På produksjonsavdelingen hos Clampon i Bergen er rekken med arbeidspulter bare halvfylt av arbeidere. Før oljenedturen var det full aktivitet i lokalene.
– Fjoråret var veldig ugreit. Både 2016 og 2017 var vonde år for oss. Vi har tapt penger så det hyler, forteller sjef Dag Aldal.
Regnskapet for 2017 er ennå ikke klart, men han anslår at de går ti millioner i underskudd.
– Mens mange andre fikk smellen tidligere, har det vært et etterslep innen subsea som gjør at vi fikk det i 2016 og 2017, sier Aldal.
Les også: – Vi levde på bommen. Å være fattig kan være bra.
Omsetningen hos bedriften som lager ultralyd-teknologi til oljebransjen har gått ned fra rundt 200 millioner i 2014 til rundt 99-100 millioner i fjor.
– Det har ikke blitt satt igang subseaprosjekter, og vi har ikke fått kontrakter, forteller Clampon-sjefen.
Fakta
ClampOn
Ble startet i 1994 av Dag Aldal og Geir Instanes
Bergensbedrift med 67 ansatte
Produserer ultralyd-teknologi til oljebransjen
Har gått fra et driftsresultat på rundt 21 millioner i 2014 til et underskudd på rundt 20 millioner i 2016.
Også i 2017 gikk selskapet med millionunderskudd.
Tårer og sinne
På det meste var de over 100 ansatte. Nå har 40 mistet jobben. Av disse ble halvparten nedbemannet i fjor.
Reaksjonene har ifølge Aldal vært alt fra tårer til sinne, men han påpeker at de prøver å holde motet oppe.
– Jeg synes folk har vært forståelsesfulle. Det ikke har vært krisestemning, men oppgitthet? Det har det vært, sier han.
Som leder for en bedrift i en slik periode går man mange runder med seg selv, forteller han.
– Det er steike vanskelig å gjøre alt riktig. Man ser jo av og til at man ikke har vært så presis som man skulle ønske.
– Det har ikke vært kjekt å se gode folk gå ut døren, men alternativet er å ikke ta grep, og da går man dukken, understreker han.
Martin Solberg (35) er avdelingsleder på produksjonsavdelingen i Clampon. Foto: Sigrid Haaland
Mer jobb på de gjenværende
På en av pultene i produksjonsavdelingen sitter avdelingsleder Martin Solberg (35). Han var selv med i nedbemanningsprosessene.
– Det er ikke det kjekkeste jeg har gjort i livet, sier han.
Han har opplevd den siste tiden som både interessant og krevende.
– Når folk har gått, har det blitt flere arbeidsoppgaver på de som er igjen, og det har vært mye å gjøre i perioder, forteller han.
Les også: – Jeg er ikke Steve Jobs, og bedriften vår er ikke Apple
Lærlingen Adrian Meland (19) har vært i Clampon i tre og et halvt år. Han forteller at fra et lærlingsynspunkt har det blitt mer ansvar og flere utfordringer som følge av nedbemanningene.
– Så det har jo vært bra. Men det er leit å se hyggelige kolleger gå, sier 19-åringen.
Adrian Meland er lærling i Clampon. Foto: Sigrid Haaland
Større optimisme
Nå håper de at ting skal snu. Aldal sier at det kommer mange subseaprosjekter, og at de får flere forespørsler.
– Jeg tror bestemt at vi skal få sorte tall i år, sier han.
Bedriften har i tillegg gått nøye gjennom alle prosesser for å produsere mer effektivt.
– For eksempel har har vi gått vekk fra overtid. Før satt det folk hver dag og jobbet overtid, nå skjer det nesten ikke, sier han.
Les også: ClampOn vinner DnB NORs Bedriftspris
Fremdeles er flere av de ansatte enten i permisjon eller i oppsigelsestiden sin.
– Jeg håper at vi kan hente inn igjen noen av de som er i permisjon, sier Aldal.
Hans inntrykk er at det er større optimisme i bransjen nå.
– Det er flere som smiler nå enn det var bare for tre-fire måneder siden. Men siden vi fikk nedturen sent, er vi også blant de siste som opplever oppturen, sier han.
Mens milliardfartøyet lå på det italienske verftet Fincantieri var det i høst 400 – 500 personer på jobb daglig for å få skipet ferdig.
Nå er det kun en liten gjeng verftsarbeidere som er om bord for den siste innspurten i Norge.
Kronprins Haaon er fortsatt i det italienske verftets eie. Foto: Sigrid Haaland.
– Det er langt roligere nå enn da skipet var Italia. Det er enklere å gjøre jobben når det ikke er så hektisk, sier Arni i Toftum fra Neptun Maritime.
570.000 meter kabel
Han er elektroinspektør og sjekker at alt er på stell med 570.000 meter med kabel som er strekt ut om bord. Han startet jobben allerede mars 2016, mens skipet fortsatt var på Fincantieri-verftet.
Fakta
Forlenge
Lukke
“Kronprins Haakon”
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet, som skal driftes av Havforskningsinstituttet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,5 milliarder kroner og bygget på Fincantieri i Italia.
Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører, som blant annet:
Fremdriftspakken er fra Rolls Royce, som også har levert designet.
Kraner og vinsjer kommer fra Seaonics i Ålesund.
Navigasjonsinstrumenter og vitenskapelig instrumentering kommer fra Kongsberg.
Innredningen fra Maritim Montering.
Livbåtene leveres av Harding.
Kjeler kommer fra Parat.
Labroatorieinnredning og utstyr fra Kilab.
Fiskehåndtering fra Optimar.
Ice load monitoring system fra Light structures.
Vakumsystem fra Jet.
Hydraulisk opererte luker fra McGregor.
Ventilasjon fra Novenco.
Dører fra Libra.
Trålsonarer fra Scanmar.
Vard Elektro gjennomfører alt av elektrisk installering
– Jeg sørger for at alt den elektriske installasjonen er i henhold til norske lover og byggespekk. Vi merker at det har vært press, men det blir helt i henhold til kravene.
Arni Itoftum med den største frekvensomformeren som Rolls-Royce har levert i en modul. Foto: Sigrid Haaland
Polarskipet er designet av Rolls-Royce, men bygget i Italia.
Se også: Bli med ned i skipets hjerte
Det ble spetakkel her hjemme da kontrakten på Norges nye forskningsskip forsvant ut av landet.
Fartøyet som ble vedtatt i Stortinget har en kostnadsramme på 1,5 milliarder. Når man stiger om bord er det likevel lett å se at norske leverandører har kapret leverandørkontrakter. Båten er spekkket med norsk utstyr. Det er anslått at 70 prosent av innholdet stammer fra Norge.
Kaptein Johnny Hansen og overstyrmann gjør seg kjent med utstyret på bro fra Kongsberg og Rolls-Royce. Foto: Sigrid Haaland.
Sofa fra møre, motor fra Bergen, kjeler fra Flekkefjord. På hvert dekk er det spor av leverandører langs kysten. Den gigantiske kranen til Seaonics i Ålesund ble installert i fjor. Hardings livbåter er også på plass.
Med sine 9800 bruttotonn skal fartøyet tråle, skyte seismikk, operere ROV, bryte is, ta ned helikopter og frakte inntil 20 containere til arktiske strøk.
Styrecontainer
Med de fjorten laboratoriene om bord og lugarplass til 40 ekstra, er skipet rustet for å ha en stor gjeng med forskere og studenter med seg.
Under dekk er undervannsfarkosten Ægir (til høyre i bildet). ROV’en er utstyrt med to kraftige gripearmer, som kan ta prøver, hente eller sette ut utstyr. Foto: Sigrid Haaland
Fra en knallblå container på dekk kan ROV-piloten styre den avanserte undervannsfarkosten “Ægir” hele 6000 meter ned i det iskalde polarhavet.
På utsiden ser det ut som en hvilken som helst container som kan frakte gods. Når man stiger inn kommer Star Wars-følelsen sigende. Her sitter ROV-piloten Stig Vågenes komfortabelt i pilotstolen.
– Det krever en enorm konsentrasjon når ROV’en skal opereres. Vi er derfor seks mann som roterer på 24-timers operasjoner med en times skift hver, sier Vågenes.
Undervannsfarkosten fra Universitetet i Bergen rigges for å bli med på neste tokt. Vågenes har tidligere vært på tur fra Nigeria i sør til Svalbard i nord, men gleder seg til å oppleve Antarktis.
Mannskapet venter fortsatt på mer utstyr.
Snart vil den ubemannede undervannsfarkosten Hugin være på plass i “garasjen” sin på dekk.
Hugin trenger verken mannskap eller kabel for å styres. Den ubemannede undervannsfarkosten finner sin vei gjennom havdypene på egen hånd, eller etter et programmert mønster for å utforske havet og undersøke havbunnen. Og ganske snart er mannskapet klart for ta over båten og seile ned til isødet.
God kveld fra Bergen, en by sånn cirka midt i mellom Ålesund ogSkudeneshavn.
Mellom de to byene ligger også en bitter konflikt, hvor tidligere storredere spiller rollene. Rederiene Solstad og Farstad fusjonerte sammen med Deep Sea Supply til giganten Solstad Farstad i fjor.
Men en sammensveising av firmaene, betydde derimot ikke et rosenrødt forhold mellom de to familiene bak firmaene.
I går trakk tidligere hovedeier i Farstad Offshore, Sverre Andreas Farstad, seg fra styret med umiddelbar virkning. Bakenfor ligger fordelingen mellom Ålesund, hvor Farstad kommer fra, og Skudeneshavn, hvor Solstad har hatt base. Farstad er kritisk til måten fusjonen har spilt seg ut i virkeligheten.
– Vi gikk inn med nye penger for å støtte opp om Ålesund, på bakgrunn av en del ting vi ble lovet, sier Sverre Andreas Farstad, som mener Ålesund er blitt nærmest utradert i den nye organisasjonen.
Vil fjerne navnet
Farstad mener at Solstad fikk gjøre som de ville. Han mener at ankerhåndteringsskipene skulle drives fra Ålesund, der Farstad etter sitt syn var størst og best. Dette gikk ikke som han ville.
I tillegg var Farstad den eneste fra Ålesund-rederiet som satt i det nye styret. Han klarte ikke å reise til Skudeneshavn.
– Jeg har strengt tatt bare møtt en gang (i styret, journ. anm.), sier Farstad.
Nå vil han fjerne familienavnet fra det nye storrederiet.
– Vi er jo ikke involvert i dette lenger, sier han.
Sysla har ikke lyktes i å få en kommentar fra rederisjef Lars Peder Solstad i Solstad Farstad, men han skriver i en e-post til Finansavisen at han synes det er synd at Farstad trer ut av styret, men at han respekterer Farstads avgjørelse.
Men fra et iskaldt forhold til andre iskalde forhold: Slik ser det ut på innsiden av polarforskningsskipet «Kronprins Haakon».
Få også med deg:
Oslo Børs har suspendert aksjehandelen i gasstankrederiet Solvang. Det er siste steg før selskapet tas av børs.
Det norske selskapet PG Flow Solutions skal levere pumpeutstyr til Wilson Sons Ultratug Offshore. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Se bilder og video fra prestisjeskipet FF «Kronprins Haakon» her.
For første gang er bitcoin brukt som betalingsmiddel i en fraktavtale. Et russisk lasteskip ble betalt for i bitcoin, skriver Bloomberg. Skipet skulle frakte hvete til Tyrkia.
Seabed Constructor har begynt letingen etter MH370. Flyet tok av fra Kuala Lumpur med destinasjon Beijing, 8. mars 2014, men forsvant. Leteaksjonen er flyhistoriens største og dyreste.
Det er først og fremst fordelingen mellom Ålesund og Skudeneshavn som er grunnen til at han i går valgte å trekke seg fra styret.
– Vi gikk inn med nye penger for å støtte opp om Ålesund, på bakgrunn av en del ting vi ble lovet, sier Sverre Andreas Farstad, som mener Ålesund er blitt nærmest utradert i den nye organisasjonen.
– Skulle drive ankerhåndteringsflåten
Den 6. februar i fjor kom børsmeldingen om at restruktureringen av gjelden i Farstad var i mål, og at Ålesund-rederiet skulle fusjoneres sammen med Solstad Offshore og Deep Sea Supply.
Den konsoliderte gruppen skulle bygge på styrkene til hvert enkelt selskap, og Farstads “erfaring innenfor ankerhåndteringsskip, internasjonale tilstedeværelse og gode posisjon i Brasil og Australia” ble trukket frem.
I kombinasjon med de andre rederienes styrker skulle dette være sentrale ingredienser når besparelser inntil 650 millioner kroner årlig skulle gjennomføres som følge av fusjonen.
Farstad var for et år siden av den oppfatning at ankerhåndteringsskipene skulle drives fra Ålesund.
– Det hadde vært naturlig også. Vi var størst på ankerhåndtering, og hadde et veldig godt omdømme der, sier han.
– Solstad fikk gjøre som de ville
Ålesund skulle også koordinere kontorene i Brasil og Australia, ifølge Farstad.
– Vi skulle få håndtere det slik som vi hadde gjort. Det fikk vi lovnader om.
Disse funksjonene styres nå fra Skudeneshavn, hvor Solstad Offshore hadde sitt hovedkontor før fusjonen.
– Hvem var det som kom med disse lovnadene?
– Det vil jeg ikke kommentere nå. Men Solstad har fått gjøre som de ville her, sier Farstad.
– Gikk i feil retning
I forbindelse med restruktureringen av gjelden i Farstad, gikk Farstad-familiens selskap Tyrholm & Farstad Invest inn med 50 millioner kroner.
Pengene kom fra selskapet Tyrholm & Fastad og fra Sverre Andreas Farstad og hans to brødre Jan H. og Erik, ifølge Finansavisen.
Farstad åpnet for å gå inn med mer penger, men da sommeren nærmet seg og fusjonen var i ferd med å formaliseres, endret han mening.
– Det var en del ting som gikk i feil retning allerede da, sier Farstad, som ikke ønsker å gå mer i detalj enn det.
– Klarte ikke å reise til Skudeneshavn
Det var nesten ingen fra Farstad-systemet som ble med inn i styret og ledelsen til det fusjonerte rederiet.
I toppledelsen var det ingen, mens den ene av de to som gikk inn i nivå to senere gikk over til Volstad Maritime i Ålesund.
I styret var det kun Sverre Farstad fra Ålesund-rederiet.
– Hvordan har det vært å sitte i styret?
– Jeg har strengt tatt bare møtt en gang, på Gardermoen. Jeg har ikke klart å reise til Skudeneshavn, sier Farstad.
Vil fjerne navnet
Han sier det har vært en påkjenning for ham personlig, at Ålesund-kontoret har kommet så mye dårligere ut av fusjonen enn han mener han var forespeilet.
– Det har vært tungt følelsesmessig å se gode folk forsvinne ut av rederiet.
Beslutningen om å tre ut av styret fattet han før jul.
– Det var konkrete ting som førte til det, men jeg vil ikke komme inn på det nå.
Nå ønsker han å få Farstad ut av navnet til det nye stor-rederiet.
– Vi er jo ikke involvert i dette lenger, sier Farstad.
Vil selge aksjene
Aksjeposten på rundt 1,5 prosent i rederiet har rast i verdi siden fusjonen.
Farstad sier han vil selge aksjene.
– Det gjør vi når vi finner at tiden er riktig. Det blir en ren økonomisk avveiing, sier han.
Det har ikke lyktes å få en kommentar fra rederisjef Lars Peder Solstad i Solstad Farstad.
Til Finansavisen skriver han i en e-post at “Jeg synes det er synd at Farstad trer ut av styret, men respekterer hans avgjørelse”.
Arbeidet skal foregå på Johan Castberg-feltet som ligger 240 kilometer utenfor Hammerfest, det skriver selskapet i en pressemelding.
– Vi er fornøyd med å ha fått dette nøkkelprosjektet av Statoil og være del av utviklingen i Barentshavet, det sier Phil Simons, VP North Sea og Canada i Subsea 7 i meldingen.
Arbeidet inkluderer design, produksjon og installasjon av 53 kilometer med rigid rørledning.
Etter planen skal arbeidet med design starte umiddelbart, og levering skje i 2020.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt, men selskapet oppgir at den ligger mellom omtrent 0,4 og 1,2 milliarder kroner etter dagens dollarkurs.
Dagens nyhetsbrev
God tirsdag, dagens nyhetsbrev omhandler rigg-markedet.
– Akkurat nå er det et overskudd av rigger, men det kan snu veldig fort. Oljeselskapene har holdt kraftig tilbake på letebudsjettene de siste tre-fire årene, men før eller siden må man begynne å erstatte reservene og opprettholde produksjonen, sa analytiker Lauritz Karvel i Carnegie til Stavanger Aftenblad på mandag.
David Shinn i meglerhuset Bassoe Offshore meldte i fjor sommer om at et økende antall boreprosjekter i Nordsjøen kombinert med større krav fra oljeselskapene, i tillegg til store inngangsbarrierer og en flåte som blir mindre. Spådommen fra Shinn var at dette kunne føre til at etterspørselen overgikk tilbudet på premium-rigger innen kort tid.
Shinn peker på at det ved første øyekast ikke er så lett å se etterspørselen etter en viss type rigger i mylderet av rigger på markedet. Han peker på at etterspørselen etter halvt nedsenkbare plattformer har falt fra 27 til 12 rigger på 4 år, mens tilbudet er på 36 nåværende rigger i tillegg til sju underveis.
Hvis oljeprisen holder seg over 50 dollar fatet ser Shinn et scenario hvor etterspørselen etter denne typen premium-rigger vil øke av to grunner. For det første vil boreaktiviteten øke i blant annet Barentshavet i løpet av de neste to årene. For det andre stiller norske myndigheter høye krav til riggenes spesifikasjoner, noe som kan begrense antallet relevante rigger tilbudt.
Selskapet Mærsk vurderer å overføre boreselskapet Mærsk Drilling til A.P. Møller Holding, som eier 41,5 prosent av aksjene i Mærsk, det skrev Berlingske Tidende i går.
I dag melder danske Børsen at verdens største konteinerrederi, Mærsk, ser til Norge for å finne partnere til Mærsk Drilling. Blant annet skal de ha vært i samtaler med Aker, Odfjell Drilling og Borr Drilling, skriver nettstedet. Bassoe Offshore har vurdert Mærsk Drillings borerigger og verdsatt dem til 27,8 milliarder norske kroner.
– Mærsk Drilling er av en størrelse hvor det er vanskelig å finne noen som kan overta selskapet, simpelthen fordi det krever for mye penger. Derfor er det mer sannsynlig at man inngår et partnerskap, hvor noen kjøper seg opp mot halvparten av selskapet, sier Stefan Panduro, som er underdirektør i meglervirksomheten Bassoe Offshore til Børsen, gjengitt av ShippingWatch.
I starten av 2017 meldte det samme riggmeglerhuset at investorer så etter muligheter for å kjøpe eiendeler til svært lave priser. Meldingen kom etter at Borr Drilling hadde kjøpt to jack up-rigger fra det konkursrammede selskapet Hercules Offshore, det skrev Hegnar i januar i år.
I følge Hegnar har det samme selskapet skaffet seg 26 enkeltstående offshore rigger i løpet av omtrent ett år. Ikke alle disse riggene er ferdig bygget.
Få også med deg:
Dypt nede i Norges nye forskningsskip, Kronprins Haakon, pumper Rolls-Royce-motorene fra Bergen liv i skipet. Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet.
Magseis har sikret seg en seismikk-kontrakt i sørøst-Asia.
Oslo Børs har suspendert handelen med aksjer i Solvang-rederiet. Det er siste steg før selskapet tas av børs.
Det siste Arne Roland gjorde som toppsjef i CHC Helikopter Service, var å presentere et ferskt knallresultat for styret.
Sverre Andreas Farstad har flere ganger uttrykt misnøye med resultatet av fusjonen mellom Farstad, Solstad og Deep Sea Supply. Nå trekker han seg fra styret.
Pumpespesialisten PG Flow Solutions skal levere utstyr til forsyningsskip i Brasil.
Høye sjømatpriser og tøffere økonomiske tider har gjort at britene endrer adferd. (Fiskeribladet)
I uke 3 i 2018 var eksportprisen for fersk laks 55,46 kr/kg, en nedgang på 3,2 prosent sammenlignet med uken før. (Intrafish)
Det gikk ikke helt som planlagt da det islandske fiskeriselskapet Sædis skulle etablere seg i Norge. Nå bytter de navn på sin norske avdeling.(E24)
De fem arbeiderne som var savnet etter eksplosjonen i en oljebrønn i Oklahoma, er funnet død ifølge Reuters. Eksplosjonen skjedde på mandag.
Det norske geo-fysikk-selskapet Magseis har signert en lease-avtale for sitt MASS node-system til et prosjekt i sørøst-Asia, det opplyses i en børsmelding fra selskapet.
Komprimert og fleksibelt system
– Magseis opererer enten med egne skip og dedikerte kalbelcrew, eller bruker mindre komprimerte og fleksible systemer på egne eller andres båter. Til denne kontrakten er det sistnevnte vi skal bruke, det sier Mikkel Ektvedt, CFO i Magseis til Sysla.
Han vil ikke si noe om hvor i sørøst-Asia jobben skal gjøres. Selskapet skriver at det er snakk om en mindre kontrakt, men oppgir ikke kontraktsverdi i meldingen.
Selskapet som ble startet i 2009 er børsnotert på Oslo Børs, og spesialiserer seg innen seismiske operasjoner på havbunnen. MASS-systemet er et autonomt system for seismiske operasjoner.
Berlingske Tidende skrev tirsdag at det danske storselskapet Mærsk vurderer å overføre boreselskapet Mærsk Drilling til A.P. Møller Holding, som eier 41,5 prosent av aksjene i Mærsk.
Nå ser Mærsk til norsk oljeindustri for å finne en partner til Mærsk Drilling, skriver finansnettstedet Børsen. Samtalene skal ha funnet sted mot slutten av 2017, sier anonyme kilder til nettstedet.
– Mærsk Drilling er av en størrelse hvor det er vanskelig å finne noen som kan overta selskapet, simpelthen fordi det krever for mye penger. Derfor er det mer sannsynlig at man inngår et partnerskap, hvor noen kjøper seg opp mot halvparten av selskapet, sier Stefan Panduro, som er underdirektør i meglervirksomheten Bassoe Offshore til Børsen, gjengitt av ShippingWatch.
Selskapet vurderer verdien av Mærsk Drillings borerigger til 27,8 milliarder norske kroner.
Mærsk er verdens største konteinerrederi, med det fulle navn A. P. Møller-Mærsk Group. Det er et konsortium som driver innen blant annet shipping og oljeutvinning. Et av datterselskapene er Mærsk Drilling, som eier og driver oljeboreplattformer.
Som Sysla skrev tidligere denne måneden, fullfører Steensland-familien gjennom oppkjøpskonsortiet Unity Invest sitt oppkjøp av gasstankrederiet Solvang.
Onsdag morgen bekrefter Oslo Børs at selskapets aksjer er suspenderte. Det er siste steg før de er tatt av børs.
– Dette er en gjennomføring av det som har vært annonsert. Så følger en søknad til Oslo Børs om at Solvang tas av børsen, og søknaden må behandles, sier styreleder i Solvang og Unity, Michael Steensland-Brun.
«Dette er gjort for å unngå inkorrekt registrering av ordre og handel i en situasjon hvor selskapet ikke lenger har noen aksjer ute for handel», heter det i en børsmelding.
I går kom det frem at styret i oppkjøpsselskapet Unity Invest, eid av familien til krigshelten Inge Steensland, gjennomførte tvunget oppkjøp av alle de resterende aksjene i Solvang.
Dermed ble Unity Invest eneeier av Solvang.
Måtte gå opp tre kroner per aksje
De siste aksjene ble kjøpt for 33 kroner, tre kroner opp fra den opprinnelige prisen Unity ønsket å kjøpe aksjene fra. Med 90 prosent aksjeandel har man mulighet til å tvinge eierne av de ti prosentene til å selge siste aksjer til tilbudsprisen.
Solvang frakter gass på skipene sine, og er et av de største rederiene i Norsk Internasjonalt skipsregister, med 23 skip. I 2015 hadde de et strålende år som følge av veksten i amerikansk skiferolje. I 2017 var de preget av svikt i markedet for flytende petroleumsgass, og opplevde svakere tall. Likevel satset de på nye skip.
Fakta
Forlenge
Lukke
UNITY INVEST
Investeringsselskap, hvor Steensland-gruppen er største aksjonær.
Steensland-gruppen er ledet av Michael Steensland-Brun, barnebarn av krigshelten, skipsmegleren og investoren Inge Steensland.
Pengene til Steensland forvaltes gjennom investeringsselskaper som sammen har vært største aksjoner i Solvang.
Har kjøpt opp hele Solvang-rederiet, og tatt det av børsen.
Vil kjøpe tilbake skip
Solvang skal kjøpe tilbake skipene i flåten deres, ettersom de er eid av selskaper med sterk tilknytning, eksempelvis datterselskapet AS Clipper.
– Strukturen som Solvang og de underliggende partsrederiene har, er en struktur som nesten ikke finnes lenger. Den er litt tungdreven, og vi må følge med i timen for å tiltrekke oss nye investorer, sa styreleder Michael Steensland-Brun i Unity Invest til Clipper.
Det norske selskapet PG Flow Solutions skal levere pumpeutstyr til Wilson Sons Ultratug Offshore, det skriver selskapet i en pressemelding.
Utstyret skal leveres til et forsyningsskip i flåten til det brasilianske selskapet tidlig i år.
Kontraktsverdi oppgis ikke.
