Også hos Aibel ønskes tidligere ansatte velkommen tilbake.
– Vi ser nå at vi går inn i en normal situasjon, administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen til Aftenbladet.
Jan Ertesvåg viser oss rundt i kontorene ytterst i Jåttåvågen. Lokalet er nesten tomt, men skal om kort tid fylles med rundt 130 pulter.
Les også: Opptil 270 må gå i Aker Solutions
Les også: Inntil 70 ansatte mister jobben hos Aker Solutions på Ågotnes
Ertesvåg er prosjektleder for Maersk Drilling-prosjektet som Aker Solutions vant for litt over en måned siden. Siden det nå er fullt i selskapets eget bygg litt lenger opp i gaten, etter at Aker BP flyttet inn for et år siden, må den nye organisasjonen leie seg inn i et annet kontorbygg.
– Nå skal vi jobbe med engineering og innkjøp her fram til høsten. I løpet av september kommer Mærsk Inspirer til Egersund, og vi starter modifikasjonsarbeidet om bord på riggen i oktober. Arbeidet på verftet skal være ferdig i august 2019, og så skal vi jobbe med prosjektet offshore i tre måneder fra høsten neste år, sier Ertesvåg.
Jan Ertesvåg, prosjektleder for Aker Solutions, er fornøyd med nye lokaler i Jåttåvågen. Selskapet har en leieavtale på to år. Foto: Jonas Haarr Friestad
Skulle ansette 4000 i året
Spol tilbake til begynnelsen av 2013. Det var oppgangstider. Aker Solutions hadde 20.861 ansatte globalt, og 10.848 av disse var i Norge.
Fram mot 2017 mente selskapet at de kom til å trenge å ansette 4000 ansatte årlig, over halvparten ingeniører.
Quatro Laks og Fjord Drift har begge bestilt hver sin arbeidskatamaran i aluminium fra Risnes Marine Craft AS, ifølge en pressemelding.
Byggingen av båtene skal skje ved verftet i Rosendal i samarbeid med Rosendal Marineservice og leveres til sommeren.
– Tombre Gruppen fikk levert to lignende båter i fjor og vi takker for den tilliten de viser oss og at de igjen satser på en lokal leverandør, sier leder i Risnes Marine Craft, Ronald Refvik Hellenes.
Les også: – Oppdrettsnæringen har ikke vært flink nok med samfunnet
Båtene med katamaranskrog er 7,9 meter lange og 5,5 meter brede. Hellenes sier at en økende etterspørsel på service fra oppdrettere i Hardanger og Sunnhordland gir tro på fremtiden, og at det skaper arbeidsplasser og ringvirkninger i lokalsamfunnet.
– Vi håper å få til en serieproduksjon av røkterbåter her på verftet, sier han.
Det norske Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) står i spissen for ei arbeidsgruppe i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Arbeidsgruppa arbeider for å kartlegge praksis og skilnadar mellom medlemane når det gjeld krav til HMS (helse-, miljø- og arbeidstakartryggleik), og miljø- og arbeidstilhøve ved finansiering av mobile einingar, og særleg skip. Det er eit ønske om å etablere eit sett med råd for “good practice” for alle eksportkredittinstitusjonane.
Nå vil hun at GIEK skal garantere for fiskebåter, ferger og hurtigruter
I løpet av 2018 kan arbeidet munne ut eit internt notat som gir ei oppsummering av kva praksis dei ulike eksportkredittinstitusjonane har når det gjeld å stille krav ved finansiering av prosjekt som blir bygd i utlandet. Notatet vil truleg og innehalde framlegg om innføringa av ein del felles råd for alle eksportkredittinstitusjonane.
Det seier Kamil Zabielski, som er leiar for gruppa som arbeider med berekraftspørsmål i juridisk avdeling i Giek.
Stor interesse
Zabielski fortel at det er stor interesser for å diskutere problemstilllingar rundt HMS, miljø og arbeidsforhold blant eksportkredittinstitusjonane i OECD.
Eksportkredittordninga er ei internasjonal ordning der vilkåra er regulert i avtalen mellom medlemslanda i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
Ordninga gir statar høve til å medvirke til finansiering som skal stimulere eigen eksportindustri. I Noreg er det Eksportkreditt Norge som gir lån, medan Giek garanterar for at långivaren får pengane sine.
Politisk spørsmål
Kva notetet og kartlegginga vil føre til av vidare oppfølging er førebels ikkje klart, seier Zabielski.
Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
Norsk Industri, Fellesforbundet og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft er i samtalar om å få stilt strengare krav til miljø, tryggleik og arbeidstakarrettar hos utanlandske verft som byggjer norske ferjer.
Etter å ha solgt billetter for sine første arrangører i 2013, tok bergenske TicketCo i desember 2017 steget ut i den store verden.
Selskapet vil ha en bit av det britiske billettmarkedet, som det anslås har en verdi på 450 milliarder kroner. Til sammenligning blir det årlig solgt billetter for beskjedne 11 milliarder i Norge hvert år.
Fakta
Forlenge
Lukke
TicketCo
Billettsystemleverandør fra Bergen, etablert i 2011.
1200 arrangører bruker per nå TicketCo som billettsystemleverandør. Blant dem er Bygdalarm, halvparten av de norske eliteserielagene og en rekke andre festivaler.
Daglig leder er Kåre Bottolfsen, Carl-Erik Michalsen Moberg er medgründer.
30-35 personer jobber nå i TicketCo, som i desember 2017 åpnet kontorer i London.
Investorkollektivet Tripod, Herman Friele og Troll Ventures er blant dem som har investert i selskapet.
Etter halvannen måned i drift på øyen, utgjør markedet i Storbritannia 23 prosent av TicketCos betalingsstrøm.
Raskt inn i nye markeder
For å nå målene om globalt “herredømme”, har billettsystem-leverandøren TicketCo måtte se til utlandet.
For å bygge produktet sitt så langt, har de ikke samarbeidet med ett eneste norsk teknologiselskap.
– Alle teknologier som vi benytter oss av i tjenesten vår er utenlandske aktører. Det gir oss en mye bedre mulighet å fungere globalt, og ikke minst tar det oss kortere tid å fungere i nye markeder, sier daglig leder Kåre Bottolfsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["gPa9f"]={},window.datawrapper["gPa9f"].embedDeltas={"100":374,"200":332,"300":307,"400":307,"500":307,"600":307,"700":307,"800":307,"900":307,"1000":307},window.datawrapper["gPa9f"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-gPa9f"),window.datawrapper["gPa9f"].iframe.style.height=window.datawrapper["gPa9f"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["gPa9f"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("gPa9f"==b)window.datawrapper["gPa9f"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
TicketCo tilbyr arrangører et billettsystem som er basert på mobilbetaling. I Norge bruker halvparten av eliteserielagene i fotball, flere festivaler og turistdestinasjoner tjenesten. Kjernen er salg av billetter, men det er også mulig å selge produkter på arrangementet i tjenesten.
På et frokostmøte i regi av finansklyngen Finance Innovation, ble mange overrasket over at oppstartsselskapet fra Bergen ikke har noen norske samarbeidspartnere.
– Ambisjonsnivået er for lavt
– Hvorfor har det blitt slik at dere ikke jobber med norske selskaper?
– Det blir noe forenklet, men kort forklart handler det om innstillingen. Vi må bruke globale teknologier, som fungerer over hele verden. Det er er rett og slett slik at norske selskaper i dette segmentet ikke har villet eller turt å ta steget ut i verden, sier Bottolfsen.
– Mangler norske selskaper ambisjoner?
– Ja. Vi har selv investorer som selv har lansert teknologi internasjonalt (itslearning-gründerne Helge Hannisdal og Jan Åge Skaathun gjennom investorkollektivet Tripod, journ. anm), og det gjør noe med vår innstilling. Min erfaring fra startup-scenen i Norge er at ambisjonsnivået er for lavt, sier TicketCo-sjefen.
Kåre Bottolfsen i TicketCo på Finance Innovations frokostmøte. T.v: Atle Sivertsen i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Burde eksportert mer
Han legger til at det er ingen grunn til at det burde være slik.
– Teknologisk er næringsliv og konsumenter langt fremme i Norge. Landet vårt er er en digital lekegrind, og jeg er sikker på at vi kunne eksportert ut mange teknologier, om vi satset mer, sier Bottolfsen.
Vipps-sjef Rune Garborg under Finance Innovations frokostmøte Foto: Chris Ronald Hermansen
På frokostmøte holdt også Vipps-sjef Rune Garborg foredrag.
– Hvorfor har dere ikke et tettere samarbeid med aktører som Vipps, for eksempel?
– He-he, jeg visste jeg kom til å få det spørsmålet. Vi har en god dialog med Vipps, men det er en del tekniske og kommersielle spørmsål som gjør det vanskelig for oss å samarbeide nå, sier han.
Vipps passer ikke
– Vi ønsker å bruke Vipps, men premisset er at de må passe inn i den globale arkitekturen som vi har bygget opp, sier Bottolfsen.
PSD2 trådte i kraft 13. januar. Det nye betalingsdirektivet fra EU vil føre til langt tøffere konkurranse for de tradisjonelle bankene. Dette skjer blant annet ved at Apple kommer til å rulle ut sin betalingsløsning Apple Pay i Europa.
– Vi har vært Apple Pay-klare i to år. Norge er et lite marked, men den dagen det blir gjort tilgjenglelig for konsumentene, så er vi klare i vår løsning, sier Bottolfsen.
Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Det skriver Los Energy i en pressemelding.
Den nye produksjonsrekorden som nordisk vindkraft satte natt til tirsdag var på 12,1 GW på en time. I fire timer lå vindkraftproduksjonen i Norden samlet på rundt 12 GW. Dette er mer enn all kjernekraft i Norden klarer å produsere per time.
Gratis strøm i Danmark
Danskene har fått betalt for å bruke strøm denne uken. Kraftproduksjonen i Danmark har vært vært større enn etterspørselen i markedet. Dette har gitt negative priser. Negative priser blir stadig vanligere. Spesielt i Danmark og Nord-Tyskland hvor vindkraft har blitt en vesentlig del av kraftproduksjonen, og dermed har større innflytelse på prissettingen.
I Norden gir vinteren klassiske vinterpriser i spotmarkedet. Den gode ressurssituasjonen bidrar til å holde strømprisene nede. Internasjonalt preges prisene av usikkerhet knyttet til fossile energikilder.
Høy kullpris preger Europa
Kullprisen i Europa er på sitt høyeste siden begynnelsen av 2013. De fleste land utenfor Norden er avhengig av kullkraft, og dette påvirker følgelig kraftprisene i resten av Europa. I Norden har den gode ressurssituasjonen så langt gjort at kullprisen ikke har hatt innvirkning på kraftprisene. Hvis vinteren i Norden fortsetter å være like snørik vil Norden påvirkes mindre av de europeiske kraftprisene.
I en pressemelding melder konsernet at det vil foreta en forenkling av virksomheten, som innebærer at fem forretningsenheter skal bli til tre.
De tre nye divisjonene blir Civil Aerospace, Power Systems og Defence. Defence er en nyopprettet divisjon etter sammenslåing av Defence Aerospace, Naval og Submarines.
Konsernet vurderer å selge den delen av marinedivisjonen som leverer til kommersiell skipsfart. Delen som leverer til sjøforsvarsmarkedet bli flyttet inn i Defence-divisjonen.
Marinedivisjonen hadde et resultat på minus 27 millioner pund i 2016. Det kommersielle markedet representerte 75 prosent av denne omsetningen, mens Sjøforsvarsmarkedet stod for 25 prosent.
Rolls Royce-sjef Warren East at teamet har taklet nedgangen i offshoremarkedet på en beundringsverdig måte.
– Samtidig har vi tatt en industriledende posisjon innen ship intelligence og autonom skipsfart, og det er rett og rimelig at vi vurderer om virksomheten i fremtiden kan være bedre tjent med et nytt eierskap, heter det i meldingen.
Les også: Rekordtap for motorfabrikken til Rolls-Royce
Dagens nyhetsbrev
Den nye regjeringen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har økt fra 19 til 20 statsråder, melder BT. Det er kommet flere nye navn, men Terje Søviknes beholder sin rolle.
Den tidligere Os-ordføreren overtok etter Tord Lien (Frp) for et drøyt år siden i desember 2016. Lien havnet i hardt vær da han åpnet Lofoten-områder for oljeselskaper. I den nye regjeringsplattformen som ble lagt frem vil Regjeringen derimot ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Mandag ble årets tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) lagt ut på høring
Søviknes utvider leteområdene på norsk sokkel med 103 nye blokker. 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.
Dagens nyhetsbrev
– Vi vet at bedre overvåkning av trafikken fra Kystverkets sjøtrafikksentraler og fly- og satellittovervåking og andre sjøsikkerhetstiltak bidrar til å avverge ulykker hver dag, men det bekymrer at antall grunnstøtinger fortsetter å være så høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en pressemelding.
Økning
Kystverkets tall for hendelser som medførte akutt forurensning eller fare for akutt forurensning viser at det i 2017 var 72 grunnstøtinger langs hele norskekysten. Det er en økning fra de 69 grunnstøtingene året før.
Det er i år litt flere grunnstøtinger på vestlandskysten, kysten av Helgeland og til dels Lofoten og Tjeldsundet. Dette skyldes sannsynligvis bunntopografi, antall holmer og skjær og trafikktetthet.
Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017, og 268 av varslene omfattet hendelser med forurensning som skjedde på sjø.
To av fartøyene som grunnstøtte i 2017 hadde forurensningspotensiale på mellom 60 og 100 tonn olje.
Tider Carrier/ Harrier
I 2017 var også første gang Kystverket etablerte en statlig aksjon for å forhindre en ulykke og fare for akutt forurensning da fartøyet Tide Carrier/ Harrier fikk motorhavari og kom i drift utenfor Jæren.
Kystverket iverksatte tiltak for å sikre fartøyet og forhindre at det drev på land.
Det ble også satt igang en statlig oljevernaksjon. Fartøyet hadde 600 m3 tungolje og rundt 60 m3 diesel om bord, og var i tillegg lastet med 1500 m3 oljeholdig avfallsvann.
Få også med deg:
Endelig ser Odfjell-sjefen at etterspørselen etter flåten hans vil øke. Fra lille julaften til starten av februar vil bergensrederiet ha overtatt kommersiell drift av 12 skip. Odfjell-sjefen er optimist på at det venter lysere tider.
Tess har klar en halv milliard kroner til å kjøpe opp bedrifter. Selskapet økte omsetningen i fjor, men konsernsjefen innrømmer at han gjerne skulle sett enda høyere vekst.
Fosen Yards skal bygge tre gigantmerder til. Byggingen av Aquatraz pilotmerder vil sikre verftsjobbene i Trøndelag i lang tid fremover.
Alcatel Submarine Networks får Statoil-kontrakt for å få enda mer ut av Johan Sverdrup. 120 kvadratkilometer av havbunnen skal dekkes av seismiske sensorer.
Reach Subsea sikret seg BP-kontrakt i Nordsjøen. Oljeselskapet skal bruke konstruksjonsfartøyet Normand Reach på Mungo-feltet.
BP setter av 1,7 milliarder dollar til krav etter Deepwater Horizon-ulykken. Kontantutbetalinger til saksøkerne ventes å bli rundt tre milliarder USD i 2018. (Finansavisen)
Selv om oljeprisen er på full fart opp, mener norske oljetopper det skal være mulig å kutte kostnadene ned mot nivået fra 2000. Analytikerne er skeptiske. (DN)
Ferske satellittbilder viser at den iranske oljetankeren Sanchi har etterlatt seg to oljeflak på til sammen 109 kvadratkilometer i Østkinahavet. (E24)
SV mener to av blokkene som oljeministerens nå deler ut er farlig nærme et område utenfor Trøndelag som Stortinget har skjermet fra oljeaktivitet. Oljeministeren selv mener han har sitt på det tørre. (E24)
Tall fra analyseselskapet Kontali viser at Færøyene har en bedre lakseproduksjon enn Norge. – Jeg har det så godt når vi slår nordmennene, sier Færøyenes handelsminister. (ilaks)
Kina har bygget verdens største luftrenser. Et 100 meter høyt tårn nord i Kina, som blir kalt verdens største luftrenser, ser ut til å ha gitt en betydelig forbedring i luftkvaliteten i området. (Teknisk Ukeblad)
Pareto spår dystert stortankmarked ut 2018. Stortankratene fortsetter å falle og er nå tilbake på bunnivåene fra 2012 og 2013. Analytikerne tror ikke på bedring før tidligst fjerde kvartal. (Finansavisen)
Vil kjempe om kystruten
Per Sævik vil kjempe om Kystruten Bergen-Kirkenes. Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på fire skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse.
Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene.
Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893.
Fosen Yard AS har fått kontrakt av MNH-Produksjon på bygging av ytterligere tre Aquatraz Pilotmerder.
Verftet er allerede i gang med byggingen av den første pilotmerden som skal leveres om under fire måneder.
De tre nye anleggene skal i sin helhet bygges ved Fosen Yard sitt verft på Kvithylla i Trøndelag.
Sikrer jobber
– Fosen Yard har lenge jobbet målrettet for å bli en underleverandør til havbruksnæringen, og det er derfor en milepæl og spesielt gledelig at verftet nå er valgt som leverandør for pilotmerdene for MNH-Produksjon AS, sier administrerende direktør Anders Straumsheim på verftet i en melding.
Kontraktene beløper seg i området rundt 120 millioner kroner.
– Kontrakten vil sikre mange arbeidsplasser i tiden fremover på Kvithylla.
Kontrakten kommer som en følge av at MNH-Produksjon fikk tilsagn om fire utviklingstillatelser i april, for å utvikle Aquatraz til en kommersiell merd for oppdrett av laks. Merdene som skal bygges har en omkrets på hele 160 meter.
Rømningssikkert
Selskapets nye “supermerd” er en semi-lukket stålmerd som er utviklet av Seafarming Systems AS i Stavanger. Konseptets navn henspiller på den sagnomsuste amerikanske fengselsøyen Alcatraz.
Den semi-lukkede merden skal nemlig være rømningsikker, og er designet for å benyttes i eksisterende rammefortøyninger.
I følge meldingen er Midt Norsk Havbruk svært fornøyd med at et lokalt verft er konkurransedyktig med hensyn til pris,
kvalitet og leveringstid, og ser frem til å samarbeide med Fosen Yard.
Det er over to år siden verftet startet opp igjen etter at kanselleringen av et offshorefartøy satte kroken på døra for skipsbyggerne, og Noryards verft på Fosen gikk konkurs.
En knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og en kontrakt på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.
Fredag gikk fristen ut i anbudskonkurransen til Samferdselsdepartementet på kystruten Bergen – Kirkenes. Nå melder Havila Holding at offshore-pioner Per Sævik vil bli «hurtigrute»-eier.
Havila Kystruten AS har lagt inn tilbud på 4 skip i Samferdselsdepartementets Kystrute-konkurranse.
Eget design
Det er Havyard Group ASA, som også er et Sævik-kontrollert selskap, som har designet skipene som Sævik ønsker skal trafikkere langs kysten.
Fartøyene er 125 meter lange og 20 meter brede, og tar omtrent 700 passasjerer.
– Vi har forhandlet med både norske og utenlandske skipsverft om oppdraget. Det har vært en lang og krevende prosess. Jeg føler meg trygg på at vi får veldig gode og miljøvennlige skip hvis departementet tildeler oss kontrakten, sier Per Sævik i en pressemelding.
Det nye anbudet på kjøp av tjenester ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst og delt opp i tre anbudspakker. Det skal gjelde fra 2020/2021 og minst ti år frem i tid.
Konkurranse
Departementet har startet evalueringen av tilbudene, men holder foreløpig kortene tett til brystet om hvem som ønsker å drifte rutene.
Hurtigruten meldte fredag at selskapet hadde lagt inn bud på strekningen som de har drevet siden 1893.
Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november sa selskapet at de kom til å by på alle tre strekningene. Fredag ville rederiet derimot ikke bekrefte om de faktisk bød på alle pakkene.
