Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
USA trekker seg frå Paris-avtalen: Donald Trump sparte ikkje på noko då han torsdag kveld kunngjorde at USA trekker seg frå Paris-avtalen, og at han vil forsøke å forhandle fram ein ny avtale (sjå opptak eller les talen).
«The Paris accord would undermine our economy, hamstring our workers, weaken our sovereignty, impose unacceptable legal risk, and put us as a permanent disadvantage to the other countries of the world».
Og vidare:
«So we are getting out. But we will start to negotiate and we will se if we can make a deal that is fair. And If we can that is great. And if we can´t that´s fine.»
Men Trump kan gløyme reforhandlingar, melder The Independent, som viser til ein felles erklæring frå Tyskland, Frankrike og Italia.
Trump gav i talen sin Paris-avtalen skulda for at kullkraftverk blir stengt ned i USA, mens andre land kan gjere som dei vil, hevda presidenten. Han kritiserte avtalen for ikkje å love nok, for så å åtvara mot ein meir ambisiøs avtale:
«If we do not leave the agreement, or if we do not negotiate a far better deal, the risks grow as, historically, these agreements only tend to become more and more ambitious over time. In other words, the Paris framework is just a starting point, as bad as it is. Not an end-point.»
Avslutninga har vi høyrd før:
«It is time to put Youngstown, Ohio, Detroit, Michgian, and Pittsburg, Pennsylvania, along with many, many other locations within our great country before Paris, France. It is time to make America great again.»
Nokon av dei største selskapa i USA – inkludert ExxonMobil – har jobba aktivt for at USA skal bli verande i Paris-avtalen. Alexander C. Kaufman i Huffington Post skriv i ein kommentar at dette viser at Paris-avgjersla til Trump-administrasjonen handlar om ideologi, ikkje business. Ein annan interessant kommentar er signert David McKean and David Wade i Slate.com. Dei viser kva tungvektarar Donald Trump vel å ignorere når han seier nei til klimaavtalen.
Skribent og aktivist Bill McKibben var raskt ute med sin skarpe penn i New York Times etter Trumps tale:
«It’s a stupid and reckless decision — our nation’s dumbest act since launching the war in Iraq».
Kina og EU inngår klimaallianse: Reaksjonane på USAs farvel til Paris-avtalen gir håp. Særleg viktig er meldingane som tidlegare i veka har kome frå Brussel og Beijing. EU og Kina lovar tettare samarbeid og globalt leiarskap i energiomstillinga.
Det er venta at eit felles fråsegn vil bli offentleggjort fredag – som avslutning på det europeisk-kinesiske toppmøtet i Brussel. I ein lekka versjon som Climatechangenews.com har fått tak i heiter det at EU og Kina vil «significantly intensify their political, technical, economic and scientific cooperation on climate change and clean energy». Dei oppmodar samtidig øvrige partar om å stå fast ved Paris-avtalen.
Exxon må rapportere på klimarisiko: Leiinga i ExxonMobil – verdas største børsnoterte oljeselskap – gjekk på eit historisk nederlag på årets generalforsamling. For første gang røysta eit fleirtal av aksjonærane for eit forslag som krev at selskapet frå og med 2018 må publisere ein årleg rapport som forklarar korleis klimapolitikk og energiomstilling framover vil påverke selskapets verdiar.
62 prosent av aksjonærane støtta forslaget, deriblant Statens pensjonsfond utland (SPU). I fjor fekk tilsvarande krav 38 prosent av røystene.
Som denne oversikta frå den amerikanske tankesmia Ceres viser er ikkje Exxon det einaste oljeselskapet som i år har blitt møtt med skjerpa forventingar til klimarapportering frå aksjonærane. Inside Climate News har ein god artikkel som også forklarar kvifor dei store oljeselskapa strittar imot.
Russland med historisk fornybarauksjon: Om ein ser vekk frå vasskraft har Russland nesten ingen fornybar kraftproduksjon å vise til. No kan dette vere i ferd med å snu.
Putin har denne veka offentleggjort den mest omfattande fornybarauksjonen nokon gong i russisk historie. Nesten 2 GW rein kraftproduksjon skal byggast ut dei neste åra. Eit viktig mål med auksjonen er å tiltrekke seg utanlandske investeringar og skape nye arbeidsplassar, skriv Bloomberg.
Finske Fortum skal vere blant dei interesserte tilbydarane.
Høgare karbonskatt: Denne veka presenterte Verdsbank- og IMF-initiativet The High-Level Commission on Carbon Prices ein rapport (PDF) om karbonskatt som klimatiltak.
Kommisjonen, som har vore leia av professor Joseph Stiglitz og professor Nicholas Stern, skriv i konklusjonen at Paris-avtalen fordrar eit karbonskatt-nivå på minimum 40-80 amerikanske dollar per tonn CO2 i 2020 og 50-100 dollar per tonn CO2 i 2030.
Fattige land kan ha ein noko lågare skattesats, skriv dei. CO2-prisen i EU-ETS er i dag litt under 6 dollar.
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
Hovedstaden ble rangert høyest i åtte av tolv kategorier. Kandidatbyene er blitt vurdert på klimapolitikk, luftkvalitet, grønn innovasjon, kollektivtransport, biologisk mangfold, vannkvalitet og friluftsliv.
– Det er en fantastisk anerkjennelse for Oslo å bli kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Vi ligger i front på en rekke områder og passerte en milepæl i fjor da flere valgte å reise kollektivt framfor å kjøre bil. Nå satser vi fullt på grønn innovasjon, grønne jobber og grønt byliv, sier en strålende fornøyd byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han sier hele byen inviteres med når Oslo i 2019 skal vise framtidens miljøløsninger sammen med Europa.
Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) passer på å rette en pekefinger til USAs president Donald Trump, som torsdag kunngjorde at USA trekker seg fra Parisavtalen. Aldri har byenes rolle vært viktigere, understreker Berg.
– Mens Trump fornekter klimaendringene, ser vi nå at byer over hele verden går foran i klima- og miljøarbeidet. Som Europas miljøhovedstad kan vi vise hvordan det gode byliv og god politikk henger sammen. Samarbeid på tvers av Europa kan gi flere mot til å lede an i det grønne skiftet, sier Berg.
Venstre, som presset på for å innføre en klimalov under budsjettforhandlingene i fjor høst, er fornøyd.
– Nå som Trump har valgt å trekke USA ut av Parisavtalen, er det desto viktigere at andre land skjerper sin egen innsats for å unngå katastrofale klimaendringer. Den nye klimaloven vil gi oss en sterkere systematikk i arbeidet med å kutte norske utslipp, og forplikter fremtidige regjeringer og Storting til å gjennomføre utslippskutt i tråd med våre egne mål og internasjonale forpliktelser, sier Ola Elvestuen (V), som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
Han påpeker at klimamålene Stortinget har vedtatt med dette blir fastsatt som lov, og regjeringen må rapportere konkret på hvilke kutt som gjennomføres og hvordan man ligger an til å nå målene.
– Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Ekspert: Trump har to mulige klimautveier
– Svært skuffet over USAs klimabeslutning
SVs Heikki Eidsvoll Holmås ønsket seg imidlertid en enda strengere lov.
– De langsiktige og kortsiktige målene om utslippskutt skal oppnås i fellesskap med EU. Det er ingen plan for hvor mye vi skal kutte i Norge, sa SVs Heikki Eidsvoll Holmås i sitt innlegg da saken ble behandlet rett før pinsehelgen ble innledet.
Han stemte likevel for loven, uten endringene han og MDG ønsket seg.
Ifølge vedtaket skal utslippsnivået i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen.
Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk går inn med like eierandeler i Tytlandsvika Aqua. Planen går ut på å bygge et ny produksjonsanlegg for stor-smolt.
– Når vi får så store aktører med, kan vi gjennomføre satsingen. Vi begynner byggingen til høsten. Dette betyr 50 arbeidsplasser under utbyggingen og 10 fast ansatte når anlegget er i drift, sier Nils Viga til Aftenbladet.
Han er en av eierne av Fister Smolt. Dette er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Da er fisken blitt 80–100 gram og kalles smolt, som er klar til å flyttes fra ferskvann til åpne nøter i sjøen.
Større fisk, kortere i sjø
Til nå har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her det nye anlegget Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt være på land i ytterligere 4–6 måneder.
Oppdrettsselskapene jobber kontinuerlig for å øke smoltstørrelsen. Dette gjør det mulig å reduserere produksjonstiden i sjø, noe som legger grunnlaget for bedre biologi, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. Dette er bakgrunnen for at oppdrettsselskapene Grieg og Bremnes satser på stor-smolt. Med disse med på laget, har Tytlandsvik Aqua faste kunder som kan ta mot fisken som produseres. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1000 gram, ifølge en børsmelding Grieg Seafood sendte ut torsdag kveld.
Les hele saken hos Aftenbladet (abo).
Grieg Seafood, Bremnes Seashore og Vest Havbruk går inn med like eierandeler i Tytlandsvika Aqua. Planen går ut på å bygge et ny produksjonsanlegg for stor-smolt.
– Når vi får så store aktører med, kan vi gjennomføre satsingen. Vi begynner byggingen til høsten. Dette betyr 50 arbeidsplasser under utbyggingen og 10 fast ansatte når anlegget er i drift, sier Nils Viga til Aftenbladet.
Han er en av eierne av Fister Smolt. Dette er et settefiskanlegg med kar på land. Her stelles lakseyngelen det første leveåret. Da er fisken blitt 80–100 gram og kalles smolt, som er klar til å flyttes fra ferskvann til åpne nøter i sjøen.
Større fisk, kortere i sjø
Til nå har regelverket sagt at fisken skal settes ut før den er 250 gram. Nye regler gjør det mulig å vente til smolten er 1 kilo. Det er her det nye anlegget Tytlandsvik Aqua kommer inn. I stedet for å sette fisken på sjøen, skal smolten fortsatt være på land i ytterligere 4–6 måneder.
Oppdrettsselskapene jobber kontinuerlig for å øke smoltstørrelsen. Dette gjør det mulig å reduserere produksjonstiden i sjø, noe som legger grunnlaget for bedre biologi, økt slaktevolum og reduserte kostnader per kilo. Dette er bakgrunnen for at oppdrettsselskapene Grieg og Bremnes satser på stor-smolt. Med disse med på laget, har Tytlandsvik Aqua faste kunder som kan ta mot fisken som produseres. Målet er å utvikle dette selskapet til en produsent av smolt mellom 700 og 1000 gram, ifølge en børsmelding Grieg Seafood sendte ut torsdag kveld.
Les hele saken hos Aftenbladet (abo).
– Det er uklart hva Trump mener med «en mer rettferdig avtale», men det den amerikanske presidenten nå har gjort, er ikke helt uten presedens, sier forskningsdirektør ved CICERO, Steffen Kallbekken, til NTB.
Han trekker en parallell til da George Bush trakk USA ut av Kyotoavtalen i 2001. Da var løsningen å opprette Major Economies Forum on Energy and Climate (MEF), et klimaforum med 17 av verdens største økonomier.
– Trump kan forsøke på noe lignende. En del utviklingsland, for eksempel Kina og India, kan være interessert i å få teknologisk hjelp fra USA. Landene som er avhengige av amerikansk klimabistand vil være mer lunkne til dette, sier Kallbekken.
Han påpeker at det også er fullt mulig å skaffe USA mer gunstige vilkår innenfor rammene av Parisavtalen.
– USA og Trump kan i praksis bare skrive ut og sende inn nye mål og forpliktelser. Siden det ikke er mulig å få trukket USA fra Parisavtalen før tidligst november 2020, vil det i så fall innebære at USA aldri rekker å trekke seg, sier klimaforskeren.
Selv om det ikke står eksplisitt, er det imidlertid føringer om at nye klimamål skal være mer ambisiøse enn de forrige.
–Derfor er jeg litt usikker på hvem som er villige til å forhandle. EU og Kina tar blant annet sterkt til orde for avtalen nå. Det samme gjør Russland, påpeker Kallbekken.
Dof Subsea melder at charter-avtalen til Harvey Deep Sea er forlenget ut 2018, med opsjon på to års forlengelse.
Fartøyet er et multikonstruksjonsfartøy med fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV), som kan jobbe ned til 3000 meter dyp. Fartøyet er sertifisert for å jobbe i USA, og startet å operere i august 2013 i Mexico-gulfen.
Den nye avtalen gjør at fartøyet kan fortsette å jobbe i området.
Fartøyet er sikret prosjekter i Mexico-gulfen med en ordrebok på 150 millioner kroner og bruk på over 70 prosent gjennom første kvartal i 2018.
– Første kvartal i 2017 i den nord-amerikanske regionen har vært utfordrende, med lav bruk av Harvey Deep Sea og signifikante finansielle tap. Jeg er fornøyd med at vi nå har en solid ordrebok for fartøyet, og at ratene for utvidelsen er i tråd med de utfordrende markedsforholdene. Vi venter en betydelig forbedring i den finansielle prestasjonen i regionen fremover, sier konsernsjef Mons S. Aase i DOF Subsea.
Med en omsetning på 1,99 milliarder og et driftsresultat på 433,4 millioner kroner kan SinkabergHansen-toppene juble hele veien til banken, skriver iLaks.
– Vi er veldig godt fornøyde med det året her, det er ingen tvil om det, sier daglig leder i SinkabergHansen Finn Wilhelm Sinkaberg.
Han setter naturlig nok de gode tallene i sammenheng med prisene.
– Det er jo først og fremst de gode lakseprisene som drar. Samtidig har vi hatt ganske brukbar drift over flere år, som jo også hjelper på.
– Blir vanskeligere
Samtidig er rekordresultatet også et varsku om noe som vil komme – 2017 blir nok ikke like innbringende.
– Året i år blir nok inntektsmessig vanskeligere. Dette har sammenheng med at vi i fjor tok ut mye av fisken som egentlig skulle tas ut i år grunnet sykdom.
Sinkaberg medgir at PD-utfordringene på den måten nok også har bidratt til det gode 2016-året.
SinkabergHansen-sjefen har ikke tallene foran seg når iLaks ringer, men anslår at de har sløyd noen og 30 tusen tonn. Samtidig presiserer han at ikke alt dette er deres egen fisk.
Utbyttefest
Aksjonærene kan i hvert fall glede seg – det blir nok rekordutbytte etter knallåret.
– Jeg husker ikke det eksakte tallet, men det blir i hvert fall betydelig mer enn hva som ble tatt ut de foregående årene.
De tre foregående årene ble det i snitt tatt ut litt over 30 millioner kroner i utbytte.
Både Lerøy, Marine Harvest, Norway Royal Salmon og SalMar meldte om rekordresultater i ulike varianter for første kvartal.
Her kan du høre sjømatanalytikerne Alexander Aukner og Carl-Emil Kjølås Johannessen om resultatene til de børsnoterte oppdrettsselskapene:
Podcast link
Etter at Stortingets næringskomité torsdag utsatte behandlingen av saken til neste uke, trakk regjeringen som ventet saken i statsråd fredag.
– Debatten har gått lenge uten at Stortinget klarer å enes om en løsning. Av hensyn til fiskerinæringens behov for forutsigbarhet har regjeringen kommet til at det er riktig å trekke meldingen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Arbeiderpartiet karakteriserer fiskeriministerens retrett som et fiskeripolitisk mageplask.
– Vi er glade for at Per Sandberg endelig har gitt etter for den massive motstanden fra Kyst-Norge. Nord-Norge har avvist forslaget om å skrote pliktsystemet for torsketrålerne, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Begge var denne veka innleiarar under ein Nor-Shipping-konferanse om Agenda Ocean, med fokus på mulegheitene som ligg i havromet og bruk av ny teknologi, skriv Nett.no.
Havila Shipping er eitt av mange offshoreselskap som har vore i djup krise, og adm. dir. Njål Sævik meinte at det ville ta tid før ein såg positive tal.
– Marknaden vil kome tilbake, men ikkje slik det var i 2012-2013. Det var enden av ein oppturssyklus, og vi vil ikkje sjå slike tilstander igjen.
Mange Kina-skip
Sævik meinte også at mange av dei skipa som i dag ligg i opplag aldri vil kome tilbake i arbeid innanfor olje eller gass.
– I tillegg veit vi i dag at det er rundt 300 PSV-ar kontraherte eller under bygging i Kina.
– Heller ikkje mange av desse vil kome ut og arbeide inann olje og gass. Kanskje vert det 50. Ikkje mange fleire, sa Sævik.
– Alle treng skip
Kleven har vore av dei store aktørane i bygging av offshorefartøy.
Styreleiar Kjersti Kleven meinte at erfaringane i å byggje komplekse og avanserte offshorefartøy måtte overførast til andre område.
Ho viste spesielt til mulegheitene som ligg i bygging av skip til ekspedisjonscruise, oppdrett og offshore havvind.
– Det positive er at all ‘ocean industry’ treng skip.
Anna tankegang
Ho trekte også fram erfaringane ein brukte frå bygging av subseaskip til å byggje eit namibisk diamantleiteskip.
– Mulegheitene er der, men vårt konkurransefortrinn ligg i å byggje avanserte og komplekse skip til avanserte og komplekse operasjonar.
Ho sa at både tankegang og forretningsmodell var annaleis i dei nye marknadene.
– I alle fall tek beslutningsprossesane no lenger tid enn det vi er vane med frå offshore.
Må lære av bilindustrien
Utviklingsdirektør Oskar Levander i Rolls-Royce meinte at det finst masse mulegheiter i den digitale tidsalder.
– Vi står framfor enorme endringar i shipping.
– Ikkje minst vil vi sjå at løysingane i shipping vert mykje tettare kopla opp mot sluttbrukaren enn det som er tilfelle i dag, på mange måtar slik vi i dag har det i bilindustrien.
Rosar Røkke
Generalsekretær Nina Jensen i WWW (World Wildlife Fund) var samd i at at mulegheitene var enorme, men ho meinte at bransjen starta i feil ende.
– Det første ein må ha fokus på er å stanse issmeltinga og berge det som er av utsett liv.
Ho vart sjølv utfordra av samarbeidet WWW har med Kjell Inge Røkke og hans satsing på det 181 meter lange forskingsskipet, stappfullt med ny banebrytande teknologi.
– Det er rett at vi er usamde med Røkke når det gjeld hans satsing på olje og gass, men i staden for å kritisere Røkke burde alle applaudert Røkke for den satsinga han no gjer på miljø.
– Vi er 100 prosent komfortable med dette samarbeidet.
