– Det må bli stadig lengre mellom fossilbilene på veien mot lavutslippssamfunnet. Når hydrogenkjøretøy blir konkurransedyktige, vil hydrogen kunne bli en viktig bidragsyter i å gjøre transportsektoren utslippsfri. Derfor ønsker vi nå prosjekter som bidrar til å redusere kostnadene og bygge erfaringer, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en pressemelding.
Støtter både biler og stasjoner
Enova legger opp til årlige utlysinger, og tar sikte på å støtte opptil tre hydrogenstasjoner i årets utlysing.
Les også: I denne fabrikken vil de erstatte kull med hydrogen
– I mars gjorde vi det mulig for proffmarkedet å få støtte til innkjøp av hydrogenkjøretøy, og støtten til fyllestasjoner spiller godt på lag med dette. Vi ønsker å bidra til en tilpasset og målrettet utbygging av infrastrukturen, og vil fortsette å følge utviklingen i tilbudet av kjøretøy nøye, sier Nakstad.
Les også: Millionkontrakt til Nel
Bygger for framtiden
Hydrogenstasjoner som har et visst kundegrunnlag vil bli prioritert i konkurransen om midlene.
– Det bedrer lønnsomheten i prosjektet og gjør at vi får fram brukserfaringer så tidlig som mulig. Særlig stasjoner som knytter til seg større bilflåter innen nærings- og kollektivtransport kan gi nyttige driftserfaringer raskt, sier Nakstad.
Les også: Norsk selskap leverer til verdas første tog på hydrogen
Enova-sjefen mener dette vil gi også andre aktører et bedre grunnlag for å vurdere hydrogenkjøretøy.
– Slike prosjekter vil kunne vise både privatbilister og næringslivet at hydrogen er et reelt alternativ. På denne måten legger støttetilbudet til rette for en raskere vekst i hydrogenmarkedet når tilgangen på hydrogenbiler etter hvert tar seg opp, sier Nakstad.
Viderefører eksisterende støttetilbud
Det nye tilbudet føyer seg inn i rekken av støttemuligheter Enova har for å ta i bruk hydrogen i transport, og Nakstad både håper og tror at Enova får være med på å realisere en rekke gode hydrogenprosjekter i årene som kommer.
Les også: Norske Hexagon vil kapre en bit av det voksende hydrogenmarkedet
– Vi beholder de andre støttetilbudene vi allerede har. Innovative hydrogenprosjekter er fortsatt velkomne til å søke på teknologiprogrammene våre. Offentlige og private aktører som søker om støtte til hydrogenkjøretøyer kan også få støtte til å bygge fyllestasjon samtidig. I tillegg kan vi støtte kommuner og fylkeskommuner som ønsker å bygge hydrogenstasjoner for å elektrifisere offentlige transporttjenester, opplyser Nakstad.
Enova har satt 29. september som søknadsfrist for årets utlysing, med mål om tildeling i november. Hydrogenstasjonene som får støtte i denne runden, skal være i drift senest 1. september 2019.
Havyard Ship Technology har signert en intensjonsavtale med det kanadiske rederiet Baffin Fisheries, for design og bygging av en hekktråler.
Det opplyser verftsgruppen hvor Per Sævik er hovedeier i en børsmelding torsdag morgen.
Fartøyet, et Havyard 554, er designet av Havyard Design & Solutions i tett samarbeid med kunden, og er 17 meter bredt og 74,5 meter langt.
Partene har som målsetting å inngå effektiv kontrakt i løpet av august 2017, med planlagt levering av fartøyet i april 2019.
– Konsernet har arbeidet strategisk og målrettet for å komme inn i trålermarkedet, og intensjonsavtalen viser at Havyard er i ferd med å stadfeste sin posisjonen også i dette segmentet, skriver selskapet i en børsmelding.
For en uke siden ble det klart at Havyard skal designe og bygge fem ferger for Fjord1.
Mandag skrev vi om losen Stein Inge Dahn, som sto med hjertet i halsen på broen på et nederlandsk lasteskip i helgen.
En lystbåt passerte foran baugen på skipet, og den erfarne losen anslår at det gikk et halvt minutt fra han mistet båten av syne til den kom ut av blindsonen, og han kunne puste lettet ut.
Vi spurte leserne om noen av dere hadde synspunkter eller lignende erfaringer, og det hadde dere.
En av dem som delte egne erfaringer, er los-kollega av Dahn, Rolf Magne Hausken. Han la også ved bildet i toppen, tatt i Langøyosen i Stavangerområdet, som han har gitt oss tillatelse til å bruke.
Hausken skriver følgende: Bilde fra 2014. Det er jo synd å ta spenningen bort både fra foreldrene i båten og de to smårollingene i tuben/ringen de sleper på. Kunne blitt i overkant spennende etter min mening, om de hadde fått stopp da de krysset foran baugen for så å svinge tilbake igjen.
Her er noen andre av de flere titalls kommentarene på Facebook.
Noen korte og poengterte:
Ja, det er mange tomskaller i lystbåter som aldri burde vært på havet.
Toskeskap!
Dette er marerittet for oss på kysten
Ingen respekt for livet??
Det er forskjell på båtfolk og folk i båt
Noen litt mer utfyllende:
Dette er dessverre “sommerangst” for de fleste som navigerer innaskjærs og kystnært.
Ja d der skjer noen ganger i løpet av sommeren har sett toppen av masten på seilbåter stryket langs svinryggen!!!
Vidare er det dei som synes det er heilt greitt å liggja i ro midtfjords midt på natta, utan antydning til lanterneføring i mørket.
Er en grunn til at eg hater å være på jobb på solskinnsdager. Vet aldri med disse selvmordskandidatene…
Dem trur jo dem e uovervinnelig når dem kommer me plast leketøyan sine.. Åsså e d liksom så synd i dem når dem blir rent i senk!
Noen konkrete episoder:
Ikkje lett å se slike små båter på radaren heller. Har et tilfelle fra i vår hvor jeg lå utfor Senja og fisket. En mellomstor kysttraver kom stimende mot meg uten å forandre kurs. Må sies at jeg har to radarreflektoter på båten. Ropte dem opp på VHF og spurte om dem så meg på radar, noe som dem ikke hadde gjort. Bare en tabbe radarantenna stod stille. Så no e d invistert i AIS på skuta.
For et par år siden var jeg i ferd med å passere en relativt stor båt akter. Syntes selv jeg jeg hadde god avstand. Da fikk jeg se en kar på brovingen som veivet som en gal med armene,han ville at vi skulle passere laaaangt bak. Og det gjorde vi. Sikkert de store kreftene i kjølevannet han tenkte på.
Også småbåteiere maner til forsiktighet:
No tehøre no æ småbåtfolke. Å æ må no sei at d går no ann å bruk hauvve littegrainn når du e på sjøn. Trøng no itj å værra rakkættforsker fer å sjønna at du leike me live når du lægg dæ ut me storbåtan…
Jolla bør da ha alle forutsetninger til å kunne kalkulere hvorvidt han greier passere eller ikke. Det er ikke som om man ikke ser et skip av størrelsen der. Men skulle man plutselig få problemer med motor, drivverk el.lig akkurat i det øyeblikk, så er det vel bare å si takk & farvel. Så man gambler med livet som innsats, selv om sannsynligheten er liten for at noe går galt.
Noen nyanserer:
Ja, ja slik er De fleste, men det finnes unntak også. Nordover på kysten ser en småbåt folk med gode sjømannskap om vikeplikt etc
Mange båtførere er veldig flinke. Men jeg mener det burde være mer fokus på slikt i båtfører opplæringen. For noen viser veldig lite hensyn og forståelse for større fartøy der de bør vise det
Noen opplyser:
Seiler selv som skipper i kystfart å har mer en en gang hatt hjerte i halsen på grunn av småbåter som absolutt skal krysse foran baugen. En regel som småbåtførere burde ta med seg er, når du ikke lenger kan se brovinduene på den store båten , kan heller ikke de se deg.
Fritidsbåtførere forstår vel ikke helt dette med “line of sight” fra broa. På denne som avbildet i artikkelen vil jeg tippe man ser en ca 300 m foran baugen. Dvs båtføreren har “god” kontroll på avstand, men i det losen mister båten ut under “line of sight”, har ikke losen noe begrep om verken avstand eller tilstand til fritidsbåten. Skulle man risikere å sette besetningens liv i fare, miljøkatastrofe osv fordi det ligger en småbåt i veien er beslutningen enkel. Skjønner godt den følelsen:)
Norsk losforbund delte denne videoen:
Noen kommer med innovasjonsforslag:
Ser helt klart at det ikke er noe god ide å kjøre foran en stor båt sånn, men dagens teknologi åpner vel for at det er mulig å ha et kamera i baugen og en liten skjerm på broa?
Men blir raskt skutt ned:
Kamera i baugen og skjerm på brua hjelper bare minimalt om han som krysser foran plutselig får motorstopp…
Noen har også opplevd lignende hendelser med de mer profesjonelle som ferdes på sjøen:
Flere ganger, faktisk også med profesjonelle sjarkfiskere
Har sett mye av det fiskebåter som absolutt må krysse baugen
Og dette er tilsynelatende ikke noe særnorsk fenomen. Noen av våre skandinaviske naboer har også hatt lignende opplevelser:
Detta händer inte bara i Norge. Fritidsbåtarna begriper inte hur otäckt det känns på bryggan då de försvinner ur sikt. Ofta sker det i trånga farleder som inte medger undanmanövrar.
Næsten hver eneste dag i sommerperioden. Lystfiskere, lystsejlere etc. Mange af dem, har ikke respekt, og bliver også overraskede, når de kommer op og ride på en bovbølge.
Også på instagram-kontoen vår, som du må sjekke ut om du ikke allerede har gjort det, vekket innlegget engasjement.
Dette skjer daglig om sommeren. At ikke flere blir drept er helt utrolig. Båtførerprøven har null verdi, all den tid man ikke får praktisk og “common sense” i tillegg til et maraton av “Multiple choice” som akkurat sleper deg over målstreken. Her må jeg også si at de som leier ut båtene sine til turister med null eller mikroskopisk erfaring bør ta sitt ansvar mer alvorlig, skriver en følger.
Vil du være med på debatten? Følg Sysla Maritim på Facebook!
Tidligere leverte Automasjon og Data nesten utelukkende til oljebransjen. Men allerede før oljeprisen falt, hadde de begynt å snuse på værdatasystemer til offshore vind.
– Vi hadde gullår i 2014 og 2015, der havvind var oppe i en tredjedel av omsetningen. Det gikk litt ned i fjor, og i år er det litt tidlig å si, men det ser lovende ut. Vi har flere spennende prosjekter på gang, og byr på mange interessante ting, sier styreleder Jon Arne Silgjerd i Automasjon og Data til Sysla.
Monsterbølger
Selskapet har levert værdatasystemer til oljebransjen i over 20 år.
– Mye av teknologien kunne overføres direkte til offshore vind, men vi oppdaget også at de trenger andre ting, sier Silgjerd.
Systemene måler blant annet vind, strøm, bølger, trykk og temperatur, og varsler når det er mulig å jobbe til havs. Nylig fikk Automasjon og Data tre millioner fra Regionalt Forskingsfond Vestlandet til å forske på uforutsigbare bølger.
– Spesielt når de jobber med små passasjertransportbåter er det et stort problem når bølgene blir for høye. De kan jobbe i 2-3 meter signifikant bølgehøyde, og når det kommer store enkeltbølger, kan det skape veldig store problemer. Vi forsøker å utvikle en bølgeradar som kan oppdage monsterbølger, og gi en advarsel en stund på forhånd, sier Silgjerd.
– Unikt produkt
Det siste året har selskapet holdt på med et forprosjekt, støttet av britiske Carbon Trust, som tilsvarer norske Enova. De neste to årene skal selve produktet utvikles.
– Pengene vi fikk nå var helt avgjørende. Vi hadde aldri kommet videre uten det. Det er mye kostnadskrevende utstyr vi må kjøpe inn og mye arbeid som må gjøres, sier Silgjerd.
Planen er å ta i bruk avansert radarteknologi innen et helt nytt område, og gjøre det lettere å unngå farlige situasjoner. Om de kommer i mål med bølgevarslingen, vil det være viktig for bedriften.
– Det kommer til å bety veldig mye. Hvis vi får det til, har vi et helt unikt produkt som ingen andre i verden har.
Så vidt i pluss
Mandag denne uken var han på kontoret igjen etter to uker på messe. Først på Nor Shipping og så på en av verdens største offshore vind-messer i London. Silgjerd merker at de nå begynner å bli et kjent navn i havvind-bransjen.
– Denne gangen kom det folk og oppsøkte oss fra de store utbyggerselskapene, i stedet for at vi måtte ut og mase på dem. Vi begynner endelig å se resultatet av arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier Silgjerd.
Fremdeles er Automasjon og Data oljeavhengig, noe de har merket på resultatene de siste årene. I fjor endte resultat før skatt med 85.000 kroner.
– Fjoråret var tungt, det var så vidt vi klare å holde oss i pluss. Men i vår bransje er det andre som sliter med svære minustall, så vi skal være fornøyde så lenge vi er på pluss-siden, sier styrelederen.
Nye prosjekter
Budsjettet for i år er lagt på linje med fjorårets resultat.
– Det ser greit ut så langt. Vi har hatt et første halvår som har vært omtrent som planlagt, og så er det en del spennende ting som rører seg for andre halvår, så det kan gå litt bedre der.
Både i Østersjøen og i engelsk sektor er det havvindparker som bygges.
– Vi har levert ett system til Wikinger-feltet og byr på flere nå. East Anglia er på vei opp nå, der skal det bygges ut i tre faser, og det første systemet byr vi på nå, sier Silgjerd.
20162015
Driftsinntekter23,624,7
Driftsresultat0,40,9
Resultat før skatt0,0850,4
Riggselskapet Songa Offshore eier syv rigger som operer på norsk sokkel.
De fire nye CAT D-riggene er på langtidskontrakter med Statoil, mens de eldre riggene Dee, Delta og Trym ligger i opplag i Skipavika Sogn og Fjordane.
Fakta
Forlenge
Lukke
Songa Offshore
Etablert i 2005
Hovedkontor på Kypros
Norsk hovedkontor i Stavanger
Frederik Mohn er største eier med knappe 46 prosent av aksjene
Omsatte i 2016 for 753 millioner dollar og hadde et underskudd før skatt på 47 millioner dollar
Songa Trym
Bygget i 1976
Oppgradert flere ganger
Kjøpt fra Odfjell Drilling i 2007
Det har lenge vært spekulert i at Songa Trym, som ble bygget i 1976, er en sterk kandidat til å bli skrotet. I slutten av november sa Songa-sjef Bjørnar Iversen at riggens skjebne trolig vil avgjøres i løpet av et halvt år, men drøyt seks måneder senere er det fortsatt ikke tatt noen beslutning.
– Vi har ennå ikke tatt en beslutning. Det er opp til selskapets styre å bestemme hva som skal skje med Trym, sier Iversen.
Songa-styret møtes neste gang i forkant av offentliggjørelsen av resultatene for årets andre kvartal i slutten av august.
Ingen ny klassing
Iversen vedgår imidlertid at det fortsatt er sannsynlig at den 41 år gamle riggen til slutt vil bli skrotet. I begynnelsen av neste år utløper riggens driftsgodkjenning og den må da klasses (SPS) på nytt for å være aktuell for oppdrag på sokkelen.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
Med dårlige utsikter for nye oppdrag vil ikke Songa være villige til å bruke store penger på en ny klassing, som kan ses på som riggenes EU-kontroll.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sier Iversen.
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
Tidligere denne uken sa COSL-topp Jørgen Arnesen at eldre installasjoner må skrotes for at riggbransjen skal komme seg opp fra bølgedalen. Bjørnar Iversen er delvis enig.
– Markedet bestemmer. Jeg tror en del gamle rigger vil skrotes, mens noen mellomgamle vil forbli i aktivitet. De ny kommer først i køen, sier Iversen.
Tre Songa-rigger ligger i opplag i Skipavika. Foto: Eirik Brekke.
Langt framme i køen
Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier mener at flere rigger må ut for at det skal komme en opptur.
– Mer skroting må til, det er ingen tvil om det. Det er for mange rigger i markedet, sier Daul.
Tror på riggopptur i 2018
Også han mener Songa Trym står langt framme i skrotekøen.
– Riggen er gammel og snart uten SPS-klassing. Det spørs hvor lenge Songa vil sitte på den, sier Daul.
Kan drøye
Han peker imidlertid på et moment som kan tale for at beslutningen vil ligge litt fram i tid: Riggen er finansiert med banklån som utløper i første halvår av 2018. Skulle den bli vraket tidligere, må hele det utestående beløpet betales tilbake umiddelbart.
– Det vil gi utslag på likviditeten. Venter selskapet, fortsetter det å nedbetale lånet med mindre avdrag hvert kvartal. Da kan det lønne seg å vente, sier Daul og viser til at kostnaden ved å ha riggen i opplag er relativt begrenset – drøyt én millioner dollar per år.
– Jeg er ganske sikker på at Trym til slutt blir vraket, men tror ikke nødvendigvis det skjer umiddelbart. Det kan fort gå et drøyt år før beslutningen tas, sier Daul.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil Petroleum AS om tillatelse etter forurensningsloven til økt bruk og utslipp av stoff i rød kategori på Snorre.
Ifølge søknaden har utfordringer i prosessen på Snorre ført til økende olje-i-vann tall. Felttester viser at en emulsjonsbryter i rød kategori har en god virkning på separasjonen i prosessen.
Den omsøkte rammen for produksjonskjemikalier er et maksimalt forbruk på 18 360 kg per år og et maksimalt utslipp på 990 kg per år. Dette er en økning fra henholdsvis 3900 kg per år og 625 kg per år.
Tirsdag skrev Westshore i sin daglige rapport at i spotmarkedet var hele ankerhåndteringsflåten på norsk side solgt ut. Onsdag kan skipsmeglerne melde at det også var tom for forsyningsskip i Norge.
Med en rekke nye etterspørsler har det også blitt færre ledige forsyningsskip på britisk side.
Det presser ifølge Westshore ratene oppover. Selv om over hundre offshorefartøy har vært ute av markedet i lang tid har ratenivået vært lavt. Mai endte med daff avslutning på en stille måned for offshorefartøyene som konkurrerer i Nordsjøen.
Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år. Da ble det kun delt ut 20 jobber.
Sjekk de siste endringene i Opplagsregisteret
Ifølge Westshore er det ikke kommet nye forespørsler på ankerhåndteringsfartøy, så flere fartøy vil vende tilbake i morgen.
Kleven og Maersk Supply Service har inngått avtale om utsatt levering av ankerhandteringsfartøyene som danskene bygger i Norge.
Ifølge en melding ser partene det som beste løsning slik markedet for disse skipene er i dag.
– Vi har hatt svært stort trykk på anlegget over lengre tid. Utsettelsen vil gi oss et jevnere trykk i produksjonen og bedre kapasitetsutnyttelsen. Det er positivt, sier Klevens konsernsjef Ståle Rasmussen i pressemeldingen.
Redusere bemanningen
Bemanningen på Kleven Verft har ifølge konsernet vært rekordhøy de siste årene. Dette vil nå bli redusert, og det vil periodevis bli permitteringer i enkelte avdelinger, melder verftet.
Skipsbyggerne har blant annet sikret seg to nye hurtigruteskip, hybridferger og en yacht i ordreboken.
Utsettes til neste år
Storkontrakten på seks offshorefartøyene ramlet inn oktober 2014, men opsjon på bygging av ytterligere fire søsterskip.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Året etter ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg, og i 2016 annonserte rederigiganten at 400 ansatte sies opp og inntil 20 eldre skip selges.
I fjor sommer ble det aller første nybygget sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik, og i mars ble det overlevert fra Kleven til Maersk.
Fartøy nummer to skal leveres i slutten av juni.
De tre neste søsterskipene skal etter den nye avtalen leveres i løpet av 2018, og det siste i begynnelsen av 2019.
Etter initiativ fra blant annet Sjøfartsdirektoratet, setter FNs sjøfartsorganisasjon IMO spørsmålet om autonome skip på dagsorden.
– Det var overraskende stor støtte for å starte arbeid med regulering av autonome skip, selv fra land som vi i utgangspunktet forventet skulle være negative siden de er storleverandører av sjøfolk, sier teknisk direktør Lasse Karlsen i Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Han har vært en av pådriverne for å få saken opp i IMO.
På internasjonal dagsorden
Etter at IMO sin maritime sikkerhtskomiteen MSC 98 onsdag behandlet et initiativ fra Norge, Danmark, Estland, Finland, Japan, Nederland, Sør-Korea, England og USA ble det klart at det skal sees nærmere på selvkjørende fartøy.
-Dette viser at Norge er i front med å legge til rette for ny teknologi. Selv om det er for tidlig å si hva IMO vil konkludere med, er det viktig at vi er på banen, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen i en pressemelding.
I Norge er en allerede kommet i gang med de første forsøkene med autonome skip, blant annet gjennom at det godkjent et testområde i Trondheimsfjorden samt gjennom etableringen av Norsk forum for autonome skip (NFAS).
– Det vil også kunne ha stor betydning for norsk innovasjon på området. Sjøfartsdirektoratet sin rolle er først og fremst knyttet til utvikling av regelverket. Derfor er det positivt at vi nå får IMO til å sette dette på dagsorden.
Legge en plan
Nå skal saken opp på neste møte i sikkerhetskomiteen (MSC 99). Deretter vil det legges en plan for videre behandling av spørsmålet.
