Equinor har sendt en konsekvensutredning for avvikling av Statfjord A, den største av plattformene, ut på høring, ifølge Stavanger Aftenblad.
Innen 2022 er Statfjord A stengt ned, og det anslås at Statfjord B og C vil følge etter innen 2025.
– Opprinnelig var planen å stenge Statfjord A i 1999, men siden den gang har plattformen fått store oppgraderinger og forlenget levetid ni ganger. Hele feltet har produsert og levert betydelige verdier mye lenger og langt utover det som var forventet, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor til avisen.
Det voldsomme oljefeltet ble oppdaget i 1974 og overtatt av Statoil, i dag Equinor, i 1987.
Fem år senere startet produksjonen på Statfjord A, før de to andre plattformene fulgte etter i 1981 og 1984.
Statfjord-feltet er fortsatt som helhet god for omkring 100.000 fat oljeekvivalenter daglig, ifølge Stavanger Aftenblad.
Dagens produksjon er fortrinnsvis gass.
I juni ble det kjent at Shell føyer seg inn i rekken av internasjonale oljegiganter som selger seg ned på norsk sokkel.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shell i Norge
Hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger og kontor i Kristiansund
600 ansatte i dag
Omsatte for 25,9 milliarder og hadde 12,9 milliarder i overskudd før skatt i 2017
Har solgt andeler i Draugen og Gjøa til Okea
Skal fortsatt være operatør for Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna
Oljemyggen Okea, med Ola Borten Moe og Erik Haugane i spissen, har lagt 4,5 milliarder på bordet for Shells andeler i feltene Draugen (44,5 prosent) og Gjøa (12 prosent).
Vurderer kompetanse
Salgene fører til omorganiseringer. Det er allerede kjent at om lag 120 Shell-ansatte blir overført til Okea i en virksomhetsoverdragelse. De fleste jobber offshore og i Kristiansund.
I tillegg har Okea varslet behov for ytterligere 46 nye medarbeidere som selskapet ønsker å rekruttere fra Shell
– Vi har lagt til rette for at våre ansatte kan søke på disse stillingene, men det er ikke gitt at alle 46 vil komme fra Shell, sier pressekontakt Kitty Eide i Shell Norge til Sysla.
Samtidig gjennomfører Shell en intern omorganisering for å tilpasse seg situasjonen etter at Draugen og Gjøa er solgt. Selskapet skal fortsatt være operatør for feltene Ormen Lange, Gaupe og Knarr, samt teknisk operatør på gassanlegget Nyhamna.
– Vi har vurdert hvilken kompetanse og kapasitet det vil være behov for etter salget, sier Eide.
Utelukker ikke overtallighet
I de delene av selskapet det blir endringer i, er det identifisert hvilke roller det vil være behov for framover. De ansatte ble informert om resultatet av kartleggingen i slutten av august.
– Vi har invitert våre ansatte til å vise interesse for stillinger de kan tenke seg, sier Eide.
Shell økte overskuddet med 75 prosent i Norge i fjor
– Betyr det at de må søke på sine egne jobber?
– Nei, ikke direkte. De er bedt om å gi uttrykk for hvilke jobber de ønsker seg, men vi ser likevel på ansiennitet og kompetanse når de nye rollene skal fylles, sier Eide.
Likevel kan resultatet bli at medarbeidere som har en annen kompetanse enn selskapet mener det har behov for framover, kan bli overtallige.
– Vi kan ikke utelukke overtallighet. Samtidig kan det bli nyansettelser fordi vi kan komme til å trenge kompetanse det viser seg at vi ikke har i dag. Dette vil i så fall gjennomføres som nye prosesser i etterkant, sier Eide.
Shell Norge har i dag rundt 600 ansatte. Om lag 300 av disse berøres direkte av omorganiseringen. Disse jobber både i Stavanger og Kristiansund. Driftsavdelingen er den største som omfattes.
Skaper uro
Eide mener det foreløpig er for tidlig å si nøyaktig hvordan Shell Norge vil se ut etterpå, men anslår at selskapet vil ha om lag 500 ansatte. Trolig vil mer være klart om noen uker.
– Vi er midt i prosessen med rekruttering til Okea og etablering av vår egen organisasjon. Shell får en mindre organisasjon, mens Okea vil vokse. Totalt vil selskapene ha flere ansatte enn i dag.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Eide legger ikke skjul på at omorganiseringen skaper uro blant de ansatte.
– Som vi også har sett tidligere, kan slike situasjoner være tøffe og skape usikkerhet for mange medarbeidere. Vi jobber imidlertid hardt for at prosessene skal være tydelige og rettferdige, sier hun.
Fra 2015 til 2017 forlot til sammen 360 ansatte Shell Norge gjennom ulike kuttrunder. I tillegg kommer innleide arbeidere som mistet jobben.
– Mye prat
Ivar Berg og Lene Nordnes er tillitsvalgte for Lederne i Shell, henholdsvis ved kontorene i Kristiansund og Stavanger.
– Omorganisering er vanskelig, men jeg synes det blir gjort på en ryddig måte. Vi har blitt involvert i hele prosessen og fått komme med våre innspill. Vi har jo vært gjennom dette noen ganger og fått erfaring i å håndtere slike situasjoner. Men jeg skjønner at den enkelte kan føle usikkerhet i en slik prosess, sier Nordnes.
Også Berg merker at endringene preger arbeidsplassen.
– Det er mye prat ved kaffemaskinen. Folk kjenner nok ganske sterkt på usikkerheten, og det er jo ikke så rart, sier han.
2. januar i år begynte en 43-åring fra Cambridge å stille vanskelige spørsmål.
Det var første dagen hans på jobb som forretningsprosessjef hos Grieg Star – en nyopprettet stilling hos det tradisjonsrike bergensrederiet.
De 33 bulkskipene rederiet eier og drifter seiler over hele verden lastet med alt fra tremasse til enorme vindturbinblader.
Nå skulle de drive smartere.
Hold det skipet i gang
Med et klart mandat fra ledelsen begynte han å sette seg inn i forretningen som drives i det store glassbygget med utsikt over Vågen midt i Bergen sentrum.
Som han allerede visste etter mange år i rederiet Odfjell, er nøkkelen til suksess innenfor teknisk drift å drive skipene så sikkert og effektivt og mulig til lavest mulig kostnad.
Det innebærer å ikke skifte en del før den må skiftes. Ikke ta båten ut av operasjon for vedlikehold eller inspeksjon før det er nødvendig. Sørge for rutiner og opplæring som sikrer at mannskapet jobber i et sunt miljø og aldri er i fare.
Samtidig må båtene være i tipp topp stand.
Så enkelt og så vanskelig.
– Visste vi var på rett vei
Som sjef for forretningsprosesser i Grieg Star er ikke Duke direkte involvert i driften av skipene.
– Min jobb er å legge til rette for endring, og hjelpe sjefen for avdelingen å realisere drømmen om et kontrollrom, et«Vessel support centre», hvor vi kan bistå skipene her fra Bergen.
Møt Matthew Duke på Sysla Live i Bergen. Les mer i bunnen av saken eller klikk her.
Det var ikke opplagt for alle i selskapet at man trengte å endre arbeidsmetodene nå, forteller Duke.
– Noen av dem har gjort dette i en mannsalder. De har tonnevis av erfaring, og kan virkelig det de holder på med. Jeg forstår at det da kan være vanskelig å måtte endre på måten å jobbe på.
Men det tok ikke lang tid før også skeptikerne var om bord.
– Jeg visste vi var på rett vei da en av dem som har jobbet her lengst kom på jobb en morgen med masse ideer til hvilken informasjon vi burde hente inn fra båtene, sier Duke.
Fem millioner dollar på smøreolje
På et fartøy er det tusenvis av deler. Mange av disse har sensorer som plukker opp informasjon om alt fra trykk og temperatur til sammensetningen av gasser i eksosen.
Noe av denne informasjonen gikk tidligere inn i ett datasystem, mens oversikten over for eksempel vedlikehold lå i et annet system.
Grieg Star hadde mange slike systemer som måtte brukes parallelt – noe som er ganske vanlig i bransjen.
Det ledelsen og Duke ville, var ganske enkelt å få denne informasjonen inn i ett system, og gjøre den lett tilgjengelig.
I april i år var de i mål med første fase av prosjektet. Senteret for fartøystøtte ble åpnet.
Nå kunne de sitte i Bergen og for eksempel se i sanntid om eksosen på ett av skipene hadde for høy eller lav temperatur.
– For høy temperatur kan indikere for høyt forbruk av smøreolje. Vi bruker fem millioner dollar på smøreolje i året, så det er verdifull informasjon, sier Duke.
Via satellitt til Bergen
Disse dataene lå allerede i systemene, men ved å se dem i sammenheng kunne Duke og kollegaene hente ut ny innsikt.
– Det er ganske enkle ting som i sum kan gi store besparelser, sier Duke.
En ting er å hente inn historiske data for båtene og sammenligne dem med hverandre. En helt ny dør åpnes når de kan overvåke et fartøy i sanntid.
Den døren ble åpnet i april i år. Da sto det nye kontrollsenteret klart i Bergen. Foreløpig er det bare fartøyet Star Laguna som kan overvåkes i sanntid, men systemet er i ferd med å installeres på nok et skip.
– Nå begynner det å bli spennende, sier Duke.
– Den veien er lang
Båndbredden på satellittforbindelse er blitt såpass god nå at de kan ha videkonferanse med mannskapet på fartøyene over så godt som hele verden. Skulle det oppstå et problem om bord, kan en tekniker i Bergen motta informasjon fra sensorene om bord og veilede mannskapet.
– Hvor lang er da veien til å fjernstyre fartøyet fra Bergen?
Matthew Duke. Foto: Gerhard Flaaten
– Den er lang, sier Duke.
Han følger nøye med på det som skjer innenfor automatisering, fjernstyring og autonomi.
I en bransje hvor mannskapsutgiftene utgjør cirka halvparten av det rederen bruker på å drifte et skip, kan det være fristende å tenke at den enkleste veien til profitt er å kutte mannskap.
Men så enkelt er det ikke.
– Ser du for deg at de største tankskipene skal seile rundt uten mennesker om bord om fem år? Det gjør ikke jeg, sier Duke.
Tog kan, hvorfor ikke skip?
Han tror heller ikke Grieg Star-båtene kommer til å seile uten mannskap med det første.
– Først må vi utnytte potensialet der vi er, sier Duke.
Det innebærer å videreutvikle senteret for fartøystøtte, slik at de kan tilby fjernassistanse til flere skip.
Videreutvikling av sensorteknologien lar dem ta bedre beslutninger rundt vedlikehold og teknisk drift.
Ved å gå gjennom historiske data er det mulig å lage mer nøyaktige scenarioer for hvordan kommende operasjoner vil se ut.
Duke har spesielt én kjepphest: Færre halvtomme båter på verdenshavene.
– For å møte målene om bærekraftig utvikling, må hele industrien se på hvordan vi kan bedre utnyttelsesgraden på skip.
Nøkkelen her er deling av informasjon mellom rederier, meglere og godseier, for å nevne noen.
– Det vil bli veldig interessant å se hvordan den kommersielle siden av shipping tilpasser seg de neste årene, sier Duke.
Frukt som henger lavt
En annen lavthengende frukt er å få ned farten. Deep sea-flåten bruker betydelig mer drivstoff per tilbakelagt sjømil når de går for full maskin sammenlignet med marsjfart.
– Shippingindustrien må finne rettferdige løsninger som følger «just in time»-prinsippet, slik at vi slipper at båtene gir full gass for å få en plass i køen ved en havneterminal, for så å ligge og vente i flere dager på å komme til kai.
Listen er lang. Masse tid går med til å fylle ut skjemaer og sende eposter frem og tilbake mellom kontrollmyndigheter, rederi, skip og havn.
Det er med andre ord en hel rekke ting deep sea-segmentet kan gjøre for å få ned kostnadene og øke sikkerheten til sjøs før en i det hele tatt begynner å snakke om automatisert navigasjon, fjernstyring og autonomi.
– Skal være med på reisen
Når det er sagt, mener Duke det er ekstremt viktig for Norge at prosjekter som Yara Birkeland – verdens første autonome, helelektriske containerskip – realiseres.
– Det er pioneerarbeid, og kjempeviktig.
Men for Grieg Star er det ikke det mannskapsløse skipet som er fokus nå. Duke forteller at de ser på autonomi som en lang reise, med muligheter underveis.
– Det er mye spennende teknologi som må på plass for å få til autonomi. Den kan vi benytte lenge før de mannskapsløse skipene er en realitet. Vi skal ikke ha autonome skip med det første. Men vi skal være med på reisen.
Vi intervjuer Matthew Duke på scenen under Sysla Live: Ocean 2018.
Tirsdag 18. september forteller han om hvor han tror mulighetene ligger for autonomi til sjøs. Du får også høre hvilke planer Grieg Star har for fremtiden, og hvorfor Duke mener åpne data er nøkkelen til en enda mer effektiv deep sea-flåte.
Se hele programmet her. Vi sees 18. september.
Disse kommer også på Sysla Live
Administrerende direktør Richard Derek Ward (50 år) mottok ca 4,5 millioner kroner i vanlig lønn fra Baker Hughes Norge AS i 2017. Lønnen var for de sju månedene han var toppsjef der i fjor, fram til 31.juli, skriver Aftenbladet.
Den datoen fusjonerte morselskapet Baker Hughes Inc. med giganten GE Oil & Gas og ble til Baker Hughes a GE company (BHGE).
Fallskjermer
Dermed kunne sjefene i Baker Hughes Inc. innkassere sine gylne fallskjermer, og i Richard Ward sitt tilfelle dreide det seg om totalt 35,3 millioner kroner. Beløpet står bokført som «Annen godtgjørelse» i notene til Baker Hughes Norge sin årsmelding for 2017.
Kommunikasjonssjef for BHGE i Norge, Ivar Simensen, bekrefter at dette beløpet er aksjeopsjoner som ble utløst på grunn av sammenslåingen.
Selskapet som Richard Ward ledet i fjor fikk et underskudd på en halv milliard kroner, eller nøyaktig 500.122.048 kroner.
Minus en halv milliard for baker Hughes
Richard Ward, som tiltrådte i Norge i mai 2016, sluttet som Norges-sjef og fikk jobb i konsernledelsen i det fusjonerte selskapet i Houston, Texas. Der har han nå tittelen «Vice President, Strategy, Marketing & Fullstream».
I Norge ble han etterfulgt av dagens direktør, Christopher Wyn Jones.
Mange hundre medarbeidere er blitt tvunget til å slutte i Baker Hughes Norge i årene etter oljeprisfallet. I juli i 2014 besluttet selskapet å si opp mer enn 10 prosent av arbeidsstokken, som da var på 1400.
Etter fusjonen med GE Oil & Gas er det i dag ca 2000 ansatte i Norge.
Baker Hughes opererer innenfor boring, evaluering, komplettering og produksjon.
Info til børsen
Hvordan de gylne fallskjermene fungerte i Baker Hughes, og hvem som hadde rett på dem, kommer fram i dokumenter hos de amerikanske børs-myndighetene Securities and Exchange Commission (SEC). Amerikanske børsnoterte selskaper må gi slik informasjon til børsen og sine aksjonærer.
Baker Hughes Inc, altså morselskapet til Baker Hughes Norge AS i Tananger, hadde helt siden november 2014 vært i en fusjons-prosess med den andre giganten innen oljeservice, Halliburton Company. Halliburton var overtakende selskap, og skulle kontrollere den fusjonerte giganten etterpå.
Smågutt i forhold
Selv om Richard Ward fikk godt betalt under sitt korte opphold i Norge, blir han en smågutt i forhold til sjefen sin i konsernet, Martin S. Craighead (født 1960). Craighead ble konsernsjef i Baker Hughes Inc. i 2010 og dessuten styreleder i 2013. Dermed hadde han god kontroll med bonusordningene i selskapet.
Det resulterte i at han innkasserte vanvittige 41 millioner dollar – 345 millioner kroner etter dagens kurs – da han sluttet i selskapet ved fusjonen i juli i fjor.
– Områdene i Hordaland som nå blir analysert for fremtidig vindkraft har så stor verdi at de er uaktuelle for utbygging.
Det er hovedbudskapet i en uttalelse fra fylkespolitikerne til NVE som for tiden arbeider med nasjonal ramme for vindkraft på land. Her skal myndighetene utpeke områder som er egnet for vindkraftverk, skriver BT.
Flertallet i utvalg for kultur, idrett og regional utvikling (KIRU) mener NVE må ta ut analyseområdene i Hordaland. Stølsheimen, Kvamskogen og Bergsdalen er blant områdene som nå blir vurdert av NVE.
Uttalelsen ble vedtatt med stemmene til KrF, Ap og Sp, opplyser utvalgsleder Beate Husa (KrF).
– Inngrepene for å etablere vindkraft på land vil bli store og skjemmende. Hordaland har allerede gitt avkall på store deler av naturen til nytte for fellesskapet, mener utvalget.
Så langt i år er forbruket nærmere 3 prosent høyere enn på samme tid i fjor, opplyser rådgiver Martin Andreas Vik i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) til NTB.
– Vi ser foreløpig ingen tegn til at folk har begynt å spare på strømmen, sier han.
Forbruket opp
En kald vår dro opp årets strømforbruk totalt sett, som ligger an til å bli 2,8 prosent høyere enn i fjor, ifølge NVE. I så fall vil det være tredje år på rad med ny rekord i strømforbruket.
Med høst og kaldere tider i anmarsj har folk igjen begynt å skru på panelovnene sine, påpeker Vik.
En annen viktig grunn til det økte strømforbruket, er at norsk økonomi går godt.
– En god del av økonomien er basert på kraftkrevende industri, sier Vik.
Andre mulige årsaker til det økte strømforbruket kan være økt befolkning og flere elbiler på veiene.
Prisen opp
Den tørre sommeren ga 40 prosent mindre nedbør i norske kraftmagasiner enn normalt i andre kvartal. Det har igjen ført til økte strømpriser, og i store deler av landet er det tolv år siden strømprisene var like høye i august som i år.
Samtidig skal man ikke mange år tilbake før strømprisene var enda høyere enn i dag. I februar 2010 nådde spotprisen flere steder i landet opp i nesten 80 euro per megawattime, mot i overkant av 50 euro i august, viser statistikk fra NordPool.
Foreløpig ser det ikke ut til at strømprisene vil gå særlig ned med det første, ifølge Vik.
– Vi antar at prisene først vil være nede på normalen neste sommer, sier han.
Ny normal?
Men hva som faktisk er normalen, er et godt spørsmål, medgir NVE-rådgiveren.
– Vi kan nok si at normalen har flyttet seg oppover. Globalt sett har energi blitt dyrere på grunn av knapphet, sier han.
I tillegg har strengere klimapolitikk og høyere CO2-avgifter økt prisen på fossil energi, noe som gir større etterspørsel etter ren, norsk vannkraft.
– Det driver også prisene oppover, sier Vik.
– Det har ikkje eksplodert, men det er i ferd med å skje noko, seier dagleg leiar i Ecomerden, Jan Erik Kyrkjebø, til iLaks.
– Selskapet vårt er i ein gunstig posisjon, seier dagleg leiar i Aquafarm Equipment, Egil Bergersen.
Les også: Hydro går inn i fiskeoppdrett
Lav omsetning og marginer, viser en gjennomgang iLaks har gjennomført.
Jobbar for ytterlegare sal
Haugesund-baserte Aquafarm Equipment omsatte for 4,6 millionar kroner i fjor, og fekk ein EBIT på minus 580.000 kroner.
Les også: Vil gi laksen «en bedre start på livet». Nå bemanner Ecomerden opp.
– Me jobbar kontinuerleg med kundar for å få ytterlegare sal. Me har veldig god dialog med Marine Harvest, seier Bergersen til iLaks.
Kyrkjebø i Ecomerden fortel til iLaks at dei har budsjettert med tre merdar i år, som vil gi ein omsetnad på 40-50 millionar kroner.
– No legg me opp logistikken til at me kan produsere éin merd på to månadar. Det gir ei effektiv leveringstid på tre månadar, seier han vidare.
Kommersielle sal forseinka som følgje av utviklingsløyver
Aquafarm Equipment fekk i oktober 2017 avslag på sin søknad om utviklingsløyve, til trass for at dei gjennom EU-programmet «Horisont 2020» hadde fått tildelt 18 millionar kroner. Vedtaket er klaga på.
– Det er sjølvsagt gunstig for oss å få utviklingskonsesjonar, sjølv om Aquafarm Equipment står på eigne bein, då utviklingskonsesjonen vil liggja i eit dotterselskap eigd saman med Aquatic Concept Group. Men ting kan tyda på at utviklingskonsesjonane har forseinka kommersielle sal hos oss, ved at oppdrettarar avventar eigne søknadar og prosjekt før dei går eksternt, seier Bergersen.
Dette seier Kyrkjebø seg einig i.
– Det er akkurat det som har skjedd. No som dei får nei og avslag, skjer det noko.
Jan Erik Kyrkjebø framfor den første versjonen av den lukka Ecomerden. Foto: Aslak Berge
Bergersen legg til:
– Det skjer mykje positivt. Me har ei jamn inntekt frå anlegget me leiger ut til Marine Harvest i tillegg til EU-midlane. Det skjer òg stor aktivitet i postsmoltsegmentet for tida.
– Solide eigarar
Bergersen overtok nyleg som dagleg leiar i selskapet, etter at Atle Presthaug har trappa ned rolla si. Bergersen kom inn samstundes som Westcon overtok 34,22 prosent av aksjane i selskapet.
– Me har no solide eigarar og finansiering frå EU og kommersiell drift. Mellom anna har Westcon-konsernet komen inn på eigarsida. Me har òg utvida selskapet med salssjef og ny dagleg leiar i løpet av 2018, seier Bergersen.
Gode resultat i Ecomerden
– Me har fått veldig gode tal, utan lus, høg overleving, og låg fôrfaktor. Årsaka til det er at fisken får optimal driftsforhold utan at den vert fysisk handtert. Det gir resultat fordi ein kan konsentrere seg meir om røktinga, seier Kyrkjebø om Ecomerden.
Selskapet tilbyr no to ulike variantar av Ecomerden.
– Eg trur at oppdrettarane ser moglegheitene med ein driftsform der ein har lukka i første fase og open merd i siste fase. Det ser meir kostnadseffektivt og enkelt ut enn å bygge på land. Då snakkar eg om postmsolt på opp til ett kilo. Me leverer store merdar som tek éin MTB, seier han.
– Dette vert stort. Det vert garantert krevjande, men vi gler oss, seier administrerande direktør Arild Myrvoll til nett.no.
Han kom sjølv frå stillinga som adm. dir. i Rem Offshore, og var med på tilsetjingsprosessen av dei nye leiarane.
– Eg synst vi har fått sett saman eit svært godt lag.
Oslo og Trondheim
Utanom Myrvoll består leiargruppa av marknadsdirektør Tor Johan Pedersen frå Oslo, hotellsjef Truls Are Hoff frå Trondheim, økonomidirektør Janicke Driveklepp frå Volda, IT-sjef Jon Kvalsund, teknisk direktør Kjell Rabben, og under hans leiing også prosjektkoordinator Øyvind Sævik – dei tre siste frå Herøy.
Pedersen og Hoff vekependlar til Herøy frå Oslo og Trondheim.
Tersan byggjer to skip til Havila Kystruten
Arild Myrvoll seier at det neste som skal på plass er to byggjeteam som skal følgje opp bygginga av dei fire skipa til Havila Kystruten.
Skipa skal vere ferdige hausten 2020, og frå januar 2021 skal Havila Kystruten sine skip inn i fast trafikk mellom dei 34 hamnene på strekninga Bergen – Kirkenes.
Stor norsk arbeidsplass
Totalt skal det tilsetjast 120 – 140 personar per skip fordelt på to skift.
– Vi får eit mannskap på opp mot 560 personar, samt rundt 40 i administrasjonen. Vi vert dermed eit reiarlag på rundt 600 tilsette, seier Myrvoll.
Skipa får NOR-flagg, slik at det i stor grad vert norske tilsette om bord i skipa.
– Det vert ein ny og stor norsk arbeidsplass.
Må ha salsorganisasjon
Myrvoll har sjølv vore med å leie offshorereiarlag.
– I Havila Kystruten har vi dei same oppgåvene som i offshore, men i tillegg skal vi drive med hotelldrift og byggje opp eit stort marknadsapparat.
Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
Han seier at det er fleire spørsmål ein arbeider med å finne svar på, mellom anna om ein skal ha eigne salsteam og agentar.
– I Norge er vi vande med å bestille reiser på nettet. Slik er det ikkje alle stader på kontinentet, så det er muleg vi vil ha eigne salskontor i fleire land.
Samarbeid med Hurtigruten
Han seier at ein også vil samarbeide med Hurtigruten ASA, spesielt rundt distansereisande slik at dei i praksis ikkje skal merke nokon skilnad om det er Havila Kystruten eller Hurtigruten som går ruta.
– Eg har god tru på at vi skal få til eit godt samarbeid med Hurtigruten, seier Myrvoll.
Han kallar satsinga for eit lite eventyr.
– Det er nok mange som enno ikkje er heilt klar over kor stort dette blir.
– Eg er heldig som får lov å vere med på denne storsatsinga, som vil få store lokale ringverknader.
Havila Kystruten er ein del av Havila Holding si satsing på reiseliv, der ein også har eigarskap i tre hotell på Nordvestlandet, hotell og passasjertransport på Færøyane, turisttrafikk med ‘The Fjords’, turistferjer via Fjord1 og flytransport i Widerøe.
Meldingen om brannen kom til Hovedredningssentralen på Sola klokka 15.03, skriver Aftenbladet.
Det brenner i et større fiskefartøy om lag 79 nautiske mil vest av Sola. Båter i området går til assistanse.
To redningshelikoptre rykker ut i fra Sola.
De er et mannskap på 20 personer om bord i havaristen. Fartøyet ønsker å evakuere 15 personer i første omgang.
