Kategoriarkiv: Offshore.no

Mistenker stor lakserømming

Bolaks AS har startet med gjenfangst etter at det ble oppdaget lakserømming fra deres anlegg på Oterstegdalen onsdag 31. januar. “Ting tyder på at det kan være snakk om en stor rømming”, skriver Fiskeridirektoratet i en melding. Gjenfangsperioden er nå utvidet. Her er en oversikt over alle lakserømmingene på Vestlandet i januar. – Foreløpig er den satt til 9. februar, og Bolaks AS har avtale med lokale fiskere som håndterer dette. Det er også etablert et mottak på Lammaneset i Fusa, sier seksjonssjef Leni Marie Lisæter i Fiskeridirektoratet region Vest. Oppdaget stort hull Det er snakk om laks mellom tre og seks kilo som har rømt fra en merd på anlegget. Mandag var tilsynpersonell fra Fiskeridirektoratet på inspeksjon på anlegget, men ennå er det for tidlig å si noe sikkert om årsaken til rømmingen, skriver direktoratet. – Etter tips fra en yrkesfisker i nærheten som hadde fått laks i garnet ble anlegget undersøkt med undervannskamera sist onsdag. Da ble det avdekket en to ganger tre meter hull 30 meter nede i merden. Hullet ble reparert, men vi vet ikke hvor lenge fisken kunne rømme før merden ble reparert, sier Lisæter. Ønsker tips Det vil bli gjort ny vurdering om iverksetting av ytterligere tiltak når gjenfangstperioden er avsluttet 9. februar. Ifølge Fiskeridirektoratet gikk antallet rømt laks og regnbueørret ned med 90 prosent i 2017. – Det er viktig at publikum tipser oss dersom de observerer fisk som kan være rømt, sier Lisæter.

Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg

Frem til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip i NIS – et register som ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier. I 2016 myket regjeringen opp regelverket for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016 kan knyttes direkte til disse endringene. – Dette er en veldig gledelig nyhet for hele den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen. – Sikrer arbeidsplasser Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund, er også glad for utviklingen. – Dette viser at en aktiv maritim politikk virker. Regjeringens maritime strategi iverksatte flere viktige grep for å stryke det norske flagget. Nå ser vi resultatet, sier han til Sysla. – Mange norske rederi ønsker norsk flagg i hekken og med flere skip i NIS sikrer vi også flere arbeidsplasser og skaper maritime ringvirkninger, sier Solberg. Han mener at et stort antall skip under nasjonalt flagg er en viktig forutsetning for at Norge fortsatt skal være en ledende internasjonal skipsfartsnasjon og påvirke global skipsfart. – Dette blir særlig viktig de neste årene i arbeidet med teknologiutvikling, strengere klimakrav og en bærekraftig utvikling av maritim næring, påpeker han. – Bekymret Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er fornøyd med utviklingen og understreker at en stor norsk flåte er viktig for å sikre arbeidsplasser og opprettholde den maritime kompetansen. Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer usikker på hva dette betyr for norske sjømenn. – Det kunne vært interessant å få en oversikt over utviklingen når det gjelder antall norske sjøfolk på disse skipene. Jeg er bekymret for at den er negativ, sier Hansen til NTB.

Kongsberg Maritime utvikler fjernstyrte brannbåter

Kongsberg Maritime samarbeider ifølge en pressemelding med Vancouver-baserte Robert Allan Ltd. om å utvikle en helt ny type brannbåt. Denne skal være uten folk ombord, og kan fjernstyres via trådløs tilkobling fra for eksempel en bemannet brannbåt, en bukserbåt eller losbåt. Selskapet mener dette vil føre til “mer aggressiv og tryggere” bekjemping av branner i havneområder. I pressemeldingen skriver Kongsberg Maritime: “Branner der containere, petrokjemiske produkter, strukturer på land eller fartøy er involvert, kan bekjempes raskere i situasjoner der giftig røyk eller eksplosjonsfare forhindrer bemannede fartøy i å rykke ut på en effektiv måte.” Illustrasjon: Robert Allan Ltd og Kongsberg Maritime Det første fartøyet i serien blir en 20 meter lang båt ved navn RALmander 2000. Den skal ha en total pumpekapasitet på 2400 m3/t, med valgfritt skum. En nedfellbar mast kan løfte én av de tre vannkanonene til et høyt punkt for slukking av branner på skipsdekk eller en kai. Flere automatiske funksjoner er planlagt, som for eksempel  “linjebeskyttelse”, der båten automatisk flytter seg frem og tilbake langs en linje mens den retter et beskyttende spraydekke mot strukturer på land eller fartøy som er truet av en brann, skriver selskapet. Båten skal også ha mulighet til å taue brennende fartøy.

West Hercules får Statoil-kontrakt i Barentshavet

West Hercules ligger i dag i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane. Nå skal riggen, som eies av Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling, klargjøres for oppdrag i Barentshavet, skriver Aftenbladet. Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner. West Hercules sto klar til levering i 2008. Statoil forventer at North Atlantic leverer sikre og effektive boreoperasjoner. – Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sier Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, i en melding.

– Vi må også betale prisen for de dårlige tidene

– Målet med årets konferanse er det samme som alltid – å sette havrommet på kartet, sier Sverre Meling, daglig leder i Martimt Forum på Haugalandet og Sunnhordland og general for Haugesundkonferansen. Tirsdag morgen småløper han rundt på Scandic hotell i Haugesund, og får på plass de siste detaljene før registreringen åpner klokken 9. Konferansen, som har vært en møteplass for den maritime næringen i 25 år, har i år cirka 190 påmeldte. – Det er noe ned fra tidligere år. Vi må også betale prisen for de dårlige tidene, sier Meling. 12.000 jobber forsvant Hvis noen var i tvil om det har vært dårlige tider, vil de få det bekreftet i dag. Analysebyrået Menon har tatt jobben med å gå gjennom regnskapene og innhente informasjon fra norske bedrifter i den maritime industrien. Rapporten vil legges frem i dag, og da kommer fasiten for kriseåret 2016. 2016 kan virke lenge siden, men det er først nå støvet har senket seg såpass at analytikerne klarer å hente ut noenlunde korrekte tall for perioden. I september i fjor kom Menon med et foreløpig estimat på hvordan det hadde gått, og anslo at 9000 jobber forsvant fra norsk maritim næring i 2016. Fasiten viser at det ble langt flere. Hele 12.000 jobber forsvant fra norsk maritim næring i 2016. – Det er mye. Det vi har bak oss nå er ille, sier Meling. Mistet 100 milliarder i inntekter Før oljeprisfallet var 110.000 i arbeid i disse næringene. Ved utgangen av 2016 var antallet 89.000, ifølge tallene fra Menon. Fallet i omsetningen ble også dramatisk. 100 milliarder kroner forsvant fra inntektssiden til selskapene i 2016 sammenlignet med året før. Det er en nedgang på 20 prosent, til 416 milliarder kroner. – Har kjent det på kroppen En av dem som har fått merke bortfallet av inntekter, er Lars Steinsvik. Foto: Gerhard Flaaten Mens Sverre Meling svirrer rundt, sitter han i en sofa og tar livet med ro etter å ha blingset på tiden, og troppet opp en time før registreringen åpnet. Den daglige lederen i A. Olufsen Ship og Offshore på Killingsøy måtte registrere et samlet resultat før skatt på om lag 14 negative millioner i 2015 og 2016. Etterspørselen etter stålarbeid, sveising og maskinarbeid falt i takt med oljeprisen høsten 2014. – Det har vi kjent på kroppen hver dag. Bedriften greide å omstille noe av virksomheten fra offshore til mer tradisjonell industri og oppdrett, men ikke nok til å veie opp for bortfallet av det markedet. – Det ble tøffe år frem til 2017, da vi så en liten bedring. Nå er vi veldig spente på 2018, sier Steinsvik. Etter å ha sagt opp 12 av 52 ansatte, vil han nå betegne seg som forsiktig optimist. – Jeg tror i hvert fall ikke vi skal lenger ned. Nå får vi se disse dagene her hva som rører seg. – Ikke den beste timingen Noe av det som rører seg, holder Rune Midtun i KHV Marine og Sveinung Haugvaldstad i GMC på med å rigge opp lenger inn i lokalet. Foto: Gerhard Flaaten På bordet foran standen ligger brosjyren til skal dele ut til potensielle kunder. Bak dem henger to bilder – ett av Gismarvik offshore base slik den ser ut i dag, og en illustrasjon av hvordan de håper den kan se ut om kort tid. – Basen åpnet i 2014. Det var ikke den beste timingen, sier Haugvaldstad. Området, som er en del av Haugaland Industripark sørvest for Haugesund, er foreløpig på 90.000 kvadratkilometer, med lokaler på 1500 kvadratmeter. Utnyttelsen i dag er bare på 50 prosent. I fjor sommer innledet GMC og KHV Marine et samarbeid, for å løfte offshore-basen. – Det er viktig med allianser i disse dager, sier Midtun. Håpet er at det skal komme en opptur, og at de skal være med. – Vi ser lys i tunnelen. Så er det forhåpentligvis ikke toget som kommer denne gangen heller, sier Haugvaldstad. Foto: Gerhard Flaaten

Deep Sea Mooring med Australia-kontrakt

Deep Sea Mooring har fått kontrakt med Quadrant Energy for levering av fortøyningsløsninger til den halvt nedsenkbare riggen Transocean GSF Development Driller 1 offshore i Australia. Avtalen er en forlengelse av tidligere arbeid for Quadrant Energy, og starter i mars i år. Mannskap og utstyr skal leveres fra Deep Sea Moorings base vest i Australia, Karratha. Les også: – En myte at Statoil alltid velger leverandøren med lavest pris

Nordkoreanske slavearbeidere bygget skrog bestilt av norsk verft

Havyard fikk bestillingen fra danske rederiet Esvagt i 2014. Verftet ga det polske verftet Nauta i oppgave å bygge skroget til skipet Esvagt Njord. Der skal 19 nordkoreanske slavearbeidere ha vært med på å bygge skroget. Det kommer fram i en rapport fra det polske arbeidstilsynet, som den danske avisen Berlingske har fått tilgang til via Vice. – Vi har aldri hørt om eller tenkt på muligheten for at det kunne være nordkoreanere eller andre arbeidere på Nauta som ble utsatt for ulovlige arbeidsforhold, skriver direktør Frank-Levi Kvalsund i Havyard i en epost til avisen. Videre skriver han at selskapet heller ikke i løpet av konstruksjonsfasen registrerte kritikkverdige arbeidsforhold. Dette er noe de først er blitt gjort oppmerksomme på gjennom mediene. – Vi ønsker prinsipielt ikke å dra noen konklusjoner med hensyn til fakta i denne saken, men en eventuell bruk av ulovlig arbeidskraft vil være i strid med våre krav til underleverandører, skriver Kvalslund. Esvagts administrerende direktør Kristian Ole Jakobsen sier at det er fullstendig overraskende opplysninger for selskapet. – Og jeg må bare understreke at vi på ingen måter har hatt mistanke om det, sier Jakobsen til E24. – Hvis vi hadde hatt noen mistanke om slike forhold, ville vi straks ha krevd at prosjektet ble stanset og forholdene endret. Jeg er meget forbløffet over at det kan skje i et land som Polen, som er et europeisk land. vi har selv i perioder hatt folk til å inspisere byggingen av skroget i Polen, og de har heller ikke merket seg noe i den retning, sier han. I 2016 sa daværende næringsminister Monica Mæland (H) at Norge vil kreve skjerpet kontroll av arbeidsforholdene når norske skip skal bygges ved verft i Polen. Uttalelsen kom etter at Teknisk Ukeblad avslørte at en rekke norske skip kan knyttes til nordkoreanske arbeidere ved Crist-verftet i Gdynia. En innleid nordkoreansk arbeider døde mens han jobbet under det som ble betegnet som slavelignende forhold på et norsk skip i 2014.

Har så god tru på sal at de byggjer skrog utan å ha kjøparar

– Dette vil ordne seg. Det ser slett ikkje verst ut framover, og vi er sikker på å finne kjøparar til dei to skroga, seier dagleg leiar Asmund Torvik. Sidan 2010 har Herøy-bedrifta satsa på arbeidsbåtar, i hovudsak til oppdrett. Nye kontraktar I fjor vart det levert fem båtar, og den sjette var godt i gang. I år har ein alt fått kontrakt på to nye. – Året har starta godt. Vi er innarbeidde i marknaden, og vi reknar på mange nye tilbod. I produksjonshallen i Torvik er ein arbeidsbåt til Nordfjord Forsøksstasjon i Davik snart ferdig til å leverast. Deretter skal det leverast to båtar til Sjøtroll Havbruk i Bekkjarvik. Utanlandsk interesse Hittil har dei fleste kontraktane gått til norske kundar. – Men i den seinare tid, har vi blitt kontakta av kundar frå til dømes Island, Sverige, Finland og Russland, seier Torvik. Båtane er gjerne på 12 x 5 meter, og har eit trimaranskrog. – Dette er arbeidsbåtar, som tek med seg mykje last og er stabile i sjøen. Planlegg hurtiggåande båt Dei største båtane er bortimot 15 meter lange. – Vi har fleire modellar, men i dagens lokale kan vi ikkje ha lenger båtar enn 15 meter, seier Torvik. Han opplyser at arbeidet er i gang med å utvikle ein hurtiggåande båt. – Ja, dette vert ein modell som skal kunne gå i 25 knops fart. Vil utvide Ti mann arbeider ved bedrifta i Torvika, der utrustninga av båtane skjer. Skrogmodulane vert bygde andre stader. No ønskjer Torvik å utvide. – Ja, vi er i gang med å søkje kommunen om dispensasjon til å setje opp ein ny utrustningshall på 200 kvadratmeter. – Vi er avhengige av dispensasjon ettersom området der vårt bygg ligg, er avsett til eit framtidig turistprosjekt, som så langt ikkje har vorte noko av.