Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
– Fakling er meningsløs sløsing, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NTB i 2015. I april samme år som Sætres uttalelse kom, støttet Statoil seg til et internasjonalt initiativ med mål om å stanse all produksjonsfakling globalt innen 2030.
Initiativet kom fra Verdensbanken, som gjennom sitt Zero-flaring-prosjekt, også fører global statistikk over hvor mye som fakles over hele verden.
Les også: To prosent av samlet CO2-utslipp kommer fra fakling
Den ferskeste statistikken kom i midten av juli. I fjor ble det, ifølge estimatene, faklet 149 milliarder standard kubikkmeter gass på verdensbasis.
Totalt sett går faklingen på verdensbasis noe opp.
Det skyldes i stor grad økt fakling i Russland, Iran og Irak.
Fakles lite i globalt perspektiv
Sysla har i en artikkelserie denne sommeren satt søkelyset på fakling. Vi har blant annet omtalt Melkøya-anlegget, der det fakles mest av alle felt og landanlegg i Norge.
Som vi har skrevet, utgjør fakling fra norske felt og installasjoner i det store bildet en liten andel av den globale faklingen. Dette underbygges i den ferske statistikken fra Verdensbanken
Les også: En fjerdel av norske felt fakler mer enn de gjorde i 2010
Bildet under viser hvilke land det fakles mest i. Fargens intensitet sier noe om hvor stor andel av den totale faklingen landet står for.
Grafikk: Verdenbanken. Ill.: Chris Ronald Hermansen.
Som fargenivået viser, er ikke Norge i toppsjiktet når det gjelder fakling på verdensbasis. Faktisk er ikke Norge en gang i nærheten av toppen, når man ser nærmere på dataene som danner grunnlag for kartet.
Norge på 41. plass
Øverst på listen finner vi Russland, etterfulgt av Iran og Irak. Til sammen ble det faklet over 58 milliarder kubikkmeter gass i disse tre landene til sammen i fjor. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den totale faklingen på verdensbasis.
Som du ser av oversikten under, har de tre landene på toppen av listen betydelig høyere grad av fakling enn resten av verden.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["48wUF"]={},window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas={"100":507,"200":440,"300":440,"400":415,"500":415,"600":415,"700":415,"800":415,"900":415,"1000":415},window.datawrapper["48wUF"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-48wUF"),window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["48wUF"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("48wUF"==b)window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Vi må helt ned på 41.plass, for å finne Norge.
Ifølge Verdensbankens oppsummering har blant annet USA redusert sin fakling betraktelig, sammenlignet med året før. Dette fører til at faklingen totalt, om man ser bort fra de tre verstingene på topp, er noe redusert sammenlignet med året før.
Strengt regelverk i Norge
– Sammenlignet med andre land har vi allerede høstet mange av de lavthengende fruktene for å redusere fakling. Vi har altså klart å redusere omfanget der det har vært mulig å gjennomføre tiltak, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for klima og miljø bransjeorganisasjonen i Norsk olje og gass.
Han mener det strenge norske regelverket har ført til at Norge i global sammenheng er langt nede på listen over fakle-verstinger, til tross for at vi er et av de ti landene som produserer mest gass i verden.
– Dette er et resultat som kommer som en følge av et meget strengt regelverk gjennom Petroleumsloven, avgifter og kvoter og faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene. I tillegg er det strenge krav til rapportering av utslipp og evaluering av best tilgjengelige teknologier i forbindelse med Miljødirektoratets konsesjonsbehandling, sier Edvardsson.
Miljøbevegelsen reagerer
I denne artikkelserien har Sysla avdekket at hele to prosent av Norges årlige CO2-utslipp kommer fra fakling. Tallet er like høyt hvert år, de siste syv årene.
Dette fikk blant annet Bellona-leder Fredric Hauge til å reagere.
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet, sa Hauge til oss i forrige uke.
Norsk olje og gass er uenig i Hauges virkelighetsbeskrivelse.
– I tillegg til det strenge regelverket som alle olje- og gassproduserende selskaper i Norge må forholde seg til, kommer forbedringsarbeidet de siste årene som også har gitt god effekt, sier han.
– Vil alltid være rom for forbedringer
Verdenbankens initativ om nullfakling innen 2030, er så langt støttet av 24 stater, 31 oljeselskaper og 15 utviklingsinstitusjoner.
Hele tre av de landene som fakler mest, Iran, Venezuela og Algerie, har ikke støttet seg til Verdensbankens initiativ. Hele listen over de som har signert avtalen, finner du her.
Norsk olje og gass har tro på det ennå vil være mulig å redusere norsk fakling ytterligere.
-Det vil alltid være potensiale for ytterligere forbedringer og arbeidet fortsetter i selskapene gjennom oppfølging av egne mål, initiativer innenfor energiledelse og energieffektivisering, sier Edvardsson.
Støtteordningen innebærer at de som driver hydrogenstasjoner i Akershus kan søke om midler til å dekke driftskostnadene.
– Målet med ordningen er å støtte et skifte fra fossilt drivstoff til et mer miljøvennlig alternativ i Norge, sier ESA-president Sven Erik Svedman. Ordningen skal oppmuntre til økt bruk av hydrogenbiler og mindre fossilt drivstoff i transportsektoren.
De 25 millionene i støtteordningen skal fordeles likt på fem år. Hver mottaker kan søke om støtte i inntil tre år.
Den første hydrogenstasjonen i Norge ble åpnet på Forus utenfor Stavanger i 2006. I 2009 var det stasjoner i Stavanger, Porsgrunn, Drammen og Oslo. Driften har imidlertid vært lite lønnsom.
– Vi ønsker å bidra til å bygge et stort og lønnsomt subsea-selskap på Sunnmøre.
Det sier Havila-gründer Per Sævik. Mandag ble det klart at Sævik-familien kjøper seg inn i rederiet Volstad Maritime i Ålesund.
Havila Holding vil skyte inn en betydelig egenkapital gjennom det heleide datterselskapet Sæviking AS. Det skjer bare seks måneder etter at Sævik selv uttalte at offshorenedturen selskapet hadde opplevd var i tøffeste laget.
– Kommer styrket ut
Ifølge Finansavisen har kjøpet kommet i stand etter at Sævik på forsommeren i år gjennomførte aksjenedsalget i fergerederiet Fjord1 og frigjorde 1,42 milliarder kroner.
Voldstad Maritime har i dag en flåte til en verdi av 4,3 milliarder kroner, hvor åtte av ni skip er på lange kontrakter.
Med Havila gjør den norske stat noe de aldri har gjort før
Per Sævik: – De vil nok at vi skal blø mer før de slår til
– Etter en lang og krevende prosess kommer selskapet nå styrket ut. God kontraktsdekning og en attraktiv flåte, kombinert med et bra management og en styrket industriell eierstruktur, gjør selskapet nå rustet til å bygge et større subsea-selskap med base i Ålesund. Dette er gode nyheter for klygen på Sunnmøre, sier administrerende direktør i rederiet, Christoffer Syversen, i en pressemelding.
Endringer i styret
Endringene på eiersiden fører også til nye navn i Volstads styre, melder selskapet pressemeldingen.
Ola Volstad fortsetter som stor medeier og styremedlem. I tillegg suppleres styret med Njål Sævik og advokat Steinar Pettersen, som har vært Havila Holding sin juridiske rådgiver i prosessen. Dagens styreformann Ole-R Notø og eksisterende styremedlem Finn Syversen fortsett i sine styreroller.
– Jeg er opptatt av at vi skal klare å berge den sunnmørske klyngen gjennom oljekrisen. Jeg mener at dette er et viktig steg på den veien. Med denne operasjonen vil vi være i posisjon for å delta i en eventuell restrukturering i bransjen og vi vil være godt posisjonert for den markedsoppgang som vi forventer vil komme i årene fremover. Vår familie er ikke blant de som mener at olje-alderen er over, uttaler Sævik i pressemeldingen
På det meste var det rundt 250 ansatte hos CCB på Ågotnes. Nå er de i underkant av hundre, og den siste nedbemanningsrunden ble avsluttet like før sommerferien.
Denne gangen gjaldt nedbemanningen noen få ansatte. I fjor ble antall ansatte ved basen nærmest halvert. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet CCB hardt.
– Vi har vært gjennom det mest krevende året i historien for CCB, det er det ingen tvil om. Aktivitetsnivået har vært lavere enn vi regnet med, sier administrerende direktør Kurt Rune Andreassen i CCB.
Stopp for vedlikehold
På Mongstadbase, som CCB kjøpte i 2015, er aktiviteten stabil, men også der lavere enn ventet.
– Den konjunkturmessige nedgangen gjør at mange vedlikeholdsaktiviteter blir satt på hold. Mer enn vi trodde var mulig, og kanskje mer enn nødvendig. Når alt stopper opp, vil det bli et etterslep, men vi er usikker på når tingene vil begynne å normalisere seg, sier CCB-sjefen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Coast Center Base (CCB)
Lokalisert på Ågotnes i Fjell kommune.
Baseselskapet eies 50/50 av Bernh. Larsen Holding AS og Norsea Group AS.
Gjennomfører vedlikehold av rigger og er et senter for subsea-virksomhet.
Han venter ikke at aktiviteten kommer tilbake til høydene fra årene før 2012, og han tror heller ikke det snur med det første.
– På ett eller annet tidspunkt vil det ta seg opp igjen, men det har tatt lenger tid enn vi regnet med. Når mange snakker om at nedturen er over, har jeg vanskelig for å se det. Jeg tror heller ikke det vil endre seg utover høsten, jeg tror det vil være stabilt lav aktivitet hele året, sier Andreassen.
Godt fjorårsresultat
CCB har likevel klart å sikre seg flere oppdrag, og hadde god flyt i begynnelsen av fjoråret.
Det ga en økt omsetning på litt over 200 millioner kroner, fra 560 millioner kroner i 2015 til 779 millioner kroner i fjor. Resultat før skatt løftet seg også, fra 30 millioner kroner til nærmere 43 millioner.
– Vi hadde høy aktivitet innen enheten Yard service i starten av året, men så gikk det gradvis ned og siste halvår ble veldig rolig, kommenterer Andreassen.
Også i år regner han med at det blir plussresultat på bunnlinjen, men han tror ikke CCB kommer i nærheten av fjorårsresultatene.
– 2017 har vært et dårlig år økonomisk så langt, men vi håper det blir bedre til høsten.
Superrigger på vei
Flere rigger er ventet inn til Ågotnes. CCB skal blant annet klargjøre Statoils nye Cat J-rigger. Den første har seilt fra verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea, og ankommer trolig i september, mens den andre kommer en måned senere, ifølge Andreassen.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, sier CCB-sjefen.
For tiden ligger tre rigger på Ågotnes, Transocean Searcher og to COSL-rigger.
– Den første holder vi på å klargjøre slik at den kan forlate stedet, den skal skrapes etter det jeg forstår. De to andre vil ligge ut året.
Håper på mer arbeid
Begge COSL-riggene har fått nye kontrakter. COSL Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen, mens COSL Innovator har fått kontrakt med Lundin Norway.
– Det smitter over på oss, vi skal gjøre dem klare. Jeg synes det er særdeles positivt at COSL får de flotte nye riggene der de skal være, sier Andreassen.
Han har tro på at det blir mer arbeid for basen fremover.
– Vi har tilbud ute på alt som er av mulige riggprosjekter, og er i sluttforhandlinger om en jobb vi håper å få. Det blir største jobb for oss i år i tilfelle.
Skipsbyggarane i Hyen vart i fjor heidra med tittelen “Årets skip” for sin batteri- og dieseldrivne sightseeingskatamaran “Vision of the Fjords”. Selskapet hadde eit travelt år på utviklingsfronten, og kom i tillegg til sigthseeingskatamaranen med to nye prototypar i løpet av 2016.
Resultatet for konsernet blei eit resultat før skatt på minus 25,1 millionar kroner.
– Vi visste vi tok ein sjans, seier dagleg leiar Tor Øyvin Aa i Brødrene Aa om utviklinga av “Vision of the Fjords” til Nett.no.
Frå ide til skip på eitt år
I mai 2015 presentere Brødrene Aa ideen om den oppsiktsvekkande sightseeingsbåten for det Fjord1-eigde turisttrafikk-selskapet The Fjords, som ville ha ein ny og meir miljøvennlegg båt for å vise turistane Nærøyfjorden. I juni 2015 var det skrive kontrakt og i juli 2016 var fartyet levert.
Det gjekk så fort at Brødrene Aa ikkje var kvalifisert til å få støtte til utvikling av miljøvennleg teknologi frå Enova og Innovasjon Noreg. Reglane er slik at det ikkje kan bli gitt støtte i etterkant, og det viste seg at Brødrene Aa ikkje låg innanfor grensa. For dette prosjektet åleine kunne støtta utgjort meir enn 20 millionar kroner, meiner Aa.
Ringverknadar
I tillegg til manglande støtte vart “Vision of the Fjord” cirka seks veker forseinka. Det skapte ein dominioeffekt i eit tett byggeprogram som gjorde at selskapet også vart forseinka med tre andre båtar utover hausten, noko som og kosta.
Det positive er at sightseeingskatamaranen allereie har utløyst kontrakt nummer to og tre. Nummer to er eit heilt elektrisk farty, som langt på veg er eit søsterskip av det første. Det blir levert tidleg i vår neste år.
Der er Enova og Innovasjon Norge med på laget, seier Aa. I år reknar han med eit resultat på line med 2015 og 2014, som var gode for selskapet.
Kontrakt nummer tre er ein sighseeingsbåt som skal trafikkere Lysefjorden for hurtigbåtreiarlaget Rødne. Den er ikkje identisk med “Vision of the Fjord”, men også den er bygd i karbonfiber og utrusta for å gå over til batteridrift etterkvart.
Elektrisk satsing
Brødrene Aa leverte to farty i 2016, og hadde ved inngangen til 2017 fire båtar til levering.
Konsernet, med 176 tilsette, har ein ordrereserve på cirka 300 millionar kroner, og ventar ein aktivitet i år på line med 2016.
Utviklingsarbeidet til Brødrene Aa er i stor grad retta mot to å redusere energiforbruket og redusere utsleppa frå båtane som blir bygd.
Det betyr mellom anna satsing på nye energikjelder, som batteri, og utvikling av skrogformer som gjer at fartya brukar mindre energi på å kome seg framover.
Fabrikk i Kina
Chu Kong Shipping Enterprises Co. kjøpte i fjor 40,7 prosent av hurtigbåtverftet Brødrene Aa AS. Transaksjonen omfatta både kjøp av aksjar og tilføring av ny eigenkapital.
Saman skal dei bygge ein fabrikk for lisensproduksjon i Kina, der eit joint venture-selskap skal stå for drifta. Poenget med etableringa er å få betre innpass i den asiatiske marknaden, og spesielt Kina.
Tor Øyvin Aa seier målet er å kome i gang med produksjon i haust. To karbonfiberskrog er allereie klare for skiping frå Hyen til utrustning i Kina. I alle fall i starten er skrogbygging i Hyen og utrustning i Kina modellen som blir brukt.
«Havets Tesla».
Det er kallenavnet Yara Birkeland, verdens første autonome skip, er blitt tildelt, ifølge The Wall Street Journal. Den amerikanske storavisen har vært på besøk i Norge for å skrive om den teknologiske nyvinningen, skriver Aftenposten.
Yara Birkeland er et samarbeid mellom de norske selskapene Kongsberg Gruppen og Yara, der Kongsberg Gruppen står for teknologien og Yara er kjøper.
Les også: Derfor tror han Norge kan bli verdensledende på førerløse skip
Det mannskapsløse, selvkjørende skipet er planlagt sjøsatt mot slutten av 2018, og skal frakte gjødsel mellom Porsgrunn og Brevik. Med hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd.
Leder racet
Prosjektet har ført til at gjødselprodusenten, sammen med Kongsberg Gruppen, ligger et hestehode foran alle andre i kampen om å bygge verdens første kommersielle, autonome skip.
– Det er klart det er stas å være først ute. Vi tror jo at dette er fremtiden. Vi tror dette kan få en større betydning, og noen må være først ute. Og det skal vi være, sier kommunikasjonssjef Kristin Nordal i Yara til Aftenposten.
Det finnes i dag ikke noe lovverk som regulerer selvkjørende skipstrafikk, men Nordal har stor tro på at de skal få til det.
– Vi har en tett og god dialog med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, og vi opplever at de er veldig positive. Målet er å få frem et nasjonalt regelverk, sier Nordal.
25 millioner
Selv om skipet skal bli sjøsatt innen slutten av 2018, vil ikke skipets første turer være helt uten mennesker om bord. Det vil bli en gradvis overgang til den første helautonome turen, som sannsynligvis finner sted i 2020.
Yara Birkeland vil koste anslagsvis 25 millioner dollar, noe som er tre ganger dyrere enn et vanlig skip på samme størrelse. Men driftskostnadene vil bli kuttet med 90 prosent, ettersom det elektrisk drevne skipet hverken vil ha behov for drivstoff eller mannskap.
Kutter CO2-utslipp
– Hvor kom ideen om å bygge et selvkjørende skip fra?
– Det har bakgrunn i at Yara ønsker å kutte utslipp og gjøre produksjonen mest mulig miljøvennlig, sier Nordal.
Yara kjører i dag omtrent 40.000 turer årlig med lastebil mellom Porsgrunn og Brevik for å frakte gjødsel. De forsvinner når Yara Birkeland, som vil være et nullutslippsskip, tar over transporten.
– Det vil føre til et årlig utslippskutt på 700 tonn CO?. Hovedgevinsten er likevel at lokalsamfunnet får mindre forurensning fra støv og NOx, sier Nordal.
Les hele artikkelen på Aftenposten.no.
Det melder E24. Nigeria og Libya har vært unntatt vedtaket om å sette et tak på hvor mye olje OPEC-landene produserer. Også Russland har sluttet seg til avtalen, som skal hindre at oljeprisen synker.
Ifølge nettavisen førte nyheten til at oljeprisen steg mandag. Et fat nordsjøolje kostet mandag formiddag på 48,47 dollar fatet, noe som var en oppgang på 1,36 prosent.
Kraftig økning
Nigeria har siden i fjor økt sin produksjon med 11 prosent til 1,73 millioner fat per dag. Taket settes nå på 1,8 millioner fat per dag. Beslutningen skal ha blitt tatt i samråd med nigerianske myndigheter.
Nigeria og Libya fikk i første omgang unntak fra avtalen for at de skulle få økonomien på fote etter flere år med krig og uro.
Saudi-Arabia ba mandag OPECs medlemsland om raskt å rette seg etter avtalen om produksjonskutt, melder nyhetsbyrået Reuters.
Prishopp ved forrige kutt
Landet deltok mandag på et møte i St. Petersburg sammen med Russland, Kuwait, Venezuela, Algerie og Oman, som alle sitter i komiteen som skal overvåke at landene begrenser oljeproduksjonen. Komiteen har makt til å foreslå tiltak som de andre landene må gjennomføre.
Kuttene førte i januar til at oljeprisen steg til over 58 dollar fatet, men den har siden falt til en pris på 45-50 dollar fatet ettersom det har tatt lenger tid enn ventet å tømme oljelagre.
I tillegg har økt oljeproduksjon som følge av USAs oljesandproduksjon samt økende oljeproduksjon i Nigeria og Libya presset oljeprisen nedover.
Den internasjonale virksomheten i land som blant annet Brasil, Canada, Venezuela, De forente arabiske emirater, India og Tyrkia styres fra et kontor med 15 ansatte i Rotterdam, som styrer 39 ulike holdingselskaper for Statoil, skriver Dagens Næringsliv.
Selv om Statoil har minimalt med aktivitet i Nederland har selskapet de siste fire årene sluset flere titall milliarder kroner gjennom kontoret i Rotterdam til land over hele verden, skriver avisen.
– Unngår dobbeltbeskatning
Årsaken skal være en norsk skattereform fra 2012 som innebar at Statoil ikke lenger kunne trekke fra kostnader i utenlandsvirksomheten mot den norske skatten selskapet betalte.
Statoil, som eies med 67 prosent av staten, valgte derfor å opprette et eget kontor i Nederland for å unngå å betale dobbel skatt.
– Totalt sett vil jeg si at vi unngår en dobbeltbeskatning på toppen av det skattetrykket vi har. Vi ønsker å unngå at den samme inntekten skattlegges flere ganger, etter at vi har skattet med høy prosent i landet der inntekten er skapt, sier skattedirektør Finn Lexow i Statoil til avisen.
Avviser dobbel skatt
– Norge taper ingenting på dette. Men vi unngår beskatning på vei hjem, sier Lexow.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Statoils kommersielle vurderinger, men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) avviser at Statoil må betale skatt av allerede beskattede utenlandsinntekter.
I praksis fører det til timelønn på ned mot 35 kroner og opptil tolv ukers skift, skriver Klassekampen.
– Vi mener reglene er klare og tydelige. Maritime regler gjelder for maritim virksomhet, sier Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass.
Avisen har tidligere skrevet om dem som jobber med å demontere olje- og gassplattformer og hvorvidt de skal regnes som oljearbeidere eller som sjøfolk. Fjerningsarbeid utført av kranfartøy havner mellom petroleumsloven og arbeidsmiljøloven.
Norsk olje og gass mener de maritime reglene må gjelde.
– Disse fartøyene kommer inn og sørger for fjerning. I den grad de jobber på plattform, så er det knyttet til den aktiviteten som fartøyet er der for å gjøre, som er å være der i maritim virksomhet. Det er kun i korte perioder fartøyet er der for å jobbe, sier Thorvaldsen.
Petroleumstilsynet har et annet syn på saken. Tilsynet mener at arbeidere som beveger seg fra skipene og over på plattformene, skal ha norske arbeidsvilkår.
Helikopterulykken på Turøy førte til den største redningsaksjonen på Vestlandet på lang tid. Alt som kan krype og gå av profesjonelle og frivillige mannskaper rykket ut da alarmen gikk 29. april i fjor.
Men kommunikasjonen mellom de mange aktørene sviktet på vesentlige punkter, blant annet fordi Marinen ikke har tilgang til nødnettet, skriver Bergens Tidende.
Så ikke ulykkesstedet
Det førte blant annet til at fregatten KNM «Otto Sverdrup», som koordinerte innsatsen til sjøs, posisjonerte seg på motsatt side av øyen. Dermed var fregatten uten fri sikt til ulykkesstedet.
En bacheloroppgave ved ingeniørstudiet på Høgskolen på Vestlandet nevner flere punkter der samhandlingen mellom etatene sviktet:
Manglende nødnett gjorde at skipssjefen på KNM «Otto Sverdrup» ikke fikk kommunisert med innsatsleder på land. Han måtte til slutt ringe politiets sentralbord for å få telefonnummeret.
Etter ulykken var det åtte-ni helikoptre i luften samtidig. Det førte til så mye støy at kommunikasjonen ble ytterligere hemmet.
Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS) satt på mye informasjon som ikke ble videreformidlet til mannskapene på stedet. Blant annet fikk de tidlig bilder fra ulykkesstedet som ikke ble delt. Skipssjefen på fregatten måtte oppdatere seg gjennom mediene.
Fregatten kommuniserte over VHF-radio med dykkerne som søkte etter personer i vannet. Dermed gikk svært sensitiv og detaljert informasjon ut på åpent samband.
– Langt unna gode rutiner
Oppgaven er basert på intervjuer med 14 personer, deriblant ulike ledere i nødetatene og Forsvaret.
– Det ser ut til å være stor kulturforskjell mellom etatene, og mye av kommunikasjonen er personavhengig, sier Anne Katrine Tveit, som har skrevet oppgaven sammen med Iselin Hals.
Anne-Margrete Bollmann, distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland, har vært veileder for studentene. Hun sier oppgaven viser at Norge fremdeles har utfordringer når det gjelder beredskap.
– Vi har veldig mange aktører med ulike måter å jobbe på, og vi er langt unna å få etablert gode rutiner for samvirke, sier Bollmann til Bergens Tidende.
Politiet ønsker ikke å gi ut den offisielle evalueringsrapporten. Sivilforsvaret og Hovedredningssentralen opplyser til BT at heller ikke de har fått tilgang til evalueringen.
