– Dette er som å dra på bortekamp i mindretall med partiske dommere, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Slik åpnet Tom Hestnes, senior porteføljeforvalter i Alfred Berg Kapitalforvaltning, da han ble intervjuet under Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i Ålesund 20. september.
Vil du heller høre intervjuet? Klikk play i podcast-avspilleren nederst i saken, eller hør det i podcast-avspilleren din ved å klikke her. Du kan også se video av intervjuet ved å klikke play i avspilleren rett under her:
Slik endte Tom Hestnes opp som joker i forhandlingene om Farstad from Sysla on Vimeo.
I salen foran ham satt et publikum på nesten 100, hvorav mange kjente godt til Hestnes fra før:
I de gjeldsforhandlingene vi har bak er han blant de få som har gitt obligasjonseierne, en tidvis utskjelt gruppe, et ansikt.
– Det har vært mange tøffe kamper rundt forhandlingsbord og i styrerom, men det er jobben vår. Det er min jobb å ivareta mine andelseieres penger, og det har det vært behov for å sette offentlighetens lys på.
Utskjelt
Mens obligasjonseierne har klaget på at de har blitt involvert for sent i prosessene, og ikke i tilstrekkelig grad fått være med å forme løsningene, har banker og rederiledelser ment at obligasjonseiere har stått i veien for nettopp gode løsninger.
– Skjønner du at folk er blitt sure på dere?
– Nei jeg gjør egentlig ikke det. Vi er bare én aktør, som beskytter oss selv, som usikrede kreditorer. I kraft av hvordan den kreditor-gruppen har blitt behandlet historisk, var det behov for en offentlig og ledendende rolle der, og den ønsket vi å ta, sier Hestnes i intervjuet.
– Trodde i hvert fall ikke Farstad ville bli spist
Da Hestnes begynte hos Alfred Berg i 2015, satt han med verdipapirer for seks milliarder kroner, hvorav 65 prosent var innenfor olje og gass. Hestnes sier han forventet en perfekt storm innenfor denne sektoren, og samtidig som han solgte seg ned i noen papirer, satte de opp et fond som skulle investere i papirer de forventet å kunne tjene penger på.
Det var som et ledd i dette Hestnes endte opp som joker i forhandlingene rundt Farstad.
Mer fra Sysla Live: Adrenalin, paranoia og en desperat jakt etter penger. Så nær var Volstad Maritime å gå dukken.
Han forteller at de gjorde en analyse høsten 2015, og konkluderte med at de mente det var tre offshore-rederier i Norge som i hvert fall ville overleve: DOF, Solstad og Farstad.
– Vi trodde i hvert fall ikke at Farstad ville bli spist, sier Hestnes.
Rederiet hadde på den tiden et lån som var priset veldig lavt, rundt 50 prosent av pålydende, og hadde en solid cash-balanse, ifølge Hestnes.
– I kraft av å være de tre store hadde vi en forventning om at de ville agere raskt, dersom de kom i problemer.
– En milliard rant ut
Da Hestnes ikke hørte noe fra Farstad, tok han sammen med DNB, som også eide obligasjonsgjeld i Farstad, kontakt med rederiet i februar 2016.
Tom Hestnes. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi ønsket å komme i dialog før det ble for sent. Vi fikk tilbake “takk”, sier Hestnes, som forteller at han ikke ble invitert til dialog før godt utpå høsten samme år, på tross av gjentatte henvendelser til rederiet.
– Dialogen var egentlig at de hadde funnet en ankerinvestor i Kristian Siem, som har følgende forslag på bordet, og i mellomtiden hadde selskapet brukt nesten en milliard av cash-balansen sin, så situasjonen var prekær, sier Hestnes.
Forslaget betegner han som så ubalansert at de ikke kunne akseptere det.
– Det var voldtekt av usikrede kreditorer.
Fem på tolv
Hestnes sier de gikk sammen med bankene, for første gang, for å finne en alternativ løsning.
– Det var en åpen kapitalmarkedsløsning, hvor du henter inn egenkapital uten ankerinvestor.
Det var snakk om en full konvertering til egenkapital, hvor spørsmålet var hvor stor andel Farstad skulle ha i det restrukturerte selskapet.
Men dagen før den skulle gå i markedet, klokken 22.30 ble Hestnes og de andre obligasjonseierne invitert til en felleskonferanse med Aker og Hemen Holding, selskapene til Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
– De ville tre inn i denne avtalen og ta over.
I løpet av en times møte med de samme partene morgenen etter, var avtalen som skulle bli Solstad Farstad, og sende kontrollen med Farstad fra Ålesund til Skudeneshavn et faktum.
– Det var ordentlig fem på tolv. Vi møttes ni om morgenen og var ferdigforhandlet ti.
På møtet var blant andre konsernsjef og daglig leder i Aker ASA Øyvind Eriksen, ifølge Hestnes.
– Dårligste investeringen vår noen gang
Han er fornøyd med den løsningen de endte opp med, og mener ikke det er et onde at hovedkontoret til Farstad i Ålesund nå blir som en filial å regne.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oljenedturen har sendt ett av fire norske offshore-skip i opplagsbøyene, og rystet en hel industri.
Knapt tre år inn i krisen er skip malt om, og sjøfolk i tusentall satt på land. Noen rederinavn finnes ikke lenger. Flere har vært et hårsbredd fra skifteretten, andre har grepet anledningen til å mangedoble flåten.
Under Sysla Live i Ålesund 20.september, tok vi journalistikken ut på scenen. Her fortalte flere sentrale aktører om spillet om offshore-flåten. Videoen her er et opptak fra et av disse intervjuene.
– Den langsiktigheten Aker og Fredriksen og det sammenslåtte rederiet har er noe vi trenger fremover, sier han.
Kjell Inge Røkke har i et aksjonærbrev skrevet at han ikke vil selge sin post i stor-rederiet med over 150 skip før 2021.
– Det sagt har de fortsatt veldig mye gjeld. Det gjelder ikke nødvendigvis for det selskapet, men vi ser konturene av en ny runde med restruktureringer i supply, sier Hestnes.
Mer fra Sysla Live: – Disse tallene er til å miste nattesøvnen av
Økonomisk har investeringen ikke vært like bra for Alfred Berg.
– Det er den dårligste investeringen vi har gjort noengang, sier Hestnes.
Ledelsen og eierne i Farstad var invitert til å delta på Sysla Live, men takket nei til å delta. Kristian Siem, Aker-ledelsen og Solstad Farstad-ledelsen takket og nei til å være med.
Trussel ble forhandlingskort
Hør resten av intervjuet med Hestnes for å finne ut hvorfor han mener Havila Subsea var fullstendig feilpriset da det brant som verst, og hvilke tanker han gjorde seg rundt å slå Havila konkurs.
Han forteller også om hvordan han prøvde å tvinge bankene til å ta tap, og hva han har lært av de 22 restruktureringene han har vært en del av.
Klikk play under for å høre intervjuet her i nettleseren, eller her for å høre det i podcast-avspilleren din.
Podcast link
Hvis du ikke fikk med deg intervjuet med finansdirektøren i Volstad Maritime, kan du høre det her:
Podcast link
Klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din
Statoil signerer en intensjonsavtale med Sembcorp Marine Rigs & Floaters i Singapore for byggingen av skrog med integrert boligkvarter til produksjonsskipet som skal ligge på Johan Castberg-feltet i Barentshavet.
Kontrakten vil omfatte prosjektering, anskaffelse og bygging, og har en verdi på 4 milliarder kroner, og blir undertegnet ved endelig investeringsbeslutning før jul.
Kontrakten ble vunnet i internasjonal konkurranse og avtalen markerer en viktig milepæl for fremdriften i Castberg-prosjektet. Det var ingen norske anbud til kontrakten.
– Vi kommer nå til å jobbe tett sammen med Sembcorp Marine for å sørge for en sikker og effektiv leveranse forankret i våre krav til HMS, kvalitet, tid og kost. Parallelt fortsetter vi det øvrige anskaffelsesarbeidet, sier Pål Eitrheim, direktør for anskaffelser i Statoil i en melding.
Byggingen av skroget er det mest tidskritiske for gjennomføringen av Johan Castberg-prosjektet frem til planlagt oppstart i 2022. Kontrakten vil ha en egen kanselleringsklausul knyttet til godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD).
– Johan Castberg er den neste store feltutbyggingen på norsk sokkel og viktig for fremtidig infrastruktur i Barentshavet. Analyser fra Agenda Kaupang viser at prosjektet vil bidra med rundt 47.000 årsverk i Norge i løpet av utbyggingsfasen fra 2018-2022 gitt en konkurransedyktig norsk leverandørindustri, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
– Det blir en av de største arbeidsplassene på norsk sokkel når den er i driffsfasen, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Sysla.
I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
– Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sa han under åpningen.
Trenger fagarbeidere og ingeniører
Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging.
På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift.
– Vi holder på å se på det nå, og er i gang med å hente inn folk til drift på Johan Sverdrup, både yngre folk og flinke og erfarne fra organisasjonen, sier Nylund til Sysla.
For tiden har Statoil 300 lærlinger på land og ute på sokkelen. I tillegg er oljeselskapet i gang med nyansettelser.
– I de kommende tre årene vil vi ansette 50-70 fagarbeidere og trolig tilsvarende innen ingeniørkompetanse. Vi blir alle ett år eldre, og vil ha en del avgang på grunn av alder. Da er det viktig med påfyll av kompetanse, sier Nylund.
Under testing
Han understreker at fjernstyring av plattformer vil være ett av flere verktøy i kassen fremover.
– Det gir nye muligheter og fortrinn. Valemon er et godt eksempel på fremtidsreisen vår, og åpner for nye og spennende arbeidsplasser, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
Kilde: Statoil
Også Oseberg Vestflanken, som er under oppføring vil være ubemannet.
– Vi ser på konsepter for fremtidige løsninger slik at når vi får muligheten og ressurser der det passer, kan vi anvende denne teknologien, sier Nylund.
– Når bygger dere neste ubemannede plattform?
– Det er vanskelig å si. Først må vi få erfaringer fra disse prosjektene. Det avhenger også av hvilke funn vi gjør.
Gassen på Valemonfeltet ble oppdaget i 1985. Men på grunn av høyt trykk og høy temperatur, var det et krevende felt å bygge ut. Først for noen år siden var teknologien for å kunne bygge ut slike felt klar.
Konsernets samlede driftsinntekter i 3. kvartal 2017 utgjorde 387 millioner kroner. Det er nær en tredobling av driftsinntektene på 131,1 millioner kroner i samme periode i fjor. Dette ga en Ebidta på 166,9 milloner kroner i år mot 54,1 millioner i samme periode i 2016.
Konsernets resultat etter skatt i årets tredje kvartal endte på 122 millioner kroenr mot 30,8 millioner i tilsvarende periode i fjor.
Det er i hovedsak oppkjøpet av Midt-Norsk Havbruk AS, og at det ble en del av NTS-gruppens konsernregnskap fra april.
Økningen i driftsinntekter og resultatene skyldes i hovedsak oppkjøpet av Midt-Norsk Havbruk AS. Fra april ble oppdretttselskapet en del av NTS-gruppens konsernregnskap
I tilegg har brønnbåtene til Norsk Fisketransport AS og servicefartøyene til KB Dykk AS hatt en god resultatutvikling.
NTS kjøpte seg opp i Norsk Fisketransport AS i 2008, og har etablert seg som en leverandør av brønnbåt-, service- og transporttjenester til havbruksnæringen fra Møre til Finnmark.
Til stede var blant annet olje- og energiministeren, bergensordføreren og Øygardens ordfører, i tillegg til en rekke Statoil-topper. Ordet «milepæl» gikk igjen. Valemon-plattformen blir nemlig den aller første helt ubemannede plattformen som styres fra land.
En av de 14 som skal ha kontrollen, er 22 år gamle Joakim Tesdal.
– Det er mye ansvar, men det får deg samtidig til å bli mer skjerpet og konsentrert, sier Tesdal til Sysla. Den siste tiden har han vært offshore på naboplattformen Kvitebjørn, som skal ha beredskapsansvar for Valemon, og på selve Valmonplattformen. I løpet av desember overtas styringen helt fra Bergen.
Joakim Tesdal. Foto: Camilla Aadland
Tett på fagfolkene
Tesdal tror ikke det vil bli en stor overgang å styre plattformen fra land.
– For min del blir det mye det samme. Jobben er jo lik, det blir bare andre omgivelser, sier han.
Valemon-plattformens produksjonsdirektør, Nina Birgitte Koch, mener det kan være fordeler ved å ha kontrollrommet i Bergen.
– Det er en svært god tilgang på kompetanse her på Sandsli, her sitter man tett på fagfolk innen ulike områder, vi kan få en fantastisk samhandling, sier hun.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
I 2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
Kilde: Statoil
160 kamera
Valemonplattformen vil være ubemannet i fire uker av gangen, og så vil et vedlikeholdsteam rotere i to-ukers skift. Men den skal hele tiden styres fra land.
– Det som er nytt er at all inspeksjon vil skje via kamera, og det blir en lengre responstid hvis feltet går ned og det krever inngrep. Bortsett fra det, kan du gjøre alt herfra som du kan ute på plattformen, sier Koch.
Valemons eget kontrollrom og kontrollrommet i Bergen er helt identiske. Frem til nå har plattformen blitt styrt offshore, mens rommet på land har vært testet.
– Dette er en ny og viktig milepæl i utviklingen av norsk sokkel når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og mulighetene det gir oss, sier olje- og energiminister Terje Søviknes.
Terje Søviknes. Foto: Camilla Aadland
Marginale felt
Han tror dette øker muligheten for å hente ut ressurser på en lønnsom måte som ellers ville ha blitt liggende.
– Det er veldig viktig i et ressurs-optimaliseringsperspektiv, sier han.
Statsråden understreker at dette ikke betyr at folk ikke skal jobbe offshore lenger.
– Men det gir nye muligheter for marginale felt. Det gir også muligheter når vi kommer lenger nord og lenger fra land til å ta ut ressurser, sier Søviknes.
Dagens nyhetsbrev
Siemens fornybar-fusjon med Gamesa i fjor kaster foreløpig ikke av seg, skriver E24.
Tredje kvartal viser en økning både i topp- og bunnlinje for Siemens, skriver Business.dk, men resultatslippet ga likevel aksjefall for den tyske industrigiganten.
Det samme gjelder Lerøy Seafood. Oppdrettsselskapet tjente godt på høyt volum, og hadde konsernets høyeste omsetning og driftsresultat noensinne i tredje kvartal.
Aksjen ramler likevel 5,33 prosent til 47,08 kroner, skriver Hegnar.
Tror på bedring
Subsea 7-aksjen gikk ned over fem prosent fra start, melder E24. Selskapet melder om noe høyere inntekter, men et fall på bunnlinjen i tredje kvartal, skriver E24. Subsea 7 tror aktiviteten tar seg opp neste år.
Avance Gas reduserer underskuddet og LPG-rederiet øyner også et håp for bedre rater etter et svakt tredjekvartal, skriver Hegnar.
Det har også vært et tøft kvartal for Odfjell i kjemikalietankmarkedet. Svakere spotmarked og et terminalmarked under press påvirker bergensrederiet. Selskapet overskudd i fjor er snudd til tap i tredje kvartal i år.
Det danske tørrlast- og tankrederiet Norden lander tredje kvartal med et samlet overskudd. Tørrlastvirksomheten går i pluss, og rederiet oppjusterer forventningerne til 2017, skriver Shippingwatch.
Betalt for oljen
Oljeselskapet DNO leverer et kraftig resultathopp for tredje kvartal målt mot ett år siden, etter at Kurdistan gjorde opp gammel gjeld, skriver DN.
Aksjen gjorde også et hopp innledningsvis, men faller litt tilbake etter åpningen, melder Hegnar.
Fra drøyt 16 millioner i underskudd i tredje kvartal i fjor, viser dagens regnskapstall et overskudd etter skatt på 4,5 millioner for North Energy. Selskapet har dreid fra oljeselskap til investeringsselskap, skriver E24.
Få også med deg:
Total kjøper seg stor i flytende naturgass når Engie selger LNG-virksomheten sin for 1,49 milliarder dollar. Med på kjøpet får Total rundt 180 ansatte, ti LNG-tankskip og andel i LNG-fabrikker.
Et elendig spot-marked var ikke noe alternativ, sier Møkster-sjef Anne Jorunn Møkster. Nå legges Stril Pioner i opplagsbøyene.
Ørjan Svanevik går etter fem og en halv uke. En drøy måned etter at han fikk nye oppgaver og større ansvar hos John Fredriksen, forsvinner han fra gruppen og fratrer jobben i Seatankers på dagen, skriver Finansavisen.
Cruiserederiet Royal Caribbean skal teste ABB sin brenselcelleteknologi som energikilde på cruiseskip.
Seismikkselskapet Polarcus har fått nyttseismikkoppdrag. Selskapet har fått kontrakt for kjøp av et bredbånds 3D-marineseismikkprosjekt i Australia som starter første kvartal 2018, skriver DN.
Fra topp til flopp
Teknologien skulle revolusjonere leteboring. Men 14 år og 385 millioner senere har den kun boret to meter i Brumunddal.
– Ideen er fantastisk, sier eierne. Men nå kan grevlingen havne i Kina.
Total har signert en avtale med Engie om kjøp av deres oppstrøms LNG-virksomhet for en selskapsverdi på 1,49 milliarder dollar.
180 ansatte og ti skip
Det innebærer at når Total overtar LNG-aktiviteten til Engie, får de rundt 180 ansatte med på kjøpet, en flåte med ti LNG-tankskip og andel i LNG-fabrikker.
Hvis oljemarkedet bedrer seg de kommende årene kan det også blir aktuelt at Total betaler opp til 500 millioner dollar i tillegg.
LNG-gigant
Etter kjøpet vil det franske oljeselskapet Total bli den nest største LNG-aktøren på verdensbasis.
Salger skal etter planen være gjennomført innen midten av 2018, med effektiv dato fra 1. januar neste år.
Parallelt med transaksjonen har de to selskapene avtalt felles markedsføring for bruk av biogass og fornybar hydrogen, ved at Engie blir Totals prioriterte leverandør på dette feltet.
Oppkjøp
I slutten av august kom meldingen at Mærsk selger oljevirksomheten til Total for drøye 59 milliarder norske kroner.
Mens det i mai ble det kjent at Engie (tidligere GDF Suez) hadde funnet en ny eier til sin olje- og gassvirksomhet i det britiske investeringsselskapet Neptune Energy. Bakgrunnen er at selskapet vil gå i en grønnere retning.
ABB skal montere det første brenselcellesystemet for Royal Caribbean som et pilotprosjekt om bord i et av rederiets cruiseskip.
– Denne pilotinstallasjonen demonstrerer at brenselcelleteknologien nå er i sikte på cruiseindustrien, sier Juha Koskela, administrerende direktør, ABB Marine & Ports i en pressemelding.
– Brenselceller har vært den neste store tingen i 25 år, men nå er det virkelig
En brenselcelle produserer elektrisitet ved å benytte kjemisk energi i en elektrokjemisk prosess. Det mest vanlige brenselet er hydrogen,.
– Hos ABB tror vi at neste generasjons fartøy vil være elektriske, digitale og tilkoblede. Brenselcelleteknologien samsvarer nøyaktig med det. Brenselceller har betydelig høyere effektivitet enn forbrenningsmotorer, og tillater energi å bli konsentrert mer tett enn i petroleumdrivstoff. Hvis du bruker fornybar energi til å produsere hydrogen, blir hele energikjeden ren og virkelig utslippsfri, sier Koskela.
I høst annonserte Viking Cruises at de vil bygge et over 200 meter lange cruisefartøy som skal bruke flytende hydrogen som drivstoff.
Odfjell hadde i årets tredje kvartal totale inntekter på 236,7 milloner dollar. Det er en liten nedgang fra fjorårets tredje kvartal på 239,7 millioner dollar.
Det ga et driftsresultat (ebidta) på 37,3 millioner dollar, sammenlignet med 60,2 millioner dollar i samme periode i 2016.
Det skyldes ifølge bergensrederiet i hovedsak et svakere spotmarked.
Utfordrende kvartal
Odfjell snudde i fjor skuta fra minus til pluss, men ender i årets tredje kvartal igjen med røde tall. Resultatet på minus 10,5 millioner dollar, er kraftig ned fra overskuddet på 16,5 millioner dollar i tredje kvartal 2016.
– Q3 var et utfordrende kvartal for vår tank- og terminalvirksomhet. Balansen i selskapet er imidlertid fremdeles robust og vår konkurransekraft fortsetter å vokse, så vi er godt posisjonert når markedene snur. Salget av vår Singapore i tråd med vår stratego vil resultere i en signifikant fortjeneste, sier Odfjell-sjef Kristian Mørch i en melding.
Odfjell annonserte i midten av oktober at selskapet kvitter seg med sin 50 prosent eierskapsandel i Singapore-terminalen. Salget gir en gevinst på 135 millioner dollar, og en netto fortjeneste på rundt 150 millioner dollar når avtalen etter planen er endelig fullført i fjerde kvartal.
Hurricane Harvey i den amerikanske gulfen reduserte også flåteutnyttelsen i tredje kvartal, selv om det hadde begrenset finansiell konsekvens for Odfjell Tankers.
Vil kvitte seg med gassskip
Odfjell ga i fjor opp sin satsing på gasskip, og kansellerte nybyggene i dette segmentet. Det ga rederiet de finansielle musklene til å satse på nye kjemikalietankere.
Rederiet vil helt ut av gass, og ser på mulighetene for å få solgt to LPG-skip.
Odfjell venter at resultatene for fjerde kvartal i år vil være i tråd med tredje kvartal.
