AGRs programvare-portefølje blir nå brukt i Aker BPs drille- og boreaktiviter på norsk sokkel, melder AGR i en pressemelding. Aker BP har lenge brukt AGR-programvare, som for eksempel P1, i sine operasjoner. Nå utvides samarbeidet.
Ifølge AGR Softwares visepresident Peter Mathisen, er programvaren knyttet til kostnads- og operasjonell effektivisering gjennom digitalisering.
Les også: UTC-generalen tror på digital revolusjon
– Vi er stolte over å bli ansett som en foretrukket partner av Aker BP for sin virksomhet på norsk sokkel. Vi har arbeidet med selskapet siden 2010 og ser frem til å tilby videre støtte gjennom den både den digitale transformasjonen og automatiseringsprosessen som nå foregår, sier Mathisen i pressemeldingen.
P1-programvaren som Aker BP bruker, er blant annet laget for å forberdre tids- og kostnadsmodelleringer ved bruk av digitale hjelpemidler.
Mylingen, fra Moen Marine, er det tredje servicefartøyet som skal operere for Cermaq i nord, skriver selskapet i en pressemelding.
Les også: Milliardminus i skipsbygging
Oppdrettsgiganten Cermaq Norways siste nyerværvelse, Mylingen, måler 13,5 ganger 7,5 meter og er utstyrt med to NogvaScania-motorer.
Fartøyet oppnår framdrift med en samlet motoreffekten på 760 hestekrefter. Den har også Nogva gir, vribart propellanlegg, samt Sleipner baugpropell.
Servicefartøyet ble levert i forrige uke.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Mandag ble det klart at Statoil vil drifte feltet fra Harstad.
Kampen om driftskontoret har utviklet seg til en bitter strid mellom Harstad i Troms og Hammerfest i Finnmark.
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sa Harstad-ordfører Marianne Bremnes til Sysla tidligere i år.
Bremnes er mandag svært fornøyd med Statoils avgjørelse.
Jeg er veldig glad og takknemlig for at Statoil har tatt dette valget. Vi har hele tiden pekt på at driftsmiljøet her bør styrkes, sier Bremnes,
Statoil har allerede bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
Statoil har som operatør for Johan Castberg-prosjektet i dag sendt ut konsekvensutredning for et av Europas største industriprosjekter. Ifølge Statoil vil feltet være i drift i 30 år.
Sysselsettingsvirkningene i utbygging er spesielt store i årene 2019-2020, på over 11 000 årsverk per år. Samlede nasjonale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen er estimert til å bli omtrent 47 000 årsverk i perioden 2017-2024, skriver Statoil i konsekvensutredningens sammendrag.
Det vil bli investert rundt 1,15 milliarder kroner årlig for å drifte feltet.I driftsfasen er det estimert at Johan Castberg vil kunne gi en sysselsettingseffekt på 1700 årsverk per år. Omtrent en fjerdedel av disse, i rundt 500 årsverk, vil kunne komme i Nord-Norge.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord- Norge, flere hundre nye arbeidsplasser og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år til 2050, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver i en pressemelding.
Trakk det lengste strået
Endelig utbyggingsplan skal leveres i løpet av 2017. I mars skrev Sysla at Statoils finansdirektør var optimistisk vedrørende ja til prosjektet i løpet av året.
Nina Kivijervi Jonassen og Kjetil Gievær Petro Arctic Foto: Petro Arctic
Foruten forsynings- og helikopterbasen i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, vil rekruttering av offshorepersonell fra Finnmark være prioritert. Dermed trakk Harstad det lengste strået i det som har vært en bitter strid mellom Hammerfest og Harstad.
Vil trenge arbeidskraft
Offshore-satsingen alene vi trenge en bemanning på mellom 90-100 personer fordelt på tre skift.
– Vi vil prioritere å rekruttere så mange som mulig til offshoreorganisasjonen fra Finnmark. Derfor har vi satt i gang et arbeid opp mot fylkeskommunen og skolene i fylket for å få til en god rekruttering til de fagene som vi trenger kompetanse til, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem i en egen pressemelding.
Styreleder Yngve Vassmyr Foto: Petro Arctic
Forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Jubel fra interesseorganisasjon
– Vi i Petro Arctic jubler over en viktig milepæl som ble annonsert i dag, våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør i Petro Arctic Kjell Giæver.
Det har tidligere blitt anslått at det vil være realistisk å anta at prosjektet kan få oppstart i 2022.
Statoil vil i samarbeid med andre operatører, leverandører og lokale myndigheter ta initiativ til en gjennomgang av mulige tiltak for å styrke det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest og Finnmark, skriver Petro Arctic i sin pressemelding.
En plan for dette vil bli lansert i løpet av 2017, målet med dette er at Finnmark kan ta en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet.
– Skal satse på ungdom
– Vi vil stå på for at ungdom fra Hasvik, Havøysund, Kirkenes og Alta vil være dem som bemanner oljeplattformen utenfor Hammerfest når den kommer i drift i 2022, sier prosjektdirektør i Petro Arctic, Nina Kivijervi Jonassen.
Johan Castberg er et av seks store prosjekter som Statoil jobber med for tiden.
feltet ligger nordvest i Barentshavet midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest. Første funnet ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på ca. 360 meters vanndyp. Feltet består av flere funn som strekker ca. totalt 7 km og inneholder mellom 450 – 650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i 30 år.
– Dagen i dag viser at aktiviteten øker i nord og skaper ringvirkninger i hele Nord- Norge, sier en optimistisk styreleder av Petro Arctic Yngve Vassmyr.
DOF Subsea har vunnet kontrakt for rørinspeksjon av Transmediterranean Pipeline Company Limited (TMPC), melder selskapet i en pressemelding. Arbeidet skal utføres i tredje kvartal 2017, og omhandler inspeksjon av fem undersjøiske rørledninger mellom Sicilia og Tunisia.
Les også: DOF Subsea låner 1,5 milliarder
MV Geousund skal fullføre arbeidet på rørledningsnettet, som totalt strekker seg over 750 kilometer.
– Godt fornøyde
DOF Subsea utførte et lignende oppdrag for TMPC i 2014.
– Vi er godt fornøyde med å ha vunnet denne kontrakten av TMPC. Vi har et godt forhold til selskapet og ser frem til å utføre et oppdrag som har flere likhetstrekk med det vi har gjort for dem tidligere, sier daglig leder i DOF Subsea, Robert Gillespie.
Varigheten i kontraktens går over fem år med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år, skriver Altus Intervention i en pressemelding.
Kontrakten styrker selskapet, som er ett av Qinterra-konsernets datterselskap, sitt engasjement på den danske kontinentalsokkelen. Brønnintervensjonsselskapet har tidligere levert brønntraktortjenester og integrerte løsninger for produksjonsoptimalisering til Maersk Oil, men den nye kontrakten utvider arbeidsomfanget.
Administrerende direktør, Tor Albert Ersdal, sier kontrakten er en av de største Wireline-kontraktene i Danmark, og en av de større kontraktene i Nordsjøen.
– Den aktualiserer og styrker Altus Intervention sin posisjon som foretrukket leverandør av kostnadseffektive brønnintervensjonsteknologier, sier Ersdal i pressemeldingen.
Åge Landro, administrerende direktør i Qinterra Technologies, Qinterra-konsernets andre datterselskap, legger til at avtalen er betydelig på flere områder.
– Kontrakten bidrar sterkt til vår vekst i det danske markedet og vi vurderer nå vårt engasjement for å investere i regionen med nye anlegg, utstyr og nyansettelser. Vi er stolte for at Maersk Oil har vist oss denne tilliten og ser fram til å videreutvikle vårt nære samarbeid denne nøkkelkunden, sier Landro.
Aker Solutions er tildelt kontrakt for å levere tre rørledninger og tilhørende utstyr til selskapet ENI sitt prosjekt, Coral South. Utbyggingen blir Mosambiks første offshore.
Arbeidet omfatter blant annet å koble Coral Souths gass-system (FLNG) til feltets subsea produksjonssystem, og rørledningene vil bli produsert på Aker Solutions fabrikk i Moss, og er planlagt levert i slutten av 2019.
– Denne kontrakten er en viktig milepæl for Aker Solutions, da vi fortsetter å demonstrere vår evne som en god partner for produkter og tjenester over hele Afrika. Det er et privilegium å være involvert i den første offshoreutviklingen i Mosambik, og å spille en rolle i utviklingen av landets energibransje, sier Aker Solutions’ administrerende direktør, Luis Araujo.
Coral South ble oppdaget i 2012, og anslås å inneholde omkring 450 milliarder kubikkmeter naturgass.
De to selskapene ønsker ikke å avsløre kontraktens økonomiske verdi.
I forslaget til endringer i petroleumsforskriften som har vært ute til høring, legger regjeringen opp til at det kan bli vanskeligere for utenlandske selskaper utenfor EØS-området å kjøpe seg inn i olje- og gassindustrien på norsk sokkel. Det skriver DN.
Endringene kan få konsekvenser for russiske selskaper som er i ferd med å innta den norske offshoreindustrien. Det samme gjelder blant annet kinesiske og indiske selskaper.
«Departementet kan av hensyn til nasjonal sikkerhet nekte adgang til og utøvelse av petroleumsvirksomhet hvis søkeren eller rettighetshaveren faktisk kontrolleres av en stat utenfor EØS eller av statsborgere fra en slik stat», heter det i forslaget.
– Forslaget vil gi nye regler som er mye mer konkrete. De er særlig rettet mot selskaper kontrollert av myndighetene i land utenfor EØS. Dette er et klart signal om at nasjonal sikkerhet skal vektlegges mer, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, til DN.
Innen kort tid, men senest før midten av juli, skal Frida Eklöf Monstad og staben ha bestemt seg.
I sommer skal sjefen for marine operasjoner innen logistikk og beredskap i Statoil dele ut minst tre kontrakter, med en varighet på tre til fem år, pluss opsjoner.
– Jeg kan ikke gå inn på detaljer om prosessen, men vi har flere gode kandidater, sier Monstad.
– Aldri hatt dette som krav tidligere
Offshore-redere har i mange år ansett nye Statoil-kontrakter som en god anledning til å kontrahere nybygg.
Statoil holder kortene tett til brystet også her, men såvidt Sysla bekjent er det ingen som har tenkt i de baner denne gangen: I fjor ble det ikke kontrahert en eneste ny offshore-båt her til lands, og med 135 norskeide offshore-skip i opplagsbøyene, er det nok av ledig tonnasje.
Modifikasjoner vil imidlertid være nødvendige for de fleste av dem (se kravene ved å klikke på faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er kravene i utlysningen
I tillegg til at Statoil vektlegger drivstoff-forbruk i forskjellige operasjonsprofiler har Statoil stilt følgende krav i forhold til miljø:
– Minimum requirements
o Ecometer and flow meter (to provide information to ensure energy efficient use of engines)
o NOx emission information not older than 5 years (more info)
o SCR catalyst or similar/other system (LNG) to reduce emissions (optimum requirement IMO Tier 3)
o Low Voltage Shore Connection according to NEK IEC 80005-3
o Vessel registered in the Environmental Ship Index (more info)
– Optimum requirement (preferred solutions)
o Clean design
o Deck area to be lighted with LED light
o Port generator min 600 kW (optimum requirement)
o Fuel incentive agreement
o Battery installed for hybrid operation (preferably prepared for spinning reserve in DP-operation i.e. Battery power notation)
Andre viktige krav er relater til mannskapsbesetning og kompetanse, dekkstørrelse og bulkkapasitet og fleksibilitet. Statoil har også hatt fokus på tankvask-kapasitet. Fartøy med oljevern og beredskapskapasitet har også vært en del av totalvurderingen.
Kilde: Statoil
Rederiene som byr inn fartøy på 5-årskontraktene, må forplikte seg til å montere batteri på skipene.
Fakta
Statoil-flåten
Statoil har i dag 16 fartøy på faste, lange kontrakter.
I tillegg har de til enhver tid mellom 25 og 35 skip innleid på kortere kontrakter, båter fra spot-markedet inkludert.
I antall henter Statoil like mye tonnasje fra spot-markedet som tidligere, men som andel av den totale innleide flåten har spot-båter økt noe de siste årene.
Selskapet disponerer færre skip i dag enn for få år siden, som følge av fallende aktivitet og effektivisering av seilingsmønstrene.
I 2013 hadde selskapet om lag 60 fartøyer i sin portefølje, på kontrakter av varierende lengder, for å forsyne rigger og plattformer med utstyr.
– Vi har aldri hatt dette som krav på nye kontrakter tidligere, sier Monstad.
Landstrøm og katalysator
Rederne er blitt bedt om å legge kostnaden for batterimontering inn i tilbudet, og søke Nox-fondet om støtte.
De får i tillegg krav om tilrettelegging for å benytte seg av landstrøm, og SCR-katalysator.
Båtene som bys inn på 3-årskontraktene har ikke batteri som absolutt krav.
– Vi må ha noe lengde på kontraktene for at investeringen skal svare seg.
– Har spart 0,5 milliarder
På offshore-flåten har Statoil redusert utslippene med nærmere 30 prosent, korrigert for aktivitetsnivå, siden 2011, opplyser Monstad.
– Med dette vil vi ta utslippene ytterligere ned. Det er viktig å fortsette dette arbeidet, om vi skal nå målene i Paris-avtalen.
Men det er ikke bare miljøet som tjener på at båtene som er på kontrakt med oljeselskapet bruker mindre drivstoff.
Det er nemlig Statoil som betaler drivstoffutgiftene på skipene de har på kontrakt, og reduksjonen siden 2011 har gitt om lag en halv milliard kroner i besparelser, ifølge Statoil-sjefen.
Batteri-installasjon skal føre til ytterligere drivstoffbesparelser.
– Vi reduserer kostnader for drivstoff, men betaler også en høyere rate for de fartøy som installerer batteri. Gevinsten her er reduksjon av CO2-utslipp, sier Monstad.
Opsjoner mot batteri
Selv om det er første gang hun krever batteri på nye kontrakter, finnes det allerede skip med batteri i flåten.
Det statseide oljeselskapet har allerede to skip med batteri-hybriddrift på kontrakt i dag: Eidesviks «Viking Energy» og Olympic Shippings «Olympic Energy».
– Disse erklærte vi opsjoner hos, mot at de satte inn batteri, sier Monstad.
Det er blant annet erfaringene fra disse skipene som gjør at de nå har batteridrift som krav.
Flere kontrakter i vente
Så langt er tilbakemeldingene fra båtene som har batteri at i tillegg til drivstoffeffektivitet, oppleves også sikkerheten som bedre.
– Kapteinene på båter som ligger på dynamisk posisjonering med batteri, opplever at fartøyene blir mer responsive når de trenger mer kraft, sier Monstad, som sier det kan hende det blir inngått flere enn tre kontrakter.
– Det må vi se på når vi har vurdert tilbudene som er kommet inn, sier Monstad.
Det vil også komme nye Statoil-kontrakter de neste årene.
– Vi tar alltid en vurdering på om vi vil erklære opsjoner eller lyse ut nye kontrakter. Det kommer selvfølgelig an på ratene, men også andre faktorer. Ingen båt er lik, sier Monstad.
