nordsjøen og Utsirahøyden.
I avtalen vil partene jobbe sammen for å utvikle muligheter til fellesinvestering i multiklientprosjekter, heter det i meldingen.
TGS vil ha rettigheter til all ny node-data som er samlet inn i samarbeidet, melder selskapet.
Lørdag kveld publiserte VG et lydklipp og radarbilder fra ulykken mellom fregatten «Helge Ingstad» og tankskipet «Sola TS», skriver Bergens Tidende.
Radaren viser blant annet at «Helge Ingstad» holder stø kurs i retning «Sola TS», samtidig som «Sola TS» gjentatte ganger ber fregatten om å svinge unna.
– Lydklippet høres ut som et mareritt for en navigatør. Det siste minuttet før ulykken er kritisk for de involverte, og det har nok dessverre gått utover kommunikasjonen, sier Thomas Førli, tidligere navigasjonsoffiser i Forsvaret.
Flere styrmenn skjønte ikke hva som ble kommunisert over sambandet
Lydloggen gjorde et dypt inntrykk
Dialogen som fremkommer på lydloggen har gjort et dypt inntrykk på besetningen i Marinen. Det forteller marinesjef Rune Andersen, som kjenner godt til fartøyet og forholdene om bord.
– Når vi hører dette blir vi veldig glade for at det gikk så pass bra som det gjorde. Det understreker at det er viktig med en god oppfølging, sier han.
KNM «Helge Ingstad» ligger fortsatt utenfor Stureterminalen ved Øygarden. Etter planen skal skipet flyttes i neste uke. Foto: Jakob Østheim/Forsvaret
Johanne Marie Trovåg, navigatør og instituttleder ved Maritime studier ved Høgskolen på Vestlandet, mener kommunikasjonen har enkelte svakheter.
– Kommunikasjonen før ulykken fremstår som ufullstendig. Det finnes prosedyrer for hvordan en skal kalle opp et skip, men på lydklippet er det er ikke alltid tydelig hvem som snakker til hvem, sier hun.
Hun får støtte av Førli, som mener budskapet som kommuniseres over radiosambandet ikke blir oppfattet av motparten.
– Mye av kommunikasjonen mellom «Helge Ingstad» og «Sola TS» er enveiskommunikasjon, det vil si at mottakeren ikke bekrefter at de har forstått hva som blir sagt, sier han.
Savner nødsignaler
Jan Åge Langeland, tidligere toktleder på seismikkfartøy, reagerer på at det ikke ble brukt nødmeldinger i radiodialogen.
– Det virket ikke som alle forsto hva som ble sagt over sambandet. Om det i forkant av kollisjonen hadde blitt gitt en pan-melding, så ville kanskje «Helge Ingstad» forstått at situasjonen virkelig var kritisk.
En pan-melding er et nødsignal som brukes når et nærliggende fartøy kan være i fare, eller nærmer seg en kollisjon. Et slikt varsel kan gis over radioen, ved å uttale signalet «pan-pan» tre ganger.
– Etter kollisjonen burde flere gitt en mayday-melding. Den ene taubåten gjør det på slutten av lydklippet, men et mayday-signal skal være mye tydeligere, sier Langeland.
Bildet viser skadende på oljetankeren «Sola TS» etter sammenstøtet. Foto: Bjørn Erik Larsen
– Merkelig at Fedje ikke vet hvilken båt som er på vei
En ting flere setter spørsmålstegn ved er hvorfor Fedje VTS tilsynelatende ikke vet hvor fregatten «Helge Ingstad» befinner seg.
Tre minutter før det smeller spør «Sola TS» trafikksentralen Fedje VTS om skipet som nærmer seg.
«Nei, det er en eh. Jeg har ikke fått noen opplysninger om den. Den har ikke rapportert til meg. Jeg ser bare at den dukker opp på skjermen her», svarer Fedje VTS over skipsradioen, ifølge VG.
– Det er veldig merkelig at Fedje ikke vet hvilken båt som er på vei. På radarbildet ser man at kontrollsentralen markerer skipet først etter at losen om bord i «Sola TS» har gjort ham oppmerksom på det, sier Langeland.
Dette har også Førli observert.
– Det er rart at «Helge Ingstad» ikke er markert på radaren. Du ser det faktisk på bildet. Om lag ett minutt før ulykken inntreffer blir ekkoet av «Helge Ingstad» markert på radaren.
Holdt normal hastighet
Ifølge radarbildet VG har fått tilgang til, holder «Helge Ingstad» en hastighet på 17 knop helt frem til ulykken skjedde.
– Dette er normal transitthastighet på dette område, ifølge Jacob Børresen, pensjonert flaggkommandør og tidligere skipssjef på fregatten KNM «Oslo».
Hvorvidt «Helge Ingstad» burde redusert farten, ønsker han ikke å kommentere. Heller ikke kommunikasjonen som ble gjort i forkant av ulykken.
– Jeg synes ikke lydloggen tilfører noe nytt, men den bekrefter en del ting vi allerede vet, sier han.
Børresen ønsker å presisere at han synes «Helge Ingstad» kommuniserte bra etter kollisjonen.
– Det er et vitnesbyrd om hvilken profesjonalitet og ro som hersket om bord. De er drillet på dette. For en gammel marineoffiser er det hyggelig å få bekreftet. Basert på tonefallet ville en aldri gjettet at denne dialogen skjedde i forbindelse med en kollisjon, og det er sånn det skal være, sier Børresen.
– Dette er den femte talen jeg holder i dag. På den femte åpningen. Det er godt nytt!
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var travel, men blid da hun i forrige uke åpnet konsulentselskapet Accentures digitale innovasjonssenter på Forus.
– Det skjer mye i regionen nå, sier hun etterpå.
Og mye av det som skjer, er knyttet til nettopp digitalisering. Sagen Helgø mener det er tydelig at den digitale transformasjonen i oljebransjen er i gang for fullt.
– Ting går mye fortere nå. Jeg tror det skyldes krisen og alle kuttene som måtte tas da, sier hun.
– Markant skifte
Konsulentselskapet Accenture, som har 459.000 ansatte i 120 land, tar altså konsekvensene av den utviklingen med sitt digitalsenter rettet mot energibransjen. Senteret har fått navnet “Digital Energy Hub”. Her skal de sammen med lokale energiselskaper utvikle nye løsninger og teknologi.
– Vi lever av å hjelpe kundene våre med å forbedre seg og tjene mer penger. Nå er den viktigste drivkraften digitalisering, sier Gunnar Presthus, som er sjef for energi i Accenture Norge.
Også han har sett en endring i oljenæringen den siste tiden.
– De siste tre til seks månedene har det virkelig skjedd noe. Det virker som om mange har blitt bevisste på dette samtidig. Det er et markant skifte både i hastighet og investeringslyst. Det finnes et stort potensial som foreløpig ikke er utnyttet, sier Presthus.
Må endre folk
Han er klar på at det største hinderet for å ta ut potensialet ligger hos menneskene som skal jobbe med teknologien.
– Den kulturelle komponenten er den viktigste. Det tar lenger tid å endre folk enn å endre teknologien. Der ligger er nøkkelen, sier Presthus.
Han peker på at ny teknologi ikke har noen verdi før den utnyttes.
– Teknologi skaper ikke verdi i seg selv, men gir muligheter for det. Man tjener ikke penger før teknologien blir tatt i bruk, sier Presthus.
Skal vokse kraftig
Accenture har i dag 100 medarbeidere på Stavanger-kontoret. Målet er å doble antallet.
– Mye av dette vil være digitale stillinger. Men om det skjer neste år eller året etter, er vanskelig å si.
Christine Sagen Helgø er fornøyd med signalene fra Presthus.
– Jeg er veldig glad for at Accenture satser her. Det er jo et enormt stort og internasjonalt selskap, sier Stavanger-ordføreren.
Hun har lenge vært opptatt av mulighetene som ligger i digitale løsninger. Blant annet vil Stavanger bli ledende på smartbyløsninger.
– Det er viktig å ha denne kompetansen i regionen. Jeg tror også det er gode muligheter for overføringer mellom oljebransjen og andre sektorer. Vi ser bare starten nå, sier Sagen Helgø.
– Det finnes ingen alternativ. Vi kan ikke sitte og si at den gamle Nokia-telefonen fra 90-tallet var god nok når alle andre får smarttelefon. Vi må være med på utviklingen.
Ann Christin Andersen blir fort engasjert når hun prøver å sette ord på hvorfor jobben hennes er viktig og hvorfor Technip FMC satser så sterkt på digital teknologi.
[facebook]
For ett år siden ble hun global digitalsjef i oljeservicegiganten, som ble etablert da franske Technip og amerikanske FMC fusjonerte tidlig i 2017. Selskapet omsatte i fjor for 15 milliarder dollar, cirka 125 milliarder kroner.
Krisehjelp
Dermed har drammenseren det overordnede ansvaret for at 37.000 medarbeidere i 48 land blir mest mulig digitale.
– Jeg skal ikke etablere en egen digitalavdeling, men injisere ny teknologi inn i alle deler av den eksisterende virksomheten, sier Andersen til Sysla.
Sommeren 2014 startet et kraftig oljeprisfall som sendte bransjen ut i en dyp krise. Investeringene stoppet opp og flere titalls tusen mistet jobbene sine. Nedturen ble imidlertid også starten på en digital opptur, mener Andersen.
– Krisen satte fart på digitaliseringen i oljebransjen. Det har gått fra å være en kreativ lekegrind til å bli helt nødvendig for driften, sier hun.
Stor endring
Hvert år lager rådgivnings- og verifikasjonsselskapet DNV GL en rapport om utsiktene i oljenæringen. De siste årene har den også inneholdt et eget kapittel om digitalisering.
I 2017 sa 49 prosent av de spurte bedriftene at digitalisering var nødvendig for å tjene mer penger. I år økte andelen til 70 prosent.
“Dagens økte oppmerksomhet rundt digitalisering er knyttet til bransjens jakt på høyere kostnadseffektivitet,” står det i rapporten.
– Tidligere var bedriftene nølende til digitalisering. Men nå har det definitivt skjedd noe. Bare fra i fjor til i år har det blitt en helt annen bevissthet rundt dette, sier Kjell Eriksson, som er direktør for digitale partnerskap i DNV GL.
– I fjor lå Norge et stykke bak resten av verden, men nå er vi i front, legger han til.
– Hva har skjedd?
– Jeg tror blant annet det skyldes en erkjennelse av at oljebransjen har ligget langt bak sammenlignet med andre industrier, som for eksempel media og telekom. Det har nok ført til at bedriftene ser muligheter, men også at noen har blitt litt skremt, sier Eriksson.
Fra papir til 3D
I undersøkelsen sier 76 prosent av de spurte bedriftene at de vil investere i digitalisering de neste fem årene. Det betyr også at 24 prosent ikke har planer om det.
– Det burde jo vært 100 prosent. Jeg har litt vanskelig for å skjønne hva bedriftene som sier nei tenker, sier Eriksson.
DNV GL har selv tatt mange digitale steg de siste årene. Eriksson nevner blant annet forankring hos toppledelsen, at forskningen er dreiet mot digital teknologi, og utvikling av plattformen Veracity, der kunder kan lagre og dele data sikkert. Samtidig har presentasjonen av resultatene DNV GL leverer fra sine oppdrag endret seg.
– Tidligere skrev vi tykke papirrapporter, men nå lager vi 3D-modeller som viser resultatet. Det er jo mye smartere og mer effektivt, sier Eriksson.
Varige forbedringer
Daniel Rennemo er partner i konsulentselskapet PWC og jobber tett opp mot oljenæringen. Også han ser en endring.
– Digitalisering er høyt på den strategiske agendaen. Selskapene ser at det er store besparelser å hente, sier Rennemo.
Han peker på at bedriftene har kuttet kraftig under krisen. Nå gjelder det å holde kostnadene nede.
– Leverandørene kan ikke tynes i all evighet. Oljeserviceaktørene må ha en fornuftig avkastning på sin virksomhet, og derfor vil prisene stige. Da kan bruk av ny teknologi være med på å sikre varige forbedringer. Derfor er det så viktig, sier Rennemo.
– Det internasjonale energibyrået (IEA) har beregnet at digital teknologi kan redusere produksjonskostnadene i oljenæringen med mellom 10 og 20 prosent.
– Dermed har krisen bidratt til digitale framskritt, men ifølge Rennemo er det også en bakside.
– Støtte fra oljeselskapene til teknologiutvikling i mindre teknologibedrifter ble strupet. De som ikke evnet å finansiere teknologiutvikling via andre kilder, har derfor mistet framdriften, sier Rennemo.
Norge i god posisjon
Ifølge Ann Christin Andersen vil nettopp de små, spesialiserte selskapene spille en viktig rolle i digitaliseringen av oljebransjen.
– Vi blir mer avhengige av eksterne aktører, og må ha sensorene ute for å forstå hva som skjer. Før hadde vi mer enn nok med oss selv, men det er slutt på at man kan si “jeg har vært 30 år i bransjen – dette kan jeg,” sier hun.
– Mye av utviklingen vil skje utenfor selskapene. Innovasjonen handler da om å ta i bruk teknologi andre har skapt. Uten krisen hadde man ikke tatt seg bryet med å gå til andre. Da hadde vi prøvd å gjøre alt selv.
Det betyr at samarbeid blir viktig, både mellom kunder og leverandører, men også mellom konkurrenter.
– Her kan Norge ta en lederposisjon. Kanskje kan vi komme fram til en ny metode for samhandling? spør Andersen, som mener trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter gir et godt grunnlag for slikt samarbeid her hjemme.
Mer skjer på land
Selv om det er en digital revolusjon på gang offshore, peker Andersen på at digitalisering har pågått lenge.
– I forrige bølge gikk vi fra manuelle til automatiske operasjoner. Det som skjer nå, er at alle dataene lastes opp og lagres. Det gjør at mer arbeid kan gjøres på land, sier hun.
På norsk sokkel driver hennes eget selskap for det meste med ulike typer havbunnsutstyr. Slik oppsummerer Andersen utviklingen for Technip FMC:
– Før solgte vi dyrt utstyr og vedlikeholdt det med jevne mellomrom. I dag instrumenterer vi utstyret og følger direkte med fra land. Kundene får oppdateringer underveis. Det gir sikrere og bedre operasjoner.
Lørdag kveld la VG ut lydloggen av hva som ble sagt minuttene før det gikk galt utenfor Stureterminalen i Hjeltefjorden.
KNM «Helge Ingstad» holdt høy fart og stø kurs mot tankskipet «Sola TS». Det viser radarbilder og lydloggen.
Fregatten fikk gjentatte advarsler om at de kom til å kollidere hvis de ikke la om kursen.
Første gang
Lørdag kveld var det mange ansatte i Sjøforsvaret som hørte lydloggen.
– Jeg har snakket med folk i Sjøforsvaret. Dette var første gang vi så og hørte hendelsen. Det gjør et dypt inntrykk å høre den dramatikken det var rundt dette, sier Thomas Gjesdal, som er presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret, til BT.
Kun et minutt før kollisjonen får krigsskipet og tankskipet direkte kontakt med hverandre.
«Sola TS» spør om det er KNM «Helge Ingstad» som kommer mot dem, noe som fregatten bekrefter fem sekunder seinere.
«Ta styrbord med en gang», sier tankskipet over radioen.
«Da går vi for nærme blokkene», svarer fregatten.
Vaktskifte
Flere av dem som var om bord har fortalt at det var vaktskifte da fregatten traff tankskipet.
Tora Seth Reinertsen fortalte at hun firte seg ned skutesiden da de plutselig oppdaget en kollega gjennom flengen i skroget.
Lørdag kom det frem i en melding fra Nato, at de drev navigasjonstrening om bord. Radarbildene viser også at fregatten holdt 17 knop i fjorden.
– Er det vanlig å drive med navigasjonstrening i dette området?
– Det er helt vanlig med kontinuerlig trening og øving på slike øvelser. Men det skal aldri påvirke sikkerheten til fartøyet. Jeg kan ikke kommentere hva KNM «Helge Ingstad» gjorde. Først må vi ha det hele og fulle bildet. Dette er også det Havarikommisjonen skal se på, sier Gjesdal.
Han legger til:
– Hvis vi må gjøre tiltak eller gå gjennom våre rutiner, vil vi selvfølgelig gjøre det. Men vi avventer offisielle rapporter. Vi må først være trygg på at vi vet alt.
– Ikke bevegelse i fartøyet
Sikringsarbeidet har ifølge Forsvaret gått etter planen. Seks kraftige stålvaiere er festet mellom fartøyet og land.
– Det er ikke observert bevegelse i fartøyet. Det gjøres fortløpende vurderinger med tanke på ytterligere sikring, opplyser Forsvaret søndag ettermiddag.
Selve bergingsaksjonen – jobben med å få den mer enn 5000 tonn tunge fregatten opp på lektere og fraktet til Haakonsvern – er fremdeles under planlegging.
SIKRES: Her festes stålvaiere for å sikre KNM «Helge Ingstad». Foto: Forsvaret
– Blir ikke sleping i dag
Tre slepebåter og tre lektere fra rederiet Boa Offshore har fått oppdraget med å frakte fregatten tilbake til Haakonsvern. Flere av disse fartøyener er allerede ankommet, og ligger nå til kai ved Hanøytangen på Askøy.
Trolig vil fregatten bli liggende på ulykkesstedet en god stund til.
– Det er mye som skal på plass før sleping, sier Gjesdal.
Han ville søndag ikke gi noen detaljer om fremdriftsplanen.
Lørdag var fire personer om bord i fregatten for å hente ut utstyr på broen. De var inne nede i fartøyet.
– Vi må være sikrest mulig før bergingsarbeidet settes i gang. Blant annet må det folk om bord igjen for å se nærmere på forholdene i fregatten, sier presse- og informasjonsoffiseren.
Det var natt til torsdag at fregatten KNM «Helge Ingstad» krasjet med tankskipet «Sola TS» sammen i Hjeltefjorden like utenfor Stureterminalen.
Flere hørte fortvilt kommunikasjon på radiosambandet før kollisjonen.
Nå ligger fregatten med kraftig slagside. Siden torsdag morgen har forsvaret jobbet med å sikre fartøyet, slik at det ikke skal gå ned.
– Dette sikringsarbeidet kommer til å ta tid. Vi er ennå ikke i fase to, sier presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret, Thomas Gjesdal, til BT lørdag.
Skal over på lekter
Målet er å få den over på en lekter, som skal frakte den tilbake til Haakonsvern.
– Om det blir aktuelt å gå videre på neste fase og å få den opp på en lekter, vil vi ikke spå om. Vi vet ikke om det blir aktuelt i dag eller om noen dager, sier Gjesdal.
Først skal Forsvaret sikre at skipet ligger stabilt og er skikkelig festet. Foreløpig har ingen vært inne i fregatten igjen for å se nærmere på hvilke skader den har etter kollisjonen.
– Er det håp om at KNM «Helge Ingstad» sjøsettes igjen?
– Det er for tidlig å håpe på og forvente. Før vi kan gjøre slike vurderinger må vi se nærmere på skadeomfanget. Denne fregatten kommer uansett til å være ute i lang tid, sier Gjesdal.
– Prøvde å holde oss fast
Åtte personer om bord i fregatten ble sendt til sykehus og legevakter med lettere skader, men alle ble skrevet ut torsdag.
Fredag kveld fortalte flere av besetningen om de dramatiske timene natt til torsdag. Da hadde mannskapet på 137 personer vært til debrif og fått hjelp av psykologer og leger.
Blant dem var Tora Seth Reinertsen (22). Hun hadde akkurat gått av vakt og satt i messen like før kollisjonen.
– Vi var fire-fem stykker som hadde gått av vakt. Vi satt og spiste og ante fred og ingen fare da det smalt. Eller det var mer som et brak. Vi grep om bordet og prøvde å holde oss fast. Det fløy fat, kniver og gafler, fortalte Reinertsen.
Da hun firte seg ned skutesiden oppdaget hun en kollega som var på vei gjennom flengen i skroget.
45 i førstegangstjeneste
Om bord var det 45 personer som var i førstegangstjeneste. 92 personer var ansatte i Forsvaret. Også Knut Sander Blakkestad var en av dem som ble evakuert etter kollisjonen.
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Jeg sitter nesten igjen med en følelse av at det egentlig ikke har skjedd, sa han til BT i går.
Besetningen er nå reist hjem til helgen og skal etter planen tilbake på Haakonsvern tirsdag.
– Da skal de gradvis om bord igjen i tjeneste, sier Gjesdal.
Også for andre som var i Hjeltefjorden ulykkesnatten ble det dramatisk. Båten «Vestbris» var til Florø med hvete om bord. De hadde parallellkurs med tankskipet «Sola TS» og var på vei forbi da skipet plutselig gikk til styrbord og slakket farten.
På broen sto den 28 år gamle styrmannen Oleg Kuryanov.
– Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å redde skipet, og jeg måtte ta en unnamanøver for å unngå å krasje med tankskipet, sier Kuryanov.
Den joviale topplederen i det norske oljeselskapet, fikk prisen torsdag.
HR Norge er en uavhengig medlemsorganisasjonen for profesjonelle HR-folk i både privat og offentlig sektor. Organisasjonen er en ideell medlemsorganisasjon med historiske røtter tilbake til 1958.
I begrunnelsen for tildelingen står blant annet: «Prisvinneren beskrives som en leder som viser mye energi og entusiasme. Han er en uredd, usnobbete og jordnær leder som ser og verdsetter medarbeidere på alle nivå i organisasjonen. Som leder setter han retning, er løsningsorientert og inspirerer de han møter. Han har integritet og er en tydelig leder som lytter. Dette har bidratt til å gi høy anerkjennelse hos egne ansatte, samarbeidspartnere, fagforeninger, eiere og myndigheter.»
I komiteen som valgte å gi prisen til Hersvik satt Tor Arnesen, styreleder og tidligere administrerende direktør i Norske Shell, Ingar Skaug, tidligere konsernsjef Wilh. Wilhelmsen, Tove Selnes, HR direktør i Storebrand og Håvard Berntzen, leder produktområde kompetansetilbud, HR Norge.
Les portrettintervjuet vi laget på Karl Johnny Hersvik tidligere i år: Nerden som vil endre oljebransjen
Det skriver Forsvaret i en pressemelding.
Neste fase av bergingsoperasjonen er å frakte skipet over på lekter og frakte det til Haakonsvern orlogsstasjon.
Boa har flere halvt nedsenkbare lektere.
Utstyret for fraktingen er på vei til Stureterminalen, skriver Forsvaret. Sjøforsvaret, Forsvarsmateriell og Boa Management er på Stureterminalen for befaring.
Forsvaret skriver videre at de vurderer ytterligere tiltak.
– Vi vurderer ulike alternativ for bortfrakting av skipet, men vi må avvente å se hvordan fartøyets tekniske tilstand er, sier kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret til Sysla.
Mulig hjelp fra kranfartøy
Forsvaret har også etterspurt om mulig bistand fra J. J. Ugland som kan tilby sitt kranfartøy HLV «Uglen». Fartøyet er mellom oppdrag og ligger i Stavanger og kan mobiliseres på kort varsel, sier Tommy Christensen i Ugland til Sysla.
Uglen har en løftekapasitet på 800 tonn, og kan dermed ikke løfte fregatten selv. Kranen kan derimot løfte litt av vekten, slik at fregatten lettere kan slepes ut på den halvt nedsenkbare lekteren til Boa.
– Vi har tilbudt Forsvaret vår hjelp, og Uglen er klar til bistand. Kranen kan være med på å stabilisere løftet, sier Christensen.
Forsvaret har ikke takket ja til Uglands tilbud på nåværende tidspunkt.