Dra i slideren for å se forskjellen på 4. og 6. juli!
Det skjer mye i Klosterfjorden for tiden. På tirsdag startet det enorme arbeidet med å rette opp den gigantiske skroget til Aasta Hansteen-plattformen. 40 000 tonn med metall har i løpet av de siste to dagene gått fra horisontal, til tilnærmet vertikal posisjon.
– Skroget ligger nå med en helning på 84 grader og operasjonene går i henhold til plan, sier pressetalsmann Statoil, Eskil Eriksen til Sysla.
Nærmer seg neste fase
Metoden har vi forklart i denne videoen:
50 millioner liter vann pumpes inn i tankene på bunnen av skroget. Vekten av vannet bidrar til å senke nærmere 160 av den 200 meter lange konstruksjonen under vann, og skroget rettes opp.
Nå nærmer skroget seg prosjektets neste fase.
– I morgen tauer vi sannsynligvis skroget til Digernessundet for forankring og ytterliggere ballastering, sier Eriksen.
Etter planen skal Aasta Hansteen i sin ferdige form være i produksjon i Nordsjøen fra slutten av 2018.
Tildelingen er en del av Statoils Marine Wave 2-program og betyr at Ocean Installer vil fortsette å spille en nøkkelrolle i subsea-arbeidet på Johan Sverdrup, som ble igangsatt under Marine Wave 1-paraplyen. Det opplyser selskapet i en pressemelding.
Kontrakten i sin helhet omfatter installasjon av umbilicals på Johan Sverdrup, Bauge og Utgard, samt spools, cover, tie-in og manifoldinstallasjon på Utgard.
Prosjektstyring og engineering starter opp umiddelbart og vil være basert ved Ocean Installers hovedkontor i Stavanger.
Offshoreoperasjoner skal finne sted i 2019 og Ocean Installer kommer til å benytte en kombinasjon av subseakonstruksjonsfartøyene Normand Vision og Normand Reach.
Solstad Farstad ASA (SOFF) melder i en børsmelding at Statoil har erklært sin opsjon for å forlenge AHTS «Normand Ferking» med ett år, fra september 2017.
Dette er den andre av totalt tre årlige opsjoner.
I tillegg har selskapet inngått en kontrakt med Prysmian Powerlink Srl for befraktning av CSV-en «Normand Flower» med varighet på 4 måneder fast, med muligheter for opsjoner, kontrakten påbegynnes 15 Juli 2017
Stategisk viktig
I tillegg har SOFF inngått en avtale med Tideway B.V. for befraktning av CSV Normand Jarstein (tidligere Rem Pioneer, journ. anm.) med varighet på 3 måneder fast, med opsjon på ytterligere 4 måneder, kontrakten påbegynnes i september 2017.
Kontraktene med Prysmian Powerlink Srl og Tideway B.V. er strategisk viktig for SOFF’s satsing innenfor segmentet fornybar energi.
De kommersielle betingelsene er konfidensielle mellom partene.
Statoil og partnerne har bestemt seg for å bygge ut gassfeltet Snefrid Nord, i nærheten av Aasta Hansteen-feltet i Nordsjøen.
Det er nå sendt inn plan for utbygging og drift (PUD) til myndighetene, hvor Statoil tar sikte på produksjonsstart sent i 2019, ifølge en pressemelding torsdag formiddag.
Funnet vil bli koblet på Aasta Hansteen-plattformen, som for tiden rettes opp i Klosterfjorden.
Forutsetter godkjenning
– Vi er glade for å se at Snefrid Nord genererer mer aktivitet langs Helgelangskysten, sier Torolf Kristensen, prosjektdirektør for Snefrid Nord og Aasta Hansteen i en pressemelding.
Subsea 7 skal levere rør og såkalte spools, ekspansasjonsrørsløyfer. I tillegg skal selskapet utføre nødvendig arbeid på havbunnen. Aker Solutons skal levere havbunnsramme og kontrollkabler til utbyggingen.
Kontraktene forutsetter at PUD-en blir godkjent av myndighetene.
5-6 års levetid
Snefrid Nord ble oppdaget i 2015. Det blir anslått at funnet utgjør omtrent fem milliarder kubikkmeter gass. Snefrid Nord skal etter planen kunne produsere omtrent fire millioner kubikkmeter gass daglig, og levetiden vil være fem-seks år.
Statoil er operatør og har 51 prosents eierandel. Wintershall Norge, OMV Norge og ConocoPhillips Skandinavia AS er partnere i prosjektet.
Etter ulykken på Samsung Heavy Industries-verftet (SHI-verftet) i Sør-Korea i mai, er Martin Linge-oppstarten utsatt til 2019.
Seks personer omkom og 20 ble skadet i ulykken.
Utsettelsen av Martin Linge vil naturlig nok få konsekvenser for leverandører og samarbeidspartnere.
– Alle involverte, fra løftekontraktører til de vi leier flotell av, medarbeidere i Kværner, WorleyParsons og Technip som er involvert i sammenkoblingsaktivitetene, vil få tidsplanen sin endret på grunn av dette, sier Totals kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Sysla Offshore.
Han kan per i dag ikke si noe konkret om de økonomiske konsekvensene.
– Utsettelsen vil gi økonomiske konsekvenser, men det er foreløpig for tidlig å si noe mer konkret. Vi vil komme tilbake til dette når vi vet mer.
Mistet løftevinduet
Etter ulykken på verftet ble arbeidet stanset. For den ene modulen pågikk stansen i ett par uker ifølge Halvorsen, mens det tok noe lenger tid for modulen som ble direkte berørt av krankollapsen.
Installasjonen av moduler og løfteoperasjoner kan bare gjennomføres i sommerhalvåret på grunn av de tøffe værforholdene i Nordsjøen. I utgangspunktet skulle disse operasjonene gjøres denne sommeren, men blir nå utsatt til sommeren 2018.
Konsekvensen av dette er at oppstart er utsatt til 2019.
– Utsettelsene innebærer at plattformmodulene som bygges i Sør-Korea blir værende lenger på verftet. Det at vi går glipp av årets løftevindu, gjør at vi må vente helt til neste sommer. Modulene seiler når de er klare for installasjon i den tidlige delen av løftesesongen 2018, sier Halvorsen.
– Vi var allerede mot slutten av årets løftevindu. Derfor skulle det ikke så mange uker til før årets sommer ikke lenger var aktuell.
Endringer i arbeidsprogram
Forsinkelsen vil ikke få noen konkrete konsekvenser for Totals organisasjon i Norge.
– Det blir endringer i arbeidsprogrammet, men vi jobber nå for å forberede oss godt til sammenkoblingsfasen neste år. Dette er ikke en ønskelig situasjon for noen, men nå gjør vi det som er riktig å gjøre for å få en effektiv og sikker ferdigsstillelse av plattformen.
Et obligasjonslån på 497 millioner kroner i Volstad Subsea, et datterselskap av Volstad Maritime, har gjort det siste året i overkant spennende for Ålesund-rederiet.
– Vi jobber knallhardt nå med å refinansiere obligasjonslånet, sa finansdirektør Eirik Syversen i Ålesund-rederiet til Sysla i mai i år.
Nå ser det ut som de nærmer seg mål, i tolvte time.
I en børsmelding som ble sendt ut onsdag skriver selskapet at de har funnet frem til en refinansieringsplan som i prinsippet er støttet av bankene gruppen har lånt penger av.
– Vi er glade for å kunne annonsere at vi har kommet til en prinsipiell enighet med våre långivere om en refinansieringsplan. Det arbeides nå med å ferdigstille all dokumentasjon og avtaleverk, skriver Syversen i en kommentar til Sysla.
Positivt resultat
Fakta
Obligasjonslånet
Graf: Euroinvestor
Lånet på 497,8 millioner som måtte innfris innen 5. juli i år, er et sikret obligasjonslån (VOSUB01 PRO), med førsteprioritets pant i dykkerskipet Bibby Topaz fra 2008.
Skipet er på kontrakt med Bibby Offshore, og den ble nettopp forlenget frem til årsskiftet 2019/2020. Skipet ligger nå til anker utenfor Aberdeen.
For ett år siden ble obligasjonslånet omsatt for 50 prosent av pålydende – altså trodde de som handler med denne typen papirer at det var 50 prosent sjanse for at lånet ville innfris.
I mai ble lånet handlet til kurs 98,5 ifølge Euroinvestor, med andre ord kunne det virke som det var tro på at Volstad Maritime ville klare å hoste opp pengene og innfri lånet.
Les mer om obligasjonslån her.
Bibby Topaz
Overskuddet før skatt i fjor endte på 290 millioner kroner, hvorav drøye 70 millioner er en urealisert valutagevinst.
Av pantegjelden til bankene på 2,9 milliarder kroner forfaller 170 millioner kroner i år. Sammen med obligasjonslånet og andre forpliktelser summerer den kortsiktige gjelden seg til 758 millioner kroner.
Les også: Volstad Maritime har kun sagt opp to ansatte siden krisen slo inn
Det er 238,4 millioner kroner mer enn konsernet hadde i omløpsmidler ved utgangen av desember i fjor.
Fikk skip ut av opplag
Herunder lå altså obligasjonslånet, som det nå ser ut som selskapet har kommet i mål med å nedbetale.
– Som en del av løsningen forventer vi at obligasjonslånet vil bli innfridd i sin helhet innenfor de frister som foreligger i det eksisterende avtaleverket, skriver Syversen.
– Hvor sikre er dere på at dette går gjennom nå?
– Inntil refinansieringsplanen er endelig gjennomført har vi ingen ytterligere kommentarer utover dagens børsmelding, skriver Syversen.
Rederiet har totalt ni skip, hvorav ett seismikkskip ligger i opplag. I mai skaffet de kontrakt til det splitter nye subsea-skipet Grand Canyon III, og kunne ta fartøyet ut av opplagsbøyene.
Sysla Live – Spillet om offshore-flåten
I denne ferske episoden av Sysla Shipping (klikk her for å høre den i podcast-avspilleren din) får du høre hvorfor Statoil delte ut syv kontrakter forrige uke, mer enn dobbelt så mange som de hadde antydet. Du får også høre hva Havila-sjef Njål Sævik sier om ratene (du kan lese saken her), og hva Philippe F. Mathieu, direktør for felles driftsstøtte i Statoil, sier om hvordan de vil bruke spot-markedet fremover.
Podcast link
Njål Sævik møter du og under Sysla Live i Ålesund 20. september. Les mer og meld din interesse her, eller gå rett til påmeldingen.
Saken oppdateres.
Etter ulykken på Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai, er Martin Linge-prosjektet utsatt, skriver Total i en pressemelding torsdag morgen.
Seks personer omkom og 20 ble skadet i ulykken.
Det har vært forventet forsinkelser, men nå bekrefter selskapet det selv for første gang.
Transporten av modulene blir forsinket til sommeren 2018, noe som betyr at produksjonsstart blir tidligst første halvår 2019.
Dypt berørt
– Vi er dypt berørt av ulykken på verftet 1. mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kolleger som mistet sine, eller ble skadet, som følge av ulykken. Total har oppnevnt en ekspertgruppe som skal delta i den pågående etterforskningen av ulykken. Denne skal identifisere årsakene til ulykken og implementere nødvendige tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen, sier Arnaud Breuillac, President for leting og produksjon i Total i pressemeldingen.
Den samlede norske sjømateksporten til USA økte med 36 prosent i første halvår og ga 3 milliarder kroner i inntekter. For lakseeksporten var veksten på hele 54 prosent, skriver Dagens Næringsliv.
– USA er et kjøpesterkt marked, og den sterke valutaen har gjort at prisøkningen på laks har hatt mindre effekt der enn andre steder, forteller analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd. Han trekker også fram mindre konkurranse fra Canada og Chile som har problemer med lakseproduksjonen.
Trump varsler endring
USA er blant verdens største importører og eksportører av sjømat, men president Donald Trump har lenge varslet en mer proteksjonistisk handelspolitikk. Det kan få konsekvenser for norsk fisk.
– Den norske eksporten går til 140 markeder, og ingen av dem er dominerende. Dermed er konsekvensen av å miste ett marked begrenset, men det kan ha dramatisk effekt for enkelte aktører som satser hardt på USA, sier Aandahl.
I en kasse hos Nibio i Ullensvang serveres matavfall til melbillelarver, som vokser seg store og feite. Deretter er det altså larvene selv som står på menyen når de blir brukt som fôr til oppdrettsfisk, melder NRK.
– Dette er en vinn-vinn situasjon – der larver kan være med på å gjøre matavfall til en verdifull ressurs. Vi kommer til å få store problemer med å håndtere avfall i tiden som kommer. I tillegg blir det utfordrende å produsere nok fiskefôr forklarer Gunnhild Jåstad i Nibio. Larveprosjektet er et samarbeid mellom Nibio og NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Kan erstatte Soya
– Etter hvert kan vi kanskje utvikle larver for mat til kylling, sauer og kyr.
Dersom larvene kan erstatte importert soya fra Sør-Amerika, som i dag benyttes i mye dyrefôr, kan jordbruksarealer frigjøres til å produsere menneskemat, påpeker Jåstad.
På lengre sikt ser hun for seg at larvene også kan ble en proteinkilde for mennesker etter hvert som jordens befolkning øker.
–Men i første omgang er det bare snakk om larver til fisk, forsikrer hun.
– Det er et svært marked der ute. Norge må gjøre noe raskt om vi skal ha mulighet til å henge på, sier Øyvind Isachsen i Norwea, som er bransjeforeningen for vind- bølge og tidevannskraft til Aftenposten.
Prisen på havvindkraftverk har falt kraftig de siste årene. Sentrale aktører i bransjen mener strøm fra store havvindparker vil være konkurransedyktig med andre strømkilder i løpet av syv år.
Samtidig er markedet i kraftig vekst. Ifølge en ny rapport fra Norwegian Energy Partners vil Europa bruke rundt 250 milliarder kroner i året på vindkraft de neste 5–10 årene.
Statoil regner med at fornybar – og spesielt havvind – vil utgjøre 15–20 prosent av selskapets totale investeringer i 2030.
– Interessen følger oljeprisen
Men i Norge er det få konkrete utbyggingsplaner, til tross for at vi har blant de beste vindforholdene i Europa.
Og en hel skog av selskaper med spisskompetanse på drift, bygging og vedlikehold av installasjoner langt til havs, som sliter med å fylle ordrebøkene.
– Interessen for vindkraft i Norge følger oljeprisen. Det var mye snakk om havvind da oljeprisen var på bunn, men så snart den smetter opp i 50–60 dollar, klarer vi ikke holde på interessen, sier Isachsen.
Norske bedrifter har tatt under fem prosent av leveransene til det voksende markedet for havvind siden 2010, ifølge rapporten fra Make Consulting.
På den enorme vindparken Dudgeon som Statoil bygger utenfor kysten av Storbritannia, er norske underleverandører nærmest fraværende.
– Det er opp til industrien selv å henge seg på. Danskene var tidlig ute med produksjon av turbiner, og nederlenderne var tidlig ute til å ta grep om fundament-design. Men kapasiteten i bransjen må økes, så det er rom for nye leverandører, sier driftsdirektør for Dudgeon, Rune Rønvik.
Havnebyen Great Yarmouth har fått flere arbeidsplasser etter at vindkraftprodusentene kom til byen. Foto: Signe Dons
Gode på kabler og skip
På noen områder har norske selskaper imidlertid fått en god fot innenfor:
Norske olje- og gass-selskaper fikk 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Statoil skal åpne utenfor kysten av Skottland senere i år.
Norske selskaper har mellom 20 og 30 prosent av markedet for produksjon og legging av undervannskabler, ifølge en fersk rapport fra konsulentselskapet BVG og eksportkreditt.
Rederiet Fred Olsen Wind Carriers har rundt 10 prosent av markedet for installasjonsskip, og har vunnet en større andel av kontraktene fremover.
Nye muligheter med flytende vindturbiner
Statoil åpner verdens første pilotpark for flytende havvindmøller utenfor kysten av Skottland senere i år.
– For norske bedrifter som kanskje ikke har vært de første til å utforske mulighetene innenfor bunnfast offshore vind, finnes flere muligheter i en tidlig fase for flytende havvind, sier direktør for vind- og solkraft i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad.
Dugstad mener det er viktig for norsk leverandørnæring å få på plass et demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge, slik flere partier på Stortinget har etterlyst.
– Da vil de få muligheten til å teste, bruke og vise frem teknologien sin på en måte som gjør det mulig å konkurrere i det tøffere markedet utenfor Norge, sier han.
Fred Olsen Wind Carriers er ett av få norske selskaper som har etablert seg i markedet for havvind. Foto: Signe Dons
