Fiskebåten M/S Hardhaus fikk hard medfart da flytedokken Nordsøkatedralen fikk slagside med båten inni 17. august.
Båten ligger nå til kai i Hirtshals, og det jobbes fortsatt med å kartlegge skadeomfanget.
Fiskebåten, som har ligget i dokken med en slagside på mellom 40-50 grader til babord, har hatt vann opp på dekk.
Her krenger dokken:
På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 natt til 17. august.
Store skader
Maskinrommet har vært fullt av sjø, og har fått hardest medfart, forteller Hardhaus-reder Inge Møgster.
I tillegg er det skader på styrhus, og mastene er knekt.
– Vurdering av skadene vil fortette hele uken. Så må vi finne et verksted for reparasjon, sier Møgster.
Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og hadde stått i dokken i halvannen uke.
Båten lå uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold, og dykkere måtte ned for å plugge ventilene.
Må slepes til verksted
Fiskebåten kom ut av dokken tirsdag i forrige uke etter å ha vært fanget i dokken i fire og en halv dag.
Båten kan ikke gå for egen maskin og må slepes til verksted.
I høst skulle Hardhaus ha fisket sild og makrell, vil sannsynligvis være ute av drift til jul.
– Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sa Møgster til Sysla i forrige uke.
– Stor ulykke for Hirtshals
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Det er ikke kjent hva som er årsaken til at Nordsøkatedralen tok inn vann og veltet til den ene siden.
Det var ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde.
For å få ut Hardhaus måtte flytedokkens port åpnes ved hjelp av en flytekran, skriver dansk TV2.
Deretter ble det pumpet luft i ballasttankene til flytedokken, og brukt pumper for å få dokken på rett kjøl.
– Det er en stor ulykke for Hirtshals, sier Arne Boelt, borgermester i Hjørring kommune, som er bekymret for at ulykken skal skade næringslivet i Hirtshals.
Det er foreløpig ikke kjent når dokken, som har ligget i Hirtshals siden 1987, kan tas i bruk igjen.
Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia.
– Det er første gang vi leverer thrustere til denne typen bruk. Vanligvis brukes de jo til fremdrift på skip, så det er spennende å se at teknologien vår får nye bruksområder, sier Ottar Ristesund, SVP Propulsion Sales, Rolls-Royce Marine.
De seks thrusterne skal nemlig brukes til å sirkulere vann i og under merdene. Havfarmen til Nordlaks er hele 385 meter lang og 60 meter bred, og ligger i et område som tidligere ikke var mulig å utnytte til havbruk.
Hybrid brønnbåt
I tillegg til thrustere fra Rolls-Royce Marine skal selskapet også levere fire LNG-motorer, propulsjon og DP-system til en brønnbåt. Båten skal økte kapasiteten til Nordlaks betraktelig – helt opp mot 600 tonn levende laks, skriver selskapet.
Illustrasjon: NSK Ship Design
Brønnbåtens manøvreringssystem er tilpasset vanskelige forhold – som for eksempel i røff sjø.
– Ved å velge et hybridsystem som inkluderer våre velprøvde Bergen-gassmotorer og det energieffektive Promas propellsystemet, har Nordlaks og NSK Ship Design satset langsiktig med tanke på både miljøet og økonomien, sier Ottar Ristesund i Rolls-Royce Marine.
Han ber om en kopp kaffe til. Det er utevær på klubben i Mayfair i London. En bunke papirer ligger foran ham på fortausbordet. Hvitskjorta er kneppet opp to knapper fra toppen.
John Knight har akkurat sluttet i Equinor etter 16 år, hvor han avsluttet som strategidirektør og en av konsernsjef Eldar Sætres nærmeste. Nå leder han for andre gang arbeidet med konferansen på ONS – også kjent som oljemessa i Stavanger. Målet har vært å gjøre konferansen til en plattform for å debattere globale energispørsmål. Denne uka braker det løs.
Temaet ble de raskt enige om: «Innovate» – selve prosessen med det å skape noe nytt.
– Oljebransjen har vært igjennom en periode med kostreduksjon, hvor mange har gjort mye bra. Nå går vi inn i en periode hvor innovasjon vil være sentral for å kunne tjene mer penger.
Det snakkes mye om digitalisering i oljebransjen om dagen. Knights tidligere arbeidsgiver Equinor har selv lansert en storstilt satsing innen området.
– I åpningstalen min kommer jeg til å snakke om at 2018 var året da Silicon Valley kom til ONS. Siden 2016 ser vi at digitalisering er blitt absorbert av industrien, blitt en del av hverdagen vår. Vi kommer til å se at automatisering vil bidra til ytterligere effektivisering og drive kostnadene enda mer ned.
For Knight ser at oljeselskapene fortsatt har mye å gå på.
– Equinor har gjennomført en leteboring i Barentshavet som jeg vil kalle halvveis automatisert. Selskapet brukte data fra lignende brønner og lagde algoritmer som kunne forutsi problemer, så de kunne ta grep før noe skjedde. Bare dette kuttet kostnadene med opp til 20 prosent.
Oljepris, oljepris, oljepris
– Hva blir neste steg?
– Nå er det fortsatt sånn at vi bruker digitalisering for å ta bedre avgjørelser, og så er det mennesker som faktisk utfører dem. Neste steg blir å automatisere fullt ut, slik at også utførelsen blir automatisert.
Så datamaskinene vil altså både finne grunnlaget for hva som kan gjøres og faktisk bestemme hva som skal gjøres.
– Men det vil fort ta ti år før vi kommer så langt, fordi det er en rekke juridiske spørsmål som må avklares. Hvem eier dataene? Hvordan skal man betale for dem? Hvordan skal myndighetene sikre sikkerheten i bruken av automatiserte system?
En kan snakke så mye man vil om innovasjon og digitalisering, men også her er det vanskelig å slippe unna oljeprisen. Hvordan den vil utvikle seg har vært helt sentral for strategiene Knight la i Equinor, og oljeprisen vil også være et hett tema på ONS. For hvordan skal energimarkedene forstås?
– Personlig har jeg aldri trodd på dette «lower for longer», altså at oljeprisen vil lenge vil ligge på et lavt nivå. Og jeg har aldri trodd på at Opec er død, som oljekommentatorer skrev for få år tilbake. For oljebransjen er dypt syklisk, og det er ikke noe som har forsvunnet, sier Knight.
Foto: Jonas Haarr Friestad
55? 100?
Da ONS ble arrangert i august 2014, hadde oljeprisen begynt fallet fra over 100 dollar fatet. To år senere hadde den forsiktig begynt å klatre opp igjen, etter å ha vært under 30 dollar.
At oljeprisen stupte, kan enkelt forklares med en av økonomiens grunnregler: Tilbud og etterspørsel. Ny produksjon fra land i USA gjorde at markedet ble oversvømt av olje og prisen sank.
At ett fat nordsjøolje nå koster over 70 dollar, blir gjerne forklart med at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen enige med Russland om kutt i produksjonen.
– Sentrale analytikere har sagt at oljeprisen ikke vil stige over 55 dollar igjen, noe som beviselig var helt feil og bare tull. Jeg mener vi nå ser begynnelsen på en ny opptur, og at vi igjen vil se oljeprisen over 100 dollar, sier Knight.
Han viser til at hvis en forstår at oljebransjen er syklisk, kan en også ha utbytte av en nedtur.
– Equinor kjøpte sin første andel i oljeselskapet Lundin da oljeprisen var på 27 dollar. Situasjonen ble også benyttet til å kjøpe Martin Linge-feltet fra Total og til å ekspandere virksomheten i Brasil. Så for Equinor og Eldar har det vært en helt sentral del av strategien nettopp å benytte seg av de ulike sidene av syklusen, sier Knight.
– Hvorfor er oljebransjen syklisk?
– Ah, det er stort spørsmål.
Knight tenker seg litt om.
– Ta situasjonen på land i USA. Der er det en rekke oljeprodusenter som tar sine avgjørelser uavhengig av hverandre, og det har vist seg at produksjonen dermed også er vanskelig å forutsi. Når produksjonen er så stor som den er, kan det få stor betydning.
Han går videre til andre siden av av jordkloden.
– Mange av Opec-landene har produsert med maksimal kapasitet. I tillegg er Russland blitt en stor produsent. Dermed har vi flere systemer som hver for seg kan påvirke markedet. Tidligere var det Opec som hadde denne rollen, men nå er det tre. Og det gjør det veldig vanskelig å forutsi hva oljeprisen skal bli.
Da oljeprisen sank, halverte de store oljeselskapene investeringene sine. Knight mener det er åpenbart at det vil få betydning. Det tar tid fra en beslutning om å bygge ut et oljefelt blir tatt til produksjonen starter, og dermed vil etterspørselen bli større enn tilbudet. Legg til at etterspørselen i voksende økonomier som Kina ofte blir undervurdert, og Knight mener svaret er prisvekst.
– Dette er selvsagt en forenklet framstilling. Men jeg blir frustrert når mange i den offentlige debatten snakker uten ende at vi er forbi oljetoppen og at det er slutt for oljen. Dette er ideologisk motesnakk. Dataene viser at dette ikke kommer med det første.
Ikke mer, men bedre
Knight kjenner også frustrasjonen boble når noen tar til orde for å stoppe letingen etter mer olje og advarer mot å bruke penger på slikt fordi det er dårlige investeringer.
– Fullstendig tullete, som dere sier, sier Knight på norsk.
– Dette er håpe-tenking. Men det er ikke sånn at oljeselskap leter bare for å få mer olje. De som kritiserer oljeleting, tenker på kvantitet. Men for oljeselskapene handler det vel så mye om kvalitet, om lavere kost og lavere karbonavtrykk.
– Og hvor står norsk sokkel her?
– Norsk sokkel har hatt 50 gode år og vil ha 50 gode år til. Når de store oljeselskapene forlater sokkelen, handler ikke det om mangel på lønnsomhet. Men for dem kan det bli for smått.
Fjorårets vindkraftproduksjon var rekordhøy med 2,9 TWh, men vannkraftproduksjonen nådde også et høyt nivå i fjor
– I 2017 var vannkraftproduksjonen på hele 143 TWh, noe som er tidenes nest høyeste nivå som er registrert. Dette kan blant annet ses i sammenheng med store tilsig til norske vannmagasiner, sier Thomas Aanensen i Statistisk sentralbyrå.
Nå tror Lundin de kan ha løst utfordringen med å utvinne olje og gass fra oppsprukket og forvitret grunnfjell.
Etter å ha gjennomført en brønntest på ti dager på Rolvsnes-funnet i Nordsjøen, mener selskapet de har knekt koden med en ny letemodell.
– Det er ikke ofte at et selskap kan bekrefte en ny letemodell i et område som Norge, og med resultatene på Rolvsnes er jeg oppmuntret av det betydelige potensialet av oppsprukket og forvitret grunnfjell på Utsirahøyden, sier konsernsjef Alex Schneiter i Lundin Petroleum, i en uttalelse.
Før testen var ressursanslagene mellom 3 og 16 millioner fat oljeekvivalenter. Nå er ressursanslagene mellom 14 og 78 millioner fat oljeekvivalenter.
Avgrensningsbrønnen 16/1-28 S er den første brønnen som er boret på norsk sokkel med en horisontal reservoarseksjon i oppsprukket og forvitret grunnfjell.
Ifølge Lundin bekrefter testen et helt nytt letekonsept på norsk sokkel, og viser at det er mulig å produsere olje og gass fra oppsprukket og forvitret grunnfjell.
Brønn 16/1-28 S ble boret av COSLInnovator, til et vertikalt og målt dyp på henholdsvis 1919 og 4880 meter under havoverflaten og avsluttet i granittisk grunnfjell. Havdypet er 107 meter. Brønnen blir nå midlertidig plugget og forlatt.
Rolvsnes ligger i lisens 333C og selskapet trekker frem flere muligheter i nærheten.
De levende mikroorganismene, som var med på dannelsen av olje for omkring 200 millioner av år siden, skal nå brukes i en ny teknologi – som lager grønn energi av vanlig avfall, skriver Hyperthermics i en pressemelding.
Skal øke utvinningsgraden
Innovasjon Norge har valgt Hyperthermics som ett av de elleve mest lovende norske selskapene som fokuserer på grønn ren energi.
Selskapet skal presentere teknologien for internasjonale bransjeaktører på ONS i Stavanger mandag.
I årevis har Equinor hentet opp tusenvis av ulike mikroorganismer fra sine oljerelaterte felt over hele verden. Den unike bakteriesamlingen har vært en del av et stort forskningsprosjekt for å øke oljeutvinningsgraden. Nå får selskapet Hyperthermics bruke de innsamlede prøvene for å produsere ren biogass fra avfall.
– Avtalen med Equinor gir oss tilgang til en stor og variert samling av levende organismer. Dermed blir det lettere for oss å finne den mest optimale kombinasjonen av bakterier til å omdanne ulike typer biomasse til ren og fornybar energi, sier Harald Nordal, daglig leder i Hyperthermics i pressemeldingen.
Raskere prosess og mer biogass
Det norske selskapet Hyperthermics er de første i verden som bruker levende organismer som tåler høye temperaturer, til å lage fornybar energi i form av biogass.
Med høyere temperatur går prosessen mye raskere, kun timer i stedet for dager – og gir betydelig mer biogass enn ved tradisjonelle anlegg.
Mikroorganismer, særlig fra havbunnen og oljereservoarer er et lite utforsket område. På én såkalt undersjøisk pipe er det anslått å være like mange individer som i regnskogen, ifølge Hyperthermics.
– Rapporten fra IRIS viser at det vil være et stort behov for nyansettelser i olje- og gassnæringen fremover. Dette er gode nyheter for dem som har valgt en realfaglig- eller teknologisk utdanning, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Ifølge studien fra forskningsinstituttet, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon.
– Det har vært en krevende omstilling for næringen, med kraftig fall i sysselsettingen. Samtidig er det et gledelig at pilene nå har snudd. Vi kan aldri dele ut jobbgarantier, men analysen fra IRIS er et viktig signal, sier Schjøtt-Pedersen.
Bunnen er nådd
Fallet i oljeprisen som startet sommeren 2014, fikk store følger for bransjen. Januar 2016 var den helt nede i 30 dollar fatet, mens i dag selges nordsjøolje for omkring 75 dollar.
Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.
– Det kommer en ny investeringssyklus innenfor offshore. Vi har sett starten allerede, og når budsjettene settes for neste år vil det bli enda kraftigere. Hvor aggressivt budsjettene legges, avhenger litt av oljeprisen, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til Klassekampen.
Trenger nye funn
Professor Klaus Mohn i oljeøkonomi ved Universitetet i Stavanger bekrefter at det er grunn til optimisme.
– På kort og mellomlang sikt går det bedre i oljenæringen. Det er en del store utbygginger som trekker ressurser, og det er også beslutninger i vente som kommer til å skape aktivitet. Men dersom det ikke kommer nye funn, vil pilene peke nedover fra 2020.
Det samme sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), som er bekymret over manglende prosjekter utpå 2020-tallet.
– Min største bekymring er at når vi kommer utpå 2020-tallet, og Johan Castberg i Barentshavet er ferdig og fase 2 av Johan Sverdrup er på plass, så har vi ingen store, nye «stand alone» utbygginger, sier han til Finansavisen.
Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet bestående av Lundin Norway, Petoro, Aker BP og Total leverer i dag utbyggingsplanen for andre fase av gigantfeltet Johan Sverdrup til Olje- og energidepartementet.
– Vi annonserer i dag økte ressursanslag og reduserer det samlede investeringsestimatet for både første og andre fase av utbyggingen med ytterliggere 6 milliarder kroner siden februar i år, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor i en pressemelding.
Redusert med 80 milliarder
Siden PUD for første fase i 2015, har partene redusert det samlede investeringsestimatet for Johan Sverdrup fullfeltsutbyggingen med over 80 milliarder kroner.
Fullfeltsutbyggingen av Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid.
En analyse fra Agenda Kaupang estimerer at utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og fase 2 kan bidra med over 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. I driftsfasen er det beregnet at Johan Sverdrup kan sysselsette over 3400 årsverk per år.
I Planen for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022, i henhold til betingelsene for PUD fase 1.
Utslippsbesparelsene fra Johan Sverdrup-feltet anslås til 460.000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år.
Nærmere 80 prosent av første fase i utbyggingen er nå fullført.
41 milliarder
Oppdatert investeringsanslag for fase 1 er nå 86 milliarder nok, en reduksjon på 30 prosent tilsvarende 37 milliarder kroner siden innlevering av PUD fase 1.
– Vi har jobbet systematisk med å gjøre andre fase av Johan Sverdrup utbyggingen enda mer lønnsom og robust. Vi har tatt med oss de gode løsningene og erfaringene fra fase 1 og optimalisert utbyggingskonseptet for fase to i samarbeid med våre partnere og leverandører, Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor.
I PUD for fase 2 er investeringsestimatet redusert til 41 milliarder kroner (nominelle kroner, prosjektvalutakurs), og balanseprisen for fase 2 er på under 25 dollar fatet.
– I industriens historie tror jeg aldri vi har sett et prosjekt som har blitt så mye forbedret som det Johan Sverdrup har blitt de siste 3 årene, sier Øvrum.
Produksjonsoppstart for fase 2 utbyggingen er planlagt i fjerde kvartal 2022.
– Det som er gitt, er at 10.000 ansatte skal pensjonere seg eller forlate selskapet ved naturlig avgang de neste ti år. Om det vi da ser for oss, at vi skal være rundt like mange da som i dag, skal vi da ha 10.000 inn, sier Magne Hovden til Dagens Næringsliv.
Etter kuttene under oljekrisen er de nå rundt 21.000 ansatte.
– Digitalisering betyr like mange nye muligheter som færre, tror jeg, så størrelsen på arbeidsstokken blir relativt stabil. Den store jobben vi har foran oss, er å finne ut hvilke vi skal ansette, hvor mange, og hvor, i Norge eller internasjonalt, tilføyer personaldirektøren i Equinor – tidligere Statoil.
Folk helt nede i 58 års alder kunne under kuttene spasere ut med 70 prosent lønn til ordinær pensjonsalder, hovedsakelig finansiert av skattebetalerne over petroleumsskattesystemet. Å unngå forgubbing var et sentralt poeng i nedbemanningen.
Nå er aldersgjennomsnittet i selskapet på 47 år. Ifølge Hovden har det gått litt opp de siste fem årene.
Equinor elsker Johan Sverdrup-feltet, og onsdag kunne selskapet stolt vise fram to av fire plattformer som er på plass 14 mil vest av Stavanger. Alt ser ut til å stemme for dette oljefeltet.
– Vi er utrolig tilfredse og stolte over det som skjer her ute, sier Margareth Øvrum til Aftenbladet. Hun er konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, og glad guide når pressen for første gang får besøke gigantfeltet som er under bygging.
– Jeg vil ikke nøle med å si at dette er det viktigste industriprosjektet i Europa. For velferdsstaten Norge kommer dette feltet til å være viktig i over 50 år framover.
Kristina Hagevik B rattøy og Nora Gjelsvik er prosessteknikere og forteller hvor digitalt de arbeider på denne plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Perfekt timing
Timingen kunne ikke vært bedre for Equinor. Funnet ble gjort i 2012, planene var klare i 2015, akkurat da leverandørindustrien trengte det som mest.
– Jeg tror faktisk vi reddet flere selskaper med denne utbyggingen, sier Øvrum.
Som kjent var det full krisestemning i bransjen etter oljeprisfallet høsten 2014.
Gangveiene mellom plattformene på Johan Sverdrup blir bygd ved Worley Parsons Rosenberg.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Og dermed kunne Equinor få gode betingelser. Leverandørene anstrengte seg til det ytterste for å komme fram med billige løsninger. Resultatet ble at kostnadene ble kuttet fra 124,6 milliarder kroner til 88 milliarder kroner. Det er en besparelse på 30 prosent.
Hør vår podkast Det vi lever av: Er Sverdrup den siste oljegiganten?
Enorm fortjeneste
I første fase opereres det nå med break even med en oljepris på under 15 dollar fatet. Med dagens oljepris og dagens dollarkurs på 8,45 kroner, og en forventet produksjon de første årene på 440.000 fat per døgn, så blir overskuddet 223 millioner kroner i døgnet.
Fakta
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
De påfølgende årene blir produksjonen enda høyere (660.000 fat per døgn), og overskuddet stiger til 301 millioner kroner per døgn – med break even på 20 dollar fatet.
Johan Sverdrup-feltet, slik det står nå. Understellene er på plass og venter på hotell -og prosessplattformene som kommer ut til feltet neste år.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Mange norske oppdrag
Margrethe Øvrum er veldig fornøyd med at over 70 prosent av kontraktene gikk til norsk industri. Boreplattformen er bygget av Aibel i Haugesund, og boligplattformen av Kværner på Stord.
Alt har gått på skinner, ingen alvorlige hendelser, og kostnadene har gått nedover.
Gangveien er bygget på Rosenberg verft.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad
Det skyldes ikke minst at Equinor etter nøye overveielser tok sjansen på å engasjere løftefartøyet Pioneering Spirit, verdens største. Det løftet på plass hele dekket på boreplattformen i ett løft, noe som aldri har skjedd før. Det samme skal skje når boligplattformen og prosessplattformen kommer til feltet våren 2019.
– Vi sparer én million arbeidstimer per løft ved å bruke Pioneering Spirit, sier Trond Bokn. Det er viktig at så mye arbeid som mulig kan gjøres på land, alt er mer komplisert når det skjer til havs, ikke minst sammenkoblinger av modulene.
Det var likevel skummelt å satse på ett skip, og ett løft.
To av fire
I dag er to av fire plattformer på plass på feltet, nemlig boreplattformen og stigerørsplattformen. Sistnevnte er selve tilknytningspunktet til land, derfra går oljerøret til Mongstad (sokkelens lengste og største oljerør) og derfra går gassrøret til Kårstø. Og dessuten strømkabelen til Haugsneset på Kårstø.
Johan Sverdrup skal nemlig forsynes med strøm fra land.
– Dermed får feltet et av de laveste CO2-utslippene i verden, sier prosjektleder Trond Bokn i Equinor.
Drillerne Jostein Kløve og Lars Kristian Borlaug i drillerbua på Johan Sverdrup-plattformen.Foto: Jon Ingemundsen/Stavanger Aftenblad