Kategoriarkiv: Offshore.no

Dette feltet i Norskehavet skal gi 34.000 årsverk

Dagens nyheter Nesten ett år tidligere enn planlagt startet produksjonen ved Maria-feltet i Norskehavet. Ifølge operatøren Wintershall skal prosjektet prosjektet gi 34.000 årsverk når både utbyggingsfase og produksjonen regnes med. 90 prosent av leverandørene er registrert i Norge. Opprinnelig var planen at produksjonen ikke skulle gå i gang før i fjerde kvartal 2018. Samtidig er kostnadene redusert med 20 prosent til om lag 12 milliarder kroner. Prosjektet gjør at selskapet kommer i opp i en daglig produksjon på 100.000 fat oljeekvivalenter på norsk sokkel. Investerer 20 milliarder på norsk sokkel Maria er det første feltet i Norge der Wintershall leder hele prosessen fra funn til produksjon. Selskapet er allerede operatør for feltene Brage og Vega, men det har skjedd gjennom oppkjøp fra Statoil. – Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere. Det sier norgessjef Hugo Dijkgraaf i Wintershall. – Maria-historien startet med et bra oljefunn i 2010. Senere boret vi flere brønner i området og kunne slå fast at funnet var større enn vi først trodde. Wintershall har planer om å investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene. Få også med deg: Mandag morgen meldte Statoil om et gigantoppkjøp i Brasil. Selskapet kjøper oljefelt for 20 milliarder, og nær tredobler produksjonen i landet. Aker BP har servert tre kontrakter til utbyggingsprosjektene ved Skogul og Vallhal flanke vest. Kværner stakk av med milliardkontrakt for levering av plattformdekket og stålunderstellet. Aker Solutions skal levere ingeniørtjenester og stå for innkjøp, mens ABB fikk kontrakt på design, leveranse og installasjon av system for elektro, intrument, kontroll og telecom. Det meldes om gode tider i fiskeriene, og torsketrålerne er årets vinner i fiskeflåten, mener sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea. GC Rieber Shipping har fått utvidelse på leieavtalen med Nexans om deres subsea-skip Polar King. Leien er utvidet med 11 måneder. Viking Supply Ships opplever et kraftig inntektsfall. Resultatet etter skatt, inkludert fra ikke-videreført virksomhet, endte på mins 99 millioner svenske kroner i kvartalet, mot minus 93 millioner kroner i samme periode i fjor. (Hegnar.no) Kommersiell direktør Øyvind Mikaelsen har besluttet å forlate Subsea 7 i andre kvartal 2018. Stuart Fitzgerald, som i dag er direktør for strategi og teknologi, overtar arbeidsoppgavene. (Oslo børs) Seismikkselskapet Polarcus er tildelt et nytt 3D-prosjekt i Karibien. Oppstart er i andre kvartal neste år, og datainnsamlingen vil ta omtrent to måneder. (Oslo børs) SINTEF vil bygge et testanlegg for transportløsningen hyperloop i Trøndelag. Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet. (Dagbladet) Seadrill kutter inntektsforventningene med nesten halvannen milliard de nærmeste årene. Selskapet tror riggmarkedet trenger mer tid på å komme i balanse. (Finansavisen) Flere miljøorganisasjoner mener nye kraftkabler til utlandet vil tappe norske vassdrag på kort tid. De ber om stans i byggingen av Statnetts kabel til England. (E24)

Aker Solutions inngår kontrakter med Aker BP

Selskapet skal levere to subsea manifolder, et kontrollsystem og kabler for Skogul, som skal knyttes tilbake til Alvheim. Det skal også levere kabler og utføre arbeid på topsiden på en normalt ubemannet installasjon på Valhall Vestflanke, som skal knyttes til Valhall-feltets senter, opplyser selskapet i en pressemelding. Subseaarbeidet vil bli utført som en del av Aker Solutions subseaallianse med Aker BP og Subsea 7, og vil starte umiddelbart. Prosjektledelse og ingeniørarbeid vil skje fra Tranby og Fornebu i Norge, Aberdeen i Storbritannia og Pune i India. Moss og Egersund vil stå for produksjon. Arbeidet på topsiden er en del av brønnhodeplattformalliansen med Aker BP, Kværner og ABB, og vil også starte umiddelbart på Stavanger-kontoret. Kontraktsverdi er ikke oppgitt. Aker Solutions har hatt en god førjulstid, og har dradd i land den ene kontrakten etter den andre. Les mer om det her.

Mer i vente fra verftene

Administrerende direktør Asle Strønen i salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft tror ikke Vard Aukra kontrakt på syv trålere blir den siste kontrakten norske skipsverft offentliggjør i år. – Vi antar at det fremdeles kommer til å blir offentliggjort ytterligere noen kontrakter før jul, sier Strønen. 11 milliarder Med Vard-kontraktene på tilsammen 700 millioner kroner er den samlede ordreinngangen for norske skipsverft kommet opp i cirka 11 milliarder kroner så langt i år. Ferjerederiet Fjord 1 har signalisert at det sannsynligvis vil skrive under på nye kontrakter i år, men Strønen venter at også andre rederier vil inngå kontrakter før året er omme, sier han. Flere fiskebåter De syv trålerne Vard Aukra skal bygge for islandske rederier er mellom 12 og 29 meter lange. Strønen sier det regnes på flere kontrakter av denne typen i markedet nå. Intensjonsavtale I slutten av november offentliggjorde Kleven en intensjonsavtale om å bygge et skip for diamantutvinning på havbunnen. I og med at det er en internsjonsavtale inngår  kontrakten ikke i oppsummeringen av ordreinngangen for verftene så lamgt i år. Kjøpesummen er ikke oppgitt, men den mindre forgjengeren hadde en prislapp på 1,2 milliarder kroner.

Polar King får 11 nye måneder

GC Rieber Shipping har fått utvidelse på leieavtalen med Nexans om deres subsea-skip Polar King. Den opprinnelige leien gikk fra januar 2017 til septemeber 2018, men nå har altså Nexans Skagerrak AS gitt bergensrederiet en utvidelse frem til august. Polar King utfører aktiviteter knyttet til undersøkelser og kabellegging i Norge, Nordsjøen og Middelhavet.  – Vi er fornøyde med at fartøyet, mannskapet og våre organisatoriske styrker blir anerkjent av Nexan, i et tøft marked, sier GC Rieber-direktør Christian Berg i en børsmelding.

Kværner får milliardkontrakt på Valhall Flanke Vest

Prosjektet er det første for alliansen for brønnhodeplattformer, som våren 2017 ble etablert mellom Aker BP, Kværner, ABB og Aker Solutions. Plattformen vil vanligvis være ubemannet, og i en pressemelding skriver Kværner at “kontrakten er et gjennombrudd for Kværners satsing på slike installasjoner.” Kontraktsverdien er i underkant av 1 milliard kroner. Saken oppdateres…

Statoil med gigantoppkjøp i Brasil

Statoil og Petrobas  er blitt enige om at Statoil kjøper en andel på 25 prosent i Roncador, et stort oljefelt i Campos-bassenget i Brasil. Det kommer frem i en børsmelding mandag morgen. Transaksjonen nesten tredobler Statoils produksjon i Brasil. Det samlede vederlaget omfatter en første betaling av USD 2,35 milliarder, pluss betingede betalinger som utgjør opptil USD 550 millioner. – Denne transaksjonen tilfører betydelig og konkurransedyktig langsiktig produksjon til vår internasjonale portefølje, og styrker Brasil ytterligere som et kjerneområde for Statoil, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil. Saken oppdateres.  

Maria-feltet har startet produksjonen

– Jeg har sagt til kona mi at jeg ikke trenger julegave i år. Norgessjef Hugo Dijkgraaf i Wintershall har allerede fått den beste gaven han kan tenke seg når Maria-feltet nå er satt i drift. Fakta Wintershall Tysk oljeselskap med hovedkontor i Kassel Eid av kjemigiganten BASF Etablert på norsk sokkel i 2006 500 ansatte i Norge Operatør for feltene Brage, Vega og Maria, som er i produksjon Også operatør for Skarfjell-prosjektet Opprinnelig var planen at det først skulle skje i fjerde kvartal 2018. Samtidig er kostnadene redusert med 20 prosent til om lag 12 milliarder kroner. Prosjektet gjør at selskapet kommer i opp i en daglig produksjon på 100.000 fat oljeekvivalenter på norsk sokkel. Milepæl Maria er det første feltet i Norge der Wintershall leder hele prosessen fra funn til produksjon. Selskapet er allerede operatør for feltene Brage og Vega, men det har skjedd gjennom oppkjøp fra Statoil. – Maria er veldig spesielt for Wintershall Norge. Selskapet har utviklet mange felt globalt, men det er første gang det skjer i Norge. Det er nesten som å følge et barns oppvekst – nå er det klart til å stå på egne bein og produsere, sier Dijkgraaf til Sysla. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel For nederlenderen er milepælen ekstra spesiell. For sju år siden ble han sendt til Norge for å lede prosjektet. – Maria-historien startet med et bra oljefunn i 2010. Senere boret vi flere brønner i området og kunne slå fast at funnet var større enn vi først trodde. I dag er de samlede ressursene anslått å være om lag 180 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter. Det utgjør et mellomstort funn, Johan Castberg i Barentshavet har til sammenligning 550 millioner fat. Maria består for det meste av olje, men det finnes også noe gass. I konsekvensutredningen er de samlede inntektene beregnet til 84,8 milliarder 2015-kroner fram til 2040. Da beregningene ble gjort, var oljeprisen betydelig lavere enn i dag. Hugo Dijkgraaf. Foto: Ola Myrset Ulike løsninger Da funnet var gjort, startet arbeidet med å avgjøre hvordan feltet skulle bygges ut. Flere muligheter ble vurdert. Et alternativ var å bygge et flytende produksjonsskip, en såkalt FPSO. Det er imidlertid dyrt, og man konkluderte med at det ikke var det beste alternativet. En annen mulighet var å bygge ut med havbunnsinstallasjoner og knytte dem til et felt som allerede er i produksjon. Det finnes flere plattformen i nærheten, men det viste seg at ingen hadde kapasitet til å tilby alle tjeneste Maria trengte – mottak av olje og gass, tilførsel av løftegass til produksjonen og tilførsel av vann til vanninjeksjon, også det for å øke trykket i reservoaret og bidra til bedre produksjon. – Dermed gikk vi tilbake til tegnebrettet. Jeg husker godt den perioden. Vi satt rundt bordet og spurte oss selv: Hvilke muligheter har vi? Helt nytt konsept Omtrent samtidig begynte oljeprisen å falle. Det la ytterlige press på lønnsomheten, og gjorde en utbygging med et dyrt produksjonsskip enda mindre aktuelt. Så dukket ideen opp: Hva om man knyttet feltet opp mot flere plattformer? Heidrun-plattformen kunne levere vann, Åsgard B kunne sørge for gass, og Kristin kunne ta imot og prosessere olje og gass. – Løsningen kunne la seg gjennomføre, men det var komplisert. Vi klarte ikke å finne eksempler på at noe lignende var gjort tidligere, sier Dijkgraaf. – Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa Til slutt ble det konkludert med at det var mulig, og mot slutten av 2014 ble løsningen offisielt valgt. I mai 2015 ble utbyggingsplanen (PUD) levert overlevert departementet, og i september samme år ble den godkjent. To år og tre måneder senere er produksjonen i gang. – For et prosjekt av denne dimensjonen er det veldig kort tid, og det er noe vi er stolte over. For feltpartnerne og Norge er det viktig at utbygginger kommer til planlagt tid og kost. Oljekrise Utviklingen av Maria-prosjektet har skjedd parallelt med fallende oljepris og en stadig større krise i oljebransjen. Det har vært med på å gjøre prosjektet billigere fordi prisene har blitt lavere. Samtidig har kapasiteten hos leverandørene blitt bedre, noe som har gitt kortere ventetid. Men krisen har hatt flere sider. Uvisst hva storfusjon betyr for ansatte i Norge – På et tidspunkt opplevde vi at en av leverandørene var nær ved å gå konkurs. Det ville vært et mareritt for prosjektet, sier Dijkgraaf. 90 prosent av leverandørene til Maria-utbyggingen er registrert i Norge. Totalt er det beregnet at prosjektet gir 34.000 årsverk når både utbyggingsfase og produksjonen regnes med. – En bemannet plattform gir naturligvis mer arbeid, men det er likevel et høyt tall. Det er flott at prosjektet skaper så mange jobber, sier Dijkgraaf. Byggeplaner for over 100 milliarder før jul Når Maria nå går fra prosjekt til produksjon, blir det likevel lite tid til hvile. På nyåret skal det leveres utbyggingsplan for Nova, tidligere Skarfjell – et prosjekt som har flere likhetstrekk med Maria. – Mye kunnskap kan overføres mellom de to, og vi kommer til å bruke mange av de samme folkene. Det er spennende tider, sier Dijkgraaf.

Gode tider i fiskeriene

Fra og med 2015 har torsketrålerne knivet med ringnotflåten om å drive det mest lønnsomme fisket. I år er det torsketrålerne som har gjort det best, skriver Nett.no. Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea anslår at torsketrålerne får en driftsmargin på i cirka 29 prosent i år, mens ringnotflåten ender på mellom 26 og 27 prosent. Ringnotfartøy fisker fiskeslag som sild, makrell og lodde mens torsketrålere fisker torsk, sei og hyse. Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene. Neste år anslår Egeness fortsatt god lønnsomhet og et jevnt resultat mellom de to flåtegruppene. Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2016  viser forøvrig at høye fangstverdier ga et historisk godt resultat for fiskeflåten i fjor.  Aldri før har norske fartøy oppnådd høyere samlet totalverdi enn i 2016. Prisfall på sild I løpet av de 12 siste månedene er prisen på sild halvert. Grunnen er mer sild, kombinert med at de to viktigste markeden, Russland og Ukraina er ute. Russland har stengt importen som svar på vestlige sanksjoner etter at Russland tok over Krim og økonomisk usikkerhet i Ukraina har gjort at sildeimproten er krympet. Det er en dårlig kombinasjon, sett fra sildefiskernes side. – Det er blitt så mye sild at det er blitt kjøpers marked, og da må du selge sild som en billig proteinkilde, sier Egeness. Tross prisfallet på sild, som gjør at den samlede fangsverdien av sild har gått ned, anslår han at effekten ikke blir større enn en nedgang i ti prosent av den samlede fangstverdien for ringnotflåten. Klippfiskindustrien er størst Den nest største vinneren i 2017 er klippfiskindustrien, mener Egeness. I løpet av 2017 har klippfiskindustrien gjenerobret plassen som den største kjøperen av torsk i Norge. Hittil i år er det eksporter 64500 tonn fersk torsk, 75000 tonn frossen torsk og 82400 tonn klippfisk fra Norge. Ikke 100 milliarder I fjor passerte sjømateksporten 90 milliarder kroner for første gang. I år kommer det til å bli enda mer, men eksporten vil ikke blir over 100 milliarder slik mange drømte om for et knapt år siden. Fallende laksepris gjennom året gjør at 100 milliarder ikke er innen rekkevidde i år.

– Me har aldri hatt ein jobb i dette omfanget

To av modulane som skal bli det rekordstore bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma står rigga klare til avreise på ein lekter i Aslaksvikjo når Stord24 er innom ei knapp veke før leveringsdagen. Måndag skal endeleg rekordprosjektet til Apply Leirvik leverast til samanstilling ved Kværner på Stord. Og det er vanskeleg å overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-prosjektet for Apply Leirvik. – Me har aldri hatt ein jobb i dette omfanget. Dette er jo vel fire gonger så stort som eit vanleg bustadkvarter. Her har me fem fulle etasjar med plass til 560 mann. Dette er svære greier, seier prosjektleiar Leif Ståle Lidal. Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass For å setje størrelsen på bustadkvarteret i perspektiv så tel det altså 14.500 kvadratmeter. Den førre store jobben til Apply Leirvik leverte til Kværner, Edvard Grieg-bustadkvarteret, var på 2600 kvadratmeter. Sjeldan har verksemda bygd bustadkvarter større enn 3500 kvadrat. Les også: – Tøft løp. Tøft produkt. To modular blei måndag sendt til Kværner, og ligg no utanfor dokken og ventar på å bli lasta inn på plattformdekket onsdag. Veka før jul  kjem det ytterlegare to modular frå Emtunga i Gøteborg. Så står det att helikopter-hangar, helikopter dekk og baserom som skal leverast i løpet av våren. Slik vil plattformdekket til Johan Sverdrup-plattforma bli når jobben er ferdig utført ved Kværner Stord. 300.000 timar Sjølv om hovuddelen av det sju etasjars høge bustadkvarteret til Johan Sverdrup-plattforma no blir sendt av garde betyr ikkje det på langt nær at jobben er ferdig. No skal Apply Leirvik bruke heile 300.000 timar på Kværner på Stord før jobben er fullført. Heile 300 Apply-tilsette skal i sving under ferdigstillinga av topsiden. – Det er ganske mykje. Me har jo vore på Kværner tidlegare for å ferdigstille bustadkvarter, men dette her er veldig mykje større. No startar den mest spennande fasen i prosjektet, med tanke på utfordringar og risiko. No går me inn i den mest ukjende fasen. Me skal jobbe veldig høgt i lufta på bustadkvarteret som ligg på lekter i dokken, seier Lidal. Heilt fullt i bygget Men sjølve ingeniørfasen er dei no stort sett ferdige med. Johan Sverdrup-prosjektet har nemleg vore ein milestein for ingeniøravdelinga på Apply Leirvik. På det meste har det vore 170 ingeniørar i arbeid, 140 av dei på Stord. Noko slikt har verksemda aldri ført vore i nærleiken av. – Me hadde ikkje éin ledig kontorplass. Det var heilt stappa fullt. Me kunne rett og slett ikkje ta inn fleire, fortel Arne Ottesen, leiar for engineering og teknologi i Apply Leirvik. – Men kva skal alle desse ingeniørane drive med no når Johan Sverdrup-jobben nærmar seg slutten? – No hadde me jo ein god del innleige. Rundt 90 var blant våre eigne. Alle desse er no i arbeid på dei nye prosjekta eller i sluttarbeidet på Sverdrup. Så vår eigen bemanning er framleis i full drift. Les også: Nå er han i gang med å bemanne opp Johan Sverdrup Ottesen fortel at oljekrisa nesten kom som bestilt for verksemda, då dette med å rekruttere ingeniørar plutseleg ikkje var eit problem lenger. – Dette med å få tak i folk har ikkje vore noko sak denne gongen. Det var jo ein veldig dipp for mange andre, samtidig som me fekk veldig mykje å gjere. Så me opplevde ein heilt annan kvardag no enn for eitt eller to år tidlegare, då me verkeleg sleit med å få tak i folk. Det var definitivt eit gunstig tidspunkt for oss. No når Johan Sverdrup-arbeidet nærmar seg slutten er det gull verdt for Apply Leirvik at dei fekk kontrakten med å levere bustadkvarteret til den brasilianske Perigrino-plattforma til Statoil. – Me hadde fått ein tung haust dersom me ikkje hadde fått Perigrino-kontrakten i sommar. Då hadde nok i verste fall rundt halvparten stått utan arbeid, seier Ottesen. Unik konkurransekraft I haust fekk dei også sikra seg meir arbeid på Valhall-plattforma. Lidal trur den lange erfaringa til verksemda gjer at dei har opparbeida seg eit stort konkurransefortrinn. – Me har all engineeringa på fastpris. Det er veldig få som har det. Det er stort sett dei som bygger bustadkvarter og dei som bygger jacketar, som på Kværner i Verdal. Alle andre topsider er betalt på timar. Me brukar omtrent halvparten av engineering-timar per kilo levert produkt i forhold til dei som får betalt time for time, seier Lidal. Å levere på fastpris medfører ei auka risiko, men det kan Apply Leirvik ta seg råd til, då dei har bygd opp ein sterk spisskompetanse på bustadkvarter opp gjennom åra. – Det er klar det er ein risiko involvert. Men sidan me har gjort denne jobben i så mange år så er me trygge på den risken. Dette er me stolte av. Konkurransekrafta vår her på Stord er heilt unik. Viktig ingeniørsatsing Leif Ståle Lidal har jobba i Apply Leirvik sidan 1989, eitt år etter at ingeniøravdelinga på «sveisen» blei bygd opp i samband med bygginga av Snorre A-plattforma. Sidan har ingeniøravdelinga blitt stadig større, og under den travlaste tida med Johan Sverdrup-bustadkvarteret så var det ikkje ein kontorplass å oppdrive i det knapt tre år gamle administrasjonsbygget. – Me har halde på lenge med dette. Etter 1988 har me gjennomført engineeringa av alle bustadkvartera her på Stord. Det synest eg er ganske bra. Det har jo blitt nokre bustadkvarter på desse 30 åra. – Kor viktig har satsinga på ingeniørar vore for Apply Leirvik? – Viss me ikkje hadde satsa på engineering så hadde me nok halde på med noko heilt anna i dag. Det er utruleg viktig å ha samspelet mellom engineering og fabrikasjon. Eg trur me rett og slett hadde prist oss ut dersom me skulle ha kjøpt ingeniørtenestane, seier Lidal. – Me sit med heilskapen, og har ansvar for engineering, innkjøp og fabrikasjon. Det er ein del av nøkkelen til suksessen, skyt Arne Ottesen inn. Han trur breidda i kompetanse er har vore viktig for at verksemda har klart seg så bra. – Me har jo bygd oss opp lang tilbake i tid. No har me alle fag innan ingeniørar. Det er utruleg viktig at me har eit vidt spekter, frå det akademiske til det praktiske. Då får me utnytta det i ingeniørarbeidet, slik at dei forstår kva som skal byggast. Administrerande direktør Helge Gjøsæter kan ikkje overdrive viktigheita av Johan Sverdrup-kontrakten for å sikre aktivitet ved verksemda. Foto: Jonas Sætre/Stord24 Leverer på dagen Administrerande direktør i Apply Leirvik, Helge Gjøsæter, fortel at bustadmodulane til Johan Sverdrup som no vert levert, skjer akkurat på datoen i høve det som var planlagt i fjor. – Det har jo vore utfordringar under vegs, men dei har vore løyst i samarbeid med kunden. Så per i dag ligg prosjektet heilt etter planen. Då modulane gjekk ut av hallen førre laurdag var det planlagt i halvtanna år i forvegen at den skulle ut akkurat denne datoen. Det beviser jo berre kor flinke verfta i Norge er å levere på tid og plan. Gjøsæter framhevar den store ingeniørjobben som er gjort på Sverdrup-kontrakten før oppstart av produksjonen, men peiker også på kor stor jobb som skal gjerast på Kværner i 2018. – Dette er først og fremst ein ingeniørjobb for oss, i tillegg til ein stor fabrikasjonsjobb. Til neste år vil me ha fleire personar om bord på Johan Sverdrup enn kva Kværner har sjølv. Me har ein stor jobb med samanstillinga fram til oktober. Me får eit hektisk 2018, med mange bitar som framleis skal monterast. Dette er jo eit gedigent puslespel. – Kor viktig har Johan Sverdrup-kontrakten vore for Apply Leirvik? – Det var utruleg viktig. Alternativa i denne fasen hadde ikkje vore så mange. Det gjeld jo både for Kværner og Aibel også. Så utan Sverdrup hadde jo desse tre verfta vore i ein heilt annan situasjon. Definitivt.