Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken.
– Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB.
Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene.
Gir seg for lett
– Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson.
Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig.
– Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg.
Økte forskningsmidler
Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel.
Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet.
– For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.
Stålunderstellet til stigerørsplattformen er det største på norsk sokkel og strekker seg 140 meter fra havbunnen.
– Dette er en milepæl for oss fordi det blir det første synlige beviset på Johan Sverdrup-feltet. Framover vil stadig mer bli synlig på overflaten, sier Kjetel Digre, som er direktør for Johan Sverdrup i Statoil.
Plattformen som skal stå på understellet, vil settes på plass neste år. Johan Sverdrup vil være blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel når produksjonen etter planen starter opp om to år.
Ressursestimatet lyder på 1,9-3,0 milliarder tonn olje. Det er nok til 50 års produksjon, og på det meste vil Sverdrup-oljen utgjøre om lag 40 prosent av den totale oljeproduksjonen på norsk sokkel.
Thor Kråkenes er leder for transport og installasjon i Johan Sverdrup, og har fulgt installasjonen av stålunderstellet som er levert av Kværner Verdal.
– Selve utførelsen av arbeidet har vært ren ingeniørkunst. Det ligger utrolig mye godt og nøye planlagt arbeid bak denne operasjonen, der stålunderstellet ble senket forsiktig på plass uten uforutsette hendelser, sier Kråkenes i en melding.
Et hvert skip skal ha navn merket forut og akter på skipet. Det kan være flere skip med samme navn. Hva ligger bak navnevalget, når rederiene får nye skip i flåten? Sysla har sett på skipsnavn.
Spirit-navnet har blitt brukt i Teekay-flåten siden 1985. Det var forhandlinger i Japan om kjøp av et skip som ble startskuddet for denne navnetradisjonen.
I starten pleide nemlig rederiet å beholde skipsnavnene når de kjøpte brukte fartøy. Men for over 30 år siden snudde dette. Da var den danske Teekay-grunnleggeren Torben Karlshøj i soloppgangens land for å utvide flåten.
Etter han kom hjem fra turen ble det avgjort at alle Teekay-fartøy fremover skal ha “Spirit” i navnet.
– Under forhandlingene for kjøpet av Sanko Prestige i 1985, beholdt motparten hans en forhandlingsposisjon som japanerne refererer til som “Yamato Damashi”, altså Yamato spirit på engelsk. Imponert aksepterte Torben forslaget hans og etterpå ble skipet døpt Yamato Spirit, forteller Denisa Orlandea i Teekay.
– Senere når han ble spurt hvorfor han fortsatte å bruke suffiksen, svarte Torben “På grunn av dem” og pekte på en gruppe sjøfolk. “Så lenge det er et Teekay-emblem på skutesiden blir det forbli slik”.
Navnet speiler bruken
– Stort sett velges skipsnavn ut ifra klassen de tilhører eller området de skal operere i. For eksempel vil vår nye bøyelaster ha kanadisk-pregede navn fordi denne skipsserien skal operere på østkysten av Canada, sier Orlandea.
– I Yamal-isbryterklassen får fartøyene navn etter russiske polfarere på grunn av det området av verden som de skal jobbe i.
For å komme opp med nye forslag involveres av og til kunder, men svært ofte er det navnekonkurranser blant de ansatte.
Arven etter Torben
Av og til får navn leve videre.
– Noen navn bruker vi om igjen. For eksempel var det første “Torben Spirit”-fartøyet en konvensjonell oljetanker døpt i 1993 til ære for vår grunnlegger Torben Karlshøj. Nylig fikk vårt nye LNG-nybygg navnet Torben Spirit for å videreføre arven hans, forteller Orlandea.
I februar var Torbens datter gudmor og døpte det nye fartøyet. Slik Torbens kone var gudmor for forrige Torben Spirit i 1994.
Les også:
Her får kundene være med og bestemme navn på skipene
Tror du navnet kommer fra baug? Historien er en helt annen.
Har brukt navn på BA i 60 år, men ingen husker hvorfor
I denne familien har de fleste damene skip oppkalt etter seg
Mange selskaper i oljebransjen har vært gjennom svært tøffe år etter at oljekrisen startet da oljeprisen begynte å falle sommeren 2013.
Subsea 7 har heller ikke sluppet unna.
Subsea 7 øker inntektene: – Markedssituasjonen bedrer seg
Fra 2014 til 2015 mistet selskapets norske avdeling tre milliarder kroner i inntekter, og bunnlinjen har ikke vært positiv siden 2012.
Inntektene ned
Men i fjor ble det positivt resultat for første gang på fire år. Resultatet før skatt endte i 2016 på 780 millioner kroner i pluss. Inntektene var 4,4 milliarder kroner, en nedgang på knappe 200 millioner sammenlignet med 2015.
ConocoPhillips’ inntekter i Norge ned ti milliarder på to år
Pressekontakt Isabel Green understreker at det norske datterselskapet bare er en liten del av den totale virksomheten til Subsea 7, og at tallene må ses i lys av konsernets samlede resultat for å gi det fulle bildet.
På konsernnivå hadde selskapet i fjor inntekter på 3,6 milliarder dollar, ned fra 4,8 milliarder året før. Resultatet før skatt ble 418 millioner dollar i pluss, sammenlignet med et underskudd på 37 millioner året før.
Tok tidlig grep
Ifølge Green begynner situasjonen nå å se litt lysere ut.
Shell-inntektene falt med syv milliarder i Norge i fjor
– Markedsmulighetene ventes å øke i løpet av de neste tolv månedene, og selskapet mener det er godt posisjonert til å utnytte enhver oppgang i aktivitet. Det har den siste tiden vært noen positive signaler som følge av lavere kostnader på feltutbygginger, skriver Green i en epost.
Hun peker på at Subsea 7 på et tidlig tidspunkt tok grep for å kutte kostnader og mener selskapet framover vil dra nytte av dette.
Ikke planer om flere jobbkutt
– Hvordan ser dere utsiktene på norsk sokkel for årene framover?
– På lang sikt forblir bildet positivt, selv om tidspunktet for markedsbedring er usikkert. Vi venter at anbudsaktiviteten vil øke de neste seks månedene, men markedet vil fortsatt være utfordrende og preget av konkurranse, mener Green.
Oljeselskapene øker anslagene for investeringer i 2017
På verdensbasis har Subsea 7 de siste årene kuttet flere tusen medarbeidere, og også i Norge har flere hundre mistet jobben. Ifølge Green er det ingen planer om ytterligere kutt.
– Vi mener organisasjonen har rett størrelse for aktivitetsnivået vi venter i overskuelig framtid, mener Green.
Tall i millioner kroner20162015
Inntekter43924560
Driftsresultat943-185
Resultat før skatt780-305
Ferske arbeidsledighetstall fra SSB viser at ledigheten nå er på vei nedover med henholdsvis 4,3 prosent på landsbasis og 4,7 prosent ledige i Rogaland. Til sammenligning var ledigheten i juli i fjor på henholdsvis 5 prosent og 5,2 prosent i juli.
– Bunnen er nådd nå, og alle piler peker oppover igjen. Det viser at regjeringens tiltak har virket, mener Solberg.
Ikke over
Hun understreker samtidig at utfordringene ikke er over for folk i de tradisjonelle oljefylkene.
– Vi vet at det vil gå opp og ned i oljebransjen også i årene fremover. Det er kontrakter som går ut, og vi trenger mer stabil tilførsel av nye prosjekter innen oljeindustrien. Ifølge tall fra Norsk olje og gass i 2016 var det ventet at ytterligere 12.000 jobber i olje- og gassindustrien kom til å forsvinne i 2016 og 2017 i tillegg til de 38.000 som på det tidspunktet allerede var blitt borte.
Solberg oppfordrer folk på Vestlandet til å være innstilt på fortsatt omstilling og for å sørge for påfyll av kompetanse fremover.
-Ingen skal gå ut på dato
Under vestlandsturneen mandag lovet Høyre-lederen å gjennomføre en ny, stor kompetansereform dersom hun får fortsette i regjering etter valget.
– Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det, skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå fram en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering. Ingen skal oppleve at de går ut på dato, sier Høyre-lederen til NTB.
Hun peker på tall som viser at om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse, og hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.
Kompetansereformen har fått navnet «læringsløftet» og inneholder ti konkrete punkter. Ett av hovedgrepene er at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få rett til kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. Et annet er en ny og utvidet belønningsordning for bedrifter som vil investere i de ansatte og dessuten mer støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Høyre har foreløpig ikke tallfestet hvor mye reformen vil koste.
Mellom
For Gunvald Gundersen og familien på Randaberg utenfor Stavanger ble tilværelsen snudd på hodet da han før jul 2016 mistet jobben etter 17 år i oljebransjen. Solberg besøkte familien også for et og et halvt år siden, da alt så som mørkest ut. I dag kunne Gundersen invitere til lunsj i familiens splitter nye hus og fortelle om lysere tider med ny, fast jobb i eventbransjen.
Gunvald Gundersen sier det var et hardt slag å miste jobben.
– Den følelsen at de ikke har behov for deg lenger, den er ganske tøff å få, konstaterer han overfor NTB.
Nå stortrives han i ny jobb i eventbransjen, men han har fremdeles flere kollegaer som ikke er tilbake i jobb.
Solberg sier regjeringen vil satse mer på å følge opp langtidsledige fremover, og peker på økte bevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett.
– Det er mange her som fremdeles har det tungt, men din historie viser at man ikke må gi opp håpet, sa hun til Gundersen.
Høyre-lederen startet sin fire dager lange vestlandsturné lørdag i Bergen og skal innom rundt 15 kommuner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder for hun avslutter velgersankingen i Dyreparken i Kristiansand tirsdag.
Konsernet Hareid Elektriske prosjekterer og utfører elektriske installasjoner på skip, bygg, boligar, industrianlegg og samferdselsprosjekt. Dei har også produksjon av styrepulter, el-tavler, startarar og andre elektriske styresystem.
– Vi har ein betydeleg ordrereserve både på den maritime sida og bygg/industri, og vi er heldig som har ein god ordrereserve som strekker seg to år fram i tid. Vi er i den situasjonen at vi tilset folk, i hovedsak ingeniørar, noko som vi er glad for. Men vi ventar at 2017 også vil vere eit krevjande år, seier adm. direktør Ronald Dyrhol i Hareid Group til Nett.no.
Konsernet hadde 625 årsverk i fjor.
Ventar ikkje fleire nedskrivingar
Konsernet hadde i fjor driftsinntekter på 752 millioner (773 i 2015) og resultatet i fjor vart eit underskot før skatt på 27 millioner.
Det er store nedskrivingar som gjer at det vart eit underskot også i fjor.
– 2017 var eit greitt år for både handelsdivisjonen og bygg/industri, men tala er prega av dårlege tider i det maritime. I tillegg er resultatet prega av store nedskrivingar på offshore-reiarlag, men vi ventar ikkje at det kjem fleire nedskrivingar no, seier Dyrhol.
Det er i hovedsak investeringane i Rem og Eidesvik som er nedskrive. I tillegg har dei gjort ei nedskriving på 12 millioner i det danske dotterselskapet HG Electric.
Året før tok dei nærmare 12 millioner i nedskrivingar i aksjeinvesteringane i offshore og det vart eit stort underskot også då.
Sju dotterselskap
Hareid Elektriske as er morselskap i Hareid Group og har sju heileigde dotterselskap; Hareid Elektriske Teknikk (no HG Teknikk), HG Elektro, HG Handel, HG Eiendom 1, HG Support, HG International og HG Electric i Danmark.
Dei eig i tillegg nesten 75 prosent i Harwest Elektro og majoritetseigar i det polske selskapet HG Solutions Sp.Z.o.o. og i Polar El as på Grønland. Dei eig også 51 prosent av aksjene i Humlen og Molvær Elektro, samt betydlege aksjepostar i andre selskap.
HG Teknikk står for ein stor del av omsetninga, i fjor omsette dei for 360 millioner kroner. Medan dei hadde god vekst i perioden 2012-2014, har omsetninga gått ned med omlag 10 prosent både i 2015 og 2016.
Oljedirektoratet varsler i dag at de har gitt boretillatelse for brønn 7435/12-1 i utvinningsløyve 859.
Korpfjell-brønnen er en del av Statoils leteprogram på fem brønner i Barentshavet, og er en av dem det er størst forventninger til, skriver E24.
Petroleumstilsynet ga sin tillatelse tidligere i sommer.
Brønnen som skal bores ligger i det nordlige området av Barentshavet Sørøst, 37 kilometer fra den russiske grensen og 415 kilometer fra det norske fastlandet.
Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen.
Statoil Petroleum AS er operatør med en del på 30 prosent. De andre rettighetshaverne Chevron Norge AS (20 prosent), Petoro AS (20 prosent), ConocoPhillips Skandinavia (15 prosent) og Lundin Norway AS (15 prosent).
Utvinningstillatelse 859 ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i 2016. Dette er den første brønnen som blir boret i denne utvinningstillatelsen, ifølge Oljedirektoratet.
Intensjonsavtalen ble inngått i mai, og nå er kontrakten signert. Den er inngått med en ikke-navngitt europeisk kabelprodusent. Oceanteam skal støtte kabeltransporten med et transportfartøy og en kabel-dreieskive. De skal også bistå når kabler skal leveres til ulike havner.
Utstyret vil bli lastet på ved Oceanteams havn i Velsen Noord i Nederland og fraktet til Sør-Europa, der kabelen skal spoles før ferden går til Skandinavia. Prosjektet skal pågå nå i sommer.
Oceanteam varslet nylig om en annen kontrakt på levering av utstyr, ingeniørarbeid og personell til et selskap som utplasserer strømkabler til havs. I mai fikk selskapet en langsiktig kontrakt med et ikke-navngitt selskap som tilbyr kabler og systemer til energi og telekommunikasjon.
Nullutsleppsferja vart sett i rute over Sognefjorden 1. januar 2015.
To år seinare er det berre eitt stort problem: Ferja blir innstilt langt oftare enn andre ferjer.
– Vi synest strengt tatt det er for dårleg. No er det gått fleire år sidan den kom i drift, og framleis er det problem. Etter så lang tid bør den kunne levere på lik line med andre, seier seksjonsleiar i Statens vegvesen, Anders Sæternes til Bergens Tidende.
Innstilt 180 gongar i år
I løpet av 2016 blei 300 avgangar med MF «Ampere» innstilt, viser tal frå Statens vegvesen.
Mellom januar og juni i år har ferjesambandet Lavik–Oppedal vore innstilt totalt 200 gongar.
MF «Ampere» står for mellom 170 og 180 av desse. Ferga har rundt 12.000 avgangar i året.
– Så mange innstillingar over lang tid vil medføre økonomiske konsekvensar for Norled. Det burde vore gjort meir for å oppnå betre regularitet enn ferja har i dag, seier Sæternes.
Ferja er del av eit pilotprosjekt som skulle setje i gong teknologiutviklinga innanfor miljøvenleg sjøtransport.
– Akkurat den biten har vore vellukka, for teknologiutviklinga er i gang. Problemet er at den ikkje leverer så stabilt som den skal, seier Sæternes.
Overoppheting, algar og for dårleg lading
Heilt sidan starten har det vore problem med å få «Ampere» til å gå som planlagt.
Første året fungerte ikkje ladestasjonen til ferja som den skulle, noko som førte til innstillingar på dagleg basis.
– Det var den største flaskehalsen. Det var fleire innstillingar i 2015 enn i fjor, fortel Inge Andre Utåker, regionsjef for ferjer i Norled.
I år er det mindre problem på rekke og rad som skapar trøbbel.
– Tidlegare i år fekk vi om bord for lite straum når vi låg til kai. Dersom ein kombinerer det med for mykje vind, så øydelegg ein energibalansen, og ferja klarer ikkje å gå, forklarer han.
Det problemet blei ordna i februar, men like etter dukka det opp endå ei utfordring.
– Batteria blei overoppheta når vi låg til kai for lading, og kjølefunksjonen fungerte ikkje som den skulle, fortel Utåker.
E39: El-ferja går mellom Lavik og Oppedal på E39, saman med to andre ferjer.
Algevekstar under ferja
I tillegg er dei ei utfordring at det gror algar og tang på undersida av ferja.
– Algar og tang fører til at ferja går treigare gjennom vatnet. Dermed brukar den meir energi. I og med at «Ampere» er bygd av aluminium er det vanskelegare å hindre dette, fortel Utåker.
Snart blir ferja tatt ut av drift i ei veke for å leggje eit nytt botnstoff som skal hindre at det spirer og gror.
– Når vi får løyst det, skal ferja gå som normalt. Ikkje alle innstillingane er på grunn av ferja heller. På tysdag var kaia problemet, og det er Statens vegvesen sitt ansvar, seier Utåker.
–Ferja er underdimensjonert
Ferja er den einaste heilelektriske ferja som går i fast rute. Utåker meiner den hadde fungert betre dersom den hadde vore litt kraftigare.
– Problemet er at heile ferja er bygd i for små dimensjonar. Hadde batterikapasiteten og maskineriet vore fem prosent større, hadde vi unngått mange av innstillingane, seier Utåker.
Han trur likevel at hybridferjer er framtida.
– Det ville vore smart, for då kan ein gå over på vanleg dieselmotor når ein ikkje har nok straum. Den mogelegheita har ikkje vi.
– Laksesykdommen PD har over lengre tid vært en utfordring for oppdrettere i Trøndelag og Nordland. Håndtering av sykdommen har medført betydelige kostnader for virksomhetene som er berørt. Nå ser vi at utslakting ikke nødvendigvis må være eneste metode for å begrense PD, og jeg har gitt Mattilsynet fullmakt til å ta i bruk nye tilnærminger mens vi jobber med et nytt nasjonalt regelverk, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Mattilsynet har foreslått at Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland danner et eget kontrollområde.
Lokaliteter der PD er påvist i Nord-Trøndelag og Nordland har blitt slaktet ut og tømt. Dette har ikke hindret nye tilfeller av PD. Videre viser erfaringer fra Sør-Trøndelag nord for Trondheimsfjorden at det kan være mulig å begrense PD uten bruk av utslakting som hovedvirkemiddel.
Basert på disse erfaringene mener Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte utslakting som et førstetiltak ved enhver ny påvisning i kontrollområdet.
– Det er fortsatt et langsiktig mål å unngå at PD-smitten spres nordover, men vi ser at det kan være flere måter å unngå dette på. Mattilsynet får nå muligheten til å velge den tilnærmingen de mener er best fram til vi får nye regler på plass, sier fiskeriminister Per Sandberg.
