De økte inntektene skyldes i hovedsak økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier Grethe Moen til Aftenbladet.
Europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, dels på grunn av høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut.
Norge dekker nå 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
Høster gevinster
– Operatører og leverandører har de siste årene gjort en imponerende jobb for å effektivisere hele virksomheten, sier Moen.
– Nå høster vi gevinstene. Alle de nye utbyggingssøknadene er bevis på at vi er konkurransedyktige. Dette er fjorårets gledeligste oljenyhet, understreker Moen.
Moen understreker at utfordringen fremover blir å holde på effekten og forbedre seg videre.
– Ytterligere effektivisering er avgjørende for å opprettholde konkurransekraften, sier hun.
Lite leting
Samtidig peker hun på at leteaktiviteten er for lav, og at nye funn er nødvendig for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel etter 2025.
– Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet. Størrelsen på nye funn er også fallende, da er det gledelig at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse, sier Moen.
Redaksjonskomiteen skal ha jobbet til langt på natt med et forslag som det etter planen skal voteres om før klokken 10 i dag.
Dersom det får flertall, som det ventelig vil gjøre, får stortingsgruppen i praksis en fullmakt til å si ja til Acer under sitt møte senere i dag. Men et eventuelt vedtak stiller som forutsetning at krav og føringer fra LO og lokale Ap-lag blir innfridd og fulgt opp.
Hvis så ikke skjer, kan det bli aktuelt for Ap å trekke støtten til Acer og EUs tredje energimarkedspakke på et senere tidspunkt, etter det NTB forstår.
Ba om utsettelse
Motstanden mot energisamarbeidet er sterk i deler av partiet. Mandag ba LO-sekretariatet om at saken utsettes i påvente av mer klarhet rundt EUs framtidige energipolitikk.
Et tilsvarende forslag fremmes av Møre og Romsdal Ap under landsstyremøtet. Fylkeslaget ber om at beslutningen utsettes på ubestemt tid og at norsk tilslutning til Acer blir konsekvensutredet før Ap-gruppen tar et standpunkt. Stemningen i landsstyret før votering onsdag går ikke i favør av dette forslaget, etter det NTB får opplyst.
– Vi vil ha trygghet for at vi har full råderett over våre kraftressurser i dag og i framtida. Hvis vi ikke får fjernet denne usikkerheten, som er økende blant folk, mener vi stortingsgruppen må stemme nei til Acer, sa leder Berit Tønnesen i Kristiansund Ap da hun gjestet NRKs Politisk kvarter onsdag morgen.
Møre og Romsdal Ap mener i likhet med mange andre i partiet at usikkerheten er stor usikkerhet knyttet til hva en tilslutning vil innebære av oppgivelse av suverenitet og styringsrett over kraftressursene.
Advarte
Usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME var noe av begrunnelsen da LO mandag ba om at saken utsettes.
LO vil vente til den fjerde energimarkedspakken, som ble lagt fram i 2016, er klar. Den er nå på vei inn i sluttforhandlinger i EU. Men en slik strategi er uklok, mener leder Ketil Kjenseth (V) i Stortingets energi- og miljøkomité.
– Å vente på den fjerde energipakken kan bli lange og magre år for norsk, eksportrettet næringsliv, advarer Venstre-politikeren. Han sier det er i Norges interesse å ikke skape tvil i EU om EØS-avtalen mens brexit-forhandlingene pågår.
– LO hopper bukk over at andre energimarkedspakker opphører den dagen den tredje trer i kraft. Da har vi ingen avtale med EU, og det vil være et dramatisk veivalg både for norsk energisektor samlet sett og for norsk industri, sier han.
Frykter velgerflukt
På Stortinget har Senterpartiet, SV og Rødt signalisert klar motvilje mot energipakken, men motstanden går altså også langt inn i Arbeiderpartiet. Rundt 100 Ap-ordførere har skrevet under et opprop mot Acer.
– Dersom stortingsgruppa velger å overse grasrota i partiet og fagbevegelsen, og si JA til EUs tredje energimarkedspakke, er jeg redd flere vil forlate oss. Både medlemmer og velgere, skrev vararepresentant Tove Lise Torve fra Møre og Romsdal på Facebook tirsdag.
Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet.
En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.
Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.
Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.
I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.
1900 kroner hver
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.
Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.
Slik kom elsertifikatordningen i stand:
Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.
Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.
NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.
Felles marked med Sverige
I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.
Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.”
Les hele saken hos Aftenbladet.
Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr toppen på digre luseskjørt til merdene i oppdrettsanlegg. Så langt i dag har de sydd 150 meter hver, og da har klokken nettopp passert midt på dagen, skriver Bergens tidende.
– For tre år siden gikk rundt 80 prosent av det vi produserte til oljerettede bedrifter, mens resten gikk til alle andre kunder. I dag går rundt 20 prosent til oljenæringen, mens havbruk er blitt den største kundegruppen.
Produksjonsleder Rolf Svendsen anslår at rundt 40 prosent av det NWP produserer i øyeblikket er luseskjørt, som skal holde den plagsomme lusa utenfor laksemerdene.
Se video fra produksjonen her.
Anita Skarpenes har sydd nesten 150 meter før lunsj. FOTO: BÅRD BØE/ BT
Overtok etter WesternGeco
Ironisk nok har de overtatt store deler av produksjonslokalene til WesternGeco, som laget kabler til seismiske undersøkelser. Nesten 200 mistet jobben da oljebedriften la ned fabrikken i Knarvik i juni 2014.
Fakta
Luseskjørt
Luseskjørt er en slags presenning som blir montert i det øvre vannlaget rundt merden.
Det fører strømmen av vann forbi merden, og stenger dermed lakselusene ute.
Skjørtet kan monteres både på utsiden og innsiden av ringene i merden, og er et av mange tiltak oppdrettsnæringen har satt i gang med mot lakselus.
Brukes ofte i kombinasjon med rensefisk som spiser lakselus.
Nå er optimismen tilbake i den store produksjonshallen.
– Og denne uken er det så kaldt at de må stå ekstra på, bare for å holde varmen, sier Arild Folkedal og gliser godt. Han er en av de to gründerne bak vekstbedriften.
I fjor fikk NWP tidligere Framo-topp inn på eiersiden og startet nytt innovasjonsselskap.
I 2015 hadde Norwegian Weather Protection en omsetning på 32,6 millioner kroner. I fjor endte de på 103 millioner, og et overskudd før skatt på rundt åtte millioner. Også tallet på ansatte gått fra 19 til 55 mennesker i løpet av de siste fem årene.
Luseskjørt
Årsaken til den bratte veksten, er at Norwegian Weather Protection klarte å snu seg fra å levere produkter til oljesektoren til nå å levere produkter til havbruksnæringen.
Hovedproduktet var tidligere hetter og tildekking til bruk offshore. Nå er det et luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus, forteller daglig leder Arne Dalland.
Han mener bedriften både har hatt flaks, men også en stor vilje til innovasjon.
– Vi begynte egentlig allerede sommeren før oljekrisen slo inn for fullt. Da hadde vi en strategisamling, og fant ut det var viktig for oss å bygge en ny fot å stå på innenfor havbruk. Dette var for å sikre driften. Bare måneder senere slo oljekrisen inn, sier han.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Facebook-gruppen «Stopp ACER», som er opprettet som en protest mot EUs energibyrå og norsk tilslutning, har passert 65.000 medlemmer.
Mandag planlegger gruppen en demonstrasjon foran Stortinget, skriver Jan Roos som er administrator i gruppen. Natt til onsdag hadde den over 65.000 medlemmer.
Hvor mange av dem som virkelig er sterkt imot Acer og hvor mange av medlemmene som er med kun for å følge debatten, vites ikke, skriver nettstedet enerWE , men påpeker at Acer, EUs tredje energipakke og Norges eventuelle tilslutning til dem skaper enormt engasjement.
Et digitalt opprop mot norsk deltakelse i Acer har fått over 19.000 underskrifter.
Den aktuelle energipakken viderefører samarbeidet på det energipolitiske feltet. Mange av dem som er imot at Norge skal bli med på også denne runden, mener vi gir fra oss kontrollen over et viktig politikkområde.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er blant dem som har advart mot konsekvensene av å stå utenfor.
– Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skrev han nylig i en epost til skeptikere i eget parti. Blant annet har rundt 100 Ap-ordførere bedt partiet si nei.
Dagens nyhetsbrev
– Det er ikke bare Fosen og Ulstein som er leverandører her. Det er en lang rekke norske selskap som skal bidra til skipet, sa prosjektdirektør Robin Tomren i Color Line under den internasjonale batterikonferansen Watts up i Ulsteinvik i forrige uke til nett.no.
Ifølge Sunnmørsposten starter byggingen av skipet, som er døpt Color Hybrid, i Polen neste måned hvor skroget skal monteres. Det skal etter planen leveres til Ulsteinvik i høst hvor det skal utrustes med blant annet batteripakke og fire dieselmotorer fra Rolls Royce Marine. Kontraktsverdien til Ulstein Group ble i januar 2017 satt til en milliard kroner.
Samme avis kan også melde at styresystemer, ror, styremaskin, gir- og propellanlegg blir levert fra Brunvoll i Volda.
Verdens største hybridferge
Skipet, som skal bli 160 meter langt og romme en batteripakke på 4,7 millioner megawatt, skal romme 2100 passasjerer i tillegg til 500 biler. Det gjør det til verdens største batteriferge. Kraften lagret i batteriene er stor nok til å drive farkosten 3,2 nautiske mil før de må lades. Til de resterende 13,8 nautiske milene benyttes dieselmotorene.
I Sandefjord skal den 65 tonn tunge batteripakken lades opp på førti minutter ved hjelp av landstrøm. Et tilsvarende anlegg er ikke planlagt for havnen i Strømstad, men Tomren sier de arbeider med å få til samme løsning der.
Få også med deg:
Kongsberg-gruppen med selskapets største kontrakt gjennom tidene.
Stadyard AS på Raudeberg og rederiet Nye Radek AS i Austevoll har signert kontrakt om bygging av ny «Radek».
Rederinæringen følger mottrekkene fra handelspartnerne til USA med argusøyne etter at USAs president Donald Trump vedtok sin metalltoll. De frykter en negativ spiral. (E24)
De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag.
– Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet tirsdag.
Selskapet vil etter dette i all hovedsak ha andeler i felt operert av andre på norsk sokkel, altså liten egen operatørvirksomhet.
120 til Statoil
De to virksomhetsoverdragelsene har ført til at over 120 Total-ansatte følger Martin Linge til Statoil.
Men når den resterende Total-organisasjonen innen april skal slå seg sammen med de i underkant 30 ansatte i Maersk Oil Norway og bli til ett selskap innen april, er det anslått at mellom 50 og 70 posisjoner blir overtallige.
Tilbyr sluttpakker
– Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen.
Han sier at Total Norge vil bruke de neste månedene på nedbemanningsprosessen, og at målet er å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni.
Telenor har i to års tid jobbet aktivt med å bygge en såkalt «digital grunnmur» for havbruksnæringen. I en tid der flere aktører som store aktører i næringen snakker om digitalisering, forsøker Telenor å bruke sin kompetanse på å lage god dekning om til å lage brukbare løsninger for bransjen.
Nå formaliserer telegiganten prosjektet, og Rune Wilhelmsen luker ut sine andre arbeidsoppgaver som regiondirektør. Han skal lede den nye satsingen Smart Havbruk.
– Nå starter det for fullt. Jeg vil ha ansvar for Smart Havbruk, der vi vil bruke de tverrfaglige ressursene vi har i Telenor, sier bergenseren.
Går fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert
I en presentasjon på North Atlantic Seafood Forum forrige uke sa Salmar-sjef Trond Williksen at de nå ville gå fra å være en erfaringsbasert næring til en kunnskapsbasert næring. I etterkant sa Williksen i et intervju med Sysla at selskapene var kommet kort i forståelsen av hva det betyr.
Rune Wilhelmsen i Telenor nevner Williksens poenger som en indikasjon på at bransjen retter seg mot digitalisering. Telenor ønsker å sørge for høyhastighets datakapasitet og nye teknologier for å drive næringen inn i en digital hverdag, sier han.
– Summen av data blir veldig stort. Mange aktører jobber med det, og vi har en ambisjon om å bidra til nasjonal kompetansebygging, sier Wilhelmsen.
Les også: Stjernekokk tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk
Telenor i fjord
På Sysla Lives arrangement på Ocean 2017 i november i fjor, var Wilhelmsen en av gjestene. Han eksemplifiserte utfordringene til næringen med at de ligger i fjordenes kriker og kroker der det ikke er mye folk, og ikke er god dekning. For å gi fiskeoppdretteren dekning på merdkanten, må Telenor gå et løp.
Se Sysla Live, med Wilhelmsen, Dag Øyvind Meling (Roxel) og Henneth Ragnvaldsen (Data Respons) her!
Ocean 2017: Sysla Live – Bransjeglidning from Sysla on Vimeo.
Allerede har Telenor laget tjenester for håndverkere, hvor man gjennom apper på mobilen kan registrere eksempelvis timer og fakturering.
– Rent konkret kan vi levere en sikker infrastruktur for kommunikasjon. Det kan vi til mange bransjer allerede, men nå skal det ut i havet.
1. oktober vil Telenor rulle ut en «tingenes internett»-pilot. Med andre aktører i bransjen skal de samarbeide i et storpartnernettverk for å finne løsninger.
– Dette kan åpne en ny verden for hvordan man sensorer kan rapportere inn på en effektiv måte, sier han.
Offshore-rederiet BW Offshore har fått melding fra det brasilianske oljeselskapet Petrobras om utøvelse av opsjon på skipet FPSO Cidade de São Mateus, det skriver selskapet i en børsmelding.
Skipet ligger for tiden i opplag, men BW Offshore melder om at de sammen med Petrobras jobber for en mer fastsatt plan for skipet.
Fartøyet ble i februar 2015 stengt ned på grunn av en alvorlig eksplosjonsulykke som førte til at ni av mannskapet mistet livet, i tillegg til 26 skadde. I følge nyhetsbyrået Reuters, var årsaken til eksplosjonen trolig en gasslekkasje.
