Coast Center Base (CCB) har blitt tildelt kontrakt fra Statoil for demobilisering, lagring, preservering, vedlikehold, modifisering og klargjøring av subseautstyr (undervannsutstyr) i Kirkenes. Prosjektet har oppstart i månedsskiftet oktober/november 2017. Det kommer frem i en pressemelding onsdag.
I løpet av de neste ukene skal utstyret hentes opp fra bunnen av Barentshavet og fraktes til Kirkenes. Dette har vært brukt i forbindelse med årets letekampanje i Barentshavet og prosjektet i Kirkenes vil foregå frem til oppstart av neste kampanje våren 2018.
– Et meget viktig og spennende oppdrag, vi er svært glade for denne tildelingen fra Statoil, sier Cristian Valdes Carter fra CCB, som vil utføre dette oppdraget sammen med Maritime Industrial Cluster Kirkenes (MICK).
Tett samarbeid
Prosjektet skal utføres i Kimek og Kirkenesbase sine fasiliteter i Kirkenes. Kimek og Kirkenesbase blir også sentrale samarbeidspartnere i gjennomføringen av prosjektet, heter det i pressemeldingen.
– Dette prosjektet er et godt eksempel på utvikling av gode og kostnadseffektive løsninger gjennom samarbeid. Vi ser veldig frem til å samarbeide med Statoil og leverandørindustri om dette prosjektet, sier administrerende direktør i Kimek, Greger Mannsverk.
Viktig tildeling
– For CCB var denne tildelingen viktig både for videreutviklingen av våre tjenester innen subsea-segmentet, og for videreutviklingen av næringsklusteret i Kirkenes, sier Cristian Valdes Carter.
CCB har de siste årene satset sterkt på subsea-vedlikeholdstjenester gjennom etableringen av CCB Subsea.
– Vårt tilbud til Statoil fokuserte på de fasiliteter og den kompetanse som er tilgjengelig i Kirkenes, og denne tildelingen er en klar annerkjennelse av dette. Vi er stolte over at CCB og Kirkenes blir de første til å lande og vedlikeholde den nye generasjonen subsea-utstyr, avslutter Carter.
For første gang har et av Skangas’ fartøy både avkjølt tankene og leverte flytende naturgass (LNG) i én operasjon. Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Operasjonen skjedde i Danafjorden utenfor Gøteborg i helgen, da mottakerfartøyet LEG/C Navigator Aurora fikk overlevert 500 mt LNG på en reise mellom Sverige og Sør-Europa. Operasjonen ble ifølge Skangas ansett som en stor suksess.
Kombinert nedkjøling og drivstoffdrift
Å gå fra å bruke dieselolje til LNG krever en nedkjøling av mottaksskipets bensintanker til minus 160 grader. Denne tidkrevende operasjonen er mulig med Navigator Auroras design, som lar skipet forkjøle sine drivstoffgassbeholdere før LNG fylles på, noe som reduserer nedkjølingsperioden betydelig.
Totalt tok bunkeroperasjonen mindre enn 24 timer.
Økt interesse
Operasjonen skiller seg fra tidligere oppdrag, da den inkluderte nedkjøling. Skangas beskriver gjennomføringen som en milepæl for næringen. Operasjonen var i tillegg den største for Skangas’ skip Coralius hittil.
– Vi opplever økt interesse fra rederier med tanke på å få LNG direkte fra et bunkerfartøy. På grunn av denne operasjonen har vi også fått mye verdifull erfaring, sier Gunnar Helmen, salgssjef Marine i Skangas i pressemeldingen.
Fredag kom beskjeden om at Petroleumstilsynet stengte Goliat-plattformen som ligger i Barentshavet utenfor Hammerfest. Plattformen var da i ferd med å starte opp produksjonen igjen etter vedlikehold, som har pågått siden i sommer. Mens dette arbeidet har pågått, har produksjonen på oljeplattformen ligget nede.
Nå har en plattformsjef sagt opp stillingen sin, med bakgrunn i uenighet rundt sikkerhetssituasjonen på plattformen ved oppstart, skriver Stavanger Aftenblad.
Skandaleplattform
Goliat-plattformen ble først forsinket på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet, og oppstarten ble utsatt en rekke ganger. Det første driftsåret ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Særlig har det vært problemer med sikkerheten til det elektriske anlegget. I oktober 2015 sendt El&IT-forbundet en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet, der en elektriker ga uttrykk for at ikke alt var som det skulle på oljeplattformen.
Sa opp
Da tilsynet nå stengte produksjonen på plattformen, var det igjen knyttet til bekymring rundt feil ved det elektriske anlegget, og at dette var potensielle tennkilder – også i produksjonssoner – som Eni ikke har kontroll med. En gjennomgang oljeselskapet selv har gjort, har halvveis avdekket at det er feil med 38 prosent av det elektriske utstyret – hvor 3,5 prosent er klassifisert som alvorlige.
Etter det Aftenbladet erfarer, har en av plattformsjefene på Goliat-plattformen nylig sagt opp sin stilling fordi vedkommende er uenig i de sikkerhetsvurderingene som Eni har gjort og den vanskelige driftssituasjonen om bord.
Eksosproblem
Det skal også ha vært gjentatte problemer med at eksos fra Floatel Endurance – det flytende hotellet som hvor arbeiderne som vedlikeholder plattformen bor – slår inn over Goliat-plattformen. Senest sist uke ble flotellet koplet fra plattformen.
Totalsituasjon skal ha gjort at plattformsjefen sa opp. Vedkommende vil ikke kommentere saken til Aftenbladet. Operatør Eni vil på sin side ikke bekrefte eller avkrefte at en plattformsjef har sluttet som følge av situasjonen på Goliat.
Den nederlandske luksusbåtbyggeren Amels har sikret seg en ny ordre på en 78 meter lang luksusyacht under Monaco Yacht Show 2017.
Bak designet står den anerkjente norske yacht-designeren Espen Øino.
Når båten leveres i 2021, vil den med sine 2850 bruttotonn være den største yachten som verftet i Nederland noensinne har bygget.
– Det er første gang teamet vårt har samarbeidet med Amels på et yachtprosjekt. Vi er svært imponert over kunnskapen og profesjonaliteten som Amels yacht-team har vist under designutviklingen og forhandlingene, og ser frem til å jobbe sammen for å lage dette til en unik tilpasset yacht vi alle kan være stolte av, sier Øino i en pressemelding fra verftet.
Den norske skipsdesigneren har derimot tegnet større skip.
I fjor bestilte Hurtigruten nye ekspedisjonsskip fra Kleven designet av Rolls-Royce i samarbeid med Øino.
Disse fartøyene nesten dobbelt så lange med sine 140 meter, og bygges med ny hybridteknologi for å redusere utslipp. I den første fasen vil hybridteknologien gjøre det mulig for Hurtigruten å seile helelektrisk i 15 til 30 minutter.
Det er ikke opplyst hvem som har bestilt den nye luksusyachten.
Det norske oljeselskapet har 39,6 millioner dollar utbetalt av kurdiske myndigheter for oljeeksporten.
Det skriver DNO i en børsmelding.
Selskapet eier nå 75 prosent av lisensen på oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, etter at DNO overtok 20 prosent i Tawke-lisensen fra kurdiske myndigheter som oppgjør for myndighetenes oljegjeld i august.
Utbetalt hver måned
DNO har tidligere slitt i perioder med å få utbetalt pengene for denne virksomheten, men de siste månedene har operatøren fått penger regelmessig
I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – for oljen og forrige månede ble det utbetalt nær 35 millioner dollar fra de regionale myndighetene.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Forrige uke lanserte Klima- og miljøminister Vidar Helgesen et eget utvalg som skal vurdere klimarisikoen i norsk økonomi. Et slikt utvalg har stått på ønskelisten lenge, både hos oss i WWF og hos mange andre.
Klimaendringene påvirker både infrastruktur og næringsvirksomhet. Kampen mot dem påvirker både politikk, jus og markeder. Ingen tvil om at vi trenger den gjennomgangen Helgesen nå har bedt om.
Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond.
Det viktigste spørsmålet har han kanskje likevel fått svaret på allerede. På denne tiden i fjor fikk vi nemlig anbefalingene fra det forrige ekspertutvalget hans.
Den gang handlet det om grønn konkurransekraft.
Utvalgsmedlemmene Idar Kreutzer og Connie Hedegaard ga klar og tydelig beskjed: «Norges bidrag til verdens klima kan ikke være å levere renere olje og gass». Deretter la Hedegaard til at det vil lønne seg for Norge å investere i å kutte klimagassutslipp her hjemme, fremfor å basere klimapolitikken på kvotekjøp i utlandet.
Gjett hvem som ikke vil ha nullutslipp
Denne uken skal Vidar Helgesen presentere strategien for hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingene fra Hedegaard og Kreutzer. Ikke bare deres anbefalinger, men de samlede anbefalingene i 11 veikart fra ulike deler av norsk næringsliv. Av de som har laget slike veikart er det bare en næring som ikke har en ambisjon om å nå null utslipp. Kan du gjette hvilken det er?
Ekspertene som skal vurdere økonomiens klimarisiko, og de som har vurdert grønne vekstmuligheter, har en ting til felles. De kommer ikke utenom å se på oljenæringen. I bunn og grunn handler det grønne skiftet om at fossil energi må ut av miksen, mens andre løsninger må få et kraftigere puff.
Vi må rett og slett gjøre mindre av det som er svart, og mer av det som er grønt.
Det vil redusere risikoen for norsk økonomi når etterspørselen etter olje begynner å falle, slik mange økonomer mener at den vil fra rundt 2030-tallet. Og det vil hjelpe oss å bruke kunnskapen og kompetansen fra dagens oljenæring til å delta i de store markedsendringene som nå skjer internasjonalt, som en følge av stadig strengere klimareguleringer i mange land.
Kina og India viser vei
Vi er på vei mot en verden med mye lavere utslipp.
Bare i løpet av de siste månedene har vi sett viktige beslutninger som viser hvilken vei det bærer, i to av verdens største markeder for fossil energi: India har satt mål om at alle husholdninger får tilgang til strøm fra fornybare kilder innen slutten av neste år, og Kina har bestemt seg for å gå helt over til elbiler innen kort tid. Slike beslutninger –- som vi garantert vil få se flere av – øker risikoen for at land som Norge ikke får avsetning for de produktene vi har blitt avhengige av å selge.
Det mest spennende som skjer denne uken er derfor ikke hva slags strategi regjeringen legger frem for å følge opp ekspertenes anbefalinger, men hva de har lagt inn av konkrete tiltak i statsbudsjettet for å vise at de mener alvor med å implementere sin egen strategi.
Vi må lære av oljeeventyret
I Norge har vi lyktes fantastisk godt med å bygge opp en dyktig oljeindustri, nettopp fordi vi ikke bare har bygget selve industrien, men også et helt støtteapparat rundt for å gjøre den vellykket. Helt fra utdanningssystemet, til forskningsinstitusjoner, demonstrasjons- og teststøtte, risikoavlastende tiltak i skattesystemet og eksportstøtte gjennom GIEK, Eksportkreditt og NORWEP. Vi har en oppskrift som virker!
Nå forventer vi at den samme oppskriften tas i bruk for å fremme grønne løsninger og styrke den grønne konkurransekraften til norske bedrifter – slik at de kan nå målene sine om å produsere med null utslipp innen midten av århundret.
Mer til grønt, mindre til svart
Derfor kommer vi til å lete i statsbudsjettet etter en regjering som tar sine egne satsinger på alvor, og støtter grønn kunnskap, grønn forsking, grønne skatteløsninger og grønn eksportstøtte til norske bedrifter. Samtidig vet vi at det ikke blir noen omstilling med mindre vi også satser mindre på det som vi i dag vet at skaper klimaproblemer. Det må bli mindre til svart forskning, svart eksportstøtte og svarte teknologiutviklingsløp.
Satsing på demonstrasjonsprosjekter for havvind, og støtte til fornybarbedrifter som ønsker å konkurrere i utlandet er to konkrete tiltak vi gjerne skulle sett komme på torsdag. Det samme gjelder for økt støtte til småskala fornybar energi i sør, et tiltak som vil være bra både for naturmangfold, for å bekjempe fattigdom og for å redusere klimagassutslippene.
Her i Norge kan regjeringen følge opp med økt støtte til vannforvaltning og økologisk grunnkart, slik at vi kan ruste opp produksjonen i eksisterende vannkraftverk samtidig som vi oppgraderer miljøtilstanden i vassdragene og tar bedre vare på sårbare arter.
Og selvsagt må rammen rundt det hele være et skikkelig utarbeidet klimagassbudsjett, som viser hvordan prioriteringene i statbudsjettet bidrar til å øke eller redusere utslippene.
For uten en god oversikt over om utslippene faktisk går ned, slik klimaloven nå har lovfestet at de skal, vil hverken statsbudsjettet eller strategien for grønn konkurransekraft ha noe mer å tilby enn enda en festtale.
Deteksjon og sikring mot gassutslipp er en utfordring i oljebransjen. Gas Optics AS er et selskap som jobber med ny teknologi for døgnkontinuerlig gassvisualisering.
Fakta
GAS OPTICS AS
Utvikler kamerateknologi for deteksjon av gasslekkasjer
Kontor i Bergen
Er en del av Holta & Håland Oil & Gas
– Vi jobber nå med ny teknologi som kan åpne nye veier for å sikre seg mot ukontrollerte gassutslipp, sier Ruben Østrem i Gas Optics AS.
Kontroll på avstand
Selskapets teknologi Gas Vision System (GVS®) visualiserer og kvantifiserer gassutslipp ved hjelp av IR-sensorer og gasskorrelasjon. Ved gasskorrelasjon brukes en celle med en referansegass sammen med IR-teknologi for å fastslå hvilken gass som detekteres.
Ved farlige utslipp gir systemet en alarm, og personell har full kontroll på avstand.
– Med GVS® vil en raskt kunne lokalisere utslippskilde uten å utsette personell for fare ved å sende de ut i felt. Kameraet kan oppdage flere lekkasjer på grunn av lang rekkevidde og høy fleksibilitet, sier Østrem.
Utfordring med lite informasjon
Ifølge Østrem er det en utfordring at tradisjonelle gassdeteksjonssystemer gir svært begrenset informasjon.
Foto: Gas Optics AS
– Visuell overvåking gir deg full informasjon om utslippet som pågår, og kan fungere sammen med, eller i tillegg til, tradisjonelle systemer.
Gas Optics AS er en del av Holta & Håland AS, og deler ressurser og lokaler med Pro Analysis AS og Process Control AS i Bergen.
Livebilder
Det hele startet i 2000 ved Universitetet i Lund i Sverige, der de ble forsket på gasskorrelasjon. Statoil Innovate investerte i selskapet og fikk teknologien ferdig utviklet, testet og godkjent for bruk.
I 2013 tok Holta & Håland AS over, og sikret seg rettigheter til patenter og teknologi.
– Vi bruker IR-sensorer og vanlig kamera for å skape livebilder fra eventuelle lekkasjer. Da kan vi også få kvantifisert mengden og tettheten på gasskyen. Slik ser vi hvor konsentrert utslippet er, og om det er noen eksplosjonsfare, sier Østrem.
Teknologien kan ifølge Østrem brukes både på on- og offshore installasjoner samt raffinerier.
– Vi undersøker også muligheter på LNG-skip og på LNG-terminaler, samt på gassrørledninger. Per i dag har vi ikke inngått kontrakter, men teknologien er ferdig testet og verifisert.
Testes ut
Nå jobbes det med casestudier for å kartlegge hvordan systemet kan brukes og integreres i sikkerhetssystemer på anlegg.
– I tillegg foregår konstant testing og produktforbedring her på huset. Vi regner med vi får produktet ut i markedet innen kort tid, sier Østrem.
Dagens nyhetsbrev
Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres.
I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd.
Da oljenedturen slo inn ble fisk redningen. For bergensselskapet med 15 ansatte tegner 2017 til å bli et godt år.
-Det er en boom for både å bygge nye fiskefartøy og for å oppgradere eksisterende fartøy for øyeblikket, og vi er glade for å være en anerkjent leverandør av kontrollene for noen av verdens største fiskefirma, sier forretnigsutvikler Øyvind Hansen i en melding.
– Hittil i år har vi mottatt ordre for mer enn 30 systemer, og dette vil vise seg å være et rekordår for Scantrol i fiskerimarkedet.
Selskapet har også mottatt ordre for 10 forskningsfartøy i år til Canada, Sør-Korea og Skandinavia.
Fisk har blitt redningen for mange av de norske verftene.
Bestillingene av fiskefartøy, brønnbåter og arbeidsbåter til havbruksnæringen utgjør nå halvparten av nybyggene som skal leveres.
Det er et drøyt år siden Simek sikret seg sin største kontrakt noensinne med byggingen av en hekktråler. Rundt påsketider er det imidlertidig tomt for jobb og sørlandsverftet har sagt opp alle de ansatte.
Få også med deg:
Nå har det nye fartøyet M/S Nyksund satt kursen mot Norge. Om to uker er fôrgiganten klar for å jobbe for BioMar i Norge.
Få bestilte skip og økte råvarepriser gjør utsiktene i shipping lysere. Shippinganalytikere mener LNG og tank er mest spennende, skriver Finansavisen.
For 40.000 dollar dagen får Aker-rederiet Ocean Yield noen flere kontraktsmåneder for Lewek Connector.
I Korea er 35.000 sparket i verftsindustrien i første halvår 2017. Nye tall viser at koreansk verftsindustri og underleverandører har avskjediget over 21 prosent av medarbeiderne, skriver Shippingwatch.
Han styrer servicebåtane sine bevisst unna spot-marknaden
Marinus Aqua Service på Bømlo har hatt ein stø kurs sidan selskapet vart skipa for ni år sidan. No har dei tre båtar på lange avtaler i oppdrettsnæringa.
– Me går kun på langtidskontraktar. Då veit både me og kunden kva me har å forhalda oss til. Det har vore ein bevisst strategi. Dei kundane me har hatt er nøgd med det me gjer. Det er mykje større uvisse i spot-marknaden, seier Eidet.
Forrige uke ble et av verdens største fôrfartøy levert fra det tyrkiske verftet Tersan Shipyard til det norske rederiet NSK Shipping.
Fartøyet skal operere for Biomar i det norske markedet og satt kursen mot norske farvann. Skipet ble bestilt til fiskefôrprodusenten i fjor vinter.
Med en snittfart på mellom 12 og 14 knop ventes skipet som passerer kysten av Tunisia i dag å ankomme Karmøy om halvannen uke.
– Vi ser frem til å få båten hjem og i drift for Biomar, sier daglig leder Mats Nygaard Johnsen i NSK Shipping i en melding.
Fartøyet er 81,50 meter lang og 16 meter bred og har en total lastekapasitet på 3200 tonn. Lasten er fordelt på 2 700 tonn i lasterom og 500 tonn på dekk.
– Med sin lengde og lastekapasitet er M/S Nyksund trolig verdens største forfartøy som er i markedet nå sier salgssjef Thomas Myhre i NSK Ship Design.
I februar ble det norskdesignede skipet sjøsatt. Nå er fartøyet ferdigstilt med flytende naturgass som drivstoff.
Det LNG-drevne fremdriftsmaskineriet er levert av Rolls-Royce. I tillegg er fartøyet utstyrt med et dynamisk posisjoneringssystem fra samme leverandør, som lar skipet losse ved oppdrettsanleggene uten å fortøye.
– Innen LNG fremdrift har vi mye erfaring og kompetanse, og med prosjekter som dette viser vi at det finnes løsninger både for å redusere utslippene av klimagasser, og redusere fuelkostnader med 30-40 prosent. Vi er stolte av jobben vi gjør for fremtiden innen sjøfartsnæringen, sier Myhre.