Marine Aluminium (MA) deler virksomheten i to søstersselskap med felles eierskap.
Den nye strukturen skal spare selskapet for rundt 50 millioner kroner på årsbasis. Det innebærer også en reduksjon av rundt 30 ansatte.
– Denne nye strukturen vil fokusere vår virksomhet mot de respektive markedssegmenter og sikre konkurranseposisjonen, sier Marine Aluminiums styreleder Trond Bjørnøy i en pressemelding.
Marine Aluminium produserer tilkomstløsninger, og har siden start levert rundt 560 helidekk og ca 110 offshore gangbroer.
Selskapet lar nå gangbro-virksomheten og service på ettermarkedet overføres til det nye søsterselskapet Uptime International AS, mens aluminiumstrukturen, inkludert helidecks, montering og aluminiumsprodukter forblir hos Marine Aluminium.
– Eierne har økt egenkapital med 152 millioner kroner, hvorav 40 millioner er ny kapital og resterende er medvirket ved konvertering av aksjonærlån. Dette demonstrerer eierens sterke forpliktelse til MA og UPTIME’s virksomheter, sier Bjørnøy.
Til å lede Uptime videre, blir Åge Højmark (46) administrerende direktør for gangbroprodusenten, mens Arild Frøkedal (45) er utnevnt som sjef for Marine Aluminium.
Jan Johannesen går over fra sin stilling som selskapets toppsjef til å bli styremedlem i MA og UPTIME.
Den tøffe nedturen i offshoremarkedet har nå fått det kristiansandsbaserte offshorerederiet Siem Offshore om å be bankene om hjelp.
Rederiet har bedt om reduksjon i avdragene på gjelden og andre endringer i låneavtalene for å komme seg gjennom nedturen.
Siem Offshore håper å få obligasjonseierne med på at obligasjonene veksles inn til kurs 80 prosent i nye konvertible obligasjoner med en løpetid på fem og et halvt, og til en rente på to prosent og en konverteringskurs på tre kroner.
I denne oversikten får du alt du trenger å vite om obligasjonslån og hva det egentlig er.
Rederiet er også i forhandlinger med en potensiell kjøper for kabelleggingsvirksomheten.
Opplag.
Om skip: det å ligge uten beskjeftigelse, som regel på grunn av manglende fraktoppdrag.
Kilde: Store norske leksikon
Under tankskipkrisen på 1970-tallet fylte store tankskip norske fjorder. Tre år etter oljeprisfallet høsten 2014, er det skip og rigger knyttet til oljeutvinning som ligger i opplagsbøyene.
I fjor vinter lå nesten en tredjedel av den norske offshore service-flåten i opplag.
På det meste, i februar 2017, lå over 180 slike skip i bøyene, av en total flåte på drøye 600 skip.
Per november i år er antallet fartøy i opplag 130 ifølge Opplagsregisteret. På verdensbasis ligger antallet et sted fra 1000 fartøy og oppover, avhengig av hvor små fartøy en tar med i beregningen.
De neste månedene er det grunn til å tro at en rekke fartøy forlater et trangt spot-marked og går i opplagsbøyene. Sist før helgen opplyste SolstadFarstad at de legger åtte skip i vinteropplag. Storrederiet har om lag 50 skip – en tredjedel av flåten, i opplag fra før.
På denne siden har vi samlet en rekke ressurser om opplag, som kan være av interesse. Nederst finner du fire podcaster, som gir deg svar på mye av det du måtte lure på, og kanskje noen ting du ikke visste at du lurte på.
I denne saken kan du lese om forskjellen mellom kaldt og varmt opplag, hva som er viktig å huske på når en båt skal legges i bøyene og hva som skjer med forsikringen.
En påminner om å sjekke fortøyningene ekstra godt før man forlater skipet.
Et eksempel på hvordan båter havner i opplagsbøyene finner du her.
Her ser du hvordan det ikke skal gjøres når båter skal slepes fra opplag til hugging.
Dette mener rigganalytikeren om hvor mange av riggene i opplag som kommer tilbake i markedet.
Og dette kan være et tankekors for rederiene med store ankerhåndteringsskip.
Her er podcastene:
DNV GL: – Den kritiske grensen for opplag går ved ett år
Eirik Jacobsen har nesten 30 år bak seg i klasseselskapet. I denne podcasten forteller han om hvordan opplag ser ut fra et klasseperspektiv. Klikk her for å høre den i podcastavspilleren din.
Podcast link
ABB Marine: – Det tar fort et par måneder å ta et offshorefartøy ut av opplag
Sigurd Korsnes er salgssjef for drilling-segmente i ABB Marine. Han ser ikke vekk fra at rederne kan ha noen overraskelser i vente, når båter skal reaktiveres fra kaldt opplag. Klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din.
Podcast link
Kongsberg Maritime: – Mange kloke hoder har forsvunnet ut av rederiene
Det er ikke bare tekniske utfordringer ved å ta båter ut av opplagsbøyene. På de eldste båtene kan det bli en utfordring å få tak i folk som kjenner systemene etter alle oppsigelsene, sier Joakim Strandås i Kongsberg Maritime. Hør i podcast-avspilleren din her.
Podcast link
Pon Power: – Offshorebåter er ikke bygget for å ligge i ro i lang tid
Det er vanskelig å se for seg at de eldste offshore-båtene som ligger i opplag kommer i jobb i Nordsjøen igjen. Men den største faren lurer et helt annet sted i verden, mener Øystein Skår i Pon Power, som har levert diesel-elektrisk fremdrift på mange norske offshore-båter. Klikk her for å høre i avspilleren din.
Podcast link
Global Maritime har allerede gjort det. Nå har også Aibel begynt å snuse på muligheter innen fiskeoppdrett. Etter å ha levd av olje i 30 år, jobbet hver tredje ansatt i førstnevnte med oppdrettsløsninger i 2016. Oljeserviceselskapet Aibel kan nå avsløre at heller ikke de er fremmed for tanken lenger.
Fakta
Forlenge
Lukke
AIBEL
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4000 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
– Jeg kan bekrefte at Aibel ser på muligheter innenfor fiskeoppdrett offshore. Det er et spennende område hvor vi ser for oss å kunne bidra som et prosjektgjennomføringsselskap, sier konserndirektør for fornybar energi, Erling Matland, til Sysla.
Flere bein å stå på
Så sent som i september måtte Aibel sende ut sine siste varsler om nedbemanning. Den gang var det omkring femti ansatte ved prosjektkontoret i Kristiansund som fikk beskjeden. Selskapet har 1200 færre ansatte enn for et par år siden. Etter tre år med minus, fortalte imidlertid Aibel-sjefen i august at han regner med overskudd i år.
Matland tror at eventuelle oppdrag i oppdrettsbransjen kan bli et positivt tilskudd til driften.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
– De fleste oljeselskapene, inkludert oss, har merket nedturen på kroppen. Dette er en måte for Aibel å finne flere bein å stå på. Vi har vært i kontakt med flere konkrete oppdrettsselskaper allerede, og får en god mottakelse selv om de fleste forbinder oss med olje og gass, sier han.
Aibel har også tidligere sett på alternativer til kjernevirksomheten. I vår ble det vurdert å legge inn anbud på bygging av ny E6. Til slutt valgte de derimot å trekke seg fra kampen om milliardprosjektet.
Ikke fisken, men ingeniørene
Men selv om Aibel ser for seg å kunne ta steget inn i oppdrettsbransjen, er det ikke fisken direkte selskapet ser for seg å håndtere. Matland forklarer at det heller ikke først og fremst er snakk om å gå inn med egne løsninger, men å tilby ingeniørtjenester på samme måte som de gjør innen olje i dag.
– Det må være offshoreprosjekter av en viss størrelse for at det skal være aktuelt for oss å bidra. En aktuell løsning kan være å bruke utrangerte rigger fra offshoreindustrien, og bygge disse om til havmerder. Men vi vurderer også andre aktuelle prosjekter der det er snakk om ny teknologi og store installasjoner, forklarer han.
Med det sikter oljeserviceselskapet seg inn på det som trolig er installasjoner i samme segment som bergenske Erko Seafood ser for seg på norsk sokkel. I mai kunne sistnevnte vise frem de første illustrasjonene av konseptet North Sea Fishfarm, utarbeidet sammen med Global Maritime. En slags oppdrettsrigg som skal romme to millioner laks og kan bli oljeplattformenes nærmeste nabo.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Teknologioverføring i praksis
Ifølge konserndirektøren for fornybar energi har Aibel fulgt med på markedet arbeidet som pågår innen oppdrett på sokkelen i ett års tid. Fiskeridirektoratets søknadsfrist for utviklingskonsesjoner gikk ut 17. november. Til sammen er det søkt om tillatelse til 69 prosjekter. Søkere og eventuelle tildelinger følges med falkeblikk av oljeserviceselskapet.
Les også: SalMars Ocean Farming får åtte konsesjoner
– Vi vil se hvem som får utviklingskonsesjoner der. Dette vil være snakk om en teknologioverføring, og der har vi god erfaring fra før. Vi har blant annet bidratt med ingeniørtjenester på Statoils Hywind-prosjekt, og ser at våre folk er fullt kapable til å løse andre teknologiske utfordringer enn de som er knyttet til olje- og gassnæringen, slår Matland fast.
– Modulene seiler fra verftet i Sør-Korea når de er ferdige, men først skal de klargjøres, sier Leif Harald Halvorsen i Total til Aftenbladet.
Går alt som planlagt med de siste ferdigstillelsene i Sør-Korea, vil plattformdekket med de to gigantiske plattformmodulene ankomme Stavanger på senvinteren eller tidlig på vårparten neste år.
Klargjøres fram til sommeren
Martin Linge-prosjektet har blitt utsatt flere ganger, senest som følge av en arbeidsulykke ved verftet i Geoje i Sør-Korea i mai i år hvor seks personer mistet livet og 22 arbeidstakere ble skadet. Planen var hele tiden at modulene skulle direkte til Martin Linge-feltet i Nordsjøen for oppkobling. Som følge av forsinkelsene har det imidlertid vært i Totals interesse å bruke tiden effektivt framover.
Planene ble derfor endret slik at forberedende arbeid og klargjøring kan bli gjort til kai ved Rosenberg i påvente av løfteoperasjoner og sammenkobling på feltet sommeren 2018.
– Når tidsskjemaet ble utsatt, vil vi nå bruke tiden effektivt framover før løfteoperasjonene kan starte. En mellomperiode i Stavanger er noe vi ser positivt på. Personell fra prosjektorganisasjonen vår får klargjort og sett over modulene og vil være på plass ved verftet i denne fasen, sier Leif Harald Halvorsen, pressekontakt i Total Norge, til Aftenbladet.
Martin Linge blir 42 prosent dyrere enn planlagt
Fordel for Rosenberg
– Både for oss og for kunden er det en stor fordel å få modulene inn til Rosenberg og komme i gang med arbeidet. Det er en svær jobb og en stor utfordring vi har foran oss. Jo mer vi får planlagt og gjort når modulene ligger til kai, desto mer sannsynlig er det at vi lykkes når vi starter med arbeidet offshore, sier direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS til Aftenbladet.
Her kan du lese mer om den tradisjonsrike Stavanger-bedriften som sakte, men sikkert har jobbet seg ut av oljekrisen (abo)
Rosenberg gjør klar til å ta imot plattformdekket til Martin Linge. Foto: Pål Christensen
Første oljegigant siden Yme
Narvestad medgir at det gir en god følelse innvendig å få en oljegigant fysisk plassert på Rosenberg igjen. Sist det var tilsvarende størrelser på Rosenberg var da plattformdekket til Yme-plattformen kom til Stavanger sensommeren 2010.
Martin Linge er imidlertid av et betydelig større format og kommer til å ruve i bybildet i Stavanger.
I utgangspunktet sier Narvestad at det ikke nødvendigvis blir mer jobb for Rosenberg, men verftet får påbegynt arbeidet tidligere enn først antatt. Sammen med operatør Total og TechnipFMC får Rosenberg også gått grundig gjennom modulene i påvente av løftevinduet neste sommer.
Kontrakten Rosenberg har på jobben har en verdi på 500 millioner kroner, men verdien av oppdraget kan øke ytterligere dersom Rosenberg må gjøre mer jobb med Martin Linge-modulene enn forespeilet.
– Når vi bygger oss opp på dette nivået, har vi en organisasjon som framover kan løfte seg til å ta større type oppdrag, sier Narvestad på spørsmål om han far og de på Rosenberg rigger seg for større oppgaver framover.
For å få plass til giganten Martin Linge, må Petrojarl Varg bort fra Rosenberg-kaien. Foto: Jon Ingemundsen
Ny oppbemanning
Buøy-verftet teller for øyeblikket rundt 750 ansatte og vil neste år bemanne opp ytterligere, både ingeniører og fagarbeidere. Verftet er i full gang med gangbruer og flammetårn til Johan Sverdrup-feltet. Forberedelser til Martin Linge-jobben skaper også stor aktivitet, i tillegg snuser verftet på nye oppdrag.
– Sandberg har ikke fått flertall for liberalisering. Nå forsøker han å dispensere seg til ny politikk, sier næringskomiteens leder Geir Pollestad (Sp) til NTB.
Sandberg svarer med å beskylde Pollestad for uærlig spill.
Bakgrunnen for saken er at fiskebedriften Gunnar Klo i Øksnes i Vesterålen har fått dispensasjon fra den såkalte deltakerloven, som regulerer adgangen til å drive fiske og fangst.
I utgangspunktet er det kun aktive fiskere som kan eie fiskebåter. Bedriften begrunnet ifølge Lofotposten sin søknad med at båteieren vurderte å selge og at fiskemottaket uten denne båten ville miste råstoffgrunnlaget sitt.
Liberalisering
Noe av problemet, slik opposisjonen ser det, er at fiskeriet i og rundt Øksnes er svært aktivt.
– Om begrunnelsen holder her, så er det vanskelig å forstå hvor man skal si nei. I praksis vil dette innebære en liberalisering som åpner for utenlandsk eierskap i norske fiskerier, sier Pollestad.
Han får støtte av SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
– Sandbergs linje kan være begynnelsen på slutten for at fiskerne eier fiskebåtene. Jeg mener dette er en helt klar og bevisst strategi fra Sandbergs side. Han prøver å svekke deltakerloven, sier SV-representanten.
Også Fiskarlaget, Fiskebåt og Kystfiskarlaget er kritiske til Sandbergs håndtering.
Vil stramme inn
Fylkesnes viser til at Høyre og Frp tidligere har uttrykt forståelse for industriens ønske om å eie fiskebåter.
– Når en helt vanlig fiskekjøper i Norges rikeste fiskerikommune får dispensasjon, er veien kort til at andre fiskekjøpere får det samme, også utlendinger. Sandberg tar sikte på å innvilge dispensasjoner som så blir til en regel, mener Fylkesnes.
Et representantforslag fra SV, som partiet mener kan føre til at Sandbergs adgang til å innvilge slike dispensasjoner strammes inn, ligger til behandling i næringskomiteen på Stortinget. Innstilling skal avgis 28. november.
– Vil vil ta fra ham retten til å operere på denne måten, sier Fylkesnes.
Avviser
– Det er alvorlig når lederen i Stortingets næringskomité driver med uærlig spill, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB.
Han sier han har hatt møte med Pollestad om deltakerloven, dispensasjon og koblingen mot nasjonalitetskravet.
– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at lederen i næringskomiteen ikke har fått med seg forskjellen på aktivitetskravet og nasjonalitetskravet. Dispensasjonen vi har gitt, berører overhodet ikke nasjonalitetskravet, sier Sandberg.
Han viser til at utenlandske statsborgere ikke kan eie mer enn 40 prosent i fiskefartøy, verken direkte eller indirekte – uavhengig av om det er fiskeindustri eller aktiv fisker som er majoritetseier i fartøyet. Frp-statsråden avviser også at det er fritt fram for andre fiskeribedrifter til å få dispensasjon og viser til at en annen bedrift senest denne uka fikk avslag.
– Vi kan ikke la SV og Senterpartiet få lov til å forlede folket og nasjonalforsamlingen på denne måten. Dette er skremselspropaganda fra Pollestad og Fylkesnes, sier han.
– Målet vårt var å finne ut om Watson kunne varsle luseoppblomstring to uker frem i tid, helt ned på merdnivå, sier daglig leder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel.
Hun snakker ikke om en nyansatt spåmann med et britisk-klingende navn. Nei, oppdrettsnæringens nyeste våpen mot den tilsynelatende uknekkelige lakselusen, er IBMs system for kunstig intelligens.
Fakta
Forlenge
Lukke
Watson
IBMs system for kunstig intelligens og maskinlæring.
Navngitt etter IBM-grunnlegger Thomas J. Watson, som åpnet selskapets forskningsdivisjon i 1945.
Watson kan analysere en rekke ulike datakilder og “forstå” dem basert på avanserte algoritmer.
IBM har frem til nå stort sett markedsført Watson-teknologien mot service-, utdannelse og finanssektoren. Mange mener imidlertid at stadig flere næringer kan utnytte kunstig intelligens i sin virksomhet.
I 2011 ble teknologien lagt merke til av allmennheten, da en versjon av teknologien knuste to av tidenes mestvinnende deltakere i kunnskapsprogrammet Jeopardy på amerikansk TV.
– Kan bidra til å knekke luse-koden
Se nøye på grafen under.
Den blå streken er den faktiske luseoppblomstringen i den angitte tidsperioden.
Den grønne streken er hva Watson spådde kom til å skje, to uker i forveien.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
– I over ti år har vi jobbet for å få kontroll på luseproblemene i næringen. Det brukes over 15 milliarder kroner årlig på å bekjempe lusen, som uten tvil er næringens største utfordring. Selv etter ti år med forskning og ny teknologi, lar den seg ikke knekke, sier Hoel.
– Er dette løsningen?
– Det er i hvert fall en ny teknologi som kan gi oss helt ny innsikt og forståelse, som kanskje i tur kan føre til at vi får kontroll på problemene, sier klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Cloud
Samarbeidsprosjekt hvor data fra alle de store, norske oppdrettsselskapene samles.
Håpet er at analyse av dataene skal gi bedre forutsetninger for bekjempelse av lakselus.
Lerøy, Marine Harvest, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, Salma og Fiskeridirektoratet er blant de som bidrar med data.
Analysen gjøres av IBMs plattform for maskinlæring, Watson.
Pilotprosjektet startet i mars i år, og vurderes utvidet på nyåret.
Oppsiktsvekkende resultater
I mars offentliggjorde NCE Seafood Innovation Cluster (se faktaboks under) sine planer om et stordatasamarbeid. Med på laget hadde de fått alle de store oppdrettselskapene.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Seafood Innovation Cluster
Verdens største sjømatklynge med medlemmer innenfor hele verdikjeden.
Jobber etter eget utsagn for å skape verdi for eiere, partnere og medlemmer gjennom samarbeid innenfor forskning, innovasjon og entreprenørskap.
Kilde: Seafoodinnovation.no
Siden den gang har prosjektet Aqua Cloud duret og gått. Resultatene du ser over har aldri blitt omtalt i pressen før.
– Resultatene er fullt på høyde med de modeller som eksisterer i dag, som er blitt utviklet over flere tiår. Det som er oppsiktsvekkende med Watson og Aqua Cloud er at vi oppnådde så gode resultatet etter seks ukers bruk, sier Björgólfur Hávarðsson, innovasjonsleder i NCE Seafood Innovation Cluster.
Næringsdrevet prosjekt
Prosjektet møtte kritiske røster i oppstarten.
– Mange mente at dette var forsøkt før, uten hell, forteller klyngeleder Tanja Hoel.
Men hvorfor strandet prosjektene, undret klyngen seg. Det viste seg at mange av de tidligere datainnsamlingsprosjektene sprang ut av prosjekter ledet av ulike forskningsmiljøer. Problemstillingene ble derfor definert av akademia.
Watson-resultater. Kilde: NCE Seafood Innovation Cluster
Med Aqua Cloud-prosjektet ønsket klyngen å løse en utfordring for næringen, på næringens egne premisser.
Tanja Hoel er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Vi gikk ut og spurte oppdretterne hva de ønsket seg. Svaret var et verktøy som kunne forutse lus, to uker før de kom. Disse resultatene tilsier at vi nå er nære ved å nå det målet, sier Hoel.
– Unikt samarbeid
Lerøy, Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore og flere andre, deler andre data fra sine anlegg for å bidra til prosjektet.
– Jeg vil karakterisere det som unikt at så mange store aktører deler data for å oppnå noe sammen, sier Hoel.
Tanja Hoel mener Aqua Cloud-prosjektet (se faktaboks) gir uante muligheter. Foto: Chris Ronald Hermansen
Deler uten innsyn
Dataene maskeres, slik at det ikke skal være mulig for ett selskap å snoke i konkurrentens data. IBMs erfaring med sensitive data var et av de utslagsgivende momentene da klyngen gikk for den amerikanske giganten som leverandør.
– I tillegg hentet vi tidlig inn juridisk bistand for å sjekke at alt gikk riktig for seg. Det har vært et suksesskriterium, sier Hoel.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE:
NCE står for Norwegian Innovation Clusters
NCE-status er den øverste klyngestatusen som kan oppnås i Norge, og det finnes per i dag 14 klynger med slik status.
NCE-status gis etablerte klynger med et nasjonalt nedslagsfelt, og statusen gis av Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.
Hvorfor spyle når man kan børste?
Det skal ifølge mine kilder være noe slikt som ble sagt over middagsbordet til Molaug-familien for en god del år tilbake. Om det var storebror Knut, lillebror Anders eller far Ole som sa det først, er ingen av dem helt sikre på.
Men setningen ble til en idé, som nå er blitt til seks arbeidsplasser. Og det skal fort bli enda flere, håper gründerne i Aqua Robotics.
Bak står Molaug-familien. Har du hørt navnet før, er det nok fordi far Ole er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han roboten Ole, som ble brukt av industriselskaper over hele verden.
Nå vil familien bruke ny teknologi for å revolusjonere måten merdvask foregår i oppdrettsnæringen.
Storebror Knut er faktisk også en av deltakerne på Sysla Live 28.-29. november, hvor vi tar for oss nettopp teknologiutvikling i oppdrettsnæringen.
Mer info og påmelding på ocean2017.no.
Ukens utvalgte saker
Burde Statoil dele mer?
Spørsmålet er betimelig, mener Cognites toppsjef, John Markus Lervik. Det produseres enorme mengder data i oljebransjen, og data kan som kjent brukes til en del fornuftige ting. Bare spør Google. Da vi diskuterte temaet på scenen under Sysla Live i høst, var Lervik tydelig på at Statoil burde åpne opp, særlig på bakgrunn av statens eierskap i selskapet.
Monster-Truck
Det var ikke allverden Tesla presenterte fra tredje kvartal, som ble lagt fram nylig. Problemene knyttet til produksjon av selskapets “folkevogn”, Model 3, har fått mye oppmerksomhet. De trengte et oppsving nå, Elon Musks selskap. Denne uken slo selskapet til med en dobbel-lansering som Apple hadde vært stolt av. Selskapets elektriske lastebil skal angivelig klare 800 kilometer på én lading. Den andre nyheten, Roadster, gjør 0-100 km/t på under 2 sekunder.
Jakten på AWS har startet
Det var neppe mange som trodde at Amazon, handelsgiganten, skulle bli så store innenfor skyløsninger, som de faktisk har blitt. Tallene fra Bloomberg viser at selskapets satsing på skyløsninger, AWS (Amazon Web Services), er større enn de 14 neste selskapene på topplisten – til sammen. I denne saken skriver Bloomberg om hvordan Microsoft og Google nå legger strategien for å ta igjen forspranget.
Andrea (26) vil utfordre dronebransjen med tråd
Mange ville nok gitt opp om man gang etter gang ikke nådde opp i ulike pitche-konkurranser. Men ikke Andrea Holvik Thorson (26) fra Bergen. Da hun og selskapet Wiral la ut idéen sin på et crowdfunding-nettsted, gikk det bare fire minutter før de hadde fått inn 30 000 dollar. Nå satser de unge gründerne videre på idéen om en “drone” på tråd.
Ukens podkast
Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Chris Dale penetrasjonstester i Netsecurity Foto: Adrian Søgnen
Først og fremst – 10 tusen takk!
Denne uken passerte vi 10 000 lyttinger av podkasten Sysla Teknologi, som vi etablerte før sommeren. Takk for alle nyttige tilbakemeldinger og gode tips fra dere som lytter. Fortsett gjerne med det!
Denne uken byr vi på digital kriminalitet fra scenen i ukens podkast. Eller, snarere en diskusjon om emnet. Frode Karlsen fra politiet og sikkerhetsekspert Chris Dale er begge enige om at politiet halser etter de digitale røverne.
Og kanskje må det være slik?
Gjør deg opp din egen mening, etter å ha hørt opptak fra Sysla Live i høst: Digital kriminalitet i næringslivet.
Vil du heller se debatten? Ingen problem!
Nå sikter vi mot 20 000 avlyttinger!
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Statoil Brasil Oleo e Gas har gitt tre års utvidelse på Archers kontrakt for plattformtjenester på Peregrino A and B plattformene utenfor Brasil.
Kontraktsforlengelsen er den andre av to opsjoner som var inkludert i den fireårige kontrakten selskapet fikk i 2009.
Det sikrer Archer forlenget drift for Statoil i Brasil frem til 30. november 2020.
Archer fikk i august en fire års kontrakt av Repsol for plugging av brønnene ved Repsols Gyda-plattform. I mai fikk selskapet milliardkontrakt av det argentinske oljeselskapet PanAmerican Energy
Konsernsjef Lars Peder Solstad bekrefter i en e-post til E24 at rederiet legger åtte skip i vinteropplag.
«Bakgrunnen for det er at markedet forventes å være svakt i denne perioden, slik vi også rapporterte i forbindelse med fremleggelse av resultatet for tredje kvartal,» skriver Solstad til E24.
