Mandag melder Oslo børs om mer jobb for fem av offshore-rederiets skip.
Skandi Neptune og Skandi Constructor har fått fornyet IMR-kontrakt (inspeksjons-, vedlikeholds- og reparasjonsarbeid) i Atlanterhavet til henholdvis ut året og til ut januar 2018.
I Asia-stillehavsregionen har rederiet sikret seg kontrakt for Skandi Hercules, som skal bistå med geoteknologiske tjenester i Nord-Australia i første kvartal av 2018.
– Jeg er fornøyd med kontraktene, og at vi klarer å sikre bruken av fartøyene våre i et krevende globalt marked, sier DOF ASA-direktør Mons Aase i en pressemelding.
– Hjørnesteinskontrakt
I juli 2016 annonserte rederiet at de hadde blitt tildelt en fem-årskontrakt med Shell Australia for å tilby IMR-tjenester i Asia-stillehavsregionen. Mandag annonserte DOF Subsea at fartøyet Skandi Darwin påbegynte kontrakten søndag 26. november.
Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder
– Dette er en hjørnesteinskontrakt for DOF-gruppen, siden den styrker vårt nærvær ved IMR-prosjektene i regionen, sier direktøren.
– Sterk posisjon i brasiliansk marked
Rørleggingsfartøyet Skandi Niteroi har blitt tileldt kontrakt av offshore engineering- og konstruksjonsselskapet McDermott. Skipet skal bistå i Atlanta-prosjektet i regi av oljeselskapet Queiroz Galvão Exploração e Produção. Skipet eies 50/50 av DOF Subsea og TechnipFMC, og skal starte arbeidet i november. Kontrakten varer i om lag to måneder.
Aase sier i en pressemelding at han er svært fornøyd med at DOF Subsea nå beholder en sterk posisjon i det brasilianske markedet.
Les også: I de tre største rederiene mistet 2141 jobben
Vard har landet kontrakt med Cermaq Norway på både design og bygging av to offshore baseflåter til bruk i havbruksnæringen.
De nye flåtene er av VARD 8 54 design, og utviklet av Vard Design og Vard Aukra i tett samarbeid med oppdrettsselskapet. Baseflåtene bygges fra bunn på Vard Aukra, og skal leveres i andre og tredje kvartal til neste år.
– Vi ønsker Cermaq Norway velkommen til Vard. I disse prosjektene kommer vår skipsbyggingskompetanse virkelig til sin rett, vi har gode fasiliteter og dyktige skipsbyggere som gleder seg til å ta fatt på å arbeidet. I tett
samarbeid med Cermaq, kollegaer i våre spesialselskaper og hos våre leverandører, skal vi bygge flåter som er helt unike i sitt slag, sier verftsdirektør Geir Larsen ved Vard Aukra i en pressemelding.
Baseflåtene er spesielt utviklet for å kunne operere i krevende farvann og værforhold, og har en kapasitet på 600 tonn fiskefôr. De vil også utrustes med lagerrom for fôrsekker, veterinærrom og eget verksted, samt innredningsfasiliteter for 8
personer.
Ifølge Vard er kompetansen fra design og bygging av offshore-fartøy brukt til å optimalisere flåtenes skrogform for krevende sjøforhold, høy sikkerhet og miljøvennlig drift. Flåtene vil bli utstyrt med kraner, stabiliseringssystem, en arbeidsbåt, samt
et nyutviklet fôrings- og silomonitoreringssystem fra Vard.
Fra broen an operatøren ha kontroll over alle flåtens systemer, hvor en kan operere alt fra fôrsystem, fôrbeholdning på fôrtanker, ensilasje- og ballastsystem, samt alarmsystemer.
Dagens nyhetsbrev
For om lag 12 milliarder norske kroner overtar Statoil som operatør og eier for Martin Linge-feltet og Garantiana-funnet i Nordsjøen. Franske Total har hatt eierandel på 51 prosent i Martin Linge-prosjektet og 40 prosent i oljefunn Garantiana, nord for Visund-feltet.
For Total har Martin Linge-feltet utviklet seg til å bli et problem-prosjekt for Total, skriver Stavanger Aftenblad.
Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. Siden har tidsrammen blitt utvidet og kostnadene sprukket kraftig.
Utbyggingsprosjektet har gått på en skikkelig smell. Det er ventet at Martin Linge vil koste 41,33 milliarder kroner, 42 prosent dyrere enn planlagt.
I august solgte det franske oljeselskapet seg ut av Gina Krog, og fikk nesten 2,5 milliarder kroner av Kuwait Foreign Petroleum Exploration Company (KUFPEC) for sine 15 prosent i feltet i Nordsjøen. Nyheten kom kun en drøy uke etter at det ble kjent at danske Mærsk solgte sin oljevirksomhet til Total for drøye 59 milliarder norske kroner.
Få også med deg:
Selv om Statoil kjøper seg opp på sokkelen, vil oljeselskapets sjef Eldar Sætre også bygge opp vindkraft som et nytt bein å stå på. Nå skal selskapet bygge verdens største vindpark til havs med 300 vindmøller.
Frem til nå har Telenor levert dekning til oppdrettsnæringens “dingser”, og nøyet seg med dét. Nå satser telegiganten på tjenester for å ta steg inn i oppdrettsnæringen.
DNB-topp har klar melding til rederiene som har fått pusterom. Shipping-sjef Kristin Holth mener læringen fremover må være at bankene var for ivrige på utlån og rederiene hadde for mye gjeld da de gikk inn i krisen.
Etter flere kvartal med tap, melder Jinhui Shipping om positive tall. Rederiet har i 2017 kvittet seg med fem skip til 63 millioner dollar. Det har redusert gjelden med 52,3 millioner USD, melder E24.
BASF, som eier Wintershall, bekrefter samtaler om en mulig sammenslåing med LetterOnes DEA. Selskapene påpeker at ufallet av samtalene er helt åpent, skriver Petro.
Seagull-gründer klar for nytt prosjekt. Oscar Johansen (64) innkasserte 175 millioner for salget av Seagull . Nå satser han på å bygge teknologibedrift i advokatbransjen, skriver DN.
Shippingarvingene Michael Steensland-Brun (36) og Melanie Tone S. Gotteberg (38) vant mot meglerhus Fondfinans etter å ha blitt feilinformert om kveiteinvestering, skriver DN.
Statoil vil overta begge operatørskapene og betaler Total et vederlag på 1,45 milliarder dollar.
Når Martin Linge-feltet kommer i drift vil det være med en moderne plattform som gir lave produksjonskostnader og lave CO2-utslipp. Som følge av transaksjonen vil Statoil også overta en gjenstående skattebalanse med en nominell verdi etter skatt på i overkant av 1 milliard dollar.
– Denne transaksjonen gir oss ytterligere konkurransedyktige vekstprosjekter på norsk sokkel. Martin Linge-feltet bygges ut med innovative løsninger for økt sikkerhet, verdiskaping og reduserte utslipp. Dette er i tråd med vår strategi. Ved å benytte Statoils driftserfaring og våre eksisterende kontrakter kan vi realisere ytterligere muligheter og synergier fra disse eiendelene, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge.
Garantiana er et oljefunn nord for Visund-feltet i Nordsjøen med et utvinnbart ressurspotensial på mellom 50 og 70 millioner fat oljeekvivalenter. Utbyggingsløsninger vurderes nå. Etter at transaksjonen er fullført vil Statoil ha 40% eierandel i dette funnet.
Statoil vil også overta relevante ansatte fra Total i samsvar med gjeldende lovgivning, etter at nødvendige informasjons- og konsultasjonsprosesser er gjennomført.
Transaksjonen forutsetter visse betingelser, blant annet myndighetsgodkjenning.
Det avtalte vederlaget er basert på effektiv dato 1. januar 2017. Ved gjennomføring av transaksjonen i 2018 vil vederlaget være gjenstand for justering. Statoil vil overta som operatør ved fullføring av transaksjonen i 2018.
– Vi ønsker å bygge verdens største havmøllepark på Doggerbank, med kanskje 300 vindmøller, som skal gi 3.600 megawatt strøm til rundt 3,6 millioner husholdninger, forteller Statoil-sjefen i et intervju med VG søndag.
Samlet vil utbyggingen utgjøre 5 prosent av britenes elbehov. Doggerbank ligger rundt 150 kilometer utenfor østkysten av Yorkshire i England. Vindparken skal dekke 8.660 kvadratkilometer, et område på størrelse med Vestfold og Akershus til sammen.
– Vi har tre av fire lisenser på Doggerbank og har nå bestemt oss for å starte prosessen for å se om vi kan realisere prosjektet, sier Sætre.
Han understreker at det er et stykke fram før prosjektet kan realiseres. Statoil har fått godkjent prosjektet for å delta i en budrunde, men må også vinne denne i konkurranse mot andre prosjekter.
Statoil-sjefen sier at kompetansen selskapet har innen olje og gass til havs er lik den kompetansen som trengs for vindmøller.
– Vi snakker om så store møller at de faktisk kan sammenlignes med en plattform, sier han
Statoil har som ambisjon å investere 100 milliarder kroner i lønnsomme fornybare prosjekter til 2030.
– Trolig mest vind, men vi ser også på sol. Risikoen innen havvind er mindre enn for olje og gass, og kostnadene er presset kraftig. Vi jobber ut ifra at vi innen fornybar energi skal ha en reell avkastning på mellom 9 og 11 prosent, sier Statoil-sjefen.
Statoil opererer i dag med 25 prosent avkastning på olje- og gassprosjektene de bygger ut, basert på en oljepris på 70 dollar fatet.
– Noe av læringen vi må ta med oss, er at selskapene gjennomgående var for høyt giret (hadde for mye gjeld, red.anm) da vi kom inn i krisen.
Dette var noe av selvkritikken Holth kom med under Sysla Live i Ålesund i høst.
– Obligasjonseierne og bankene var ivrige etter å låne ut penger. Man hadde for mye fokus på verdiene på skipene, ikke på langsiktig “cash flow”. Det må også være noe av læringen fremover.
Hun pekte også på at mange av restruktureringene har blitt svært kompliserte, blant annet Havilas, som pågikk i over ett år før partene kom til enighet.
– Det som har vært så krevende her er at man kanskje ikke har forstått godt nok den risikoen man inngår, når man finansierer på ulike nivåer i selskaper med ulike strukturer.
Se video av hele intervjuet under, eller hør det som podcast her. Du kan også bruke avspilleren nederst i saken.
Podcast her:
Podcast link
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
Sjøforsvaret holder på å omorganisere utdanningen, og det er derfor usikkert om kontrakten med stiftelsen som driver «Statsraaden» blir videreført, skriver Bergensavisen (BA). Avtalen fra 2002 står for en tredel av stiftelsens inntekter.
– Det er de årlige toktene til Sjøkrigsskolen som gjør at vi kan ha helårsdrift på skuten, sa direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl til avisen i august. Kadettene må gjennom et tre uker langt tokt med skuta som en del av opplæringen.
– Vi har begynt å tenke over om det finnes andre alternative måter å opprettholde helårsdriften på, men vi håper jo at Forsvaret skal falle ned på den rette avgjørelsen, sier Vatle.
Dersom avtalen blir sagt opp, går det trolig mot oppsigelser.
Kommunikasjonssjef ved Forsvarets høgskole, major Eivin Byre, regner med å være nærmer en avgjørelse på nyåret. Han sier det er styret ved høgskolen som til slutt bestemmer innholdet i utdanningen.
– Utdanning i Forsvaret handler om en god kombinasjon av teori og praksis. Det vil vi fortsette med, legger han til.
Les også:
Skal sette Bergens stolthet i stand
Ti år etter at ILA-krisen skylte inn over det latinamerikanske landet kan lakseselskapene igjen presentere robust biologi og ditto resultater, skriver iLaks.
Kostnadsleder
Etter å ha kunnet nyte en posisjon som hurtigvoksende kostnadsleder på 90-tallet, ble tettheten mellom oppdrettsanleggene i den sentrale Region X i Chile for høy. Dette ga en cocktail av lus og sykdom, dundrende tap og lønnsomhetsmessig noe som lignet på et tapt tiår.
Men fra og med andre halvår 2016 har chilenske oppdrettere igjen levert solide overskudd – en trend som har holdt seg så langt i 2017, påpekte DNB-direktør Dag Sletmo under Fish Pools årlige førjulsseminar tidligere i uken.
Eksil-bergenseren, som har fartstid som lakseanalytiker i ABG Sundal Collier og IR-direktør i Cermaq, er nå sentralt plassert i sjømatavdelingen til DNB. DNB følger den chilenske oppdrettsektoren tett gjennom sitt kontor i Santiago.
Sletmo viste til at chilenerne ser økte slaktevekter og en radikal reduksjon av lusenivåene, noe som slår hardt på produksjonskostnadene.
Differanse
– Gjenvinner chilenerne kostnadslederskapet i 2017? spurte Sletmo, og viste til at differansen i produksjonskostnadene mellom de to dominante laksenasjonene er atskillig mindre enn de fleste er klar over.
Han underbygget dette også med å bemerke at chilenske oppdrettselskaper, hvorav flere produserer fiskemel og -olje, gjennomgående kjøper fiskefôr til lavere priser enn sine norske konkurrenter.
Fremtidens oppdrettsnæring er tema på Sysla Live 28.- 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
