Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
I tiden som kommer må vi ta hensyn både til klimaet, og at til at vi skal skape arbeidsplasser.
Ifølge rapporten «Grønn agenda for Vestlandet: Slik kan vi skape verdier og kutte utslipp» fra BKK, Norsk klimastiftelse og SKL, vil vi bli avhengige av mange forskjellige bransjer og sektorer når olje og gass skal fases ut.
– Vestlandet skal ikke jakte en ny superprofitt-industri etter olje og gass. Den finnes ikke. Morgendagens arbeidsplasser og skatteinntekter vil komme fra en rekke bransjer og sektorer, skriver forfatterne.
500 direkte arbeidsplasser
Seks konkrete prosjekter trekkes fram i rapporten som særlig spennende. For de fire første er det gjort ringvirkingsanalyser av Vista Analyse som viser at 500 arbeidsplasser kan skapes gjennomdirekte sysselsetting. I tillegg kommer 300 arbeidsplasser jobber som indirekte virkninger hos leverandører.
– Legger man på virkningene av disse fire prosjektene i form av effekter i offentlig og privat forbruk, vil prosjektene kunne gi ytterligere 450 årsverk, heter det i rapporten.
Dette er de seks prosjektene:
Eramet i Sauda, som gjennom energigjenvinning jobber med å forbedre prosessen i produksjon av manganlegeringer til stålfabrikasjon
Norsun i Årdal sine silisiumskiver til solceller har verdens laveste CO2-avtrykk
Brødrene Aa i Gloppen, som utvikler hurtiggående båter som drives på hydrogen
I Ryfylke trekkes planene om å bygge en fiberkabel til Storbritannia frem
Wärtsilä på Stord sin satsing på trådløs batterilading for ferger
Bergen Carbon Solutions med produksjon av karbonnanofiber med CO2 som
råvare.
– Lave eller ingen klimaavtrykk
– Fellestrekket ved disse bedriftene er at leverer varer eller tjenester som trengs i nullutslippssamfunnet, og de gjør det med svært lave eller ingen klimaavtrykk, skriver forfatterne.
Les BKK-sjefens kommentar: Fremtidens grønne næringsliv må skapes nå
Det prosjektene også har til felles er at de avhenger av et tett samspill mellom politikk og næringsliv og industri for å kunne bli realisert, ifølge rapporten.
– Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater stopper gode ideer på laboratoriet, står det.
Jannicke Hilland
Konsernsjef i BKK. Sivilingeniør fra University of Manchester, dr. scient fra Universitetet i Bergen, delfag i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole.
BKK, SKL, Norsk klimastiftelse, politikere, næringsliv og akademia samles til et åpent seminar på Stord 3. mai for å finne svar på hvordan vi skal løse klimautfordringene og samtidig skape arbeidsplasser og skatteinntekter som er grunnlaget for velferdssamfunnet vårt.
Norge har rikelig tilgang på rimelig, fornybar og regulerbar vannkraft, som det er stort behov for. Norge har halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Vi har verdens mest stabile energiforsyning. Vi sitter på en fantastisk ressurs som vi må utnytte.
Les også: Mener fire prosjekter kan skape 1250 arbeidsplasser
Ser vi på verdiskaping per sysselsatt i dag, ligger petroleumsnæringen langt foran alle andre næringer med 7,6 millioner kroner per arbeider. Kraftbransjen som jeg representerer, er den som ligger nærmest med 4,7 millioner kroner. Det er ingen tvil om at for å nå klimamålene trenger vi å sette fart i den grønne omstillingen av næringslivet.
Prinsippet om at forurenser betaler, gjør det mer lønnsomt å satse på klimavennlig teknologi. Vi ønsker at myndighetene legger dette prinsippet til grunn i enda større grad enn i dag. I offentlige anbudsprosesser kan det settes krav som bidrar til grønne løsninger, slik det er gjort på en del ferjesamband som har fått batteridrevne fartøy. Klimameldingen, som ble behandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget 26. april, har med et krav om nullutslipp fra turistskip i norske fjorder fra 2026. Det er positivt!
Vi vil ikke finne én ny næring som alene kan erstatte olje- og gassnæringen. Det finnes nemlig ingen næring med tilsvarende superprofitt. Inntektene og arbeidsplassene vil i fremtiden komme fra flere bransjer og sektorer. Over hele Vestlandet arbeides det nå med konkrete prosjekter som på kort sikt kan gi store utslippsreduksjoner og mange nye arbeidsplasser.
Solceller: Et av prosjektene er bokstavelig talt en solskinnshistorie fra Årdal. Ingen i verden lager silisiumskiver til solceller med så lavt CO2-avtrykk som NorSun i Årdal. Nå vil selskapet doble produksjonen for å møte etterspørselen. Tilgang på lokal vannkraft og naturlig kjøling fra Årdalsvatnet gjør at produktene til NorSun får et lavere klimaavtrykk enn det konkurrentene kan produsere. Produktene er dermed svært attraktive i markedet, særlig i Frankrike som har gode støtteordninger for solcelleprodusenter som bruker komponenter med lavt CO2-avtrykk.
Datasentre: Et annet prosjekt er en fiberkabel fra Ryfylke til Storbritannia, som kan gi grunnlag for å etablere datasentre på Vestlandet. Datasentre er den raskest voksende industrien i verden, og aktørene er på jakt etter lokasjoner som kan tilby store mengder ren energi og et godt fibernett. Norge oppfyller det første kravet, men fiberforbindelsen må oppgraderes for at Norge skal nå helt opp i konkurransen med våre naboland.
Jeg kunne trukket frem mange flere eksempler på gode initiativ for grønn verdiskaping, ikke minst når det gjelder klimavennlige energiløsninger i maritim sektor, der både batteridrift og hydrogen er med. Dette er prosjekter som kan skape mange nye arbeidsplasser på Vestlandet.
Et fellestrekk ved alle prosjektene er at de krever et tett samspill mellom politikk, akademia og næringsliv/industri for å kunne bli realisert. Uten politikk for lavere utslipp fra skipsfarten, så blir det ikke noe marked for nullutslippsfartøyer. Uten støtte fra Enova, så blir det tyngre for industriselskaper å satse på ny og effektiv energiteknologi. Uten evne til å ta i bruk forskningsresultater, så stopper gode ideer på laboratoriet.
Klimautfordringen krever en omstilling i økonomien for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn. Skal vi lykkes, må vi jobbe sammen for en grønnere fremtid.
Økokrim startet etterforskning av selskapene i 2015 i forbindelse med mistanke om korrupsjon i Brasil. Foruten selskapene Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA var to ledere i Sevan Marine under mistanke.
For den ene av lederne ble saken henlagt i fjor sommer. Nå har Økokrim også henlagt etterforskningen mot den andre lederen og begge selskapene, melder Økokrim i en pressemelding fredag morgen.
– Etter en samlet vurdering av etterforskningsmaterialet, er konklusjonen at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale. Med dagens henleggelser er saken henlagt etter bevisets stilling for dem som har vært under etterforskning av Økokrim i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland.
Etterforskningen har vært knyttet til mistanke om bestikkelser forbindelse med avtaler de norske selskapene inngikk med det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Økokrim sier etterforskningen har vært tidkrevende og har foregått i flere land.
– Men eit viktig spørsmål er: Søker kvinnene? Me må oppfordre kvinner til å ta utfordringane. Skal ein generalisere litt, søker dei kanskje mest det trygge, kor dei er sikre på at dei er kvalifiserte og kan gjere ein god jobb, seier Ellingsen til iLaks.
Ho meiner med det at det med andre ord ikkje naudsynlegvis er leiinga i norske oppdrettsselskap det er eit problem med. No vonar ho at fleire kvinner tek steget opp på toppnivå i norsk oppdrett.
Har blitt undervurdert
Sjølv har ho vore sjef i Ellingsen Seafood sidan året ho fylte 28 år – i 1997. Det har stort sett gått fint, men éi spesifikk hending hugsar ho godt.
– Det har vore nokre artige situasjonar. Eg hugsar eg tok med meg produksjonsleiaren vår på eit møte, og så henvendte motparten seg konsekvent til produksjonsleiaren. Det tykte han var ubehageleg, og til slutt måtte han seie «snakk til ho, det er ho som er direktøren her», seier Ellingsen.
Elles har det stort sett gått greit. Likevel vedgår ho å ha blitt undervurdert ved fleire høver.
– Men det vel eg heller å tru har ein samanheng med at eg var ung, og ikkje fordi eg var kvinne. Eg hugsar eg vart så lykkeleg då eg fylte 30. Då fekk eg med ein gang litt meir pondus, seier Ellingsen og ler.
– Forstår det ikkje
Tilbake til statistikken: Som iLaks-artikkelen synte i går, er berre to av dei 20 største oppdrettsselskapa i Norge styrt av ei kvinne.
Berre 12,9 prosent av personane i leiinga i dei børsnoterte selskapa er kvinner.
– Det er for dårleg. Eg forstår ikkje kvifor det er slik. Der må det vere at damene ikkje søker. Det håpar eg iallfall er grunnen.
– Det er litt rart at ikkje fleire kvinner er med i ein så spanande bransje. Me er trass alt i 2018, held ho fram.
Les heile saken hos iLaks.
Aker BP skal samarbeide med Sopra Steria, som er Norges største IT-konsulentselskap, i opptil fem nye år.
Det ifølge en pressemelding. Blant annet skal selskapet hjelpe Aker BP med å få flere tjenester i skyen.
– Vi har valgt å fortsette samarbeide med Sopra Steria, slik at de kan bistå med den omfattende transformasjonsprosessen vi skal igjennom de neste to-tre årene, sier Per Harald Kongelf, direktør forbedring i Aker BP.
Kontrakten varer i tre år, med opsjoner på to år.
– Dette er en betydelig avtale for Sopra Steria i Norge, og gir oss et nytt løft i olje- og gassektoren. Aker BP forblir en av våre aller største og viktigste kunder i mange år fremover, sier administrerende direktør Kjell Rusti i Sopra Steria.
Lønnsveksten blir på linje med rammen på 2,8 prosent som avtalt i det samordnede oppgjøret mellom NHO, YS og LO tidligere i vår, ifølge Norsk olje og gass.
– Det har vært krevende forhandlinger underveis, men vi er fornøyd med å ha kommet i mål i tråd med det sentrale oppgjøret, sier forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass.
Det er totalt 6.942 organiserte på sokkelavtalene med Industri Energi, Safe og Lederne, opplyses det.
– Det blir helt kanon. Det er helt topp å få være med på utslepet.
53 år gamle Einar Landa fra Stord kan knapt vente. Det er torsdag formiddag, og noen timer senere skal han reise offshore for aller første gang. Og turen går ikke til hvilket som helst felt. Landa og om lag 160 andre er nemlig de første som stasjoneres på giganten Johan Sverdrup.
– Jeg håper å være med ute på feltet helt til det er produksjonsklart, sier Landa, som er ansatt i Kværner.
Einar Landa. Foto: Jon Ingemundsen
Lys i mørket
I 2014 startet oljekrisen som fikk dramatiske konsekvenser for bransjen. Gjennom hele nedturen har imidlertid et prosjekt skapt optimisme: Johan Sverdrup-feltet 160 kilometer vest for Stavanger. Feltet er blant de aller største på norsk sokkel, og nå kommer milepælene på rekke og rad.
For to uker siden ble den første plattformen installert i Nordsjøen, før kjempeskipet «Castorone» i forrige uke begynte å legge oljerørledninger fra Mongstad i Hordaland.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Og torsdag satte altså de første offshorearbeiderne kursen mot feltet, da 160 personer mønstret på boligriggen «Safe Zephyrus» i Mekjarvik. Statoil har leid riggen i 12 måneder av Prosafe, og avtalen er verdt 53 millioner dollar, om lag 430 millioner kroner med dagens kurs.
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Boligriggen Safe Zephyr, her til kai i Mekjarvik. Foto: Jon Ingemundsen
I produksjon neste år
– Nå reiser de første ut til Johan Sverdrup. Heretter skal det være folk på feltet de neste 50 årene. Dette er en historisk dag, sier Jez Averty, som er nyutnevnt direktør for Statoils virksomhet på de sørligste delene av norsk sokkel.
Han overtar det øverste ansvaret for feltet når det etter planen kommer i produksjon mot slutten av 2019.
– Det blir veldig spennende, men også et stort ansvar. Jeg husker godt da feltet ble funnet i 2010. Da var det enorm jubel og spenning, sier Averty, som har mange års bakgrunn fra Statoils leteavdeling og kommer fra stillingen som letesjef for norsk og britisk sokkel.
Denne gangen gikk offshorearbeiderne om bord i buss istedenfor helikopter. Det første skiftet ble nemlig med på turen fra Mekjarvik til Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen
Sjefen sluttet plutselig
Onsdag ble det kjent at prosjektdirektør Kjetel Digre har sagt opp jobben sin i Statoil. Ifølge Dagens Næringsliv skal Digre, som har ledet Sverdrup-utbyggingen i tre år, være på vei til en toppjobb i et annet oljeselskap.
Dermed fikk Trond Bokn brått ansvaret for å lose prosjektet fram til produksjon. Bokn har jobbet i Statoil siden 1994, men har ikke tidligere vært involvert i Sverdrup-prosjektet. På sin andre dag i jobben kunne han vinke av gårde de første som skal jobbe ute på feltet.
– Det er jo en artig milepæl på dag nummer to. Dette markerer framdrift, sier Bokn.
Trond Bokn. Foto: Jon Ingemundsen
– Hvordan er timingen for lederskiftet?
– Organisasjonen er stor og robust, og prosjektet har fått veldig mye oppmerksomhet i hele selskapet. Dette er mye mer enn en énmannsjobb.
– Samtidig går prosjektet nå inn i en ny fase. Fram til nå har vi bygget installasjoner ulike steder i Norge og verden, men nå begynner vi å sette alt sammen ute i Nordsjøen. Derfor er ikke dette det verste tidspunktet å ta over på, sier Bokn.
Han minner også om at prosjektet har en fase nummer to, som han vil ha ansvaret for fra begynnelse til slutt. Utbyggingsplanen for den andre fasen skal leveres senere i år og etter planen ferdigstilles i 2022.
– Hva har prosjektet betydd med den krisen næringen har vært gjennom?
– Sverdrup har vært utrolig viktig for norsk industri. Jeg snakker med leverandører som sier prosjektet har fått dem over kneika. Det hadde vært utrolig mørkt uten denne utbyggingen, sier Bokn.
Lugarene på Safe Zephyr. Foto: Jon Ingemundsen
440 millioner kroner daglig
Torsdag var også Sverdrups tre første plattformsjefer samlet på «Safe Zephyrus».
– Det blir spesielt og historisk, for dette er et unikt prosjekt. Jeg begynte min tid i Statoil med å bygge ut Oseberg feltsenter for 30 år siden. Det er veldig kjekt å bygge opp et annet stort prosjekt i andre enden av karrieren, sier Torkjell Stangeland, som ble med ut til feltet torsdag og dermed er den aller første plattformsjefen med ansvaret ute i Nordsjøen.
Også kollega Ann-Cathrine Holmen kjenner på den historiske dimensjonen når hun snart tar fatt på oppgavene ute i havet.
– Det gjør meg stolt og ydmyk. Jeg føler jeg er veldig heldig som får være med på dette. Det tror jeg gjelder alle som jobber her, sier Holmen, som avløser Stangeland 15. mai.
– Dermed får jeg æren av å holde den første 17. mai-talen på Sverdrup-feltet, sier hun.
– Hva skal du snakke om?
– Jeg kommer til å trekke opp historiske linjer og peke på feltets betydning. Johan Sverdrup er så viktig for hele det norske samfunnet. Derfor er det en stor oppgave for oss som skal forvalte det, sier Holmen.
Trolig blir det ikke veldig vanskelig for plattformsjefen å finne fram til de store ordene om Johan Sverdrup. Ifølge tidligere beregninger fra Statoil vil utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase, men tallet blir trolig oppjustert. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
Anne Bergli er kabelgatemontør og håper å jobbe på Sverdrup lenge . Foto: Jon Ingemundsen
Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget.
Sendes til fagkomiteen
Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.
– Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse.
– Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen på Nordpool, som er den fellesnordiske engrospris på strøm, havnet på 39,00 €/MWh for april måned. Dermed noterte vi oss for den høyeste april-prisen siden 2013 – noe som ikke er tilfeldig: Det året så vi også værfenomenet «brå stratosfære-oppvarming», som vi også observerte i februar i år.
Prisen for april var 11 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for april de siste ti årene, og hele 32 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene. Som vanlig handler det om mer enn bare værforholdene i Norden – men, det er ingen tvil om at været har spilt en stor rolle i vinterens prisbilde.
Les forrige måneds priskommentar: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Brå oppvarming i stratosfæren
Normalt ligger det nemlig et lavtrykk mange kilometer opp i luften over Nordpolen om vinteren. Dette lavtrykket sørger for å bane vei for de atlantiske lavtrykkene, slik at de treffer vestkysten av Norge. Resultatet er periodevis milde, men også våte, perioder gjennom vinteren.
Denne vinteren ble annerledes: Akkurat som i 2012 og 2013 ble det polare lavtrykket forstyrret, med færre lavtrykk og lavere temperaturer som resultat. Effekten slo raskt inn i det nordiske strømmarkedet, som skiller seg fra internasjonale markeder på to måter: Vi er i stor grad forsynt med nedbørsavhengig vannkraft, og vi bruker mye strøm til å varme opp boliger.
Der ligger årsaken til at slike vintre, som i snitt inntreffer hvert femte år, har dobbelt virkning på våre strømpriser: Tilbudet blir mindre og etterspørselen større.
Les priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Høyere energipriser i resten av verden
Også internasjonalt er energiprisene på vei opp. Etter finans- og gjeldskriser, og andre økonomiske motkonjunkturer som vi har sett de siste ti årene, ser nå verdensøkonomien ut til å være på bedringens vei. Men høyere vekst, flere mennesker i arbeid og mer handel betyr også høyere bruk av energi. Gjennom hele april har kullprisen steget jevnt og trutt, tilsammen opp cirka 10 prosent bare i løpet av april. Kullkraftprodusentene justerer strømprisene i takt med sine egne kostpriser, der kullprisen utgjør en stor del av kostnaden ved å produsere strøm.
Prisen for utslippsrettigheter på CO 2 er også en vesentlig del av kostprisen, og har så langt i år hatt en kraftig oppgang på mer enn 50 prosent.
Og kullprisen angår oss: Høyere pris på strøm produsert av kullkraft påvirker den nordiske kraftprisen på flere måter, både ved at det er noe kullkraft igjen i Norden – men også at vi handler med våre naboer i både Øst-Europa og Sentral-Europa, der kullkraft er en vesentlig del av kraftforsyningen.
I tillegg spiller selvsagt politikken en rolle. Uroen i Midtøsten, trusler om handelskrig og sanksjoner fra USA rettet mot Russland har også påvirket både olje- og gassprisen.
Men går vi tilbake til været, ser vi at snøsmeltingen nå er i gang, magasinene fylles – og markedsaktørene priser dermed inn en fallende trend i spotprisene frem mot sommeren.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
