– Vi har meddelt Petroleumstilsynet at vi anser pålegget som lukket, og vi er i en avsluttende fase av det arbeidet som har pågått, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff i Eni til Stavanger Aftenblad.
Eni Norge ble pålagt å kartlegge potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren for antennelse før produksjonen startes igjen.
Bakgrunn: Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat
Petroleumstilsynet (Ptil) mente det var fare for en storulykke, og at tilstanden på plattformen ikke var forenlig med produksjon.
Fakta
Forlenge
Lukke
Goliat
Goliat kom i produksjon i mars i fjor. Det første året ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente.
Goliat-plattformen ligger i havet utenfor Hammerfest i Finnmark. Stavanger-båten «Stril Barents» ligger standby. FOTO: ENI NORGE
Spår snarlig oppstart
Det er vanskelig å si eksakt når Goliat-plattformen igjen kan produsere olje fra Barenthavet.
– Vi håper selvfølgelig å komme i gang før jul, men det er vanskelig å sette en dato, sier Wulff.
Plattformen, som var den første til å produsere olje fra Barentshavet, har vært ute av produksjon siden 7. september. Først en knapp måned for vedlikehold og reperasjoner. Deretter som følge av et pålegg fra Petroleumstilsynet.
Petroleumstilsynet (Ptil) stengte plattformen av sikkerhetshensyn 5. oktober.
Ptil: – Vi har sjekket Goliat
Torsdag og fredag for vel en uke siden var Petroleumstilsynet (Ptil) tilbake på plattformen for å gjennomføre det de kaller en verifikasjon.
– Det stemmer at Ptil er varslet av Eni om at de mener de har lukket pålegget, og at vi har vært ute på plattformen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet.
– Hva gjenstår før Goliat igjen kan produsere olje fra Barentshavet?
– Det skal holdes et møte mellom Eni, Statoil og oss før produksjonen på Goliat kan gjenopptas. I dette møtet vil vi gi en tilbakemelding på våre observasjoner i verifikasjonen, Eni skal presentere sine planer for gjenopptagelse av produksjon og Statoil skal presentere hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta påseansvar, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat.
Tilliten Ptil har til Eni har fått en knekk etter at feil og mangler på Goliat-plattformen, som Eni har hevdet er retteopp, er funnet på nytt.
Mer om skandale-plattformen: Ingen kan straffes for den alvorlige Goliat-ulykken
Plattformsjef sa opp på dagen
Petroliumstilsynet er bekymret for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen
Geir Bjørkeli vil ha base i Bergen når overtar som ny administrerende direktør i Corvus Energy etter Andrew Morden.
– Jeg er veldig spent på å bli med i et selskap som er markedsleder innen marin energilagring, sier Bjørkeli i en pressemelding.
Bjørkeli som kommer fra stillingen som norgesdirektør for det nederlandske selskapet Huisman.
– Jeg ser frem til å jobbe sammen med Corvus-ansatte og i nært samarbeid med selskapets kunder for å utvikle selskapet og dets produkter og tjenester enda mer.
Det canadiske selskapet leverer batteriløsninger og energilagring for skip, men med nordmannen som toppsjef har selskapet fått en enda sterkere norsk forankring.
Den nesten 10 år gamle energilagringsleverandøren etablerte seg i 2015 for første gang i Europa, med Norge som base.
I forrige uke kunne DN melde at aluminiumsgiganten Hydro satser på batteriteknologi og investerer rundt 100 millioner kroner i Corvus Energy, mens Statoil har i to år vært aksjonær i Corvus Energy gjennom Statoil Technology Invest.
Selskapet har vunnet seks kontrakter på batteripakker på fartøy som skal i operasjon for Statoil etter tildeling av forsyningskontrakter tidligere i år, og fikk forrige uke batterikontrakt på Fjord1 sin nye helelektriske ferge.
Olje- og gassselskapet Pandion Energy AS ble etablert for nøyaktig et år siden. Nå har selskapet inngått en avtale med Aker BP ASA om kjøp av en 10 prosent eierandel i Valhall-området, inkludert PL006B, PL033 og PL033B.
Kjøpet kommer bare en drøy måned etter at Aker BP selv kjøpte opp Hess Norge for to milliarder og ble eneeier på Valhall-feltet.
Gir Pandeon produksjonsvolum
– Vi er glade og stolte av å bli valgt av Aker BP som partner på et felt av en slik kvalitet. Gjennom kjøpet av 10 prosent av Valhall tilegner vi oss et vesentlig produksjonsvolum og betydelig vekstpotensial både i nærliggende utviklingsprosjekter på feltet og mer langsiktige videreutviklingsplaner, nye funn og optimalisering, sier Pandeons administrerende direktør, Jan Christian Ellefsen, i en pressemelding.
Selskapet har hovedkontor i Oslo og er finansiert av Kerogen Capital, et internasjonalt forvaltningsselskap som har spesialisert seg på investeringer i vekstselskaper innen olje og gass.
– Dette er utfordringer som passer godt for Pandions team og vi gleder oss alle til kunne jobbe sammen og dele erfaringer med Aker BPs dyktige folk i årene fremover.
Milepæl
Ellefsen påpeker at dette er en ny viktig milepæl for veksten av Pandion Energy. Siden selskapet ble stiftet i november 2016 har selskapet fått 15 ansatte og 2,5 milliarder for å innta norsk sokkel med. I juni ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver.
Selskapet har fra før en 20 prosent eierandel i utbyggingsprosjektet Cara, et av de største funnene på norsk sokkel i 2016, hvor Engie E&P er operatør.
– Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, sa Ellefsen nylig til Sysla.
Storfelt
Siden oppstart av produksjonen i 1982, regnes Valhall fortsatt som et av de største norske oljefeltene i den sørlige del av Nordsjøen.
Sammen med Hod-feltet er det produsert mer enn én milliard fat oljeekvivalenter, som er mer enn tre ganger så mye som forventet da feltet ble åpnet. Etter at det i 2013 ble installert en ny produksjon -og hotelplattform på feltet, produserer feltet ca 37 500 fat oljeekvivalenter per dag.
Aker BP, operatøren på Valhall, har ambisjoner om å produsere ytterligere 500 millioner fat.
De syv trålerne er designet av Vard Design i Ålesund, og skal bygges, utrustes og leveres av Vard Aukra.
Total verdi på kontrakten til fartøyene som er bestilt av rederiene Bergur-Huginn, Utgerdarfelag Akureyringa, Gjögur og Skinney-Thinganes er på 700 millioner kroner.
De første to fartøyene skal overleveres Bergur-Huginn i første og andre kvartal 2019, og de to som rederiet har i flåten sin.
– Vi valgte å gå med Vard for dette prosjektet, da vi tror at det er svært fordelaktig å jobbe med et selskap med dyp kompetanse innen både skipdesign og skipsbygging. Tidligere og nåværende generasjoner av islandske fiskere har hatt svært god erfaring med å jobbe med norske verft, og vi gleder oss til samarbeidet med Vard, sier Bergur-Huginn-sjef Gunnþór Ingvason, i en pressemelding.
– Vi har tatt en beslutning om å gå ut av den lisensen vi har i Myanmar, AD 10 som den heter, etter at vi har gjennomført en periode med studier. Basert på de dataene vi har, tror vi det er små muligheter til å gjøre et kommersielt funn der, sier Statoil-talsmann Erik Haaland til Dagens Næringsliv.
Oljeselskapet gikk inn i Myanmar i 2014 da landet åpnet flere leteområder utenfor kysten, og det oppsto en politisk oppmykning som brakte fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ut av husarrest.
Beslutningen om å trekke seg ut kommer før en såkalt «drill or drop»-tidsfrist myndighetene har satt i mars, da oljeselskapene enten må gå videre med planer for letelisensene, eller levere tilbake arealet.
Haaland sier det ikke er noen dramatikk i beslutningen. Statoil har i de siste årene fulgt en strategi om at selskapet både skal gå tidlig inn i nye oljeområder, men også være klar til å kaste kortene tidlig. Bare siden 2014 har Statoil entret sju nye land og forlatt tre.
Det er her “Coastal Odyssey” hamna då Remøy Shipping selde seismikkfartyet tidlegare i haust.
Det 12 år gamle skipet har ligge i opplag sidan februar 2016. No går det inn i Maritime Management-flåten og erstattar 1972-bygde Sigma.
Maritime Management har tru på eldre farty. Med unntak av “Coastal Odyssey er alle seismikkbåtane bygde før år 2000.
– Vi har vore bestemt på å ikkje bygge store og nye båtar, seier dagleg leiar Sigurd Rekkedal til nett.no.
Byggestopp
Rekkedal trur det vil gå svært lang tid før det blir bygd nye seismikkskip igjen.
– Det kjem ikkje til å bli bygd ein einaste seismikkbåt dei neste 10 åra, spår han.
Grunnen er overkapasitet i marknaden kombinerte med nye måtar å samle inn seismikkdata på. Ved å plassere lyttestasjonar rett på havbotnen i staden for å slepe lyttekablar etter skip kan oljeselskapa få meir presis informasjon.
Det er same metoden som Axxis Geo Solutions satsar på, ein metode som endrar behovet for seismikkskip.
Tilfeldig start
Maritime Management og skipa i flåten er eigd av Westcon Geo, eit dotterselskap av Westcon Group i Ølen i Rogaland.
Westcon Group, som byggjer og vedlikeheld både skip og oljeinstallasjonar, kom inn i shipping litt tilfeldig, fortel Rekkedal.
Færre riggoppdrag halverte Westcon-inntektene i fjor
Det starta med trålaren Vardberg i 2002. Planen var at den skulle byggast om til seismikkfarty for PGS. Men det blei det ingenting av, og dermed blei verftet sittande med båten.
Varberg fiskar no utanfor Mauritania i Afrika.
13 tilsette
Kontoret i Ålesund har 13 tilsette, som skaffar oppdrag og tek seg all drift av båtane.
På skipa er det omlag 250 sjøfolk.
Rekkedal seier dei i stor grad har greidd å halde flåten i arbeid etter oljeprisfallet, men at dei merkar at det er prisane for å leige ut båt og mannskap er pressa. I gjennomsnitt har ein til to båtar vore i opplag sidan oljeprisen fall, resten i arbeid.
– Jeg mener bestemt at nye digitale teknologier reddet to brønnseksjoner under letekampanjen i Barentshavet, sier Stig Åtland, leder for internasjonal og leteboring offshore i Boring og brønn i Statoil til Aftenbladet.
Nå vil selskapet opprette et nytt senter for driftsstøtte, hvor datakraft, kunstig intelligens og ingeniører skal være med på å optimalisere produksjon og vedlikehold på plattformer og felt på sokkelen, skriver Dagens Næringsliv. Denne digitale satsingen skal gi Statoil ti milliarder kroner ekstra i Norge, hevder selskapet. Her skal den digitale satsingen gjøre at produksjonsproblemer blir eliminert, øke produksjonskapasiteten og avdekke potensiell utstyrssvikt for å unngå driftsstanser.
Gevinst fra selskapets digitale satsing viste seg altså allerede i sommer, da riggen Songa Enabler prøvde ut såkalt automatisert boring (ADC – automatic drilling control) for Statoil.
– Vi hadde tilfeller der det bygget seg opp høyt trykk midt i brønnen, mens trykket i topp og bunn var uendret. Dette hadde vært krevende å oppdage med kun menneskelig tolkning av dataene. Nå kunne vi imidlertid stenge ned raskt, og jeg er sikker på at vi dermed unngikk å miste disse to seksjonene og å måtte bore dem på nytt, sier Åtland.
Verdien av disse to seksjonene anslås til å være 100 millioner kroner.
En app
Denne nye teknologien er en blanding av software, eller apper, og hardware, forklarer Randi E. Hughdal, direktør for undergrunnsteknologi i Forskning og teknologi i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Samarbeid har vært veldig viktig for å få dette til, og derfor jobbet vi tett sammen med blant andre Iris og Universitetet i Stavanger. Norges Forskningsråd så også tidlig potensialet, og har støttet med avgjørende midler, sier Hughdal.
– Det har trengt en god del modning. For i begynnelsen var det en ganske radikal tanke at vi skulle stole mer på datamaskinen i disse operasjonene. Derfor har vi testet dette mye i simulatorer hos Iris og hos leverandører for å være sikre på at det virker. Samtidig har vi trent opp operatører.
Data i nåtid
Det som har vært vanlig fram til nå er at gjennom boringen, samles det inn data. Dette blir sendt til overflaten, med en tidsforsinkelse på noen minutter. Da er det en operatør som må tolke disse dataene.
– Når du borer en brønn er det viktig å holde den ren for stein, hvis ikke setter utstyret seg fast. Det dette systemet gjør er at det analyserer i nåtid. Da brønnen i Barentshavet ble boret, så systemet at det var en hendelse på vei. Dette hadde ikke operatøren sett, og vi unngikk en hendelse, sier Hughdal.
– Med ADC-systemet er det bredbånd nede i brønnen. Da får vi data på sekundet. Hendelser kan oppstå veldig raskt, så det har mye med tid å gjøre. Vi har drevet og analysert data, men med en tidsforskjell og mindre data. Med bredbånd går det uten forsinkelse.
Hughdal sier at det i tillegg til å være med effektivt, også ligger veldig mye sikkerhet i dette. For systemet har automatisert de enkle repetitive operasjonene.
– Det vil si at operatøren har mer tid til å fokusere på de vanskelige oppgavene.
– Etter Dagsavisens henvendelse har jeg foretatt nærmere undersøkelser, og det fremgår at denne investeringen skulle vært meldt inn til Stortingets register. Jeg ble i tillegg oppmerksom på at jeg fremdeles eier fem aksjer i NORDA ASA, sier statsråden til avisen. Resten av aksjene har han i Optimum Eiendomsinvest Tyskland I.
Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen en måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen, men Søviknes hadde ikke registrert sine 8.009 aksjer.
OD forbyr ansatte å eie aksjer i oljeselskap
Alle aksjene er nå registrerte.
Stortingsrepresentant Olemic Thommesen (H) minner om at Stortinget har skjerpet inn registreringsplikten til å gjelde alle eierinteresser uansett størrelse.
– Jeg vet ikke om regjeringen har noen rutiner for å minne om sånt, men min erfaring er at det er fort gjort å gjøre en forglemmelse. Jeg har jo glemt å registrere aksjer selv, sier Thommesen.
Dagbladet avslørte i fjor at stortingspresidentene eide aksjer for 362.500 kroner uten å oppgi de i registeret.
Departementet krever at Ptil-ansatte selger oljeaksjene sine
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) oppga heller ikke alle aksjene hun eier.
– Jeg beklager at det ikke er melding inn tidligere, det skyldes en forglemmelse. De vil bli meldt inn med det samme, sier statsråden når Dagsavisen tar kontakt.
