Wagenborg Offshore har inngått en seks år lang kontrakt med på Ulstein-båten Blue Queen. Fartøyet er leid inn for å støtte nederlandske Aardolie Maatschappij (NAM) og Shell UK i deres offshoreoperasjoner i den sørlige delen av Nordsjøen.
Skipet skal utstyres med en “walk-to-work”- gangbro, og skal arbeide som et beredskaps- og redningsfartøy.
Skipet vil fungere som standbyfartøy og støttefartøy for inspeksjon og vedlikehold av ubemannede plattformer på nederlandsk og britisk sokkel, og har blitt malt om i Wagenborgs farger for den seks år langet avtalen.
Forsyningsskipet Blue Queen er av typen PX121. Skipet som nylig ble malt om på Ulstein Verft, skal seile fra Ulsteinvik til Nederland i starten av desember for ombygging til et beredskaps- og redningsfartøy på det nederlandske verftet Royal Niestern Sander. Dette innebærer at skipet får en ekstra boligmodul, bevegelseskompensert gangvei og kran.
Ombygginga er ventet å være ferdig i mars 2018, og vil starte arbeidet i Nordsjøen i løpet av første kvartal.
Knut Melvær
er interaksjonsdesigner i Netlife Research. Han har i mange år jobbet med å utvikle nettsider. Parallelt tar han doktorgrad innen religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
For noen år siden ble «skyen», eller «The Cloud» som det heter på engelsk, allemannseie. Skyen har blitt stedet vi putter kontakter, bilder, dokumenter og andre digitale eiendeler vi ikke vil skal gå tapt i en husbrann. Takket være skyen må du ikke koble telefonen din til en datamaskin for å laste over CD-samlingen din eller alle appene du har lastet ned siden sist gang du investerte i ny telefon. Apple lanserte nettopp en smartklokke med mobilnett, og dermed mulighet for å strømme «40 millioner sanger fra armen». Med skyen har vi på forbrukersiden definitivt fått en enklere hverdag. Så enkel at det er lett å ta denne skyen for gitt.
I næringslivet har skyen blitt stor butikk. For de fleste er det ganske appellerende å slippe å bekymre seg for at det som står i kontorets serverskap er sikkert, pålitelig og ikke minst, tilgjengelig til enhver tid. For utviklere er det fantastisk å kunne konfigurere det miljøet man trenger med noen få tastetrykk, i motsetning til mange timer med nitidig oppsett som de fleste måtte gjøre for noen år siden.
Store utgifter
Men skyer er ikke alltid uskyldige ulldotter på en ellers klar himmel, de kan også være tunge formasjoner som kan skape ødeleggelser og store utgifter.
For det er ikke sånn at skyen bare svever tilforlatelig i på den teknologiske himmelen. For å drifte en sky av en betydelig størrelse trengs det nemlig store mengder menneskelig og materiell infrastruktur. Det trengs strøm, sikkerhet, overvåkning, ledninger, maskinvare, kjølesystemer og, ikke minst, masse folk som kan vedlikeholde dette og kommunisere med kunder. Selv om det å oppgradere datakraften for tjenesten sin kan karikeres som et tall som justeres på i et regneark, så er det ikke trivielt å gjøre dette mulig. For at skyen skal være enkel for alle oss andre, har den blitt avansert for de som skal holde den i live.
Var nede
Tidligere i år kunne plutselig ikke utviklerne i Netlife dytte kode opp til GitHub, en skytjeneste som vi og millioner av andre tastaturarbeidere bruker for å holde oversikt over kodeendringer. Når den går ned er det nesten sånn at vi bare kan gå hjem fra jobben. Grunnen var at Amazon sin sky var nede, og hadde tatt med seg andre tjenester som Instagram, Trello og IMDB.com i samme slengen.
Feil fra èn person
Jeg tror mange følte på hvor skjør den digitale infrastrukturen kan være, spesielt når det viste seg at nedetiden skyldtes at én ansatt feilsøkte i faktureringssystemet. Noe lignende skjedde med et populært alternativ til GitHub, nemlig GitLab. En liten kommando og en rekke feil i backup-oppsettet de hadde i Microsoft sin sky – Azure – førte til at de mistet seks timer med data, som berørte anslagsvis 5 000 prosjekter og 700 brukere. Selv om slik nedetid ikke skjer alt for ofte, så er det grunn til å være skeptisk til at en stor del av nett-tjenestene våre er sentralisert hos teknologigigantene.
Blade Runner
Skyens sårbarhet ble gjort til et underliggende poeng i filmen Blade Runner 2049 hvor en elektromagnetisk puls kalt The Blackout hadde ført til et kulturelt digitalt hukommelsestap. Skyens fall er altså noe som har trådt inn i vår postapokalyptiske fantasi. Tenk på det selv: Hva skjer med alle bildene, sangene, tekstene, filmene, programmene, nettstedene og regnearkene våre om skyen detter ned på grunn av politiske konflikter, menneskelig svikt eller oversvømmelser i datasentrene?
Kortreist datalagring
Det er en betenkelighet at vi tilsynelatende ukritisk legger alle eggene våre i kurvene til de amerikanske selskapene Amazon‚ Apple, Google og Microsoft. Selv i en globalisert tidsalder er det grunner til å satse på kortreist datalagring. Den norske tjenesten Jottacloud, som er et alternativ til Dropbox, har allerede bevist at det kan være mulig. Om fiberkabelen mellom Vestlandet og Storbritannia blir realisert, kan digitale bytes bli vår nye eksportvare som vi dytter ut i verden med lysets hastighet.
Lokal skydannelse
Det er allerede noen som har begynt å utforske slike muligheter. Aktører som Lefdal Mine vil nå tilby sikker infrastruktur i fjellhaller, og Regn Datacenters på fornybar energi.
Les også:
Åpnet gruven med rekordkontrakt
Grønt lys til Green Mountain
Nasjonalbiblioteket har i mange år jobbet med langsiktig datalagring, og da snakker vi 1 000 års perspektiv. Med en teknologisk opplyst bransje ligger forholdene til rette for skydannelser her i landet også. Men det krever en del pågangsmot, kompetente folk, og metall. Kanskje skyen er det vi kan leve på etter oljen.
Les også tidligere kommentar fra Knut Melvær på Sysla:
Er @else din neste personalsjef?
Maskinlæring for mennesker
Aker BP ASA har inngått én allianseavtale med Mærsk Drilling og Halliburton for oppjekkbare rigger (jack-up rigs) og én med Odfjell Drilling og Halliburton for halvt nedsenkbare rigger (semi-submersibles).
– Vi har et av verdens beste kraftsystem i Norge, men vi ser stadig at det europeiske toget er i ferd med å ta oss igjen. Avstanden vi har hatt til resten av verden er i ferd med å minke, sier NVE-direktør Per Sanderud.
Sammen med digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås, gjestet han Sysla Live under vårt arrangement i Bergen tidligere i høst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
5. Oktober arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen.
I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Per Sanderud fra NVE og Svein Kåre Grønås fra BKK gjester.
På spørsmål om det høye antallet kraftselskaper i Norge, nærmere 130 i tallet ifølge NVE, svarer direktøren at mange småselskaper kan føre til til lavere innovasjonsgrad.
– Vi tror det hadde blitt mer innovasjonskraft hvis det hadde blitt færre og større kraftselskaper, sier NVE-direktør Per Sanderud.
– Handler om arbeidsplasser
BKK har lenge jobbet for å få til strukturendringer i bransjen gjennom samarbeid med andre, sier digitaliseringsdirektør i BKK, Svein Kåre Grønås. Men at prosessene er utfordrende, legger han ikke skjul på.
– Det er noen faktorer som gjøre det krevende å få til. Det handler, i hvert fall til en viss grad, om politikk og arbeidsplasser. Vi mener imidlertid at digitalisering kan bidra til å opprettholde og også skape nye arbeidsplasser, sier han.
Sanderud mener det ikke ligger regulatoriske rammer i veien for at kraftselskapene kan slå seg sammen og bli større.
– Det er ingen hindringer i så måte. Det er opp til styrene i hvert enkelt kraftselskap å finne ut av dette. Vi prøver likevel å skru dette slik at vi bidrar til å legge til rette for konsolidering, blant annet ved å gi mindre økonomiske fordeler ved å være små, sier Sanderud.
BKK i gang
Grønås mener de store teknologiske fremskrittene som akkurat nå foregår innenfor kraftbransjen, gjør det viktigere enn noen gang å holde innovasjonstakten høy.
Svein Kåre Grønås, digitaliseringsdirektør i BKK. Foto: Adrian Søgnen
– Det er noen strømninger som fører til at de tradisjonelle kraftselskapene må endre seg i tiden som kommer. Vi jobber mye med å kartlegge kundenes behov i en ny energihverdag, men dette må helt klart løftes høyere på agendaen, sier Grønås.
– Ekstreme muligheter
Akkurat nå foregår det som omtales som den største oppgraderingen av strømnettet i Norge på over 100 år. Innen 1. januar 2019 skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler (AMS).
NVE-direktøren trekker frem mulighetene som dette gir som et eksempel på hvorfor innovasjonen må holdes oppe.
– Det ligger ekstreme muligheter for digitalisering ved riktig bruk av AMS. En av de største utfordringen vi ser er at de mindre selskapene vil ha mindre muligheter til å utnytte dette potensialet enn de store selskapene vil ha, sier Sanderud.
Grønås og Sanderud på scenen under Sysla Live, 5. oktober. Foto: Adrian Søgnen
IKM-gruppens gründer, Ståle Kyllingstad, var blant dem som stod på foredragslisten under forrige ukes energikonferanse i Oslo. Konsernet som består av omkring 50 selskaper har virksomhet i mer enn ti land, men har gjennomgått store endringer i løpet av nedturen i oljebransjen.
Kyllingstad tok for seg noen av utfordringene industrien nå står overfor.
Fakta
IKM Gruppen
Etablert i 1989
Hovedkontor på Sola
Ståle Kyllingstad er gründer, eier og konsernsjef
Består av 50 datterselskaper i 13 land
– Vi har vært 3000 ansatte, nå er vi 2000. Det er store endringer både i antall ansatte og omsetning. Jeg liker det ikke. Det er ikke noe morsomt å begynne å tape penger etter å ha tjent penger i 25 år, innledet Kyllingstad som måtte se IKM levere historiens verste resultat i 2016.
IKM Invest er heleid av milliardæren og har hovedkontor i Sola utenfor Stavanger, men har slitt i motvind. Selv om inntektene i 2016 økte med 17 millioner, falt driftsresultatet fra 87 til 43 millioner kroner.
Selv mener han tiden frem til oljenedturen kan beskrives som en fest som varte så lenge at det til slutt ble en oljerus. Det medførte at folk glemte at man jobbet i en råvareindustri og et marked som ville svinge.
– Men det rammet også optimismen, og det er nettopp den vi må ta tilbake, slår Kyllingstad fast.
Vil ha maks 60 dollar
Men selv om han maner til optimisme, så stikker gründeren fingeren i jorden og understreker at han ikke tror man noen gang kommer tilbake til de toppene oljebransjen har opplevd. For selv om oljeprisen stiger, er Kyllingstad overbevist om at endringene er kommet for å bli.
Les også: Kyllingstad: – Jeg drømte ikke om å drive for meg selv
– Selv om vi får en høy oljepris igjen, så får vi aldri en så stabil periode som vi hadde. Vi vil ikke ha så høy oljepris så stabilt og så lenge. Situasjonen vi har nå er altså ikke noe som går over. Det kan bli bedre, det kan bli mer optimisme, vi kan få god aktivitet, vi kan få sunn industri, men det går ikke over, sier han, og legger samtidig til at oljeprisen mange nå jubler for, i hans øyne er for høy for norske aktører.
– Jeg tror norsk sokkel egner seg best på en oljepris mellom 55 og 60 dollar. Den er antakeligvis litt for høy nå. Det skaper litt panikk, fordi skiferoljeproduksjonen øker noe vanvittig ved slike priser.
Nylig var også oljeanalytiker Jarand Rystad ute og spådde massiv økning i skiferoljeutvinningen de kommende årene. Han tror skiferoljeproduksjonen kan nå åtte ganger det man så på norsk sokkel i september i år.
Slutt på masseoppsigelser
Skepsis til for høyere oljepris til tross, én positiv utvikling er Kyllingstad overbevist om at er over. For etter å selv ha stått sentralt i en kraftig nedbemanning, er han sikker på at norsk oljebransje har sett det siste av nettopp den typen prosesser.
– Slik situasjonen er nå, så er det slutt på tiden for de enorme oppsigelsesrundene med mange hundre folk, sier han.
Les også: 28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sitt livs sjanse
Det betyr imidlertid ikke at mulighetene vil komme på samlebånd for dem som er på jakt etter jobb, ifølge Kyllingstad.
– Vi kommer aldri til å være så aggressive på ansettelser og oppkjøp av andre selskaper igjen. Selv om det finnes folk der ute som sier at markedet kommer tilbake der det var, og at det bare er et tidsspørsmål. Jeg tror ikke på det.
Mandag varslet Siem Offshore at de må gå i forhandlinger med kreditorene. Kredittstrateg Magnus Vie Sundal i DNB Markets forklarer hva vi kan vente oss, og hvordan obligasjonsmarkedet har overtatt for bank innen shipping.
Hvis du er i humør for 27 minutter med skipsfinans, er dette videoen for deg. Hvis du først vil lese deg opp på obligasjonsgjeld, kan du sjekke ut denne.
Foretrekker du podcast, klikker du play under eller sjekker ut kanalen Sysla Shipping.
Intensjonsavtalen mellom Kleven og diamant-utvinningsselskapet De Beers Marine Namibia er på et nytt spesialfartøy for operasjoner på havbunnen. Det 176 meter lange fartøyet er av typen MT 6027 fra norske Marin Teknikk, og vil bli det lengste fartøyet som er bygd på Kleven Verft.
– Vi er svært glade for at vi nå har signert denne intensjonsavtalen med De Beers Marine Namibia. Vi har arbeidet sammen med rederiet og Marin Teknikk i lang tid om dette prosjektet, og alle parter har en klar intensjon om at dette skal bli en fast skipsbyggingskontrakt i løpet av første halvår 2018, sier Ståle Rasmussen, konsernsjef i Kleven, i en melding.
Se også: Her sjøsettes diamantskipet på Kleven
I juni 2016 leverte Kleven Verft nybygget SS Nujoma til selskapet. Et fartøy til prøvetaking av diamanter på havbunnen. De Beers er verdas største diamantselskap med mer enn 125 års erfaring.
– SS Nujoma har vært en stor suksess for oss fra dag én, med suveren kvalitet på prøvene og et drivstoff-forbruk som er 30 prosent mindre enn forventet. Vi er svært fornøyd med fartøyet, og det gode samarbeidet vi har med Kleven og Marin Teknikk. Dette nye fartøyet vi nå utvikler er et naturlig neste steg, sier Mike Curtis, prosjektsjef i De Beers Marine Namibia i samme melding.
Sist uke offentleggjorde Kleven at selskapet skal bygge et over 100 meter langt luksusfartøy i samarbeid med yachtselskapet Lürssen og designselskapet Salt Ship Design.
– Jeg er stolt og glad for at det harde arbeidet de ansatte i Kleven har lagt ned over lang tid og i en utfordrende markedssituasjon nå resulterer i kontrakt og intensjonsavtale, sier Rasmussen.
– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad.
Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd.
De utfordrende bølgene
Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største.
– Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad.
– Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg.
Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto: Jon Ingemundsen
Enorm kapasitet
«Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk.
Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems.
Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco
Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen.
– Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet.
For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene.
Les hele saken på Aftenbladet.
– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad.
Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd.
De utfordrende bølgene
Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største.
– Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad.
– Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg.
Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto: Jon Ingemundsen
Enorm kapasitet
«Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk.
Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems.
Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco
Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen.
– Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet.
For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene.
Les hele saken på Aftenbladet.
Ordninga inkluderer brønnbåtar, og skal forvaltast av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Noreg.
«Formålet med den nye ordninga er å bidra til at reiarane i Noreg får finansiering på marknadsmessige vilkår. Ordninga vil kunne bidra til å skape økt aktivitet i verfta og til at kompetansen blir i Noreg», heiter det i Regjeringa si melding.
– I trå med våre ynskjer
Det gjer administrerande direktør i Norske Skipsverft, Asle Strønen, glad.
– Det forslaget som regjeringa har i statsbudsjettet er heilt i tråd med dei ynskjene som næringa har for verftsindustrien når det gjeld likebehandling mellom norske og utanlandske verft. Me støttar det fullt ut, seier Strønen til iLaks.
For at den midlertidige ordninga skal kunne implementerast hos Eksportkreditt Norge må det gjerast endringar i lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittlova) og Forskrift om eksportkredittordninga. Det er no ute på høyring.
Sysselsetting
Ordninga har tidlegare eksistert for utanlandske verft. Det nye er at tilbodet om lån og garanti no òg gjeld norske verft
– Me ser for oss er at det er med på å sikre sysselsetting i verfta i åra som kjem. Regjeringa har lagt opp til ei ramme på ti milliardar kroner. Det positive her er at regjeringa møter industrien med både ny ordlyd og at dei gir oss moglegheiter bak ordlyden i form av ei ramme på ti milliardar. Det er klart at den summen vil ha stor betydning for norske arbeidsplassar og sysselsetting, seier Strønen.
I ei årrekkje har utanlandske verft vore langt meir konkurransedyktige enn norske verft når det gjeld pris. Difor har det til tider vore enkelt for reiarlag å velje utanlandske verft for å spare kostnadar.
– Favoriserer utlandet
Dagleg leiar i reiarlaget Rostein, Odd Einar Sandøy, meiner at politikken på området har vore for svak for lenge, og at ein er for seint ute med å ta grep.
– No kjem det ti år for seint. Dette har vore veldig øydeleggjande for norske verft i mange år. Eg er redd det er for seint, seier Sandøy til iLaks.
– Det som gjer at dei reiser til utlandet og bygger båtar er at GIEK har favorisert bygging i utlandet. Mi personlege meining er at den norske stat og GIEK har bidrege til å eksportere bygging til Tyrkia, Danmark og Polen. Det gjer at dei har lærd seg å bygge båtar i desse landa på ein norsk standard – berre ikkje fullt like bra. Norske reiarlag finn desse båtane nesten like bra, og så blir dei noko rimelegare, seier han.
