Oljeselskapet Lundin Petroleum la frem tall for andre kvartal 2018 tirsdag morgen.
Svenskene melder om et driftsresultat før avskrivninger (etbida) på 507,7 millioner dollar i andre kvartal, opp fra 333,5 millioner dollar i samme periode i fjor.
DN skriver at det på forhånd var ventet en ebitda på 495 millioner dollar, ifølge TDN Direkt.
– Under 4 dollar fatet
Inntektene steg fra 467 millioner dollar, til 677 millioner dollar.
I en melding uttaler Lundin-sjef Alex Scneiter at han er glad for å legge frem enda et kvartal med sterk ebitdea og kontanstrøm, drevet av produksjon over guidingen, fortsatt lave kostnader og høyere oljepris.
– Den gode utviklingen gjør at vi øker produksjonsguidingen for 2018 til mellom 78 og 82 millioner fat oljeekvivalenter om dagen, og senker prognosen for driftskostnader fra 4,15 dollar fatet til under fire dollar fatet, sier han.
Sverdrup nesten klar
Før skatt endte resultatet på 364,5 millioner dollar, en kraftig forbedring fra det som var ventet, nemlig et resultat før skatt på 181 millioner dollar.
I kvartalsrapporten skriver Lundin at Johan Sverdrup-installasjonen på norsk sokkel nå er 75 prosent ferdigstilt, og at Edvard Grieg-prosjektet ble ferdig på tiden, med en pris under budsjett.
Oljeselskapet Lundin Petroleum la frem tall for andre kvartal 2018 tirsdag morgen.
Svenskene melder om et driftsresultat før avskrivninger (etbida) på 507,7 millioner dollar i andre kvartal, opp fra 333,5 millioner dollar i samme periode i fjor.
DN skriver at det på forhånd var ventet en ebitda på 495 millioner dollar, ifølge TDN Direkt.
– Under 4 dollar fatet
Inntektene steg fra 467 millioner dollar, til 677 millioner dollar.
I en melding uttaler Lundin-sjef Alex Scneiter at han er glad for å legge frem enda et kvartal med sterk ebitdea og kontanstrøm, drevet av produksjon over guidingen, fortsatt lave kostnader og høyere oljepris.
– Den gode utviklingen gjør at vi øker produksjonsguidingen for 2018 til mellom 78 og 82 millioner fat oljeekvivalenter om dagen, og senker prognosen for driftskostnader fra 4,15 dollar fatet til under fire dollar fatet, sier han.
Sverdrup nesten klar
Før skatt endte resultatet på 364,5 millioner dollar, en kraftig forbedring fra det som var ventet, nemlig et resultat før skatt på 181 millioner dollar.
I kvartalsrapporten skriver Lundin at Johan Sverdrup-installasjonen på norsk sokkel nå er 75 prosent ferdigstilt, og at Edvard Grieg-prosjektet ble ferdig på tiden, med en pris under budsjett.
Investeringer i fornybar energi falt med hele syv prosent i 2017, ned til rundt 300 milliarder dollar.
Dermed har investeringene falt med over 225 millioner dollar på ett år.
Det viser den nye rapporten World Energy Investment Report fra International Energy Agency (IEA).
Fallet skyldes delvis at kostnadene ved å investere i fornybar energi har sunket, ifølge IEA.
De peker på at kostnader for solcelleprosjekter, som representerer 8 prosent av den globale energiinvesteringen, sank med nesten 15 prosent i gjennomsnitt.
Det skyldes at prisene på solcellemodulene har gått ned, og at selskaper har flyttet solprosektene sine til land med lavere kostnader.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent. Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Her får du forklaringen på hvorfor tapene er så store innen fornybar energi.
To tredjedeler grønn energi
Selv om investeringen falt, sto ren energi for to tredjedeler av all kapital som ble brukt på energiproduksjon i 2017.
Samtidig har investeringer i offshore-vind eller havvind sammen med solkraft nådd rekordhøye nivåer, skriver IEA.
Rapporten viser også at de globale investeringene i energi totalt gikk ned for tredje år på rad.
Kina beholdt sin plass på tronen når det kommer til investering i energi generelt. De tok over en femtedel av de globale investeringene i 2017, samtidig som de bremset investering i nye kullkraftverk med 55 prosent.
I fjor kunngjorde den nasjonale energi-administrasjonen (NEA) at Kina skulle investere 3000 milliarder i fornybar energi, og at innen 2020 skal fornybar energi og kjernekraft stå for halvparten av all ny elektrisitetsproduksjon.
Stor nedgang i europeisk vindkraft
Lobbygruppen Wind Europe meldte forrige uke om et markant investeringsfall i vindkraft i årets først halvår.
I først halvdel av 2018 ble det installert 4,5 gigawatt (GW) vindkraft i Europa, en nedgang fra 6,1 GW i samme periode i 2017.
Brorparten av veksten kom fra nye prosjekter på land (3,3 GW), mens 1,1 GW kom fra offshore-prosjekter.
Tyskland er desidert den største driveren for vindkraft på land, med 1,6 GW ny kapasitet installert.
De følges av Frankrike, med 605 megawatt (MW) og Danmark med sine 202 MW.
Det norske oljeselskapet DNO selger sin virksomhet i Tunisia til London-baserte Panoro, ifølge en børsmelding mandag.
Alle ansatte i DNO Tunisia overføres til Panoro.
I børsmeldingen skriver selskapet at de vil fortsette å selge seg ut av felt utenfor kjernevirksomheten, for å utvide operasjoner i irakisk Kurdistan og langs norskekysten.
Les også: DNO gjør comeback på norsk sokkel
Får rettigheter til tre felt
Panoro får med seg rettigheter og resterende plikter på leteløyvene på Sfax og Hammamet, samt Ras El Besh-konsesjonen. Med seg får de også 8,6 millioner dollar av midler i selskapet.
Samtidig gjennomfører Panoro en emisjon, og DNO kjøper 2,6 millioner aksjer fra det Oslo Børs-tegnede selskapet.
Prisen per aksje er 12,82 kroner, noe som gjør at deres andel er verdt 33,8 millioner kroner.
Med aksjekjøpene opprettholder DNO sine interesser i Tunisia. I tillegg vil det norske oljeselskapet motta en utsatt betaling på opp mot 13,2 millioner dollar som følge av fremtidig produksjon på Sfax.
Avtalen var varslet 28. juni.
Det skriver Dagens Nærlingsliv i dag.
På stranden et stykke utenfor millionbyen Chittagong sørøst i Bangladesh, ligger tankbåten som inntil nylig bar navnet «Nordic Jupiter».
Skipet har vært eid og drevet av Nordic American Tankers (Nat), rederiet grunnlagt og styrt av Sandefjord-reder Herbjørn Hansson.
Samtidig er demonteringen av et annet Nat-skip, «Nordic Fighter» godt i gang lenger borte på stranden, skriver avisen.
Såkalt «beaching» er en omstridt metode.
– Arbeidsforholdene på verftene i Bangladesh er forferdelige. Barnearbeid er fortsatt utbredt selv om det er forbudt i landet. I 2008 rapporterte vi at 25 prosent av arbeiderne var barn, og våre senere undersøkelser viser at dette ikke er blitt noe bedre de siste ti årene, sier Francesca Carlsson til DN.
Hun jobber i organisasjonen Shipbreaking Platform som i flere år har rapportert om forholdene i Chittagong og andre verft i Sør-Asia.
Samme organisasjon meldte tidligere i år at flere norske skip ble hugget på strender i Asia i fjor.
Rapporten de publiserte peker på 18 skip som de mener har norsk tilknytning, som skal ha blitt hugget i disse områdene.
Les hva de svarte her.
I slutten av april var Aasta Hansteen-plattformen fremme på feltet, etter det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden utslepet av Troll A-plattformen i 1995.
30. april var den 339 meter høye giganten forankret i 17 punkter på 1300 meters dyp.
Siden da har arbeidet med å koble rørene fra brønnene opp til prosessanlegget på plattformen gått for fullt.
– Vi er ferdige med det fysiske sveisearbeidet, i henhold til planen.
Det forteller Morten Ruth, leder for store operasjoner i Equinor, til Sysla.
Lekkasjetester
Det er Kværner som gjør dette arbeidet for Equinor.
Det de jobber med på feltet nå er å lekkasjeteste, for å være sikre på at rørene og sveisesømmene tåler den belastningen de skal utsettes for når produksjonen starter.
– Så langt er det ikke funnet særlige feil. Det er vi veldig fornøyde med, sier Ruth.
Etter at lekkasjetestingen er gjennomført og oppkoblingen er komplett, skal systemet som helhet testes.
Det har også en del usikkerhetsmomenter i seg, ifølge Ruth, men oppstart ligger fortsatt an til å bli i fjerde kvartal i år, som annonsert tidligere.
– Så langt går alt etter planen, sier Ruth.
Foran skjema på brønnboring
Når det gjelder boreoperasjoner ligger de godt foran skjema, forteller han.
De to siste brønnene bores opp i disse dager.
– Vi har allerede klart å bore opp det brønnpotensialet vi trenger for oppstart, så her ligger vi godt foran planen.
Sysla var med da slepet av Aasta Hansteen-plattformen startet utenfor Stord i april.
Én etter én festet fem av verdens kraftigste slepebåter vinsjene sine i den 50 meter brede sylinderen som utgjør understellet til plattformen.
Hvis du vil kose deg med et tilbakeblikk er det bare å klikke i vei under.
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag 23. april kom de frem, og den siste uken har de jobbet med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Her er en oversikt over dekningen vår – de nyeste sakene øverst:
Nå er plattformen festet i 17 ankre på 1300 meters dyp
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
I slutten av april var Aasta Hansteen-plattformen fremme på feltet, etter det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden utslepet av Troll A-plattformen i 1995.
30. april var den 339 meter høye giganten forankret i 17 punkter på 1300 meters dyp.
Siden da har arbeidet med å koble rørene fra brønnene opp til prosessanlegget på plattformen gått for fullt.
– Vi er ferdige med det fysiske sveisearbeidet, i henhold til planen.
Det forteller Morten Ruth, leder for store operasjoner i Equinor, til Sysla.
Lekkasjetester
Det er Kværner som gjør dette arbeidet for Equinor.
Det de jobber med på feltet nå er å lekkasjeteste, for å være sikre på at rørene og sveisesømmene tåler den belastningen de skal utsettes for når produksjonen starter.
– Så langt er det ikke funnet særlige feil. Det er vi veldig fornøyde med, sier Ruth.
Etter at lekkasjetestingen er gjennomført og oppkoblingen er komplett, skal systemet som helhet testes.
Det har også en del usikkerhetsmomenter i seg, ifølge Ruth, men oppstart ligger fortsatt an til å bli i fjerde kvartal i år, som annonsert tidligere.
– Så langt går alt etter planen, sier Ruth.
Foran skjema på brønnboring
Når det gjelder boreoperasjoner ligger de godt foran skjema, forteller han.
De to siste brønnene bores opp i disse dager.
– Vi har allerede klart å bore opp det brønnpotensialet vi trenger for oppstart, så her ligger vi godt foran planen.
Sysla var med da slepet av Aasta Hansteen-plattformen startet utenfor Stord i april.
Én etter én festet fem av verdens kraftigste slepebåter vinsjene sine i den 50 meter brede sylinderen som utgjør understellet til plattformen.
Hvis du vil kose deg med et tilbakeblikk er det bare å klikke i vei under.
Torsdag 12. april startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag 23. april kom de frem, og den siste uken har de jobbet med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Her er en oversikt over dekningen vår – de nyeste sakene øverst:
Nå er plattformen festet i 17 ankre på 1300 meters dyp
Se hvordan ROV-pilotene bruker disse verktøyene
Disse tre festet Aasta Hansteen-plattformen til havbunnen
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Roboten finner anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
MMC First Process har spesialisert seg på utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa, både ombord- og landanlegg.
Etter fusjonen i november mellom First Process og Havyard MMC, kan dei levere større og meir komplette utstyrspakkar enn dei tidligere har gjort og der dei fusjonerte selskapa også utfyller kvarandre når det gjeld kompetanse, produkt og marknad.
– Vi er den mest komplette aktøren med både fiskehandtering, kulde- og prosessløysingar innomhus. Vi bruker den komplementære kompetansen vi har til å kome med nye og innovative løysingar på alle tre områda, seier adm. direktør Petter Leon Fauske.
Dei har no ein ordrereserve på ca. 500 millionar kroner, som skal leverast i år, neste år og i 2020.
Fornøgd med fjoråret
Selskapet fekk i fjor driftsinntekter på 411 millionar kroner og eit resultat før skatt på nærmare 10 millionar (sjå tabell).
Nesten 85 prosent av inntektene kom frå det norske marknaden i fjor. Når det gjeld forretningsområde, kom 61 prosent av driftsinntektene frå forretningsområdet fiskehandtering, 35 prosent kom frå forretningsområdet kulde og resten kom frå prosess-området.
– Vi er greit fornøgd med tala i fjor, men det er potensial til å gjere det mykje bedre, seier Fauske.
Les mer: Leverer sin første fiskefabrikk etter sammenslåing
Etter fusjonen i november i fjor, er dei naturleg nok i ei omstillingsfase.
– Vi har lagt ein ny samlande strategi for selskapet og tek ein del grep. Mellom anna har vi beslutta å byggje nytt bygg på Digernes og samlokalisere dei tilsette på Sjøholt og Vigra i 2019.
Fakta
Forlenge
Lukke
MMC First Process as
2017*
2016
I millioner kroner
Driftsinntekter
411,8
393,6
Driftsresultat
13,1
20,4
Res. før skatt
9,9
17,9
*First Process as ble innfusjonert i Havyard MMC i november 2017.
Kontraktene har rasa inn siste vekene
Ifølgje Fauske, vart 1. kvartal i år dårlegare enn på same tid i fjor, men det er noko dei no jobbar med.
– Det vil gradvis gå bedre utover året og vi har eit budsjett i år på 500 millionar kroner, seier han.
Berre dei siste vekene har dei fått fire nye kontrakter.
– Det har har vore ein veldig god ordreinngong, noko som er veldig gledeleg.
Les heile saken hos Nett.no.
Forus-bedrifta Endúr Fabricom, tidlegare Engie Fabricom, har vore eit av skrekkeksemplarane når ein ser tilbake på korleis oljekrisa ramma.
Selskapet deltar i alle ledd i utbyggingsprosjekt innen olje og gass, og mistet 700 millionar i inntekter på tre år.
Av nesten 2.000 tilsette i 2010, var det berre 120 att då selskapet blei kjøpt opp i februar i år.
No har nedturen endeleg teke slutt.
Dei siste fire vekene har dei tilsett mellom 25 og 30 nye personar. Like mange skal inn i løpet av dei neste månadene.
Bakgrunnen for tilsettingane, er at selskapet har skaffa seg betydelege kontraktar.
– Det er prosjekt av stor betydning, seier administrarende direktør Mikal Løvik, som med omsyn til kontraktane ikkje kan gå ut med kven som har hyra dei inn.
Les óg: Fabricom får norske eiere
Kvinne fekk tilbake jobben ho mista
Arbeida omfattar mekanisk arbeid og ingeniørarbeid både til land- og offshoreinstallasjonar.
På produksjonslokala til selskapet i Dusavik har dei auka bemanninga, og med dei nye kontraktene vil dei også etablera seg andre stader i landet.
Innen utgangen av året skal 120 faste tilsette bli til 220, seier Løvik.
– Marknaden er i oppsving, og vi får nye førespurnadar og leverer gode tilbod. Vi må vera riktig bemanna for å møta det som er førespeila i marknaden dei neste åra.
– Ei kvinne som mista jobben for tre år sidan, kom att i dag. Ein merker at trua på selskapet er tilbake, seier han.
Les óg: Han skal snu Fabricom etter at 1800 mistet jobben
– Vi har vore heldige med timinga
Sjøl kom Løvik inn i leiinga av selskapet i februar. Saman med partner Robert Norum i Artemes Group kjøpte dei ein tredjedel av selskapet. Handeland Industri kjøpte to tredjedeler, og skifta namnet frå Engie Fabricom til Endúr Fabricom.
At dei siste åras nedtur no snur, forklarar han med både dyktighet og flaks.
– Selskapet satt igjen med ein solid kompetanse og, og alle så fram til ein avklaring på kva som skulle skje med selskapet. Å få lov til å vera han som får løfta selskapet i lag med organisasjonen, har vore veldig givande.
Fakta
Forlenge
Lukke
Endúr Fabricom
Norsk hovedkontor på Forus
Bygger til alle ledd i utbyggingsprosjekter innen olje og gass
Heitte før Engie Fabricom, då det var egid av det belgiske gigankonsernet Engie Fabricom
Kjøpt opp i februar 2018 av Handeland Industri og Artemes Group
Administrerende direktør er Mikal Løvik
Skal ha 220 tilsette i løpet av året
– Er det tilfeldig at oppturen kjem no?
– Det er nok ein kombinasjon. Vi har vore heldige med timinga, og teke over på eit godt tidspunkt. Men vi har staka ut ein kurs og sagt kor vi skal, noko som hjelper både for dei tilsette og marknaden.
– Korleis begynner du når du skal få skuta på rett kjøl?
– Vi hadde ein del innsikt i firmaet etter å ha vore gjennom ein long prosess for å kjøpa det. Vi hadde laga nye budsjetter og sett på forretningsmodellen, og gjorde dei endringane vi ønska å få til.
30 millioner i minus
Resultalta for 2017 er derimot ikkje oppløftande. Det ordinære resultatet enda på 30 millionar i minus, og omsetnaden var på 130 millionar.
Men Løvik føler seg sikker på at 2018 blir eit bedre år.
– 2018 er betydeleg betre, utan at eg vil gå inn i detaljane på det. Vi ser heilt klart at vi vil driva positivt i 2018, seier han.
I år ligger konsernet an til å passerer en halv milliard kroner i driftsinntekter for første gang, skriver Nett.no.
Brødrene Aa har levert to båter i år og har ytterligere tre som skal leveres i løpet av året.
Neste år skal to hurtigbåter leveres og selskapet har en intensjonsavtale om å bygge et tredje karbonfiberskip for The Fjords.
Fra før har selskapet karbonskipene Vision of the Fjords og Future of the Fjords.
I gjennomsnitt leverer selskapet en båt hver tidende uke.
Det familieeide Hyen-verftet har hatt en grønn satsting og fått internasjonal oppmerksomhet for blant annet fartøyet «Vision of the Fjords».
