Kategoriarkiv: Offshore.no
Dvalin-jobb fra Aibel
Det norske selskapet PG Flow Solutions har sikret seg ny kontrakt med Aibel.
Til kontrakten skal selskapet bygge og levere en kjemikalie-injeksjonspakke på 8,5 x 3,8 meter. Pakken er del av den nye M40-modulen som skal installeres på Heidrun-plattformen.
– Pakken er teknisk kompleks på grunn av svært lav, minimum væskestrømningshastighet, som gjør det krevende fra både et pumpe- og overvåkningsperspektiv. Kjernekompetansen vår ligger i integrerte væskehåndteringsløsninger, og vi tror det er dette som sikret oss denne kontrakten, sier Roy Norum, konsernsjef i PG Flow Solutions i en pressemelding.
Alt arbeidet skal utføres på deres fabrikasjonsanlegg i Sande i Vestfold.
Etter planen skal den sluttførte kjemiske injeksjonspakken leveres til Aibels verft i Haugesund i første kvartal av 2018.
Aibel er tildelt modifikasjonsoppdraget med å klargjøre Heidrun-plattformen for å motta produksjon fra Dvalin-feltet (tidligere Zidane) i Norskehavet. DEA Norge er operatør på Dvalin-feltet. På Heidrun vil gassen bli delvis prosessert i en ny modul før den blir transportert i en ny eksportrørledning til Polarled, som igjen går inn til gassterminalen på Nyhamna.
Skal bygge nytt cruisefartøy
Ekspedisjonscruisefartøyet som er bestilt av Coral Expeditions i Australia skal designes i Ålesund og bygges på Vards verft i Vietnam.
Det melder Vard i en pressemelding.
Fartøyet er utviklet av Vard Design i Ålesund i tett samarbeid med kunden. Skipet vil få en lengde på 93,5 meter, være 17,2 meter bredet, og ha plass til 120 passasjerer om bord.
Fartøyet skal leveres fra Vard Vung Tau i Vietnam i 2019, mens Vard-selskaper i Norge også være involvert i prosjektet, med leveranser av utstyr og løsninger.
Flere cruiseskip
Vard har vært gjennom tøffe tider som følge av oljenedturen, men har blant annet flere cruiseskip i ordreboken nå.
I 2016 hentet verftsgruppen inn mer i ordrer enn i hele 2014 og 2015.
I mai i fjor annonserte Vard intensjonsavtalen for design og bygging av to luksuriøse ekspedisjonsskip på Langsten, og i august samme år var kontrakten på to cruiseskip til tyske Hapag-Lloyd Cruises i boks.
Tidligere samme måned kunne konsernet melde at avtalen på bygging av fire cruiseskip for franske Ponant var sikret.
Verftsgruppen skal også designe og bygge Røkkes nye forskningsskip.
Her var det berre 30 cm klaring då riggen skulle flyttast ut
På det smalaste var det berre 30 centimeters margin då den 26.000 tonn tunge Njord-plattforma i helga vart lirka ut av Kværner sin tørrdokk på Stord. Der har den vore sidan desember.
– Operasjonen gjekk veldig bra, og det var sjølvsagt knytt litt spenning til den, i og med at det var såpass trongt å kome ut av porten. Det var ikkje noko meir klaring under plattforma enn kva me måtte ha. Difor måtte dette gjerast då det var høgvatn, fortel Odd Naustdal, som er kommunikasjonssjef i Kværner til Stord24.
Sjå den spektakulære videoen øvst i saka.
Tok nokre timar
Det tok ikkje meir enn to-tre timar frå plattforma begynte å bevege seg til den var på plass ved kaien. Deretter begynte fortøyingsarbeidet som haldt fram til utpå morgonkvisten laurdag.
– No skal resten av jobben gjerast. Me har flytta den over til kaien, og der skal den ligge resten av tida den er på Stord, fram til våren 2020. Resten av jobben som skal gjerast går på oppgradering av skroget, vidare oppover mot søylene og alt arbeidet som skal gjerast på plattformdekket. Så det er framleis ein omfattande jobb som står framføre oss.
Johan Sverdrup i kø
Arbeidet som så langt har blitt gjort på Njord er å auke plattforma sin flyteevne, mellom anna ved å utvide og forsterke skroget. At plattforma no måtte ut av dokken har samanheng med at Johan Svedrup-plattforma, som no er under bygging i Stord-hallen eit steinkast i frå, ventar på å kome til.
– Dette måtte gjerast no, sidan Johan Sverdrup ventar på å kome til. No driv me og løftar på seksjonar i Stord-hallen. Etter kvart vil den vekse seg ut av hallen, og i løpet av hausten vil den flyttast ut på lekter i dokken.
– Det blir eit imponerande syn med Johan Sverdrup og Njord side om side?
– Jau, det er sånn me likar å ha det.
Ekstra utfordrande
Det vidare arbeidet med Njord-plattformen, som i si tid blei bygd på Stord for over 20 år sidan, vil vere ein operasjon som treng nøye planlegging.
– Det er ein jobb som ikkje er heilt ukomplisert ved at det er både eit nybyggprosjekt og eit demoleringsprosjekt samtidig. Normalt byggjer me jo noko frå botnen, men her er det noko som skal resirkulerast og takast vekk, noko skal brukast om att og noko skal byggast på nytt. Det gjer prosjektet hakket meir spennande og utfordrande, og då er det jo kjekt at alt har gått etter planen så langt.
Det var stor feiring på verftet då Kværner fekk oppdraget.
Nå skal dette løftefartøyet pensjoneres
Det aller tyngste løftet Heeremas Hermod har gjort, var på Peregrino-feltet i Brasil i 2010. Da ble plattformen på 6287 tonn løftet på plass.
Hermod ble bygget på 70-tallet, og var sammen med søsterskipet Balder, det første halvt nedsenkbare kranfartøyet av sin type i offshoreindustrien, ifølge en melding fra Heerema.
Første oppdrag var på britisk side av Nordsjøen i 1978. Til sammen har fartøyet jobbet i over 25 land.
Skrapingen skal skje ved Zhoushan Changhong International Ship Recycling Company, og omtrent 98 prosent vil bli resirkulert og gjenbrukt.
Tungvektsfartøyet Dockwise Vanguard skal frakte Hermod til sitt siste stoppested.
Den siste jobben til Hermod var å installere den ubemannede brønnhodeplattformen på Statoils Oseberg Vestflanken 2, ifølge Upstream.
Samtidig bygger Heerema verdens største halvt nedsenkbare fartøy Sleipnir i Singapore. Dette fartøyet er ventet å begynne å jobbe i 2019, og Rolls-Royce har fått kontrakten på fortøyning av det gigantiske kranskipet. Skipet for også det som kanskje er verdens største kulelager.
Setter nye havvindrekorder
Dagens nyhetsbrev
For ett og et halt år siden bestemte Dong Energy seg for å bygge havvindparken Hornsea Project One, som blir på størrelse med Malta. Nå vil det danske energiselskapet bygge en enda større havvindpark, Hornsea Project Two, som vil gi strøm til 1,3 millioner briter. Og det til den laveste prisen for havvind noensinne i Storbritannia.
Dong ble eneeier av verdens største utviklingsområde for havvind for drøye to år siden. Selskapet har holdt på med havvind lenge, og har nå demontert verdens første havvindpark, som ble bygget som et demonstrasjonsprosjekt i 1991.
Tidligere i år kom meldingen om at Dong Energy vil bygge ut tre havvindparker uten statlig støtte. Her kan du høre podkast om hvorfor dette var et gjennombrudd for havvind. Prisen på havvind har falt en rekke ganger. Dong sier selv at noe av årsaken til at Hornsea kan bygges ut til så lav kostnad, er størrelsen.
Få også med deg:
I fjor gikk Scantrol med underskudd for første gang. Slik blir det ikke i år. Fisk ble redningen da oljenedturen slo inn.
En rekke alvorlige hendelser gjør at Riksrevisjonen har besluttet å foreta en grundig gransking av Petroleumstilsynet.
Ratene for store LPG-skip er opp hele 180 prosent i løpet av de seneste fire ukene. For rederne er imidlertid inntjeningen fortsatt katastrofalt dårlig, skriver Finansavisen.
Denne uken går riggselskapet Seadrill til skifteretten. Alt tyder likevel på at hovedeier John Fredriksen vil beholde kontrollen selv etter konkursen, skriver DN.
Lerøy Seafood Groups konsept «Pipefarm» vurderes å være innenfor ordningen med utviklingstillatelser. Konseptet innebærer akvakulturproduksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret i en lukket, flytende rørkonstruksjon, skriver iLaks.
Kontroller langs hele norskekysten har avslørt ulovlige arbeidsavtaler og en timelønn ned mot 30 kroner timen hos flere utenlandske sjøfolk.
Travle tider
I desember skal Møre-rederiet Veidars nye stolthet være ferdig på Simek-verftet.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
Her har Statoil flekset muskler gjennom sommeren
– Det har vært en utrolig sommer. Jeg tror ikke at vi noen gang har utført så mange tunge løfter og installasjoner så kort tid før, sier Margareth Øvrum, VD for teknologi, prosjekter og boring i Statoil i en pressemelding.
– Og det er ikke over ennå: En travel sommer vil bli etterfulgt av en travel høst.
Fra Sør-Kore på samlebånd
30. juni startet Statoil produksjon på Gina Krog-feltet i Nordsjøen. Gina Krog-plattformen er en av flere leveranser fra Sør-Korea.
Bygget på det sør-koreanske Hyundai-verftet i Ulsan, ankom Aasta Hansteen-skroget på et av verdens største tungløftefartøy til Høylandsbygd den 18. juni. Ti dager senere ble det flyttet fra transportfartøyet, og slept til Klosterfjorden hvor skroget ble reist opp i en oppreist stilling ved å fylle 50 millioner liter vann inn i ballasttankene.
Saken fortsetter under bildet.
Foto: Espen Rønnevik, Statoil.
På DSME-verftet har Statoils bygget sine to egenutviklede oppjekkbare rigger, CAT J. Askeladden og Askepott skal få ut all lønnsom olje fra Gullfaks- og Oseberg-feltene, og i slutten av juni var det riggene ferdig.
Det har også vært tungløft på Mariner-feltet på britisk sokkel. I juli startet installasjonen av den store toppsiden for Mariner A-plattformen. Det tok fem fartøyer å transportere modulene fra DSME-verftet i Sør-Korea til feltet, og 2. august løftet Saipem 7000 den siste modulen på plass.
Synlig
I fjor høst bestemte Statoil seg for å bygge verdens første flytende vindpark i Skottland, og fem digre flytende vindturbiner har blitt satt sammen på Stord.
Den 18. juli begynte slepet av den først av de 253 meter høye Hywind-turbinene fra Norge, og i midten av august hadde alle nådd Skottland.
Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass. I slutten av juli ble 26.000 tonn stål senket ned på Utsirahøyden med tungløftefartøyet Thialf, og nå er det mulig å se Johan Sverdrup-installasjonen.
I tillegg har Aibel startet sammenstillingen av boreplattformen for Johan Sverdrup, hvor det i sommer også ble kuttet til det første stålet til rammen på Trestakk-prosjektet.
Oseberg 2 forlot Zwijndrecht-verftet i Nederlandm og den ubemannede brønnhodeplattformen på 5000 tonn, ble installert på feltet i juli. Tilkoblingsarbeidet er godt i gang.
Mer i vente
I september skal Aasta Hansteen-toppsiden starte seilasen fra Sør-Korea. Sent på høsten møter det skroget på Stord.
Det blir travelt i området. Her vil også Johan Sverdrup-boreplattform bli montert, mens Njord A forlater Kværner Stord sin dokk for å gi plass til Johan Sverdrup-plattform og StordBase fylles med rør som skal brukes på samme felt.
Dong Energy skal bygge verdens største havvindpark
Havvindparken vil få en kapasitet på 1386 MW, som er nok til å gi strøm til over 1,3 millioner hjem i Storbritannia. Det gjør Hornsea Project Two til den største havvindparken i verden, og den blir dermed større enn Hornsea Project One som Dong Energy for tiden har under bygging.
Hornsea Project Two vil bli bygget 89 kilometer fra kysten av Yorkshire og er ventet å være i drift fra 2022.
Prisen budet vant på er 57,50 MWh, som er 50 prosent lavere enn i den tilsvarende runden for to år siden, ifølge en melding fra Dong.
Målet til energiselskapet er å ha en havvindkapasitet på 11-12 GW innen 2025.
– Vi har alltid ment at størrelse er en nøkkeldriver for kostnader. Den ideelle størrelsen på en havvindpark er på mellom 800 og 1500 MW, og det er derfor naturlig at Hornsea Project Two vil levere rekordlave kostnader til samfunnet, sier vindkraftdirektør Samuel Leupold i Dong Energy i meldingen.
138 ble evakuert fra skip i Mekjarvik
Meldingen kom til brannvesenet klokka 14.51 og ble raskt slukket, skriver Stavanger Aftenblad.
138 personer som jobbet ombord på oljetankeren ble evakuert, mens 20 personer ble igjen om bord for å slukke brannen i maskinrommet.
Oljetankeren på 266 meter ligger til kai i Mekjarvik. Rederiet Teekey eier båten «Randgrid» som ligger til kai for ombygging, der flere kontraktører har jobb om bord.
Brannen er slukket og det ble søndag kveld drevet utlufting og etterslukking.
Sju personer er blitt behandlet, eller blir behandlet, av helsepersonell etter å ha blitt eksponert for røyk.
Går solenergi lysere tider i møte etter valget?
For selveste miljøpartiet er det selvfølgelig klima og miljø som er i høysetet. Prioriteringer på disse områdene vil være avgjørende for hvilken regjeringskonstellasjon MDG ender opp med å støtte.
Partiet har ved flere anledninger i det siste gått høyt på banen når det gjelder solenergi, og har blant annet uttrykt støtte til disse konkrete forslagene: Fjerne momsen på solenergi, øke Enova-støtten til 40 prosent for solenergianlegg (men maks 40.000 kr per privat anlegg), og gi støtte til innkjøp av batteri.
Tilhengere av solenergi i Norge er ikke akkurat godt vant med denne typen uttalelser fra politisk hold, så dette er gledelig.
Hvorfor solenergi?
Solenergiforeningen, og mange med oss, mener at det er gode grunner for å satse på solenergi også her i Norge. Et overordnet poeng i denne sammenhengen er at økt bruk av solenergi frigjør elektrisitet som per i dag brukes i bygninger, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, i transportsektoren og kan erstatte fossil elektrisitet i andre land.
Solenergi er en viktig bidragsyter for å oppnå fremtidige mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus, og ved installasjon på bygninger medfører økt bruk av solenergi heller ingen naturinngrep.
Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. I forbindelse med denne utviklingen vokser det nå frem en hel rekke varer og tjenester, og det er viktig at vi også her til lands bygger kompetanse innen dette energifeltet.
Vi har allerede et godt utgangspunkt gjennom at vi for eksempel har gode produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien, men kompetansenivået når det gjelder bruken av solenergiteknologier, er lav. Et større hjemmemarked for solenergi, både solvarme og solstrøm, vil gi oss et kompetanseløft som igjen kan være med å danne grunnlaget for eksport av varer og tjenester innen solenergi.
Norge – en energinasjon
Uansett hvilke partier som går seirende ut av valget, håper vi at solenergi er et tema som settes høyere på agendaen, og at energinasjonen Norge setter seg som mål at også dette er et område vi skal bli gode på.
Vannkraft, olje og gass har vært viktige byggesteiner for å skape det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av i dag. Vi må passe på at vi ikke faller av lasset nå når solenergitoget for alvor begynner å øke farten.
Kikker vi over grensa til våre naboer i øst, svenskene, så ser vi at de har fått på plass en egen strategi for solenergi hvor de setter klare mål for ønsket utvikling, og for noen dager siden meldte den svenske regjeringen at de ønsker å heve investeringsstøtten for solceller. Dette håper vi norske politikere biter seg merke i.
