I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter.
I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.
I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes.
– Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm.
Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt.
Her har vi samlet de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett.
Det er det kanadiske oljeselskapet Husky Energy som har tildelt Kværner kontrakten med dei marine operasjonane i White Rose-feltet på andre sida av Atlanteren, skriv Stord24.
Betongplattforma som står fast på havbunnen utgjer hovuddelen av i utbyggingsprosjektet West White Rose, i det eksisterande White Rose-feltet.
Det er ikkje første gong Kværner har hatt arbeid i det oljefeltet.
– Kværner var også ein av hovudkontraktørane for levering av det flytande produksjonsskipet SeaRose til Huskys White Rose felt. Me er stolte av at Husky igjen har vald Kværner for eit avgjerande prosjekt, melder Kværner-sjef Jan Arve Haugan i ei pressemelding.
Arbeidet som skal gjerast er engineering, analyse, planlegging og utføring av dei marine operasjonane under slepinga og installasjonen av betongplattforma. Kværner vil også ha ansvaret med å installere betongstrukturen på havbotn.
– Krevjande marine operasjonar er eitt av Kværner sine kjerneområde, og me har tidlegare gjennomført slike prosjekt rundt om i heile verda. Me vil halde fram med å styrke tilbodet vårt i dette segmentet, seier Haugan.
Arbeidet er planlagt å bli utført først i 2021.
Dagens nyhetsbrev
Prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen, skriver Aftenbladet.
Dette kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i dag.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent.
Det er særlig utbyggingen på Johan Sverdrup fase én som bidrar. Investeringen der anslås i budsjettet til å bli 102,6 milliarder, ned 6,9 milliarder siden i fjor og ned 22,1 milliarder totalt, skriver E24. Statoil varslet i sommer at utbyggingen blir 5 milliarder billigere enn tidligere antatt.
Her kan du lese de viktigste nyhetene fra statsbudsjettet.
Få også med deg
I sommer trakk Maersk Connector kabler helt opp på land for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Se hvordan det så ut.
Det store teknologiskiftet vi har sett på fergesiden gir gode muligheter for å få til tilsvarende utvikling for andre deler av maritim sektor, mener forfatterne bak denne kommentaren.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrskontrakter til skip som er under bygging.
Husky Energy har tildelt Kværner kontrakten med å prosjektere og gjennomføre de marine operasjonene og installasjonen av betongplattformen på White Rose-feltet, skriver E24.
34 dager med streik på Norse Production er over. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund sine medlemmer kan gå tilbake i arbeid da tariffavtale ble signert onsdag, skriver iLaks.
Konkurransemyndighetene i Singapore kan stikke kjepper i hjulene for Wihl.Wihlmsens storhandel i USA av det amerikanske selskapet Drew Marine, skriver Finansavisen.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Det amerikanske oljeselskapet GE Baker Hughes skal ha vært i samtaler om å kjøpe det norske oljeserviceselskapet Subesa 7. Samtalene ble avsluttet fordi de to selskapene ikke ble enige om prisen, skriver DN.
Fire japanske selskaper, hvorav Knutsens samarbeidspartner NYK, har etablert et teknologiutviklingsprosjekt for storskala transport av hydrogen på skip, skriver Maritimt Forum.
Likt for alle
En årelang diskusjon om potensielle farer og ulik praksis kan nærme seg slutten.
Snart kan alle få lov til å ta med mobilen om bord på helikopteret når de er på vei ut på jobb.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent, skriver Aftenbladet.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
Dette kommer frem i den årlige oversikten over kostnadene for olje- og gassutbygginger på norsk sokkel i statsbudsjettet.
To overskridelser
Oversikten fra olje- og energidepartementet viser at det er to prosjekter under utbygging på norsk sokkel som har gått på en skikkelig smell.
Det prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Kostnadene ble anslått til 25,6 milliarder 2011-kroner i utbyggingsplanen, som ble godkjent av stortinget i 2012. Men det er nå ventet at det vil koste 41,3 milliarder kroner.
Avhengig av høy oljepris
Ifølge utbyggingsplanen fra Total ville Martin Linge hatt en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Det er 8,6 milliarder 2017-kroner når man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen.
Operatørens økonomiske analyse viste dengang at utbyggingen hadde en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg.
Total har utsatt oppstarten av Martin Linge flere ganger, etter en rekke problemer med byggingen av plattformen på verftet i Sør-Korea.
Også fra Asia
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen.
Kostnadene ble anslått til 34 milliarder kroner i utbyggingsplanen. Men det er nå ventet at prosjektet vil koste 38 milliarder kroner.
Det er en oppgang på 4 milliarder kroner, eller 12 prosent.
Dyrere for staten
For prosjekter som er ferdige, og som startet produksjonen etter 1. august 2016, er de samlede investeringene beregnet til 69 milliarder kroner.
Dette er 613 millioner kroner, eller 1 prosent lavere enn utbyggingsplanene.
Grunnen til at dette er inkludert i statsbudsjettet er at når prosjektene blir dyrere enn antatt, fører det til ekstra utgifter for staten.
Skatteordningen er nemlig sånn at oljeselskapene kan skrive av 78 prosent av alle investeringer, mot at de betaler 78 prosent tilbake i form av skatt når feltet kommer i produksjon.
Det betyr at staten betaler 78 prosent av alle overskridelser.
Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, slås det fast i denne pressemeldingen. Regjeringen oppjusterer dermed anslaget for økonomisk vekst.
Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, og regjeringen venter at arbeidsledigheten vil falle fra 4,3 prosent i år til 4 prosent neste år.
Artikkelen oppdateres.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrkontrakter til skip er under bygging.
Verdien på ordrene til Kina er på rundt 60 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.
En kontract er for levering av adkomstutstyr til et ropax-skip og de andre ordrene er lasteluker til seks ulike bulkskip på ulike kinesiske verft.
Leveransene skal skje gjennom 2018-2019.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
En arbeidsgruppe med representanter fra oljeselskap og helikopterselskap har, med mandat fra forumet, risikovurdert og lagt frem forslag om hvordan en felles praksis for transport av mobiltelefon på helikopter skal se ut.
Les også: Her får de ansatte ha med mobil
Med det kan et stort steg mot slutten på en lang diskusjon om mobilforbud på norske offshorehelikopter være tatt.
Et mye diskutert tema
Mange offshorearbeidere har i årevis stilt seg kritiske til forbudet. Men den nye anbefalte praksisen kan gjøre det enklere å lempe på regelverket for selskapene. Forbudet har vært tema for diskusjon en rekke ganger, særlig de senere årene, og mange har spurt hva grunnen egentlig er.
Les også: Her er nordsjømobilen
For mens det stort sett har vært fritt frem for å ta med seg PC og nettbrett, har sikkerhetshensyn vært argumentet som har sørget for at mobiltelefoner må ligge igjen på land hos de aller fleste selskaper. De få som tillater at man har telefonen med, har i tillegg hatt egne regler for dette.
– Arbeidet vi har gjort søker å finne en felles praksis på alle nyansene av hva som har vært tillatt/ikke tillatt. Vi har nå foreslått en felles praksis, slik at når passasjerene som skal reise til en installasjon som tillater mobiler offshore, slipper å forholde seg til ulike regler for selve transporten, forklarer lederen.
Må være avslått
Men selv om det nå kan gå mot en ny anbefalt praksis, understreker Gundersen at det fremdeles vil være opp til hvert enkelt selskap å adoptere den anbefalte praksisen eller ikke.
Fakta
Aviation Forum
Består av personer med luftfartskompetanse som arbeider for oljeselskapene på vegne av Norsk olje og gass.
Personenes bakgrunn spenner fra piloter og ingeniører fra luftfart til logistikkeksperter.
Kilde: Norsk Olje&Gass
– Dersom selskapet velger å ta den nye praksisen i bruk, innebærer det at man kan ta med mobilen om bord på helikopteret under transport. Denne må da være slått av og lagret på et trygt sted, enten i bagasjen eller innenfor overlevelsesdrakten, forklarer Gundersen.
Les også: Nå blir det dyrere å bruke mobil offshore
Over en lengre periode har det blitt gjennomført tester for å undersøke virkningen og eventuelle farer ved å ta med mobiltelefoner om bord på helikopterturene offshore.
Etter gjennomføringen av disse, er konklusjonen klar. Nå venter behandling av de foreslått nye retningslinjene.
– Det har blitt gjennomført elektromagnetiske tester samt gjort vurderinger knyttet til brannfare for litiumbatteriene. Begge disse viser at det er trygt å transportere så lenge den anbefalte praksisen følges. Det er mange praktiske fordeler med at passasjerene kan ta med mobiltelefonen offshore, blant annet med tanke på at man i dag må legge igjen telefonen i et skap på land. Det hender for eksempel at mannskap returnerer til en annen heliport etter endt arbeid. Da er det upraktisk at telefonen ligger et annet sted.
– Svært positivt
Forbundssekretær for HMS hos Industri Energi, Henrik Solvorn Fjeldsbø, er fornøyd.
– Vi reagerer svært positivt på det arbeidet som nå blir gjort for å få på plass en felles praksis på dette området. Dette har vært en sak for våre medlemmer i lang tid, og senest på landsmøtet i april var det sak for å få opphevet mobilforbudet, sier Fjeldsbø.
Han forteller at temaet har vært en gjentakende sak i forbundet siden han kom inn i 2009, og trolig også før dette. Selv har han forståelse for argumentasjonen som er brukt for å opprettholde praksisen, men føler seg trygg på at en endring vil være positivt for alle nå som det er gjort tester som viser at det ikke lenger er noen fare så lenge man følger visse regler.
– Det er betryggende å høre at det er gjennomført sikkerhetstester i forbindelse med arbeidet. Nå ser vi frem til at flere av våre medlemmer kan ta med seg mobiltelefonen sin offshore.
– Det ser litt ut som en strandet hval, men dette er resultatet av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet, sier driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean.
I fjor fikk DeepOcean det helt nye kabelleggingsfartøyet Maersk Connector inn i flåten på langtidsleie. Allerede i 2015 sikret selskapet seg skipets andre kontrakt innen havvind.
I år har kabellingsfartøyet vært på prosjektjobbing i Irskesjøen for Dong Energy, som nylig byttet navn til Ørsted.
Tørrskodd
Her har skipet trukket kabler fra havvindparken Walney Extension til Morecambe Bay i Storbritannia. Og under jobben har man kunne gå tørrskodd helt inntil skipet.
– Den spesielle utfordringen i dette prosjektet er ilandføringen av kablene med grunne forhold og veldig stor tidevannsforskjell.
Maersk Connector på vindjobb i Morecambe Bay på den britiske kysten. Eksportkabelen som trekkes skal gi strøm til en halv million husstander. Foto: DeepOcean
Oppdraget i Morecambebukten er også første gangen selskapet kunne benytte alle skipets egenskaper.
– Maersk Connector er skreddersydd for slike forhold ettersom vi kan gå inn grunnere enn tilsvarende skip med kablene ombord, trekke oss inn på anker og i tillegg sette skipet ned på havbunnen når tidevannet går ut. Slik får vi en posisjon som er nærmest mulig kysten når kablene skal trekkes helt inn, sier Mæland.
Når havvindparken er ferdig skal den levere strøm til en halv million britiske husstander.
– Vi har installert 136 kilometer med eksportkabel som kan ta i land strømmen som produseres offshore, forteller Mæland.
100-millioners kontrakt
Kontrakten i 100-millionersklassen har gitt DeepOcean et sterkere fotfeste innen fornybarmarkedet.
Inn fra Walney går det to eksportkabler, så selskapet gjorde prosedyren to ganger.
– Det krever god planlegging og mye koordinering siden en har et begrenset tidevannsvindu å forholde seg til der alt må bli gjort for å sikre en trygg ilandføring av kablene.
To operasjoner i ett
Da kablene ble lagt fra Maersk Connector trakk skipet samtidig en plog etter seg for ned graving og beskyttelse av kablene. At de to oppgavene utføres på likt er ifølge Mæland svært effektivt.
– Dette var det første prosjektet der vi benyttet fartøyets mulighet til både å legge og trekke en kabelplog etter seg i en og samme operasjon. Dette gjentok vi to ganger siden begge eksportkablene inn fra feltet ble installert av DeepOcean.
Utnyttet skipet
Installasjonen av eksportkablene på Walney-prosjektet ble ganske unikt for DeepOcean.
– Dette ble første operasjonen der vi benyttet alle skipets fortrinn, som er muligheten til å legge og beskytte i en omgang, adkomst i grunt farvann og sette skipet ned på havbunnen. Når vi gjør dette i ett og samme prosjekt så er installasjonen av Walney eksportkabel ganske unik.
I oljenedturen har fornybarmarkedet blitt et stadig viktigere ben å stå på for selskapet. Mæland tror på nye, tilsvarende prosjektjobber for Maersk Connector.
– Nå som vi har bevist at konseptet er en suksess forventer vi flere oppdrag av denne karakter i årene fremover, sier Mæland.
Anbodet for ny kontrakt for Kystruta frå 2020 er no utlyst med tre pakkar med høvesvis 4, 3 og 3 skip. Miljøkrava som er stilt i anbodet frå Regjeringa er minimum 25 prosent reduksjon av CO2-utslepp frå dagens utslepp, krav til bruk av landstraum i dei hamnene som har det, og at båtane ikkje skal bruka tungolje som drivstoff.
Lær frå ferjene
Krava i anbodet er langt dårlegare enn dei som vert stilt i ferjeanboda. Her manglar krav til nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, krava til CO2-reduksjon er for låge, og spesielt skuffande er det at miljøvektinga er totalt fråverande. Det vil sei at innanfor minimumskrava er det berre lågaste pris som tel, til tross for den nyleg iverksette forskrifta som seier at miljø skal vektast med 30 prosent i alle offentlege anskaffingar.
På same måte som me har sett frå ferjene har anbodet likevel potensiale til å gi store moglegheiter for norsk industri – dersom reiarlaga grip dei gode moglegheitene dei no har til å posisjonera seg opp mot både auka miljømedvit blant turistane og strengare miljøkrav.
La oss sjå på det som skjer elles i industrien:
Det store teknologiskiftet me har sett på ferjesida gir nå gode moglegheiter for å få til tilsvarande utvikling for andre delar av maritim sektor. Teknologiutviklinga går raskt og prisane på maritime batteriløysingar går ned. Dette gjer at det no kjem fleire og fleire eksempel på større skip som tar i bruk batteri. Me kan nemne Hurtigruten sitt nye ekspedisjonsskip, Color Line si hybridferje, den heilelektriske turistbåten Future of the Fjords og Viking Cruises sine planar for ein hydrogen- cruisebåt som vart lansert i slutten av september. Desse løysingane gir store reduksjonar i både utslepp og drivstoffkostnader.
Båtane imøtekjem også det skiftet me ser i haldningane til passasjerane; «me merkar at miljøaspektet vert meir og meir viktig for dei besøkande» sa cruisebransjen på Sjøsikkerhetskonferansen i. september. Reiarlaga over har skjønt teikninga; ettersom billettsalet er operatøren si viktigaste inntektskjelde, er det god butikk å justere tilbodet etter befolkninga sitt stadig aukande miljømedvit. Dette vert stadfesta av hybridbåten Vision of the Fjords, som går med fulle avgangar mellom Flåm og Gudvangen sjølv om billettprisen er noko høgare enn hos konkurrentane.
Kva båt ville du reist med?
Bergen-Kirkenes vert i dag operert av Hurtigruten AS, men det nye anbodet opnar opp for opp til tre operatørar på ruta. La oss tenka oss følgjande scenario: anbodet resulterer i at det blir to ulike tilbydarar på ruta. Tilbyder 1 brukar ei diesel-løysing og gjer dei naudsynte tiltaka for å redusere CO2-utslippene med de påkravde 25 %. Tilbyder 2 kjem inn i ruta med båtar som kan køyre passasjerane med nullutslepp inn og ut av fjordar og hamner, kanskje også heile ruta. Kva båt ville du helst ha opplevd ruta med? Ut i frå dei erfaringane cruiseindustrien har gjort seg, kan ein lett sjå for seg at tilbyder 1 går rutene sine med fulle båtar, medan tilbyder 2 sine turar går med langt lågare belegg.
På toppen av dette vil det komma auka miljøavgifter på utslepp frå skip, meir miljødifferensiering av hamneavgiftene og strengare krav for utslepp i fjordane dei nærmaste åra. Ein må ikkje stilla seg slik at skip som vert bygd for Kystruteanbodet frå 2020 må byggjast om til ein høg kostnader om få år.
Teknologien er klar!
Gjennom elektrifiseringa av ferjeflåten har industrien vist at teknologien er klar, og me veit at norske leverandørar kan levera løysingane. Samtidig vil NOx- fondet og Enova kunne tilby gode støtteordningar til investeringar i nullutsleppløysingar som strekk seg langt forbi krava i anbodet. For eksempel viser våre utrekningar for Kystruta at NOx-fondet kan gi opptil ein milliard kroner i støtte ved omlegging til heilt utsleppsfrie løysingar!
Erfaringane frå ferjeindustrien viser vidare at slike høgteknologiske løysingar aukar sjansane for at båtane vert bygd i Noreg. Anbodet har dermed potensiale til å resultere i milliardkontraktar til norske verft og leverandørar, og ytterlegare styrka Norges posisjon som verdsleiande innan miljøvennlege maritime løysingar.
Turistane ynskjer grøne båtar, teknologileverandørane er klare og støtteordningane er på plass. Kystruta kan bli Noregs neste store internasjonale spydspiss for miljøvennleg skipsfart. No er det opp til industrien å gripa moglegheitene.
I en melding onsdag skriver verdens åttende største bank at de ønsker å være med på å sette fart på omstillingen i energimarkedet i verden.
De vil derfor ikke gjøre forretninger med selskaper som er primært involvert i leting, produksjon, distribusjon, markedsføring eller handel med olje og gass fra skifer eller oljesand. De vil heller ikke være med på å finansiere transport og eksport av olje og gass fra disse områdene, skriver Aftenbladet.
BNP Paribas vil heller ikke finansiere leting etter olje og gass eller produksjonsprosjekter i Arktis-regionen, skriver de i meldingen.
Støtte til fornybar
Samtidig sier de at de aktivt vil være med på å finansiere prosjekter som kan være med på å omstille energisektoren. Banken vil øke sin finansiering av fornybarindustrien til 141 milliarder kroner innen 2020.
De vil også sette til side 100 millioner euro som skal gå til investeringer i oppstartsbedrifter som jobber med energiomstillingen.
– Vi er fast bestemte på å støtte omstillingen til en mer bærekraftig verden. Som en internasjonal bank er vår rolle å hjelpe til med å drive fram en omstilling i energisektoren, og å bidra til at økonomien blir avkarbonisert, sier Jean-Laurent Bonnafé, administrerende direktør i BNP Paribas.
– I Norge må de løpe
Martin Norman, rådgiver for klima og energi i Greenpeace, sier dette er «en oppvekker for både Statoil og norske banker».
– Når BNP Paribas, som er en av verdens største banker, så tydelig indikerer hvilken vei de kommer til å satse, er det et signal på hvilken vei verden kommer til å bevege seg i, sier han.
Norman mener at både Statoil og norske finansinstitusjoner burde gå gjennom sine porteføljer, og de på om det de driver med er i tråd med klimamålene.
– Selv om samtalen har endret seg også her hjemme, så har de nok ikke tatt helt innover seg det som er i ferd med å skje.
