Kontrakten er leveranser til såkalte brownfield-prosjekter (satellitter, utvidelser og ombygginger).
Aker Solutions skal gjøre service og oppgradering på flyterne (FPSO) på hvert felt. Dette inkluderer støtte for oppgraderinger for prosessering, kjemiske og marine støttesystemer og oppussing av aldrende rør og utstyr.
Selskapet skriver videre i pressemeldingen at kontrakten vil ta nytte av kompetansen som Aker Solutions har bygd opp i Angola.
Avtalen innebærer to leieperioder, der den første er på 45 dager pluss opsjoner, og starter snarest.
Den andre perioden er på 50 dager, og starter i februar 2019.
Fartøyet vil bli brukt til såkalt work-to-work-arbeid og som bolig for arbeiderne.
Med kontrakten har GC Rieber Shipping 92 prosent dekning på skipene sine i fjerde kvartal i år.
Med den nye avtalen har en rekke land forpliktet seg til å ikke begynne kommersielt fiske i området før bindende reguleringer er på plass. Området er på 2,8 millioner kvadratkilometer, omtrent like stort som Middelhavet.
Det drives ikke fiske i Polhavet i dag ettersom store deler er dekket av is mesteparten av eller hele året, men det ventes at ismengden vil bli betydelig mindre på sommerstid i tiårene som kommer.
– Avtalen er unik ved at den løser et problem før det oppstår, noe som er sjelden kost i internasjonalt samarbeid. Om fiskebestander vandrer inn i disse områdene i fremtiden, så er vi forberedt. Dette er føre-var-prinsippet i praksis, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
I tillegg til Norge har de andre kyststatene i havet rundt Nordpolen også skrevet under på avtalen: Russland, USA, Canada og Danmark/Grønland/Færøyene. Også fjernfiskeaktørene Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU har skrevet under.
Prosjektleder Sune Scheller i Greenpeace roser landene for avtalen, men sier til det danske nyhetsbyrået Ritzau at avtalen ikke bør stå alene.
– Det er viktig å inngå en slik avtale før fiskeindustrien rykker inn. Men det er også andre dyr i området som er avhengige av isen – isbjørner, hvaler og andre havpattedyr. De blir også presset av at isen smelter og burde også få beskyttelse i større grad, sier han.
Det var riggen Deepsea Bergen som i begynnelsen av 2017 boret og fant flere oljekolonner. Anslaget på funnet den gang lå på mellom 20 og 80 millioner fat oljeekvivalenter.
Nå har partnerskapet avgrenset Cape Vulture og funnet et mer korrekt anslag på mellom 50 og 70 millioner. En smalere korridor og et høyere minimumsanslag.
– Vi er veldig fornøyd med å ha påvist og avgrenset et betydelig nytt oljefunn utenfor kysten av Nordland. Avgrensningsbrønnen bekrefter en ny letemodell på Nordlandsryggen i Norskehavet, uttaler Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton i en melding.
Equinor og de andre partnerne i prospektet – Eni og Petoro – anser Cape Vulture-funnet som ferdig avgrenset. Nå vil de ta en beslutning om utbygging.
«Funnet demonstrerer at det fremdeles er betydelige ressurser som kan utvinnes gjennom eksisterende infrastruktur på norsk sokkel» skriver Equinor
Forslaget dreier seg om at pilotprosjektet skal gå på en av jernbanestrekningene som ennå ikke er elektrifisert, skriver Dagsavisen.
I dag kjøres det dieseltog på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.
SV får støtte fra Arbeiderpartiet for forslaget. Høyre og Venstre sier til avisa at de er positive til at hydrogentog testes i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sa til Dagsavisen i slutten av september at de ønsker et prøveprosjekt med hydrogentog på Rørosbanen og Nordlandsbanen.
Oljemessen Offshore Northern Seas (ONS) ble etablert som en ideell stiftelse i 1973.
I august i år ble den 23. utgaven av oljemessen arrangert i Stavanger. Drøyt 68.000 besøkte messeområdet på Tjensvoll de fire dagene arrangementet varte.
Fakta
Forlenge
Lukke
ONS
Etablert i 1973.
Arrangert annethvert år siden da, årets utgave var den 23 i rekken.
Forkortelsen står for “Offshore Northern Seas”
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland har vært sjef siden 2012. Før det satt han 15 år i stiftelsens styre.
Samtidig er stiftelsen ONS midt i en årelang skattestrid med myndighetene.
Bakgrunnen er denne: I oktober 2013 avslørte Aftenbladet at ONS ikke hadde betalt skatt på over 20 år. Årsaken var en avtale med Stavanger ligningskontor fra 1992, der messen fikk skattefritak gjennom en paragraf i skatteloven som gir slikt fritak for organisasjoner som ikke har forretningsmessige formål. Stiftelsen hadde imidlertid tatt mange steg i kommersiell retning i løpet av perioden.
Har sendt klage
Som følge av avisoppslagene ba ONS om en ny vurdering fra Skatt Vest, som i 2014 konkluderte med at selskapet skulle betale skatt. Det ble også bestemt at vedtaket skulle ha tilbakevirkende kraft og gjelde fra og med 2010.
ONS-rival forbauset over skattefritaket
Saken var imidlertid ikke over med det. En gjennomgang av regnskapene fra 2014 til 2017 viser at det fortsatt ikke er enighet om hva ONS skal betale. I flere av årsrapportene presiseres det at ONS bestrider vedtak skattemyndighetene har gjort.
– Vi har betalt det vi har fått beskjed om. Men vi er fortsatt i en prosess med dem som ikke er helt i mål ennå. Vi har klaget på et vedtak skattemyndighetene har gjort, men ønsker ikke å gå inn i detaljer rundt dette før saken er avgjort, sier administrerende direktør Leif Johan Sevland i ONS.
Navn og rykte
Av de siste årsrapportene kommer det fram at uenigheten blant annet er knyttet til såkalt goodwill, som er blant de mest kompliserte begrepene i regnskapsfaget. Det er en ikke-fysisk størrelse, som gir uttrykk for verdien av en virksomhets navn og rykte.
Goodwill er viktig i skattesammenheng, fordi den i visse tilfeller kan gi betydelige skattemessige avskrivninger.
– Her er en sentral skillelinje hvorvidt goodwillen er ervervet, for eksempel ved at man har kjøpt opp en virksomhet, eller om den er opparbeidet og utviklet av ONS over tid. Det første tilfellet gir grunnlag for avskrivninger med 20 prosent årlig, men det siste gjør det ikke, forklarer førsteamanuensis Eivind Furuseth ved BI.
Følger råd fra juristene
Da ONS ble kjent skattepliktig i 2014, beregnet stiftelsen at skattemessig goodwill og varemerke var verdt 114,6 millioner kroner. Det ble lagt til grunn at dette kunne avskrives med 20 prosent årlig, men dette ble senere avvist av skattemyndighetene.
“I 2016 fattet imidlertid skattekontoret et vedtak hvor stiftelsen ble nektet skattemessige avskrivninger. Stiftelsen har innrettet seg etter skattekontorets vurdering, men bestrider vedtaket,” står det i 2016-rapporten.
– Fornybardelen var den første som ble utsolgt
– Goodwill har vært et viktig punkt for oss, men dette ble ikke akseptert av myndighetene. Vi må forholde oss til vedtakene, men det betyr ikke at vi er 100 prosent enige. Vi har anledning til å komme med innspill, og det har vi gjort etter råd fra våre skattejurister. Vi har ingenting å skjule, men ønsker ikke å kjøre en offentlig argumentasjon mot myndighetene i media, sier Sevland.
Han ønsker ikke å gå inn på hva de ulike vurderingene betyr i kroner og øre for ONS.
23,5 millioner
Da goodwillen ble estimert i 2014, beregnet imidlertid ONS at avskrivningene ga en utsatt skattefordel på drøyt 25 millioner kroner, men denne posten ble reversert da avslaget kom i 2016. Da var verdien 23,5 millioner kroner.
– Utsatt skatt er et regnskapsbegrep som har bakgrunn i forskjeller mellom når ulike poster regnskapsføres og når de får skatteeffekt. Utsatt skattefordel innebærer en reduksjon i framtidig skatt, forteller BI-forsker Furuseth.
– Denne posten ble skrevet opp da vi gikk inn i skatteposisjon, og skrevet ned igjen da vedtaket kom, sier Sevland.
– 23,5 millioner kroner er mye penger?
– Dette er ikke penger vi har hatt på bok, så vi er ikke så opptatt av den summen.
– Men det er penger dere ville sluppet å betale i skatt i framtiden om det ble stående?
– Jeg ønsker ikke å bidra til å blåse opp betydningen av dette, sier Sevland.
Avviser skatteplanlegging
– Når regner dere med at saken er avklart?
– Vi vet at skattekontoret jobber med mange saker, så det kommer når det kommer. Dette er en viktig sak, men ikke en stor sak for oss. Det handler om prinsipper, sier Sevland.
Lover å ta ONS til et nytt nivå
Han er opptatt av å understreke at det ikke er et mål å betale minst mulig skatt.
– ONS er ikke en virksomhet som har til hensikt å være smartest mulig når det gjelder skatteplanlegging, tvert imot er vi en skikkelig organisasjon som skal opptre ryddig. Men ulike skattejurister har gitt oss samme budskap, og da blir det feil å ikke melde det inn, sier Sevland.
Leif Johan Sevland og Jon Are Rørtveit. Arkivfoto: Carina Johansen
Stor ekstraregning
I fjor betalte ONS 8,3 millioner kroner i skatt. 7,5 millioner av dette var den ekstra skatteregningen for årene 2010-2013. Summen ble tatt fra stiftelsens egenkapital, som ved utgangen av fjoråret var på 45 millioner kroner.
– Vi har betalt det som skal betales. Økonomisk håndterer vi dette helt fint, det er ikke noe som rammer vår aktivitet. Vi har en solid egenkapital, sier kommersiell direktør Jon Are Rørtveit.
Han hevder det uansett vil bli endringer når den endelige skatteregningen skal gjøres opp.
– Dette blir ikke det endelige resultatet når denne prosessen er ferdig, såpass signaler har vi fått.
– Mener du at dere har betalt for mye?
– Nei, det sier vi ikke. Det blir uansett en endring, men så mye mer enn det har vi ikke lyst til å si nå, sier Rørtveit.
Vil ikke legge føringer
– Bestrider dere at dere skulle betalt skatt helt tilbake til 2010?
– Som sagt – vi ønsker ikke å gå inn i detaljer før saken er avgjort. Vi har respekt for Skatteetaten og lar dem gjøre jobben sin uten føringer, sier Leif Johan Sevland.
Skatteetaten ønsker ikke å uttale seg om saken.
– Vi har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker eller konkrete personer og virksomheter, sier kommunikasjonsrådgiver Helen Rist.
Dersom bevilgningen går igjennom, vil havner kunne søke om tilskudd til følgende tre formål:
Havneinfrastruktur, som kaifront, fortøyningsplass, ramper, utfylling og automatiske fortøyningssystemer
Tilgangsinfrastruktur fra vei til sjø, som Smartgate og kommunikasjon mellom aktørene i havna
Mudring
Det er Teknisk Ukeblad som melder om budsjettposten, som samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i dag har presentert.
Mener 50 millioner er for lite
Regjeringen har tidligere fått kritikk for å øke CO2-avgiften, men redusere veibruksavgiften i forrige statsbudsjett. Administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at lasteskipet var den store taperen etter fjorårets budsjettforlik mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Han er glad for den nye bevilgningen, men mener at 50 millioner kroner er lite.
– Vi stiller i utgangspunktet positive til denne bevilgningen. Når havnene effektiviseres og båten bruker mindre tid i kai, vil transport til sjøs være mer kostnadseffektivt. Men skal man nå målene som regjeringen har satt for klimagassreduksjon fra transportsektoren, og overføring av gods fra vei til sjø, er 50 millioner kroner en dråpe i havet, sier Borge.
I tillegg etterlyser han føringer på infrastrukturen for å standardisere havnene, for ytterligere økning i effektivitet.
– Et typisk fartøy har gjerne en sideport, en kran og en roro-plattform, og når man bygger infrastruktur må det være et mål å få brukt alle pålessingsmuligheter for å redusere tiden i kai. Da får rederne som skal bygge eller kjøpe båter mer forutsigbarhet.
Bergen og Oslo vil søke
Nyheten blir tatt godt imot i Havne-Norge. Til TU sier Oslo Havn at de vil søke. Det vil også Bergen Havn.
– Vi er positive og synes dette er veldig bra. Alt som kan bidra til å få mer gods fra vei over til sjø er positivt. Vi kommer nok helt sikkert til å søke på midler, men vi vet jo ikke helt hva som ligger i dette enda, sier Astrid Tomassen, kommunikasjonsleder i Bergen Havn til Sysla.
Kværner Stord og Multiconsult utvikler et nytt kaiområdet til Kværners drift på øyen Stord sør i Hordaland.
Les også: Har spart inn halve kostnaden til «Storen» på Stord
Verftet investerte nylig 350 millioner kroner i den største traverskranen som finnes i Nord-Europa, og nå står havnebassenget og kaien for tur.
Her skal det skje en utdyping og bygging av nytt kaianlegg. Investeringen er ventet å ligge på rundt 350 millioner.
Nytt kaianlegg på Kværner Stord. Illustrasjon: Multiconsult
Gikk fra Lego til Duplo
Kranen, bedre kjent som «Storen», har vært til stor hjelp under byggingen av hotell-plattformen til Johan Sverdrup fase 1. Verftet har nemlig tatt i bruk nye metoder under byggingen, og har på denne måten spart inn halve kostnaden til kranen.
– Vi har nesten betalt inn halve kranen bare på innsparte timer på dette prosjektet her. Det er ganske formidabelt. Det er første gang vi har klart å endre hele gjennomføringsmetoden, sa prosjektleder Steinar Røgenes til Stord24 tirsdag.
– I stedet for å bygge med Lego har vi nå bygget med Duplo. Det fører til mindre sveising og mindre arbeid, sa Røgenes.
Steinar Røgenes, med “Storen” i bakgrunnen. Arkivfoto: Elias Dahlen
Sprenger bort 120 000 kubikk
På vestsiden skal kaien forlenges med 266 meter som gir 17 000 kvadratmeter med nytt produksjonsområde. Havnebassenget skal være 16 meter dypt, og dette krever at 120 000 kubikk med fjell sprenges bort.
Prosjektleder Thomas Dahl i Kværner skriver at arbeidet vil gjøre anlegget mer fleksibelt og skreddersydd for flytende installasjoner. For Kværner er det viktig at anlegget blir ferdig etter tidsfristen.
– Kaien og kransporet skal stå klart til Johan Castberg-skroget ankommer, og er således et tidskritisk prosjekt som vi er avhengig av å ha gode leverandører med på, uttaler Dahl.
Multiconsult skal stå for arbeidet med kransporet til den enorme kranen. Sporet skal nemlig forlenges med 100 meter, og selskapet står for prosjektering.
Etter planen skal anlegget stå ferdig i andre kvartal av 2020.
Det bekrefter Marine Harvest i en uttalelse.
Morrison skal lede Marine Harvests operasjoner i den kanadiske provinsen British Columbia.
Hun har en doktorgrad i veterinærmedisin fra Ontario Veterinary College, og har 25 års erfaring innen lakseproduksjon. Hun har ledet Marine Harvest Canadas fiskehelse- og matsikkerhetsdepartement i det vestlige Canada de siste 18 årene.
– Jeg er lidenskapelig opptatt av vår virksomhet, helsen til både villaks og oppdrettslaks og vårt flotte team som vi har i Marine Harvest Canada. Jeg ser fram til å dele min erfaring og bygge en bærekraftig fremtid sammen med vårt lokalsamfunn, sier Diane Morrison.
Morrison starter i jobben umiddelbart.
Meldingen førte til at Hydro-aksjen falt med over 8 prosent på Oslo Børs onsdag formiddag.
Aluminiumsanlegget har produsert på halv maskin siden mars etter at brasilianske myndigheter påla konsernet å halvere produksjonen.
Hydro opplyser i en pressemelding onsdag morgen at påleggene hindrer Alunorte å bruke det nyeste deponiet for bauksittrester, som var under oppstart i februar, samt et nytt og moderne pressfilter.
Raffineriet har derfor måttet benytte en eldre og mindre effektiv teknologi. Det har ført til at det gamle deponiet nærmer seg slutten på levetiden raskere enn forventet.
Dette får også umiddelbar effekt på bauksittgruva Paragominas, som også stanser all produksjon. Både Alunorte og Paragominas har startet nedstengningsprosessen.
– Våre ansatte har jobbet hardt de siste sju månedene for å opprettholde trygg drift og bevare arbeidsplasser. Dette er en trist dag fordi vi har verdens mest avanserte teknologi tilgjengelig for å fortsette sikker drift, men som vi er forhindret fra å bruke. Det vil påvirke arbeidsplasser, lokalsamfunn, leverandører og kunder, sier John Thuestad, konserndirektør og leder for Hydros forretningsområde Bauksitt & Alumina.