Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS ble avvist i tingretten i 2016.
PGS anket dommen. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Det var i juni 2012 GC Rieber Shipping ASA sitt datterselskap fikk kravet fra det som da het Arrow Seismic Invest II Limited, nå PGS Geophysical (UK) Limited.
Arrow hevdet at Armada opptrådte uaktsomt da selskapet tok levering av bygg 533 i oktober 2011 og krevde at de omlag 9 millioner euro skulle betales i erstatning.
Bygg 533 er seismikkskipet Polar Duchess, som gikk rett til ombygging på Bergen Group BMV etter at det ble overlevert fra det spanske verftet Factorias Vulcanos høsten for over fire år siden.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian, ifølge en pressemelding.
Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fartøyet er spesialisert for avanserte subseaoperasjoner, og kan legge kabler på havdyp på mer enn 2000 meter. Lengden er på 172 meter, og fartøyet har en kapasitet til et mannskap på 120 personer.
Levering skal skje i slutten av 2020. Vard Design i Ålesund står for designet. Skroget skal bygges i Romania.
Ifølge regnskapstallene til Coast Center Base (CCB) var driftsresultatet (ebit) for fjoråret på 23,89 millioner kroner.
Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et lavere tall. Da var driftsresultatet 22,4 millioner.
Omsetningen i fjor var på 860 millioner norske kroner. Regnskapet er ikke sendt inn enda, da det fremdeles gjenstår noen detaljer, opplyser sjef i CCB, Kurt Rune Andreassen.
Han sier følgende om resultatet:
– Det er lavt. Men det har vært et av de mest krevende årene i historien for oss. Vi har vært gjennom en betydelig omstilling, og markedet har buttet i mot, forteller han.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Han viser også til at Statoil har flyttet forsyningsaktiviteten sin for feltene i Nordsjøen fra Ågotnes til Mongstad. Statoil utgjorde hele basisaktiviteten på Ågotnes. Dette kom i tillegg til oljenedturen for det hardt prøvede selskapet.
Andreassen ser derfor ikke bare mørkt på resultatet.
– Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt. Det er fortsatt blå tall, og soliditeten er god, påpeker han.
En stor del av de ansatte har blitt sagt opp under den tøffe tiden. Da Sysla snakket med Andreassen i februar i år, fortalte han at han aldri hadde vært med på en slik nedtur før. CCB-sjefen fortalte at nedbemanningsprosessen hadde vært vanskelig.
– Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger. Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, uttalte han den gang.
Hovedtillitsvalgt Elna Nybakk fortalte i den forbindelsen at det har vært krevende å holde på med nedbemanninger over tre år.
– Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sa hun.
Av en kunngjøring fra 4. april i år, går det frem at hverken Borten Moe eller Erik Haugane lenger er å finne blant styremedlemmene i Okea.
Hentet 100 millioner
Det Trondheims-baserte oljeselskapet ble startet i 2015 av blant andre tidligere olje- og energiminister Borten Moe. Han har også sittet i selskapets styre siden 4. mai 2016, ifølge kunngjøringer fra Brønnøysundregistrene.
Omrokkeringene tidligere denne måneden kom etter en emisjon selskapet gjennomførte før jul.
Det hentet da inn drøyt 100 millioner kroner i frisk egenkapital fra nye investorer, hovedsakelig i Trøndelag.
Samtidig ble det plasser et obligasjonlån på 120 millioner dollar i markedet. Lånet ble fulltegnet på timer, ifølge Borten Moe.
De nye investorene eier nå cirka 10 prosent av selskapet, ifølge Borten Moe.
Nytt styre
Blant dem er Kaare Gisvold, som satt som styreleder i Pertra, det første oljeselskapet Erik Haugane startet, som senere ble slått sammen med Det Norske Oljeselskap.
Nå sitter Gisvold i styret i Okea, som representant for de nye eierne.
Med seg inn i styret får han Arild Selvik og Knud Nørve.
På årsmøtet 17. april ble Henrik Schrôder gjenvalgt som styreleder, og Paul Murray gjenvalgt som styremedlem.
Yme-feltet
Etter emisjonen før jul er eierandelen til de 26 ansatte i Okea på til sammen 10 cirka prosent, mens Seacrest Capital Group sitter med om lag 80 prosent.
Emisjonen og lånet fra obligasjonsmarkedet skal primært brukes til å bygge ut det sagnomsuste Yme-feltet i Nordsjøen, forteller Borten Moe.
Selskapet har foruten Yme-feltet eierandeler i Ivar Aasen-feltet, de er operatør på feltet Grevling og har gjort funn sør for Sleipner-feltet.
– Vi sitter i dag på tre lisenser og ett utbyggingsprosjekt, sier Borten Moe.
SMS-en uten betydning
Han er leder for den kommersielle aktiviteten i selskapet, som han også var før han trådte ut av styret.
Den siste tiden har det stormet rundt Borten Moe, etter at det ble kjent at han og ni andre var tilstede da en grov tekstmelding ble sendt til tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete.
Forrige uke trakk han seg midlertidig fra vervet som nestleder i Senterpartiet.
– Påvirker denne saken utførelsen din av jobben i Okea?
– Nei, sier Borten Moe.
Svein Terje Imsland fra Finnøy mistet jobben i Aker Solutions i 2014. Etter det har han søkt på rundt 1500 jobber, før han i januar endelig fikk jobb på Rosenberg, skriver Aftenbladet.
Situasjonen han beskriver skjedde i desember 2017. Fire år etter han mistet jobben i oljen og 1500 jobbsøknader senere, ringte endelig telefonen. Han hadde fått ny jobb. På WorleyParsons Rosenberg. Oppstarten var i januar.
Gleder seg til hver dag
Plattformmodulen til Martin Linge, som Imsland jobber med, ruver på kaien utenfor kontorbygget.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Imsland, som hver morgen kjører den 45 minutter lange turen fra Finnøy til Buøy i Stavanger.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mistet jobben i Aker Solutions i 2014 etter å ha vært der i tre år. Før det hadde han jobbet ved Rosenberg siden han startet som lærling i 1998, med noen få avbrudd grunnet svingninger i markedet.
Etter å ha vært innom Aker Solutions sitt eget rekrutteringsbyrå, og jobbet som prosjektleder i Sveiseservice AS i fem måneder, registrerte han seg som 100 prosent arbeidsledig sommeren 2015.
Barnehageassistent og resepsjonist
I starten var ikke Imsland så urolig over å være arbeidsledig, og håpte ny jobb snart ville dukke opp. Men det ble verre og verre. Flere og flere søkte de samme jobbene, og avslagene kom på løpende bånd.
– Jeg har jobbet i resepsjon, som kontorassistent hos L. Rødne & Sønner, vikarlærer og til slutt et år i en deltidsstilling som barnehageassistent i en barnehage på Finnøy, sier Imsland, som har fagbrev som industrirørlegger.
Ville ikke bli i sofaen
Da Imsland mistet jobben, gikk han inn med en innstilling som innebar at han ikke skulle sitte arbeidsledig for lenge. Han skulle ikke gro fast i sofaen.
– Det er lett for å synke litt sammen når du mister jobben. Og det var tungt å oppleve avslag på avslag. Det var en tung periode, sier han.
Martin Linge gir unge håp
– Hvilke jobber søkte du på?
– Alt. Jeg søkte innen bilbransjen, bygningsbransjen, hotellbransjen, resepsjon og sekretærjobber. Alle jobber jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Jeg har aldri følt meg bunden til oljejobbene. For meg er det like viktig å ha oppgaver som jeg er fortrolig med, forteller Imsland.
– Avslagene tærte på
– Du søkte på 1500 jobber. Var du forberedt på alle avslagene?
– Jeg hadde forståelse for at det ville komme en del avslag. Siden jeg gikk ut med et bredt søk var jeg forberedt på at det også ville bli en del avslag. Folk er skeptiske til å ansette personer som kommer fra olja. De ser at så fort markedet snur igjen, søker de seg over til oljebransjen igjen. Så alle avslagene var ikke like brutale, men det tærer naturligvis på i lengden, forteller han.
– Skulle ikke la meg knekke
– Tror du innstillingen du har hatt i din arbeidsledighetsperiode har gjort at du sitter her i dag, og nå har fått jobb igjen?
– Det vet jeg ikke. Min holdning er nok lik med andre som søker. Men holdningen min til at jeg ikke skulle la dette knekke meg. At jeg skulle søke og søke og ikke gi meg, har kanskje vært med på og hjelpe.
– Jeg føler jeg har spilt stigespillet og ramlet ned den lange stigen tilbake til start. Nå er jeg i gang igjen, smiler Imsland.
– Då har vi fått grønt lys! No startar dialogen om kor mange konsesjonar vi får, men dette er ein fantastisk mogelegheit for oss.
Det seier Martin Ramsdal ein av dei to partnarane i oppdrettsselskapet Nekst i Sogn og Fjordane til BT.
Selskapet meiner dei har funne løysinga på dagens utfordringar med lus og rømming i norske oppdrettsanlegg, og går alt etter planen skal dei byggje verdas største oppdrettsanlegg på land.
Der skal laksesmolten vekse til 2,7 kilo, før laksen vert sett ut i sjøen i Nekst sine «Havlilje»-merdar. Merdane, eller liljene, har dobbel not og skal senkast 15–20 meter under havoverflata. Slik unngår laksen lusebeltet.
Det er desse merdane som no er blitt godkjende under utviklingskonsesjonane til Fiskeridirektoratet.
«Under sterk tvil»
Søknaden – på 16 utviklingsløyve på 12.480 tonn laks – blei sendt inn i oktober 2016. Fredag kom svaret:
«Ut fra de opplysningene som foreligger på det nåværende tidspunkt vurderer Fiskeridirektoratet under sterk tvil at det omsøkte konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser,» står det i vedtaket.
Vidare skriv direktoratet at dei tek sikte på tildeling av ein eller fleire utviklingstillatelser.
Ikkje grunnlag for 16
Per i dag er 31 søknadar blitt avslått av Fiskeridirektoratet, medan åtte prosjekt har fått tildelt til saman 53 løyver.
Direktoratet påpeikar at dei ikkje ser grunnlag for å tildele Nekst 16 konsesjonar. Dei understrekar også at dersom Nekst skal få ein eller fleire konsesjonar, må realiseringa av prosjektet vere i tråd med ordninga om utviklingstillatelsane.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingstillatelse er særløyve til prosjekt som inneber betydelig innovasjon og investeringar.
Føremålet er å leggje til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løyse ein eller fleire av miljø- og arealproblema som oppdrettsnæringa står framfor.
Teknologien som blir utvikla i prosjekta skal delast slik at den kjem heile næringa til gode.
– Vi har ikkje snakka med direktoratet enno, men sender etterspurde opplysningar kring finansieringa i løpet av neste veke, seier Ramsdal.
– Vi går sjølvsagt for 16 løyver. Det er det optimale og mest berekraftige dersom vi skal investere i eit såpass stort anlegg.
Han får støtte frå fylkesordførar i Sogn og Fjordane Jenny Følling:
– Fylkesutvalet ber om at Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet medverkar til at det blir tildelt tilstrekkelege med utviklingskonsesjonar slik at prosjektet kan realiserast med full utbygging, seier ho.
Podsnap er Syslas måte å fortelle hva som gjemmer seg bak begreper, forkortelser og fenomener som ofte dukker opp i våre spalter. Her får du vite hva utviklingstillatelser er på fire minutter:
Podcast link
Store summar
I april kom nyheita om at Nekst hadde sikra seg intensjonsavtalar med to europeiske tungvektarar som ønska å investere. Etter det BT kjenner til, er eitt av selskapa det polske fiskeforedlingsselskapet Graal. Det andre er ei portugisisk daglegvarekjede som finst i heile Europa.
– Får vi realisert dette i fullskala vil det bety investeringar i Sogn og Fjordane til tre milliardar kroner, og over 100 arbeidsplassar, seier Ramsvik.
Nekst-eigarane Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth
Det har vært ventet at den endelige granskingsrapporten etter ulykken, skulle være klar for offentliggjøring innen toårsmarkeringen. Det blir den ikke. De etterlatte etter Turøy-ulykkens advokat, Stephan Eriksson, sier til Aftenbladet at granskingsrapporten trolig vil være klar til midten av mai.
Han snakket med flere av familiene til de etterlatte fredag.
– Det er en veldig trist dag for familiene, og det er en tøff tid. Det er to år siden deres kjære, på en voldsom og plutselig måte ble revet fra dem, sier han.
De etterlatte er ifølge Eriksson nå svært opptatt av at slike ulykker ikke skal kunne skje i fremtiden.
Havarikommisjonen: – Møysommelig arbeid
Et utkast til endelig rapport har vært til konsultasjon hos berørte parter. De har hatt tid på seg til å komme med kommentarer og innspill til rapporten.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fredag 29. april 2016 løsnet plutselig hovedrotoren fra et helikopter som var på vei fra plattformen Gullfaks B i Nordsjøen til Bergen lufthavn Flesland. Helikopteret falt ned på en holme øst for Turøy. Alle de 13 personene om bord omkom.
Havarikommisjonen har funnet den direkte årsaken til ulykken. Undersøkelsen har avdekket at ulykken var et resultat av en utmattingssprekk i ett av de åtte andre-trinns planetgearene i hovedgearboksen.
Undersøkelsen har avdekket at ulykken har klare likhetstrekk med en ulykke med et Airbus Helicopters AS 332 L2 helikopter utenfor kysten av Skottland i 2009.
Ulykkes-helikopteret på Turøy var av typen Airbus Helicopters EC 225 LP operert av CHC Helikopter Service AS. Flygingen var normal frem til rotoren løsnet, ifølge den foreløpige granskingsrapporten som kom 28. april i fjor.
– Alle kommentarer blir uansett gjenstand for behandling og vi dokumenterer våre avgjørelser for eventuell gjennomgang med de som har gitt kommentarer, skriver avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) i en e-post til Stavanger Aftenblad.
Dette er et møysommelig og tidkrevende arbeid, forteller han, som også involverer avklaring og bistand fra eksterne bidragsytere.
Etterlatte: Ønsker enighet om rapport
Bistandsadvokaten til de etterlatte, Svein Kjetil Lode Svendsen, sier det virker som havarikommisjonen har fått flere tilbakemeldinger enn forventet.
– Når det kommer mange innspill synes vi det er fornuftig at de bruker den tiden de trenger. Det er viktig at vi får en rapport det ikke er tvil om eller uenighet om, sier Svendsen til Aftenbladet.
Innholdet i kommentarene til utkastet til den endelige rapporten kjenner ikke han, ei heller de etterlatte. De har klaget til norske myndigheter på at de ikke er regnet som en høringsinstans, uten resultat.
– Vi er ikke vurdert som part i saken. Det er spesielt å ikke få rapporten på høring, men vi har valgt ikke å rettsliggjøre dette, sier Svendsen.
– Mange tanker rundt toårsdagen
Også Svendsen forteller at det er krevende for de etterlatte å forberede seg på toårsdagen for ulykken.
– De venter på rapporten og hva som skjer etterpå. Vil de ansvarlige ta ansvar? Vil ulykken føre til økt helikoptersikkerhet offshore? De spør seg hva det betyr at 13 mennesker mistet livet. Blir det endringer eller vil ulykken bare bli regnet som et arbeidsuhell?
De etterlatte føler ulykken angår dem i stor grad, men at de ikke er involvert i ettertid.
– Det er forhåndsdefinert hvem som er parter i granskingen. De er satt helt på utsiden, mener han.
For ett år siden arrangerte Statoil en minnemarkering med helgesamling og minnestund ved Turøy for pårørende og berørte selskaper. Dette var siste planlagte fellesmarkering i regi av operatøren Statoil, forteller pressekontakt Morten Eek i Statoil.
Havarikommisjonen har siden ulykken holdt kontakt med Statoil om status i arbeidet, men heller ikke operatøren for ulykkesturen 29. april i 2016 har vært høringsinstans for granskingsrapporten.
Her skjedde ulykken, ved Turøy utenfor Bergen. Foto: Jon Ingemundsen
I Murmansk vil atombrensel bli tatt om bord, før ferden går videre til nordøstkysten av Sibir. Her skal atomkraftverket levere strøm til en havneby og flere oljerigger.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritiske til de russiske planene om å slepe atomkraftverket forbi norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på kraftverket før det var framme i Murmansk.
Sårbare områder
Nyhetsbyrået AP meldte lørdag at fartøyet hadde forlatt verftet hvor det er blitt bygget i St. Petersburg og at det skal slepes gjennom Østersjøen på vei mot norskekysten.
Tidligere har Aftenposten skrevet at norske myndigheter har fått forsikringer om at kraftverket ikke skal slepes, men fraktes med tungløftefartøy.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder. Miljøbevegelsen er kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt Akademik Lomonosov «et flytende Tsjernobyl».
– Bekymret for ulykker
Bellona er urolig for hva som kan skje på vei fra Murmansk til Pevek helt øst i den arktiske delen av Russland.
– Vi er bekymret for at det kan skje ulykker med atomreaktoren i disse værharde områdene hvor det vil være vanskelig å yte teknisk bistand hvis en ulykke skulle skje, sier Bellonas daglige leder Nils Bøhmer.
Han peker på at Akademik Lomonosov skal slepes gjennom områder som er svært sårbare for forurensing, og hvor det vil være umulig å rydde opp etter eventuell radioaktiv forurensing.
Det skriver den danske shippinggiganten i en pressemelding.
Operasjonen skjer i et samarbeide mellom Maersk Supply Service og Deepgreen Metals, som startet i fjor.
Formålet er å få mer kunnskap om og utvikle metoder for å høste inn små, metallholdige steiner på en bærekraftig måte.
Metallene de vil hente inn er kobber, kobolt og nikkel, blant annet.
Operasjonen skal finne sted i Stillehavet, i Clarion Clipperton-sonen, på vanndyp inntil 4500 meter. Totalt skal fem slike oppdrag gjennomføres i år og neste år.
Etter det håper de to selskapene å vite mer om forekomsten av slike metaller på havbunnen, kvaliteten på dem, og hvordan man best kan hente dem opp.
Det hele skal skje under regulering fra FNs International Seabed Authority.
Maersk skal bidra med to skip. Bidraget deres verdsettes til om lag 25 millioner dollar, som vil konverteres i aksjer i Deepgreen.
Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer.
– Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet.
Konsertillitsvalgt i Statoil, Bjørn Asle Teige. Foto: FREDRIK REFVEM
Bred erfaring
Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side.
– Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han.
Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012.
– Bacher har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som minner om at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år.
Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet potensielle kandidater til jobben som toppsjef.
– På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han.
Torgrim Reitan er en annen kandidat til toppjobben. Her sammen med Margareth Øvrum, som nå skal til Brasil. Foto: JON INGEMUNDSEN
Etterlyser yngre kandidater
Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher.
– I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen?
– Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige.
Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette.
– Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i konsernledelsen. Det tror jeg hadde vært en god idé.
Reitan den neste?
Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet.
– Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar da Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier han.
Ifølge Nilsen, som følger Statoil tett, har selskapet vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen.
– Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og det bekreftes når det nå blir et eget forretningsområde i konsernledelsen, sier Sveen Nilsen.
Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille.
Sætre: «Styrker oss»
I en pressemelding fra selskapet sier konsernsjef Eldar Sætre følgende:
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen.
