USA-markedet konsumerer om lag 400.000 tonn laks i året. Det er mye totalt sett, men ikke særlig mye per capita.
Marine Harvests administrerende direktør for Consumer Products i USA, Joe Fidalgo, tror det er mulig å utvikle dette.
– Prepacked (forhåndspakkede porsjoner – red. anm.) endrer spillet. Vi så det i Europa. Det skjer også i USA, sier Fidalgo til iLaks.
Han ser flere klare drivere bak utviklingen.
– Det er en stor bevissthet rundt det å spise sunt. Vår evne til å tilby fersk fisk over hele USA endrer også spillet. Nå kan en få fersk fisk hver dag over hele landet. Tilgjengelighet er viktig. Vi har også en diversifisert produktportefølje som vi bringer til markedet. Det er sentralt å gi trygghet for at produktet er ferskt.
i
Ett kilo
– Hvis jeg tror alles mål er ett kilo mer per person, tar jeg ikke feil. Det er ikke et urealistisk mål. Det bor 325 millioner mennesker her. Med så mange mennesker blir det et stort tall. I fjor vokste det samlede sjømatkonsumet med ett kilo, påpeker han.
– Hvor mye tror du USA-markedet kan vokse?
– Jeg vil ikke gi et spesifikt tall. Men vi vil gi et trygt, godt og sunt produkt, slik at den som kjøper det får en god opplevelse, sier Fidalgo.
– Presentasjonen avgjør
Sjømat, ikke minst laks, vies beskjeden plass i amerikanske supermarkedkjeder. I Atlantic Sapphire tror konsernsjefen at presentasjonen kan ha stor betydning.
– USA-konsumet kan dobles hvis dagligvarekjedene kan lære seg å presentere sjømaten bedre, sier Atlantic Sapphire-sjef Johan E. Andreassen.
Les hele saken på iLaks.
Dagens nyhetsbrev
I dag åpnes vindparken offisielt av Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.
Vindparken på 30MW, der Statoil er operatør og Masdar partner, ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, og skal levere strøm til om lag 20.000 hjem.
– Hywind kan brukes i havdyp på opp mot 800 meter. Dette åpner muligheter i områder som hittil ikke har vært tilgjengelig for havvind, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
Hywind er verdens første flytende vindpark. Turbinene er satt sammen på Stord, og seilte av gårde mot Skottland i sommer.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, sier Rummelhoff.
Beslutningen om å bygge vindparken ble tatt for snart to år siden.
Statoil og partneren Masdar har utviklet Batwind, en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh, som skal knyttes opp mot havvindparken.
Få også med deg
Stavanger-rederiet Simon Møkster tar supplyskipet Stril Mermaid ut av opplag for nytt oppdrag.
Kystverket bør bli havnenes Avinor. Det mener Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene i denne kommentaren.
Norske cruisehavner skal gi rabatt til cruiseskip som scorer mange miljøpoeng.
SolstadFarstad selger seg ut Normand Oceanic. Salget til Subsea 7 gir et bokført tap på 144 millioner kroner.
Det norske solenergiselskapet Saga Energy inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Avtalen er verdt drøyt 23 milliarder kroner.
Lundin Petroleum vil bokføre nedskrivninger på 33 millioner dollar i tredje kvartal (264 millioner kroner), skriver E24.
Rederiet Stenersen seilte inn et resultat på 140 millioner kroner i fjor. Driftsinntektene kom opp i vel 950 millioner, skriver Finansavisen.
GC Rieber-skipet «RRS Ernest Shackleton» har vært på langtidskontrakt siden 1999. Nå er siste opsjon erklært.
Vil bore første brønn neste år
Det ferske leteselskapet Tyr Exploration har ti ansatte, og satser på å finne olje på norsk sokkel.
– Vi har ingen planer om å bli veldig mange, og dette er ikke ti hvilke som helst personer. De har til sammen 207 års erfaring innen leting på norsk sokkel, sier direktør Harald Østby.
Tyr Explorations første mål er å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til Olje- og energidepartementet i oktober i fjor. Svaret forventes å komme i januar.
I dag åpnes vindparken offisielt av Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.
Vindparken på 30MW, der Statoil er operatør og Masdar partner, ligger 25 kilometer utenfor Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, og skal levere strøm til om lag 20.000 hjem.
– Hywind kan brukes i havdyp på opp mot 800 meter. Dette åpner muligheter i områder som hittil ikke har vært tilgjengelig for havvind, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i Statoil i en melding.
Skottland i front
Hywind er verdens første flytende vindpark. Turbinene er satt sammen på Stord, og seilte av gårde mot Skottland i sommer.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, sier Rummelhoff.
Beslutningen om å bygge vindparken ble tatt for snart to år siden.
Batwind
Statoil og partneren Masdar har utviklet Batwind, en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh som skal knyttes opp mot havvindparken. Batterilagring kan avhjelpe ujevn kraftleveranse og optimalisere produksjonen.
Skottlands førsteminister, Nicola Sturgeon, står for åpningen i dag.
– Dette markerer en spennende utvikling for fornybar energi i Skottland. Vår støtte til flytende havvind viser denne regjeringens satsing på utvikling av denne teknologien, og, sammen med Statoils batterilagringsprosjekt, Batwind, plasserer dette oss helt i front i det globale kappløpet og posisjonerer Skottland som et globalt senter for energi-innovasjon, sier Sturgeon i meldingen.
Tror på flytende vind
Den landbaserte drifts- og vedlikeholdsbasen for Hywind Scotland ligger i Peterhead, mens driftssenteret ligger i Great Yarmouth.
Fakta
Forlenge
Lukke
Statoil og fornybar
Statoil er operatør for vindparken Sheringham Shoal i Skottland, som har vært i produksjon siden 2012.
Havvindparken Dudgeon i Storbritannia, der Statoil også er operatør, er nå fullført og i produksjon.
I 2016 kjøpte Statoil 50 prosent av havvindparken Arkona i Tyskland, som starter strømleveranser i 2019.
Statoil kunngjorde nylig oppkjøp av 40 prosent andel av det byggeklare solenergiprosjektet Apodi i Brasil, med en kapasitet på 162MW.
Kostnadene innen vindkraft og havvind har falt de siste årene. Statoil regner med at dette vil skje også med flytende vind.
– Statoil har ambisjon om å redusere kostnadene for energi fra Hywind havvindpark til 40-60 euro/MWh innen 2030. Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Rummelhoff.
– Det er et poeng å redusere den totale kapasiteten i markedet og styrke konkuranseevnen. En naturlig partner i den forbindelse er da Halvorsen Offshore, sier Ståle Kyllingstad, konsernsjef og styreformann i IKM Gruppen i en pressemelding.
IKM Mekanisk er ett av rundt 30 selskap i Ståle Kyllingstads IKM Gruppen. Nå slås selskapet sammen med Halvorsen Offshore Stavanger til Halvorsen Mekaniske AS.
De rundt 50 ansatte skal ledes av Kjell Arild Dolve fra Jåttå ved Stavanger.
Virksomheten skal spesialisere seg på vedlikeholdsarbeid for oljeinstallasjonene i Nordsjøen, med rør og stålfabrikasjon som hovedarbeidsfelt.
Det ventes at virksomheten skal omsette for omlag 100 millioner i løpet av et par år.
– Det er to erfarne miljøer som nå slår seg sammen. Vi får en solid organisasjon og styrker oss i et marked som fortsatt er preget av strek konkurranse tid, sier Frode Olsen, administrerende direktør i Halvorsen Offshore.
Det blir ingen endringer i driften på Halvorsen Offshore sitt anlegg i Kvinesdal.
SolstadFarstad ASA selger sin halvpart i fellesselskapet Normand Oceanic AS til Subsea 7 Normand Oceanic Holding AS.
Fellesselskapet eiendel er det store konstruksjonsfartøyet “Normand Oceanic”, og etter salget vil Subsea 7 ha 100 prosent av aksjene i fartøyet som er på langsiktig kontrakt for operasjoner i Mexico.
Ingen gevinst
Med tøffe markedsforhold ventet ikke SolstadFarstad at deres eierandel i skipet skulle genrere noe utbytte i overskuelig fremtid. SolstadFarstad vil likevel fortsette med driften av skipet.
– Vi har funnet en løsning til fordel for begge Joint Venture-partnerne. Subsea 7 har vært en langsiktig partner og klient, og vi gleder oss til å fortsette dette viktige forholdet, sier konsernsjef Lars Peder Solstad i en kommentar.
Salget av aksjene har ingen kontanteffekt for rederet, men vil derimot gi et tap på rundt 144 millioner kroner.
Flagget inn fra utlandet
Konstruksjonsskipet seilte frem til våren 2016 under flagget til Isle of Man, men er nå NIS-registrert.
Ved nyttår i fjor førte endringer i fartsområdebegrensningene til at konstruksjonsskip som opererer på norsk sokkel, og lasteskip som seiler mellom norske havner i europeisk fart, kan føre NIS-flagg.
Dermed varslet Solstad-sjef Lars Peder Solstad at han ville flagge syv fartøy hjem fra utlandet når endringene tredde i kraft.
«RRS Ernest Shackleton» har vært på oppdrag for British Antarctic Survey (BAS) i mange år.
Nå har den britiske forskningsinstitusjonen erklært sin femte og siste opsjon på ett års utvidelse av kontrakten med forskningsskipet. Utvidelsen gjelder fra august neste år.
– Erklæringen av den femte og siste opsjonen er en bekreftelse på GC Rieber Shippings evne til å designe og utvikle varige og pålitelige eiendeler for is og tøffe operasjonelle miljøer, sier administrerende direktør Christian Berg i GC Rieber Shipping i en melding.
Skipet ble bygget i 1995 og fikk først navnet Polar Queen. Da skipet senere gikk inn på en langvarig bareboat-avtale med British Antarctic Survey, fikk det navnet RRS Ernest Shackleton.
I fjor ble RRS Ernest Shackleton benyttet som eskortefartøy for et historisk ekspedisjonscruise i Nordvestpassasjen.
De største cruisehavnene i Norge har blitt enig om en modell, Environmental Port Index (EPI), for å beregne skipenes miljøpåvirkning i cruisehavnene.
Nå jobbes det videre med å koble miljøpåvirkningen til pris i havnene.
– På bakgrunn av dette kan vi gi økonomisk fordeler til de mest miljøeffektive skipene når de ligger til kai, sier prosjektansvarlig Even Husby i Bergen og Omland havnevesen (BOH) i en melding.
Det er Bergen Havn som har tatt initiativ og invitert de største cruisehavnene i Norge til å finne en modell for bedre miljøvekting.
Mange havner bruker i dag Environmental Ship Index (ESI) for å gi miljørabatter, men i havnene ser de at det er få skip som er ESI-registrert. Dette har derfor ikke gitt den ønskede effekten.
Nå skal Bergen og Omland havnevesen, Stavangerregionen Havn, Oslo Havn, Aurland Hamnevesen, Stranda Hamnevesen, Ålesundregionens Havnevesen, Trondheim Havn, Destinasjon Eidfjord, Cruise Destinasjon Hardangerfjord, Tromsø Havn, Molde og Romsdal Havn, Norske Havner, Innovasjon Norge og Kystverket jobbe videre sammen om den nye miljømodellen.
– Havnene skrev under en samarbeidsavtale i juni 2017, nå har vi hatt det andre nettverksmøte og er enig om veien videre. Nå i høst skal vi jobbe videre sammen med DNV GL for å se hvordan modellen virker i praksis, sier Husby.
Ett av målene er at dette skal tilrettelegge for større åpenhet rundt cruisenæringen og det de faktisk gjør for å redusere sine utslipp.
Dette debattinnlegget er skrevet av Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, og Kenneth Erdal, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene.
For Vestlandet som region er det viktig å ta grep om samfunnsutviklingen nå. Et viktig grep for fremtiden er en konkurransedyktig bruk av sjøen som infrastruktur. En effektiv avlastning av E39 er både nødvendig og fremtidsrettet.
Frem mot 2050 forventes det en nær dobling av godstransport på vei. Samtidig tilsier nasjonale miljømål at det må skje en halvering av miljøgassutslipp fra transport innen 2030. Dette er selvmotsigende, og med dagens politikk er det heller ikke mulig.
Sjøen er miljøveien
Klimaeffekten ved godsoverføring fra vei til sjø er godt dokumentert. Et lasteskip slipper ut mindre CO2, NOx og andre klimagasser enn om tilsvarende last blir sendt på semitrailere. Et eneste lasteskip kan flytte last tilsvarende 300 lastebiler.
Satsingen på godsoverføring går for sent
Regjeringen har de siste årene levert flere gode tiltak når det kommer til godsoverføring. Bl.a. er en reduksjon i noen statlige avgifter gjennomført. Men samtidig viser utviklingen at godstransport på sjø taper terreng for godstransport på land. Andelen av midlene i Nasjonal Transportplan som går til kyst og sjø, er rundt 3%. Det er underlig at den transportformen som er mest miljøvennlig og belaster samfunnet minst har det største myndighetsbelagte avgiftsregimet.
Staten må ta sterkere grep
Kystrederiene etterlyser et rasjonelt og konkurransedyktig sjøbasert logistikksystem, fullstendig og likeverdig, integrert i det nasjonale transportnettverk. I den nasjonale transportstruktur er havnene kommunale og staten mangler derfor virkemiddel. Løsningen er at Kystverket får fullmakt til en sterkere styring av havnevirksomhetene, uavhengig av eierskap. Dette bør innarbeides i den pågående revideringen av Havne- og farvannsloven. Vestlandet spesielt har mye å vinne her. Mer effektiv og miljøvennlig bruk av sjøveien vil kunne avlaste veinettet.
Kystverket som transportetat
Rederiene som går langs norskekysten og som skal konkurrere med både norske og utenlandske trailere trenger en effektiv havnestruktur. For å oppnå dette må staten, gjennom Kystverket, ta mer styring og kontroll med norske havner. Vi trenger et organ som sikrer mer helhetstenkning for bygging av infrastruktur og standardisering av teknologivalg i havnene. I samarbeid med andre transportetater, må det sikres samlokalisering for intermodale logistikk knutepunkt mellom sjø, vei og bane. Statlig investeringsstøtte, med vekt på standardisering av infrastruktur og teknologivalg i havnene, må etableres og styres fra sentralt hold.
Et havnenes Havinor
Se til luftfarten. Alt er standardisert. Staten har tatt grep gjennom Avinor. Denne modellen bør overføres til havnene. Staten bør snarlig opprette et havnenes Havinor ved sjøfartens egen transportetat, Kystverket. Dette krever imidlertid at Kystverket forsterkes med tilstrekkelig kompetanse, ressurser og et mandat som bringer oss fremover.
Fagforbundet, det største forbundet i LO, har gått inn for varig vern av sårbare områder og vil trappe ned norsk oljeutvinning. Til landsmøtet har det kommet forslag om å fjerne kravet om varig vern.
– Vi vet ikke hva som vil skje i framtiden. Kanskje vil vi ha bruk for oljen, og den kan på sett og vis bli miljøvennlig med ny teknologi, sier Else Kallhov fra Fagforbundet Vest-Agder til Klassekampen. Hun sitter også i styret i Fagforbundet.
– Jeg regner ikke med at vi er alene, men hva vedtaket blir, vet jeg ikke, legger hun til.
Fra Fagforbundet i Sandnes er det også forslag om å stryke miljøavsnittet i handlingsprogrammet. Men fagforbundets gjenvalgte leder Mette Nord tror landsmøtet vil vedta et krav om varig vern av sårbare områder.
– Olje kan aldri bli miljøvennlig, sier hun.
Klassekampen skriver at det trolig blir flertall for at Fagforbundet skal «arbeide for at norsk olje- og gassproduksjon trappes ned i tråd med målene i Parisavtalen, og at særlig sårbare områder må gis varig vern».
– Ja, det er flott å kunne ta skip ut av opplag. Vi har bygget fartøyene for aktivitet, så det er bra å få jobb igjen både for fartøy og mannskap, sier Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Simon Møkster Shipping.
Stril Mermaid kan endelig forlate kai etter lang tid uten jobb når fartøyet skal brukes som lager/supplyskip i forbindelse med fjerning av Jotun B-platformen. Den nye kontrakten har rederiet sikret seg med ExxonMobil.
– Det er 24 stillinger knyttet til fartøyet, så det vi er fornøyd med å ta Stril Mermaid ut av opplag.
Selv med en komplisert kabal for å holde sjøfolkene sysselsatt i flåten, vil likevel den nye kontrakten ifølge Møkster gi noen nyansettelser på det norskflaggede skipet.
To skip igjen i opplag
Etter den nye ExxonMobil-avtalen kom i boks er Stril Myster og Stril Power igjen i opplag.
I sommer valgte rederiet å selge flåtens to eneste ankerhåndteringsskip til Siem. Stril Commander hadde ligget i opplag siden 2015, mens Stril Challenger har operert i et vanskelig spot-marked de siste årene.
Rederiet som måtte si opp 26 medarbeidere i fjor, trengte likevel ikke kvitte seg med medarbeidere som følge av dette salget. For knappe to år siden skrev Sysla at Møkster hadde innført et nytt begrep i rederiet: Sysselsettingskontrakt. I fokuset på å holde alle i jobb, tok rederiet kontrakter som knapt dekker driftskostnadene, for å bevare arbeidsplassene og unngå opplag.
I vinter ble det jubel på Stavanger-kontoret. Da vant rederiet den største enkeltkontrakten i Møksters historie og sikret 80 arbeidsplasser til sjøs med ny Statoil-kontrakt i boks.
Lysere utsikter
– Kundene våre viser til økt aktivitet i 2018 og fremover og det er positivt, sier Møkster.
Oppdraget for ExxonMobil Exploration and Production Norway AS som i utgangspunktet er for 3 måneder har i tillegg opsjoner.
Syv år gamle Stril Mermaid er bygget på Simek-verftet i Flekkefjord og seiler på norsk flagg. For to år siden var planen å flagge skipet ut til Færøyene, men rederiet ombestemte seg og har beholdt Stril Mermaid i NOR-registeret.
