Kategoriarkiv: Offshore.no
Kommunen og vegvesenet i konflikt om hydrogen-stasjon
– Det er fortærande. Eg ville liggje langt framme teknologisk. Og dei ønskjer jo at vi skal bruke fossilfritt drivstoff. Men resultatet er at eg framleis køyrer denne, seier drosjesjåføren til Bergens Tidende.
John Hellesund peikar på den dieseldrivne drosjen han har som arbeidsplass.
I april i fjor signerte Hellesund kontrakt med Lieco Auto på Sotra, om kjøp av ein utsleppsfri hydrogenbil. Det same har sju andre kundar gjort.
Vart utsett
Men framleis er ingen hydrogenstasjon på plass i Bergen. Dei nærmaste stasjonane er Gardermoen, Sandvika eller Porsgrunn.
Uno-X-kjeda lanserte sine planar for utbygging av hydrogenstasjonar for to år sidan. I fjor løyvde Enova 20 mill. kroner i støtte til to hydrogen-fyllestasjonar i bergensområdet.
– Først sa dei at den første stasjonen skulle kome i juni i fjor. Så var det september og oktober i fjor. Nå veit visst ingen når det skal skje, seier drosjeeigar Hellesund.
Tidlegare i år ga kommunen gitt grønt lys for å etablere ein hydrogen-stasjon på ei tomt på Nyborg i Åsane. Anlegget skulle vere førebels, i maksimalt fem år, og byrådet ville gje dispensasjon frå plankrava for området for å få dette til.
– Vi treng berre 22 dagar byggjetid, så dersom det berre var opp til oss, skulle det gått raskt å få på plass stasjonen, seier dagleg leiar Roger Hertzenberg i Uno-X Hydrogen.
Har klaga
Men Statens vegvesen var ikkje nøgde. Dei meinte plasseringa, i eit område der det blir lagt opp til urban utvikling, ikkje er akseptabel.
Sist veke heldt Komite for miljø og byutvikling fast ved at stasjonen faktisk bør bli bygd på Nyborg. Men saka er ikkje avgjort med det: Nå går vegvesenets klage vidare til Fylkesmannen i Hordaland, som har siste ordet. Dermed går tida.
Les heile artikkelen på bt.no.
Trur framtidas fiskebåtar blir heilt annleis enn i dag
Inge Bertil Straume frå skipskonsulentselskapet Skipsteknisk meiner konkurransen tvingar fram ei utvikling der fiskebåtane blir utstyrt for å fiske med mange ulike reiskap.
Det handlar om økonomi og å få utnytta kapasiteten i flåten i det sesongbaserte norske fisket. Då er få reiskapstypar på kvart farty ikkje vegen å gå.
Skipsteknisk er allereie i gang med å utvikle såkalla fleirbruksskip.
Inge Bertil Straume i Skipsteknisk. Foto: Ogne Øyehaug
– Vi jobbar med ei veldig ressursterk reiargruppe, seier Straume til Nett.no.
Utvikling er i gang
Utviklinga i retning fleirbruksskip er alt i gang, sa Straume på konferansen «Framtidas fiskebåt» under Blue Fish 2017-messa i Ålesund nyleg.
– Ikkje alle likar det, men eg trur det kjem, seier Straume.
Politisk problem
Mykje av teknologien for å utstyre fiskebåtane med fleire reiskapstypar er alt på plass.
For politikarane kan det imidlertid bli ei hovudpine, sidan fordelinga av fiskekvotene blant anna er fordelt melom ulike fartytyper, der det er regulert kva båtane i kvar gruppe kan fiske med og etter.
Framveksten av fleirbruksfarty kan difor utfordre dagens kvotereguleringar.
Meir automatisering, nye yrke
Straume ventar at automatisering av arbeidet ombord på ei fiskebåt berre vil halde fram, og at det blir færre folk ombord.
Men arbeidsplassane på sjøen vil ikkje forsvinne, sjølv om det kan bli færre av dei.
– Det blir folk i sentrum av alle operasjonar, seier Straume.
Krava til kva folk skal kunne kan imidlertid endre seg med automatiseringa, der ekspertar på automasjon og programmering blir etterspurt.
Men større utnytting av restråstoff blir også folk som kan kjemiprosess og har bioteknologi-kunnskap aktuelle ombord.
Ventar på revolusjon
Enn så lenge er vil diesel vere drivstoffet for fiskeflåten, meiner Straume. LNG har så langt ikke vore ein suksess. Utstyr, skip og motorar blir stadig meir effektive, men det er snakk om mange små steg og ingen store endringar.
– Det vi ventar på er ein revolusjon innan energibærarar, seier Straume.
Han trur det kan ta lang tid før revolusjonen kjem, men peikar på to alternativ som allereie er under utvikling; hydrogen og saltvatn. Hydrogen blir brukt i brenselceller som lagar elektrisitet. Energi kan også hentes ut fra saltvannløsninger gjennom såkalt nanoflow-celle – et lite saltkraftverk.
Rekordmange søknader om leting i modne områder på sokkelen
Da søknadsfristen gikk ut 1. september, hadde 39 selskaper søkt om leteareal i årets konsesjonsrunde i modne områder (TFO 2017).
Antallet søknader mottatt i år er om lag dobbelt så mange som i fjor (TFO 2016), og rundt 20 prosent høyere enn tidligere rekord i antallet søknader som ble levert i TFO 2014, skriver Olje- og energidepartementet i en pressemelding.
– Videre leteaktivitet på norsk sokkel er avgjørende for framtidig verdiskaping og sysselsetting. Dette er igjen viktig for finansieringen av velferdssamfunnet. Det er derfor svært gledelig at et stort mangfold av selskaper har levert inn et rekordstort antall søknader om nytt leteareal, suttaler olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP).
Disse selskapene har søkt:
A/S Norske Shell
Aker BP ASA
Bayerngas Norge AS
Capricorn Norge AS
Centrica Resources (Norge) AS
Concedo ASA
ConocoPhillips Skandinavia AS
DEA Norge AS
DNO Norge AS
Dong E&P Norge AS
ENGIE E&P Norge AS
ENI Norge AS
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS
Faroe Petroleum Norge AS
Fortis Petroleum Norway AS
Idemitsu Petroleum Norge AS
INPEX Norge AS
Kufpec Norway AS
Lime Petroleum AS
Lotos Exploration & Production Norge AS
Lundin Norway AS
Maersk Norge AS
M Vest Energy AS
MOL Norge AS
OKEA AS
OMV (Norge) AS
Pandion Energy AS
Petrolia NOCO AS
PGNiG Upstream Norway AS
Point Resources AS
Repsol Norge AS
Skagen 44 AS
Statoil Petroleum AS
Suncor Energy Norge AS
Total E&P Norge AS
Tyr Exploration AS
VNG Norge AS
Wellesley Petroleum AS
Wintershall Norge AS
For første gang i år eksporteres det mer laks enn i fjor
Dagens nyhetsbrev
Volumet har nemlig økt med syv prosent i august i år, sammenlignet med august i fjor. Nå ser det også ut til at produksjonen av laks kan øke.
I går ble Salmars spektakulære havmerd skipet på plass. Samme dag fikk også Nordlaks ja til to svære havmerder, etter at klagen til Nærings- og fiskeridepartementet delvis førte frem.
Det var i november i 2015 Nordlaks-sjef Inge Berg lanserte planene om tre havmerder. Like før jul i fjor ble det gitt klarsignal til en av dem. Den alene ville øke Nordlaks’ produksjon med minst 33 prosent, men oppdrettsselskapet mente det måtte flere havfarmer til for å realisere prosjektet.
Hos Nordlaks ble det feiret med kake da de fikk nyheten i går. Målet er å lande kontrakten på den første havfarmen innen årsskiftet.
– Det er positivt at regjeringen har gitt nok en næringsaktør grønt lys for et prosjekt som kan bli banebrytende for norsk havbruksnæring, sier Sjømat Norges administrerende direktør Geir Ove Ystmark til iLaks.
Få også med deg:
Norske Slåttland skal gjennom neste år levere tankluker til Odfjells nye kjemikalietankere for minst 18 millioner kroner.
Frankrike vil forby oljeboring fra 2040.
Det kan bli skattefradrag for oljeboring lengst nord.
Med en oljepris på 20 eller høyere, vil Johan Sverdrup-utbyggingen bli lønnsom, ifølge en ny analyse fra Rystad Energy. Sverdup-feltet vil etter planen stå for 25 prosent av all norsk produksjon når det når toppen, skriver E24.
Det lysner for næringslivet på Vestlandet. Flere er i arbeid, lønnsomheten øker, men etterspørselen går noe tilbake, går det frem av Vestlandsindeksen som Sparebanken Vest og Respons Analyser står bak, skriver Aftenbladet.
Subsea 7 bestiller et nytt skip fra nederlandske Royal IHC til en prislapp på rundt 300 millioner dollar, knappe 2,5 milliarder kroner, skriver E24.
Rederiet Seatrans i Bergen vil bygge om fire skip til plug-in hybrid-løsninger, skriver Finansavisen.
Næringslivstopp Jens Ulltveit-Moe advarer oljeminister Terje Søviknes mot å tro for mye på oljenæringen. – Han driver en strutsepolitikk som kan påføre staten store tap, sier Ulltveit-Moe til DN.
EV Private Equity i Stavanger investerer stort i de to oljeserviceselskapene Aquaterra Energy og Evolution Engineering. Selskapet har flere oppkjøp i kikkerten, skriver Finansavisen.
Mye på gang
Flere av Statoils store utbygginger på norsk sokkel er i dag på god vei til ferdigstillelse. I tillegg er flere milliardprosjekter på gang, og her øyner leverandørindustrien flere muligheter. Du kan se listen her.
– Statoil har rekordhøy aktivitet i Norge i dag. Aldri før er det gjennomført så mange tungløft og installasjoner på så kort tid før, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil under leverandørsamlingen i går.
Ett av de tunge løftene skjedde dagen før, da delene til boligplattformen som skal til Johan Sverdrup-feltet ble koblet sammen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Frankrike vil forby oljeboring fra 2040
Forbudet skal gjelde i alle franske territorier. Forslaget legges formelt fram i et regjeringsmøte senere onsdag.
Eksisterende lisenser vil ikke bli fornyet, viser lovforslaget, som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til.
Den franske regjeringen hevder forbudet vil bli det første i sin art på verdensbasis. Men det er i første rekke en symbolsk handling, ettersom olje- og gassproduksjonen i Frankrike tilsvarer bare 1 prosent av Frankrikes forbruk. Resten importeres fra andre land.
Det kan bli skattefradrag for oljeproduksjon lengst nord
I et brev fra Olje- og energidepartementet Reuters har fått tilgang til, går det fram at Olje- og energidepartementet advarte om artikkel 82 i FNs havlovkonvensjon fra 1982 da de tildelte letelisensene for nordlige deler av Barentshavet i 2016.
– Rettighetshaverne kan bli pålagt å dekke visse kostnader i denne forbindelse, heter det i brevet til oljeselskapene.
Ifølge artikkel 82 i konvensjonen er rike nasjoner pålagt å betale opptil 7 prosent årlig av verdien av enhver produksjon av olje, gass eller andre mineraler fra kontinentalsokkel mer enn 370 kilometer fra kysten. Pengene skal gå til utviklingsland via FNs sjøfartsmyndighet. Konvensjonen har imidlertid ingen krav til hvordan pengene framskaffes.
– Enhver slik kostnad vil bli fradragsberettiget i beregningen av petroleumsskatten, heter det i brevet, ifølge Reuters.
Venstres Ola Elvestuen, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget, sier verken han eller komiteen ble informert om departementets avgiftsplan.
– Det er for lite risiko for selskapene og for mye risiko for det norske folk, sier han til Reuters.
Avgiften etter artikkel 82 har så langt aldri vært aktuell noe sted i verden, ettersom det aldri har vært produksjon så langt til havs. Dersom oljeselskapene starter produksjon på Korpfjell-prospektet 410 kilometer fra kysten, vil det imidlertid være utenfor grensen og dermed avgiftspliktig.
Nå øker eksporten av laks
Norge eksporterte 90 700 tonn laks for 5,5 milliarder kroner i august. Det er en volumøkning på 7 prosent eller 5 800 tonn og en verdiøkning på 7 prosent eller 369 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 614 400 tonn laks for 42 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 11 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
– Norge eksporterte 7 prosent mer laks i august. Det bidrar til at vi for første gang i år har eksportert mer laks sammenlignet med samme periode i fjor. Det er gledelig å se en vekst som kan møte noe av etterspørselen etter norsk laks i markedet, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt i Sjømatrådet i en melding.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i august måned 57,59 kroner per kilo mot 58,12 kroner i august i fjor. Polen og Danmark var de største markedene for laks i august.
Til sammen eksporterte Norge 165 000 tonn sjømat for 7,5 milliarder kroner i august. Volumet var 2 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 501 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 60,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 6 prosent, og verdien har økt med 8 prosent eller 4,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Blir god butikk når Odfjell bygger flere kjemikalietankere
For den norske luke-produsenten Slåttland blir det god butikk at Odfjell SE det siste året har bestilt kjemikalietankskip for milliarder på Hudong-verftet i Kina.
– I tillegg til ordren, er det også en betydelig opsjon. Dette utgjør rundt 15 prosent av årsbudsjettet, sier administrerende direktør Sigurd Slåttland.
Odfjell-ordren var kjærkommen. Hvert skip får rundt 100 luker som brukes når tankene inspireres og rengjøres mellom hver last. Leveringen av de rundt 500 kilo tunge lukene begynner i november og fortsetter utover i 2018.
Selv om avtalen er strategisk viktig, er ikke bergensrederiet et nytt bekjentskap.
– Vi har levert luker til Odfjells kjemikalie-tankbåter i mange år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slåttland Mek. Industri AS
Etablert i 1987 av Sigurd Slåttland. Familiebedriften har hovedkontor på Rakkestad i Østfold.
Rundt 100 ansatte.
Produserer luker til maritim, olje/gass og havbruksbransjen.
Etablerte i 2008 SMI Slåttland Vietnam Ltd. Co. in Vung Tau – Vietnam. Har i dag produksjon i både Norge og Vietnam.
Svakt resultat – men mer aktivitet
Mens både 2015 og 2016 gikk svært bra tatt i betraktning markedet, blir ikke 2017-resultatet noe å skryte av.
– Vi er vant til å ha gode tall på bunnlinjen, så vi har måtte justere forventningene noe, og sikter oss inn på et konservativt resultat.
Slåttland sover likevel godt om natten.
– Jeg er optimistisk for fremtiden, og selskapet er solid nok til å tåle resultatet. Utsiktene for siste kvartal i år og utover i 2018 er meget gode. Det ventes mange nye skip som vi regner med faller på oss.
For nøyaktig 30 år siden etablerte han selv selskapet som den gang het Slåttland Mek. Industri AS på Rakkestad i Østfold. Leverandøren har spesialisert seg til å selge til kunder innen olje/gass, maritime og etterhvert havbruk.
At det er en familiebedrift gir Slåttland motivasjon til å satse med fullt trykk, – og etterhvert skal neste generasjon overta skuta.
Digital tvilling
– Vi legger inn mye penger i utvikling for fremtiden. Men fremtiden er jo bare 2-3 år frem. Vi har valgt å satse tungt på digitalisering og ny teknologi, og her skjer utviklingen utrolig fort.
Det er ingen planer om å digitalisere for å kutte i ansatte. Tvert imot, påpeker Slåttland, så er målet å vokse.
– Satsingen på teknologiutviklingen er først og fremst for å øke konkurranseevnen, korte ned unødvendige tidstyver og tenke nytt.
Ansatte skal kunne gjøre jobben hjemmefra og slippe lange, slitsomme reiser.
– Ved å fjernbetjene operasjoner med en digital tvilling og simulere akkurat det som skal gjøres, er målet at kostnader reduseres på mange disipliner, slik som løpende vedlikehold, feilsøk og kutte ned på stopptid.
Asia-satsing
For over åtte lange år og flere oljeprisfall unna, merket Slåttland utfordringene med å få tak i nok og kvalifisert folk i Norge. Familieselskapet så utover landegrensene og etablerte seg i tillegg i Vung Tau i Vietnam.
Odfjell-lukene produseres i deres Asia-fabrikk.
– Det er en økonomisk fordel at produksjonen skjer nærmere markedet. Det er et fortrinn å ha en god stab i et lavkostland.
De aller fleste av selskapets rundt 100 ansatte jobber likevel i Norge med utvikling, salg og produksjon. Han merker at det er færre ordre å hente fra oljekundene.
– For 2,5 år siden måtte vi nedbemanne med fem prosent. Men vi har allerede tatt tilbake noen av disse, pluss andre. Vi merker en betydelig bedring.
Gigantisk utstillingsvindu
Fra å betjene krevende kunder i oljebransjen, har leverandøren beveget seg over i et voksende offshore havbruk-marked.
– Denne produksjonen skjer utelukkende i Norge fordi vi kan benytte olje/gass-kompetansen vår som er veldig sammenfallende.
Fra Kina har Salmars gigantiske laksemerd seilt til Norge for å bli ankret opp som en plattform, og tirsdag var tungløftefartøyet fremme med merden med en diameter på 110 meter om bord.
– Dette blir et godt utstillingsvindu for oss innen havbruk når teknologien brukes i merden.
Dette er prosjektene Statoil-leverandørene håper å få en bit av
Tirsdag samlet Statoil leverandørindustrien i Stavanger. Tema var forventninger og muligheter i årene fremover, samt en oppsummering av tiltakene som er gjort innen standardisering og kostnadsreduksjoner.
– Vi jobber fortsatt knallhardt med forbedringer, og for å opprettholde den store kompetansen som er i industrien. Statoil har rekordhøy aktivitet i Norge i dag. Aldri før er det gjennomført så mange tungløft og installasjoner på så kort tid før. For å sette ting i perspektiv: Én dags produksjon på Gina Krog gir pengene vi trenger for å drifte to skoler i Norge i to år, sa Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil under leverandørsamlingen.
Mye på gang
Øvrum ramset opp prosjekter som er eller blir ferdigstilt i løpet av nærmeste fremtid:
Gina Krog ble satt i produksjon i juni i år. Johan Sverdrup-utbyggingen er 60 prosent fullført.
Cat J-riggene Askeladden og Askepott er på vei fra verftet i Sør-Korea.
Oseberg Vestflanken ble installert på feltet i sommer, hook-up-arbeidet er i gang.
Om få dager skal Njord A-plattformen ut av tørrdokken hos Kværner Stord. Like etter skal boligplattformen til Johan Sverdrup inn i samme dokk. Aasta Hanseens plattformdekk er snart klar for avreise fra Sør-Korea.
Samtidig er flere prosjekter besluttet de siste to årene: Utgard, Byrding, Trestakk, Njord og Bauge, samt Peregrino er prosjekter som kommer.
Milliardprosjekter
Ikke nok med det: Statoil har flere milliardprosjekter på gang, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Troll Future, Johan Castberg, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja.
Statoil har også ambisjoner i Barentshavet, selv om funnene i de fire første letebrønnene i årets letekampanje ikke har resultert i de store funnene.
– Vi har samlet inn nyttig informasjon, og jobber videre med Barentshavet. I tillegg har vi en rekke subsea-tieback-prosjekter på gang. Mange av disse må optimaliseres før vi går videre. Statoil har også flere internasjonale prosjekter på gang. Særlig i Bay du Nord i Canada og i BM-S-8-lisensen i Brasil har vi mye spennende som skjer, sa Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Rød trakk også frem offshorevind-prosjektene Hywind og Dudgeon, samt muligheter selskapet ser på innen solenergi.
Sparer på standardisering
Ifølge Rød er det fortsatt mye å hente på forenkling og standardisering.
– La meg ta et eksempel på en utstyrspakke som er levert til Njord. Før ville denne vært skreddersydd, og kostet 90 millioner kroner, samt hatt en vekt på 10 tonn. Nå koster standardpakken 10 millioner, og vekten er halvert. Det er enormt mye å hente på ting som dette, sier Rød.
