I løpet av årets første halvår er det levert inn utbyggingsplaner til Olje- og energidepartementet med en verdi på rundt 43,9 milliarder kroner. Til sammenligning ble det i løpet av hele fjoråret levert inn fem utbyggingsplaner til en verdi av 26 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad.
– I år forventer vi å få inn 10 utbyggingsplaner til en verdi av 125 milliarder kroner. Det sier litt om at det er arbeid på gang og nye utbygginger på gang som vil generere både sysselsetting og store verdier for fellesskapet. Det er positive utviklingstrekk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til Aftenbladet.
Han legger til at departementet forventer å få inn totalt ti utbyggingsplaner til en verdi av 125 milliarder kroner ved slutten av året.
Søviknes, er sammen med en delegasjon fra Frp, på valgkampturne langs kysten. Mens statsminister Erna Solberg reiser fra vest til øst, drar oljeministeren fra øst til vest.
På onsdag var han i Egersund, hvor han besøkte Aker Solutions’ verft på Eigerøya.Verftsdirektør Svein Oskar Nuland viser Søviknes rundt i verkstedhallene, som i dag ikke er like fulle som for noen år siden. På det meste, i 2013, var det om lag 3000 personer, fast ansatte og innleide, som jobbet her. I dag er det rundt 500 fast ansatte og innleide som jobber på verftet, forteller Nuland.
– Det er spennende ting som kommer nå. Aktiviteten har vært lav i alle markeder, men nå ser vi signaler på at den begynner å ta seg opp igjen, sier Nuland.
Seismikkselskapet Polarcus melder torsdag at de er tildelt en ny kontrakt i Asia. Prosjektet har en varighet på én måned og vil påbegynnes omgående, skriver selskapet i en melding.
Selskapet har allerede levert en sterk start på 2017. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) viste i første kvartal en oppgang fra negativt 2,6 millioner dollar i fjerde kvartal 2016, til 10,4 millioner dollar første kvartal i år.
Tidligere i år kom det også frem at selskapet har skrevet ned verdier for 2,7 milliarder kroner de siste to årene. Inntektene endte i 2016 på 243,4 millioner dollar, om lag 2,04 milliarder kroner med gjennomsnittlig dollarkurs for året. Det var en nedgang på drøyt 35 prosent sammenlignet med 2015. På bunnlinjen ble det likevel svarte tall. Resultatet før skatt ble 23,5 millioner dollar i pluss. Tilsvarende tall året før ga et underskudd på 373 millioner dollar.
I mai i år ble det klart at Henrik Madsen var valgt inn i styret i Polarcus for en perioden på to år. Madsen har blant annet tidligere vært sjef i DNV GL.
Riggselskapet Transocean melder om inntekter på 751 millioner dollar i andre kvartal. Det er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor, hvor fasiten var 940 millioner dollar.
Det kommer frem i selskapets kvartalsrapport.
Men også driftskostnadene faller kraftig for selskapet, fra 497 millioner dollar til 333 millioner dollar, som igjen gir et justert resultat før avskrivninger på 347 millioner dollar. Det tilsvarer en margin på 49 prosent.
Ved utgangen av juli kan selskapet i tillegg vise til en ordrebok på 10,2 milliarder dollar.
Desperat redningsaksjon av Transocean-rigg
Transocean Arctic legges i opplag ved CCB
Transocean kutter 230 ansatte
Seismikkselskapet TGS-NOPEC Geophysical Company (TGS) la bak seg et svakere andre kvartal i 2017 enn i 2016, det til tross for en betydelig økning i ordreboken.
Selskapets resultat før skatt viser 16,97 millioner dollar i perioden. Det er nesten fem millioner svakere sammenlignet med 21,4 millioner dollar for ett år siden.
TGS’ omsetningen faller til 108 millioner fra 114 millioner dollar det siste kvartalet, mens resultatet etter skatt går fra 16,81 millioner dollar i fjor til 9,6 millioner dollar i andre kvartal i år.
Ordreboken økte til 127,3 millioner dollar ved kvartalets slutt, en oppgang på kraftige 24 prosent fra samme kvartal i fjor.
– Til tross for krevende markedsforhold har kunder i større utstrekning vært villige til å støtte ideer med kvalitet. Slik sett har TGS vært i stand til å øke ordreboken betydelig siden starten på året, sier konsernsjef Kristian Johansen ifølge E24.
Selskapet sier nå at aktiviteten på datainnsamling vil være på historisk høye nivåer i tredje kvartal.
Onsdag meldte bergensrederiet Forland at undervannsselskapet Fugro terminerer kontrakten med det ene av rederiets to skip.
Subsea-båten Fugro Saltire har vært på kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2008, og har de siste årene blant annet jobbet med å grave grøfter mellom plattformer i Nordsjøen og legge til rette for havgående vindmøller.
Nå terminerer Fugro kontrakten ett år før tiden, med virkning fra oktober i år.
Frode Bjørn Forland, som eier og er administrerende direktør i selskapet, tar ikke det så tungt.
– Jeg tror ikke det vil bli nødvendig med rettslige skritt for å få pengene våre. Det går klart frem av kontrakten hva som skal skje i en slik situasjon, og beløpet er garantert for av morselskapet i Fugro, sier han.
Skylder 300 mill. på båten
Forland, andre generasjons reder i det tradisjonsrike offshore-rederiet (les mer om historien i faktaboksen under), har allerede planene klare for skipet.
Fakta
Forlenge
Lukke
E Forland rederi
Ellen Marie Forland, Frode Bjørn Forlands mor, vokste opp på Huftarøy i Austevoll kommune. Etter realskole på hjemstedet Storebø reiste hun til Bergen for å ta examen artium, noe som ble unnagjort på to år. Deretter reiste hun til København for å studere kjemi.
I 1953 kom hun tilbake til Bergen og giftet seg med Mikkal Reinart Forland fra Austevoll. Sammen startet de skipsmeklerfirma i Bergen. I 1973 startet Ellen Marie Forland eget rederi. Hun ble rederen og mannen skipsmekleren.
Hun kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskabs gamle kystruteskip, MS «Ara» i 1973.
Etter hvert ble spesialskip for seismiske undersøkelser (oljeletingsskip) en spesialitet. Forland-rederiet var det første som lette etter olje på norsk sokkel, med dynamitt som hjelpemiddel. Dynamitten ble sprengt, og lydbølgene avlest.
Ellen Forland var en svoren tilhenger av norske sjøfolk og norsk flagg. Hun var kvinnen som reddet BMV, Laksevåg fra konkurs i tiden rundt årtusenskiftet. Hun hadde da tre skip liggende ved verftet for ombyggingsarbeider og til service og reparasjon.
Etter Ellen Forlands død i 2010 begynte arbeidet med å omorganisere rederiet til et tradisjonelt shippingkonsern, og en tung satsing innen subsea.
– Vi har vært i forhandlinger med Fugro ganske lenge, så vi visste om at dette kom. Nå vil det sannsynligvis bli en kort ombygging av skipet før vi går ut på nye oppdrag. Men ingenting er bekreftet ennå så jeg kan ikke si mer om det, sier han.
Les også: Ny sjef i Forland
Et nytt oppdrag vil være kjærkomment. Forland har et obligasjonslån med om lag 300 millioner kroner utestående, med 12 prosent rente og pant i skipet.
De siste handlene med lånet, som forfaller til neste år, var gjort til kurs 90, for en drøy måned siden. Når et obligasjonslån handles til kurs under 100, sier det noe om aktørene i markedet sitt syn på risikoen for at obligasjonslånet ikke vil innfris. Jo lavere kurs, desto høyere kan man anta at den oppfattede risikoen for mislighold er.
Opprinnelig var lånet på 525 millioner kroner, og Forland er ikke bekymret for om de vil klare å innfri det.
– Det er rimelig godt nedbetalt.
– Så dette er ikke slutten for rederiet?
– På ingen måte, sier Forland.
Oppdragsgiveren gikk konkurs
Den andre båten i rederiets eie, subsea-skipert Forland Inspector fra 2013, har han nylig landet en kontrakt til, forteller han.
– Den skal gjøre subsea-arbeid i ni måneder, med opsjon på ytterligere tre måneder.
Også denne båten møtte problemer hos sin tidligere befrakter, EMAS-AMC, som ikke var i stand til å betale leie for skipet i november i fjor.
Da skipet ble levert i 2013 fra Havyard, som forøvrig også var inne på eiersiden i fartøyet en periode, startet den på en femårskontrakt med EMAS-AMC, ifølge Skipsrevyen.
Så gikk EMAS-AMC konkurs.
– Bedre enn opplag
I januar kom fartøyet av kontrakt, men nå er det altså sikret jobb igjen, ifølge sjefen, som ikke vil ut med betingelsene.
– Det betaler bedre enn å ligge i opplag. Vi vil komme med flere detaljer om denne kontrakten senere, sier Forland, som har satt ut både teknisk drift og bemanning på skipene til selskapet OSM.
Sjekk Opplagsregisteret her!
Som alle andre i denne sektoren, har bergensrederiet med fire ansatte merket nedturen (klikk på faktaboksen under for å se detaljer fra siste års regnskap).
Fakta
Forlenge
Lukke
I fjor ble driftsresultatet i det heleide Forland Subsea, hvor skipet Forland Inspector ligger, negativt med 55 millioner kroner.
På dette skipet ble det gjort en nedskriving av skipsverdien på 81 millioner, til 557,5 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under).
Tall i millioner kroner20162015
Inntekter126,3123,1
Driftsresultat-55,138,5
Nedskrivinger81,6
Resultat før skatt-76,714,5
Selskapet E Forland, hvor Fugro Saltire ligger, fikk i fjor et driftsresultat på 57,5 millioner kroner.
Skipet er i regnskapet verdsatt til 361 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under).
Tall i millioner kroner20162015
Inntekter90114
Driftsresultat57,542,9
Resultat før skatt29,412,6
Morselskapet Frode Bjørn AS, som eies av Frode Bjørn Forland, hadde ved utgangen av 2016 en langsiktig gjeld på 296 millioner kroner (se flere regnskapstall i tabellen under).
Tall i norske kroner20162015
Inntekter00
Driftsresultat-88.000-107.150
Resultat før skatt-58.125.74122.250.337
– Jeg tenker at dette markedet skal ta seg opp igjen. Det vil ta en stund til den store oppturen, men vi ser mye optimisme fremover.
– Dere er en ganske liten aktør nå. Hvordan er det å kjempe mot de store om oppdrag?
– Produktet vi selger er skipet og operasjonen. Så lenge vi har gode skip og gode folk, går ryktet foran oss. Da spiller det ingen rolle hvor stor du er, sier Forland.
Grafikken over viser hvilke anlegg i Norge som faklet mest år for år, fra 2010 til 2016. I en artikkelserie denne sommeren har Sysla satt søkelys på fakling.
Miljøorganisasjonen Bellona har uttalt seg kritisk mot oljeselskapene etter at vi har omtalt mengden gass som fakles på norsk sokkel. I et internasjonalt perspektiv, er det imidlertid land som Russland, Iran og Irak, som er de virkelige fakle-verstingene.
Fakta
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Verdensbanken har gjennom sitt initiativ “Zero Routine Flaring by 2030” innhentet statistikk fra alle olje- og gassproduserende land. På Syslas forespørsel har Verdensbanken sett på sitt datamateriale for å kommentere Norges fakle-status, sett i forhold til mengden gass som produseres . Konklusjonen deres er at Norge har noe til felles med Saudi-Arabia.
Ti ganger mindre enn snittet
– Resultatene viser at Norge og Saudi-Arabias innsats for å redusere gassfakling er best i verden, sier prosjektleder for “Zero Routine Flaring by 2030”-prosjektet i Verdensbanken, Bjørn Hamsø.
Han sier at de to landene begge fakler ti ganger mindre enn verdens-gjennomsnittet.
– Norge og Saudi-Arabia fakler mindre enn en halv kubikkmeter gass per oljeenhet produsert, sier Hamsø. De siste seks årene har fakling på norsk sokkel gått noe ned, samtidig som flere nye felt har åpnet. Det fakles altså mindre, sett i forhold til produksjonsmengden. Likevel, som Sysla har skrevet, øker faklingen i tidsperioden faktisk ved så mange som en fjerdel av alle feltene.
Oversikten over hvilke felt som fakler mer i 2016 enn de gjorde i 2010, finner du nederst i saken.
– Andre kan lære
Verdensbankens lanserte prosjektet i 2015 for å bidra til å redusere faklingen på verdensbasis. Prosjektleder Hamsø forteller til Sysla at det strenge norske regelverket og praksisen med ingen produksjonsfakling, er noe andre land i verden kan lære av.
– På mange måter er Norge et godt eksempel for andre land. Rutinefakling er ulovlig, noe som fører til at oljeselskapene jobber sammen for å utvikle mer effektive måter å håndtere gassen på, sier han.
Om Verdensbanken klarer å oppnå null rutinefakling over hele verden i løpet av de neste 13 årene, vil tiden vise. Ifølge prosjektlederen er han imidlertid glad for at fakling virker å få økt internasjonal oppmerksomhet.
– Det er en økende forståelse for at fakling er en betydelig utslippsfaktor, og ikke minst at det er mulig å gjøre noe for å redusere mengden, sier Hamsø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende.
Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten.
Stor økning
Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer.
– Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad.
Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge.
Nesten 100 funn i Hordaland
Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya.
I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre.
Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus.
Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall.
Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene.
Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking.
Kilde: Nina og Artsdatabanken.
– Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad.
Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden.
– Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad.
Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad
Rekordfunn i Vossovassdraget
I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks.
I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks.
– Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup.
I Bolstadfjorden har de fanget tre.
– Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup.
Les hele artikkelen på bt.no.
Den 31. juli publiserte Sysla ein artikkel som tok for seg driftsproblem med den elektriske bilferga MF «Ampere» som har gått i rute over Sognefjorden sidan 2015.
Som vestlending og flittig ferjebrukar kan eg skjøna dei reisande sin frustrasjon over innstillingane Sysla skriv om, men artikkelen gir ikkje eit rett bilete av dagens situasjon.
Dette er og eit tilsvar til alle som i ulike kommentatorfelt brukar nemnde artikkel som eit bevis på at batteriteknologien ikkje er klar.
Unik
MF Ampere var verdas fyrste heilelektriske ferje, og er difor unik i maritim samanheng. Slike store utviklingsprosjekt skaper alltid utfordringar, som ein løyser undervegs.
Problema ein opplevde i fjor vart i stor grad løyst i februar ved å setja inn meir batterikapasitet og auke ladeeffekten frå land – og det er eit mindretal av innstillingane i 2017 som skuldast batterisystema. I perioden mai-juli har også Ampere fleire dagar gått i A-ruta, som i praksis betyr at ferja utfører opptil 12 fleire avgangar dagleg enn dei kontraktsfesta 34. Eit sterkt bevis på at teknologien fungerer!
Ein kan og nemna at ein ved innføringa av Ampere auka talet på ferjer på sambandet frå to til tre, for å redusera risikoen for oppdragsgivar og reisande. Til tross for ein noko mindre driftsregularitet på ei av dei tre ferjene, har ein difor likevel hatt eit betre tilbod på sambandet etter innføringa enn det som var tilfellet før Ampere.
Strengare miljøkrav
Som ein av dei som har følgd Ampere-prosjektet frå byrjinga, meiner eg vidare at ein ikkje kan snakka om Ampere utan å nemne den store verdiskapinga ferja har hatt for den norske maritime industrien.
Då idéen om verdas fyrste heilelektriske ferje tok form i 2012, var elektrifisering av skip berre ein visjonær tanke i store delar av det maritime miljøet. Ved sjøsettinga i 2015 vakte MF Ampere difor stor merksemd over heile verda. Etter berre kort driftstid beviste ferja for industrien at batteriteknologi gir store reduksjonar i både energikostnader og utslepp.
Ved å demonstrera at batteriteknologien var kome så langt at den var blitt et alternativ, var Ampere ein direkte årsak til at regjeringa sette strengare miljøkrav i ferjeanboda frå 2014. Som følgje av dei nye krava vil i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Ampere har også lagt grunnlaget for teknologi og løysingar som har komme til nytte i fleire andre sektorar, som til dømes offshoresektoren der fleire og fleire båtar no får installert batteri om bord.
Store verdiar
Det som i 2012 var ein visjonær tanke, er i dag ein realitet. Batteri til skip er blitt ei ny næring, og Noreg med Vestlandet i front er på mange måtar blitt ein spydspiss for elektrifiseringa av skipsfarten. Det seier seg sjølv at dette gir stor verdiar for norsk industri i form av eksporterbar teknologi, som er med på å sikre både noverande og framtidige arbeidsplassar.
Eit mål for alle oss som utgjer den norske maritime klynga er å gjera norsk shipping til eit utstillingsvindauga og ein plattform for eksport av miljøteknologi og grøne transporttenester. Dette oppnår me gjennom å utvikla nye løysingar som verda treng, og som er banebrytande for teknologiutviklinga i næringa. MF Ampere er for meg eit av dei beste eksempla på korleis me har lukkast i dette arbeidet.
Den 31. juli publiserte Sysla ein artikkel som tok for seg driftsproblem med den elektriske bilferga MF «Ampere» som har gått i rute over Sognefjorden sidan 2015.
Som vestlending og flittig ferjebrukar kan eg skjøna dei reisande sin frustrasjon over innstillingane Sysla skriv om, men artikkelen gir ikkje eit rett bilete av dagens situasjon.
Dette er og eit tilsvar til alle som i ulike kommentatorfelt brukar nemnde artikkel som eit bevis på at batteriteknologien ikkje er klar.
Unik
MF Ampere var verdas fyrste heilelektriske ferje, og er difor unik i maritim samanheng. Slike store utviklingsprosjekt skaper alltid utfordringar, som ein løyser undervegs.
Problema ein opplevde i fjor vart i stor grad løyst i februar ved å setja inn meir batterikapasitet og auke ladeeffekten frå land – og det er eit mindretal av innstillingane i 2017 som skuldast batterisystema. I perioden mai-juli har også Ampere fleire dagar gått i A-ruta, som i praksis betyr at ferja utfører opptil 12 fleire avgangar dagleg enn dei kontraktsfesta 34. Eit sterkt bevis på at teknologien fungerer!
Ein kan og nemna at ein ved innføringa av Ampere auka talet på ferjer på sambandet frå to til tre, for å redusera risikoen for oppdragsgivar og reisande. Til tross for ein noko mindre driftsregularitet på ei av dei tre ferjene, har ein difor likevel hatt eit betre tilbod på sambandet etter innføringa enn det som var tilfellet før Ampere.
Strengare miljøkrav
Som ein av dei som har følgd Ampere-prosjektet frå byrjinga, meiner eg vidare at ein ikkje kan snakka om Ampere utan å nemne den store verdiskapinga ferja har hatt for den norske maritime industrien.
Då idéen om verdas fyrste heilelektriske ferje tok form i 2012, var elektrifisering av skip berre ein visjonær tanke i store delar av det maritime miljøet. Ved sjøsettinga i 2015 vakte MF Ampere difor stor merksemd over heile verda. Etter berre kort driftstid beviste ferja for industrien at batteriteknologi gir store reduksjonar i både energikostnader og utslepp.
Ved å demonstrera at batteriteknologien var kome så langt at den var blitt et alternativ, var Ampere ein direkte årsak til at regjeringa sette strengare miljøkrav i ferjeanboda frå 2014. Som følgje av dei nye krava vil i overkant av 50 bilferjer med batteripakker vil være i drift i løpet av 2020. Ampere har også lagt grunnlaget for teknologi og løysingar som har komme til nytte i fleire andre sektorar, som til dømes offshoresektoren der fleire og fleire båtar no får installert batteri om bord.
Store verdiar
Det som i 2012 var ein visjonær tanke, er i dag ein realitet. Batteri til skip er blitt ei ny næring, og Noreg med Vestlandet i front er på mange måtar blitt ein spydspiss for elektrifiseringa av skipsfarten. Det seier seg sjølv at dette gir stor verdiar for norsk industri i form av eksporterbar teknologi, som er med på å sikre både noverande og framtidige arbeidsplassar.
Eit mål for alle oss som utgjer den norske maritime klynga er å gjera norsk shipping til eit utstillingsvindauga og ein plattform for eksport av miljøteknologi og grøne transporttenester. Dette oppnår me gjennom å utvikla nye løysingar som verda treng, og som er banebrytande for teknologiutviklinga i næringa. MF Ampere er for meg eit av dei beste eksempla på korleis me har lukkast i dette arbeidet.
