Det bekrefter forsvarer Richard Bjerk for rederiet Remøy Havfiske AS til NRK.
Bjerk opplyser til kanalen det foreløpig kun er domsslutningen som foreligger, og at de derfor ennå ikke vet hva som ligger til grunn for boten.
Reketråleren «Remøy» ble holdt i arrest fra 10. mai til 1. juni av den russiske kystvakten. Årsaken var at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet, noe direktorat også har vedgått.
Bjerk er overrasket og skuffet over boten. Han mener problemet stammer fra «en bagatellmessig feil av Fiskeridirektoratet».
– Det burde ha blitt ordnet opp imellom norske og russiske fiskerimyndigheter, sier Bjerk som legger til at han vil vurdere å anke dommen når den foreligger.
Statkraft skriver i børsmeldingen for andre kvartal at selskapet har lagt bak seg tre gode måneder. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 3.047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2016.
Kvartalets resultat etter skatt endte på 1.884 millioner kroner, opp fra -1.988 millioner i samme periode i fjor. Også inntektene økte, fra 4.486 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 5.108 millioner kroner i samme periode i inneværende år.
Resultatet før skatt gikk fra -920 millioner kroner til 2.392 millioner kroner.
Dyrere kraft
Høyere nordiske kraftpriser var den viktigste driveren bak økningen i EBITDA, skriver selskapet
I snitt lå systemprisen i Norden på 27,4 EUR/MWh. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med andre kvartal i 2016.
– Statkraft har vist solid inntjening gjennom skiftende markedsforhold og gjennomfører tiltak som styrker konsernets finansielle stilling. Jeg er godt fornøyd med at ratingbyrået Standard & Poor’s har bekreftet Statkrafts rating på «A-» og har oppjustert ratingutsiktene til «stabile», sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft melder samtidig at selskapets forbedringsprogram går etter planen. Så langt har programmet resultert i årlige kostnadsreduksjoner på omkring 25 prosent av målet på 800 millioner kroner.
Nytt solkraftverk
Andre nyheter for selskapet i andre kvartal, er oppstarten i byggeprosessen av Statkrafts andre solkraftverk.
I rapporten slås det fast at man forventer ferdigstilling av kraftverket i løpet av årets tre siste måneder.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter5108448612
Resultat før avskrivninger3047243820
Resultat før skatt2392-920138
Statkraft skriver i børsmeldingen for andre kvartal at selskapet har lagt bak seg tre gode måneder. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 3.047 millioner kroner, en økning på 609 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2016.
Kvartalets resultat etter skatt endte på 1.884 millioner kroner, opp fra -1.988 millioner i samme periode i fjor. Også inntektene økte, fra 4.486 millioner kroner i andre kvartal i 2016 til 5.108 millioner kroner i samme periode i inneværende år.
Resultatet før skatt gikk fra -920 millioner kroner til 2.392 millioner kroner.
Dyrere kraft
Høyere nordiske kraftpriser var den viktigste driveren bak økningen i EBITDA, skriver selskapet
I snitt lå systemprisen i Norden på 27,4 EUR/MWh. Det er en økning på 15 prosent sammenlignet med andre kvartal i 2016.
– Statkraft har vist solid inntjening gjennom skiftende markedsforhold og gjennomfører tiltak som styrker konsernets finansielle stilling. Jeg er godt fornøyd med at ratingbyrået Standard & Poor’s har bekreftet Statkrafts rating på «A-» og har oppjustert ratingutsiktene til «stabile», sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft melder samtidig at selskapets forbedringsprogram går etter planen. Så langt har programmet resultert i årlige kostnadsreduksjoner på omkring 25 prosent av målet på 800 millioner kroner.
Nytt solkraftverk
Andre nyheter for selskapet i andre kvartal, er oppstarten i byggeprosessen av Statkrafts andre solkraftverk.
I rapporten slås det fast at man forventer ferdigstilling av kraftverket i løpet av årets tre siste måneder.
Tall i millioner kronerAndre kvartal 2017Andre kvartal 2016Endring i prosent
Driftsinntekter5108448612
Resultat før avskrivninger3047243820
Resultat før skatt2392-920138
REC Silicon leverer torsdag sin kvartalsrapport for årets andre kvartal. Selskapet melder om driftsinntekter på 61,4 millioner dollar, det er en nedgang på knappe ti millioner sammenlignet med samme periode i fjor, da inntektene var 71,1 millioner dollar.
Silisiumprodusentens driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) har derimot forbedret seg kraftig fra andre kvartal i 2016, fra -38,1 til 1,3 millioner dollar.
Resultatet før skatt er likevel ned fra -39,1 til -48,3 millioner dollar.
Varslet nedbemanning i fjor
I november i fjor varslet selskapet at de ville nedbemanne som følge av problemer i Kina. Inntektene til selskapet hadde da falt til 50,9 millioner dollar i tredje kvartal, ned fra 87,5 millioner i samme periode i fjor.
REC Silicon varsler lavere inntekter
Nedturen fortsetter for REC Silicon
REC Silicon tar milliardtap
– Som en del av tiltakene for å kutte kostnader, annonserer selskapet et kutt i bemanning på rundt 70 ansatte, het det i børsmeldingen den gang.
I fjor høst begynte det deleide oljeselskapet Aker BP å samarbeide med tidligere gründer i Fast Search & Transfer, John Markus Lervik (47), om en digital utvikling av selskapet.
Tidligere denne uken opplyste Aker-sjef Øyvind Eriksen at selskapet går i kompaniskap med 47-åringen ved å gå inn som hovedeier i Cognite. Aker vil samtidig bidrar med omkring 50 millioner kroner i frisk egenkapital gjennom en emisjon, noe som gir en eierandel på 70 prosent.
Også Aker BP, hvor Aker er hovedeier, går inn med syv-åtte millioner kroner. Det skriver Dagens Næringsliv.
Store endringer
– Det ble tidlig en samtale om hvordan bransjen kan gjøre et kvantesprang innen effektivisering. Det vil bidra til økt sikkerhet på sokkelen, og spare tid og penger, sier Eriksen til DN.
Senere i år starter et prosjekt for å samle inn store mengder data i forbindelse med leting, boring og produksjon på sokkelen.
– Fremover vil vi se at industrien tar i bruk stordata, kunstig intelligens og nye applikasjoner i et raskt tempo. Aktørene på norsk sokkel kan skaffe seg en konkurransefordel, sier Lervik til avisen.
Verdien synker
Tidligere denne uken ble det kjent at Aker har fortsatt å falle i verdi i årets andre kvartal, med henholdsvis 11 prosent. Også i årets første kvartal gikk det nedover for selskapet, da med 1,8 milliarder.
Aker Solutions og Aker BP er sammen med Kværner de tre som trekker verdien mest ned i årets andre kvartal. Aker BP ble etablert i fjor, da Det norske og BP Norge fusjonerte.
Aker BP levert sin kvartalsrapport forrige uke.
Utslippene bidrar til stigende havnivå, skriver saksøkerne i en pressemelding, ifølge Dagens Næringsliv.
Både San Mateo County, Marin County og byen Imperial Beach kan bli hardt rammet etter hvert som havet stiger. De har derfor saksøkt 37 av selskapene som har bidratt mest til de globale utslippene av klimagasser. På denne listen står Exxon, Shell – og Statoil.
Informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil sier til Dagens Næringsliv at dette ikke er det første søksmålet av denne typen.
Nyheten kommer bare én uke etter at Statoil ble trukket frem i en rapport fra klimaorganisasjonen Carbon Disclosure Project (CDP). De plasserte selskapet på en liste over 100 selskaper som alene står for 71 prosent av verdens klimagassutslipp siden 1988.
Avvist tidligere
– Tidligere søksmål er blitt avvist på bakgrunn av at det er et politisk, ikke juridisk, spørsmål hvordan vi skal klare å både møte klimautfordringen og samtidig forsyne verden med nødvendig energi.
Juristen Michael Burger påpeker imidlertid at det er noen nye aspekter ved saken som nå skal behandles av rettsvesenet i California.
Ikke nok advarsler
Saksøkerne mener selskapene har unnlatt å advare skikkelig om skadene som klimautslippene kan forårsake, sier Burger, som leder et senter for klima-juss ved Columbia University, til nettstedet InsideClimateNews.
Han mener det vil være vanskelig, men ikke umulig, å vinne fram med saken. En utfordring vil være å påvise at utslippene fra akkurat disse 37 selskapene bidrar til havnivåstigningen i California.
I en ny artikkel i tidsskriftet Ambio referert i Dagens Næringsliv , skriver forsker Eva Brod ved Norsk institutt for bioøkonomi og professor Tore Krogstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet at tiltaket vil redusere næringstapet til havet.
Ifølge de to forskerne har oppdrettsnæringen et utslipp av fosfor i fôrrester og ekskrementer som tilsvarer ni ganger de norske utslippene fra avløpsvann.
Gjødsel i landbruket
Mange settefiskanlegg er pålagt å rense avløpsvannet for fiskeslam for å unngå forurensing. Slammet de sitter igjen med er et avfallsproblem for næringen. Et av bruksområdene er gjødsel i landbruket.
Forsøk viser at en biorest som inneholder 20 prosent fiskeslam og 80 prosent storfegjødsel, gir like lav avling som planter som ikke får nitrogengjødsel. En biorest bestående av 40 prosent fiskeslam hadde like god gjødseleffekt som mineralgjødsel, men krever at biogassprosessen tilpasses større mengder fiskeslam.
Et viktig funn
«Om fiskeslammet derimot tørkes før bruk, viser våre forsøk at det gir god kornavling – både i tester innendørs i veksthus og ute på jordet. At tørket fiskeslam kan resirkuleres og benyttes som gjødsel i landbruket, er et svært viktig funn som kan bidra til å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig», skriver de.
Brod og Krogstad mener at dersom forholdene legges til rette for det, kan dette bli en ny norsk eksportnæring og styrke miljøprofilen i oppdrettsnæringen.
De norske verftene har ifølge siste oversikt fra Norsk Skipsfarts Forum følgende i ordrelistene.
Kilde: Norsk Skipsfarts Forum
Mens bestillinger fra offshorerederiene i mange år dominerte ordreboken hos norske skipsbyggere, har overskuddet av offshorefartøy satt en stopp for slik bygging. Høsten 2015 opplevde norske verft den største tørken i nye bestillinger på ti år, og fjor ble ikke et eneste offshorefartøy bestilt.
Verftene har måtte jakte på ordre fra andre segment.
Bestillingene av fiskefartøy, brønnbåter og arbeidsbåter til havbruksnæringen utgjør nå halvparten av nybyggene som skal leveres (se graf under).
Simek på Sørlandet er blant verftene som har dreid seg mot nye segment. Rett før jul leverte Simek sitt første fiskefartøy på åtte år, og sikret seg i høst sin største kontrakt noensinne. Også innen fisk.
Havyard har også sikret seg viktige kontrakter på bygging av trålere til blant annet fransk rederi, og sikret seg forrige måned en intensjonsavtale på tråler til kanadisk kunde.
Trenger kjøpere
Det er tilsammen tretten offshorefartøy igjen hos norske verft som ikke er levert, og flere av byggene har skapt hodebry.
Pengeknipe i Island Offshore tvang rederiet til å gi opp tre av nybyggene hos Vard. Verftskonsernet er heller ikke kvitt milliardskipet som ble bestilt av Harkand Group.
Hos Kleven venter konstruksjonsskipet IES Energy på en kjøper, etter at båten aldri ble betalt av det malaysiske selskapet. Marerittskipet medvirket også til at Kleven i 2015 gikk på et tap på en kvart milliard kroner på driften.
Fra Maersks storbestilling av seks ankerhåndteringsfartøy, skyver danskene på leveringen av de fire siste fartøyene hos Kleven.
Selv om utsettelsen innebærer permitteringer på verftet, har skipsbyggerne fremover også arbeid med to nye hurtigruteskip, hybridferger, yacht og skal etter planen levere et av verdens største pelagiske fiskefartøy i desember.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas).
Fakta
Melkøya
Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark.
Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet.
Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget.
Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass.
Kilde: Statoil
I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen.
En pengemaskin
Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget.
Fortsatt på fakle-toppen
Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016.
Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.
– Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge.
Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen.
– Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge.
Fem på topp
I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd.
De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun.
I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor.
Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget.
Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass).
– Kan ikke sammenlignes
Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt.
– Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt.
Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen.
– Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun.
– Fakler mindre per produsert enhet
I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030.
– Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest?
– Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen.
Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla.
::Bjørn Inge Drønen – 1. juni 2017 – Osebergfeltet::
“Posten skal frem”
Midt ute på Osebergfeltet er det dårlig med postbud. Her må man ta saken i egne hender. Eller båten rettere sagt.
– Mannskap fra Rem Hrist måtte ut i mobbåten for å hente pakken som var her hos oss på Rem Mist, forteller Bjørn Inge Drønen.
Begge de to seks år gamle søsterskipene til Remøy Shipping går på lange kontrakter med Statoil i Nordsjøen. I jobben er det ingenting som er for lite og ingenting for stort når supplyskipene skal bistå med det som trengs.